Helsesista for alle

Tale Maria Krohn Engvik, kanskje bedre kjent under Snapchat-aliaset Helsesista, har på kort tid blitt en sterk og viktig samfunnsstemme gjennom sosiale medier. Titusenvis av ungdom fra hele Norge følger de daglige Snapchathistoriene hovedpersonen selv beskriver som «en dundrende miks av seriøs kunnskap, kreativ galskap, humor, kjærlighet og #happymoments». Som en del av Cappelen Damms digitale storsatsning mot fagfornyelsen, Skolen fra Cappelen Damm, har forlaget fått «hele Norges Helsesista» med på laget, i et samarbeidsprosjekt som angriper en av Krohn Engviks kjernesaker: tabuer. Vi huket tak i hovedpersonen selv, mellom slagene i hennes stadig travlere hverdag, for å bli litt bedre kjent med Helsesista.

Du snakker mye om gutters mentale helse. Hvorfor er det så viktig å ha fokus på gutta? –Alle er like viktige, men jeg opplever at det ofte er mer fokus på jentene og hvordan de har det. Mange gutter skriver til meg og spør hvorfor det er så lite fokus på guttas psykiske helse

– de har jo alle tankene og følelsene, de også. Det er flere gutter og menn som tar livet sitt, og det er mange gutter og menn som går rundt og har det vanskelig uten at de føler at de kan snakke om det. Jeg tror det kan være litt trangere og vanskeligere å være gutt enn jente, noen ganger. Noen tror de må klare alt selv, være harde og tøffe, og at det er svakt å snakke om hvordan de føler og tenker, mens egentlig er det motsatt – det krever mye mot og styrke å si hvordan man føler inne i seg.

Noe annet du har fokus på er #happymoments. Hva er et #happymoment? –Vi har det jo alle ganske dritt i livet iblant. Så på kjipe dager, eller helt vanlige dager, så er det litt godt å legge merke til sånne små øyeblikk der du kjenner inne i deg, at «nå er jeg glad», eller «nå har jeg det bra». Det er på en måte et lite lykkestreif som vi kan kjenne inne i oss. For eksempel i stad, da jeg fikk kaffe med mjølkeskvett, så var det et lite #happymoment for meg. Helst ting som ikke koster penger. Det er bare en følelse av glede, eller en god følelse som man får inne i seg.

Du snakker om det mange opplever som de vanskelige tingene. Har du noen tips til lærere, om hvordan man bedre kan se elevene som har det vanskelig? –Jeg tror at vi kaller det de vanskelige tingene fordi vi oppfatter dem som vanskelige, mens vi egentlig snakker om helt normale, vanlige ting. Hvis vi snakker mer åpent om ting, så tror jeg det ikke blir så vanskelig lenger. Å tørre å være én som stiller åpne spørsmål, og tør å spørre igjen og igjen, selv om man får «nei, alt er bra»- svar, kan gjøre en forskjell. For å vise at man er en som tåler å høre om ting, så må man også tørre å snakke om ting. Å øve seg på det er viktig, for det er ikke vanskelig, det er bare at vi ikke er vant til det.

Mia Langeland Rørvik er Cappelen Damms prosjektleder for Helsesista-samarbeidet, som har resultert i en podkast sentrert rundt det tverrfaglige temaet livsmestring. Hver episode beveger seg inn på én ungdoms historie, og takler alt fra skeivhet og seksuell identitet til å bære på vonde hemmeligheter og krangle med foreldre. Vi satte oss ned med Mia, for å høre om hennes tanker bak det ambisiøse Helsesista-prosjektet.

–Dette er en av våre tilnærminger til det tverrfaglige temaet livsmestring. Der er det veldig mange store, underliggende temaer, og det kan være vanskelig å ta opp så viktige ting i tenåringenes liv uten at det blir på en formanende, ovenfra-og-ned måte. Helsesista har en stemme de kjenner, og som de lytter til, men da ofte stykkevis eller bruddvis i form av korte Snaps. Med dette prosjektet ville vi ta hennes trygge, gode stemme, og gi elevene mer, men tett og intimt på øret.

Hvorfor er dette viktig? –Det er viktig fordi man som ung går rundt med utrolig mange spørsmål, og det kan være vanskelig å vite hvor man kan få svar. For meg er et viktig poeng med fagfornyelsen at man skal klare å møte elevene og tenåringene der de er, så det vi tar opp er ting de er opptatt av og som er relevant for dem. Ting de ville lurt på uansett om det sto på pensum eller ikke. Og så er det viktig fordi mange av tenåringene som er med i podkasten, som forteller sin historie med Tale, opplever det som veldig viktig å få delt det de har på hjertet. Det er en sterk direkte kobling for mange, som selv opplever seksuell forvirring, angst eller hva det måtte være, men for de som ikke føler seg direkte truffet av tematikken i en episode.

Hvorfor skal de likevel lytte? –I en episode er det ei som forteller om hennes opplevelse med å være skeiv i 8. klasse. Vi tar utgangspunkt i den historien og de personlige utfordringene hun sto overfor, men når du takler en unik historie som det kommer du veldig fort inn på store, universelle ting, som identitet, hvilke roller og båser vi setter oss selv og andre i, og det har vært en av grunntankene bak podkasten. At vi i hver episode tar tak i en enkelts opplevelser, men som rører ved tanker og følelser som gjelder oss alle. Så du trenger ikke gå i 8. klasse og være skeiv for å få noe ut av episoden.

Hva håper du at elevene skal få ut av podkasten? –Jeg håper at de skal få en meningsfull time på skolen eller om ettermiddagen, avhengig av hvor og når de hører på podkasten, og så lager vi også undervisningsopplegg rundt episodene, der vi legger opp til diskusjon i klasserommet eller i grupper. Vi håper at den åpner elevenes forståelse av hvordan andre har det. Det er noe jeg synes podkast har en unik evne til. Det gir deg en unik forståelse av hvordan andre opplever ting.