Europa 1350-1789 av Sverre Bagge (utdrag) by Cappelen Damm

EUROPA 1350–1789

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024 ISBN 978-82-02-81818-0 1. utgave, 1. opplag 2024 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Omslagsbilde: Wikimedia Commons Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Kilder: bilde s. 14, s. 43, s. 52, s. 74, s. 156 og s. 182: Wikimedia Commons; s. 22 og s. 63: Wikipedia; s. 43, s. 96 og s. 101: Alamy; s. 130: NDLA/i det fri. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Denne boken er en fortsettelse av Europa tar form og er i første rekke beregnet på historiestudenter, men også på andre historieinteresserte. Deler av den bygger på min tidligere bok, State Formation in Europe, 843–1789, London: Routledge 2019. Takk til Leidulf Melve og en anonym konsulent som har lest igjennom manuskriptet og gitt nyttige kommentarer og til Cappelen Damm Akademisk for godt arbeid med manuskriptet. Bergen, desember 2023 Sverre Bagge

Innhold FORORD.............................................................................................................

INNLEDNING................................................................................................... 11 Kapittel I Befolkningsutvikling og sosial og økonomisk historie..................... Den store pesten.................................................................................................. Befolkningsutviklingen...................................................................................... Samfunnet........................................................................................................... Slekt og familie, mann og kvinne..................................................................... Hoffkulturen og den høviske kjærlighet......................................................... Kapittel II Staten 1. Krig og diplomati. Forholdet mellom de europeiske statene................................................................................................................ Statssystemet....................................................................................................... Unioner og arvefølge........................................................................................... Indre og ytre fiender........................................................................................... Stormaktene........................................................................................................ De østeuropeiske landene.................................................................................. Byrepublikker i Nederland og Italia.................................................................. Forholdet mellom statene – hovedtrekk 1500–1789..................................... Kapittel III Staten 2. Indre oppbygning.......................................................................... Militærvesenet.................................................................................................... Rettshåndhevelsen.............................................................................................. Økonomisk politikk............................................................................................ Kongedømmet..................................................................................................... Riksstyre og embetsverk....................................................................................

15 16 19 20 23 24

31 32 33 35 37 39 40 40

53 54 58 61 62 71

innhold

Kapittel IV Kirke og religion.............................................................................................. Kirke og pavedømme i senmiddelalderen....................................................... Reformasjonen.................................................................................................... Utbredelsen av reformasjonen.......................................................................... Motreformasjonen.............................................................................................. Religionskrigene.................................................................................................. Sosiale følger av reformasjonen: protestantisme og kapitalisme................ Hekseforfølgelsene..............................................................................................

75 76 77 82 87 88 89 93

Kapittel V Oppdagelser og oppfinnelser...................................................................... 97 Amerika................................................................................................................ 98 Asia........................................................................................................................ 102 Afrika.................................................................................................................... 103 Følgene av oppdagelsene.................................................................................... 104 Hvorfor vant Europa verdensherredømmet?.................................................. 110 Den industrielle revolusjon............................................................................... 112 Europa og resten av verden................................................................................ 114 Konklusjon........................................................................................................... 128 Kapittel VI Konstitusjonalisme og absolutisme......................................................... 131 England og Frankrike.......................................................................................... 132 Den nederlandske republikk............................................................................. 133 Vold og kapital..................................................................................................... 139 Mot enevelde i Frankrike................................................................................... 145 Utviklingen av konstitusjonelt styre i England.............................................. 149 Forskjellen mellom England og Frankrike....................................................... 157 De spanske rikene............................................................................................... 161 Skandinavia......................................................................................................... 164 Absolutisme og konstitusjonalisme i agrarstater: Preussen, Østerrike og Øst‑Europa........................................................................................................... 170 Preussen............................................................................................................... 171 Mislykket konstitusjonalisme.......................................................................... 173 Polen...................................................................................................................... 174 Østerrike............................................................................................................... 178 Enevelde og konstitusjonalisme: fordeler og ulemper.................................. 179

innhold

Kapittel VII Staten og opplysningstiden......................................................................... 183 Opplysningstiden................................................................................................ 184 Det nye verdensbildet......................................................................................... 185 Opplysningsbevegelsen..................................................................................... 187 Kvinnenes rolle.................................................................................................... 188 Individ og samfunn............................................................................................ 190 Historie................................................................................................................. 191 Samfunnet........................................................................................................... 192 Medier og møteplasser....................................................................................... 193 Opplyst enevelde og parlamentarisk regjering.............................................. 195 Utviklingen av et moderne byråkrati............................................................... 201 Frankrike som unntak........................................................................................ 205 Fra enevelde til demokrati................................................................................. 208 KONKLUSJON................................................................................................... 211 LITTERATUR.................................................................................................... 217 Kapittel I............................................................................................................... 217 Kapittel II–III........................................................................................................ 217 Kapittel IV............................................................................................................ 218 Kapittel V.............................................................................................................. 218 Kapittel VI............................................................................................................ 219 Kapittel VII........................................................................................................... 219

Innledning Denne boken dekker vel 400 år av europeisk historie, fra omkring 1350 til 1789, svartedauden til den franske revolusjon. Sett fra dagens synspunkt kan dette fortone seg som en nokså homogen periode, før de virkelig store endringene med det moderne demokrati og det moderne industrisamfunn. Likevel ligger mye av forutsetningene for disse endringene i denne perioden, både på det politiske, tekniske og økonomiske området. På slutten av 1700-tallet hadde Europa ekspandert mot andre verdensdeler, i første rekke mot Amerika, men også mot Afrika, Asia og det på denne tiden nyoppdagede Australia. Den industrielle revolusjon var kommet i gang, selv om den bare var i sin begynnelse. Alminnelig levestandard, folkeopplysning og helsevesen var ikke vesentlig endret fra den foregående perioden, men noen endringer på disse områdene var skjedd, og pekte slik frem mot den senere utviklingen. En vitenskapelig revolusjon kan spores tilbake til 1500-tallet, og det teoretiske grunnlaget ble lagt for den vitenskapelige kulturen vi nå lever i. Vil vi forstå denne kulturen og det samfunnet den er en del av, må vi studere denne perioden. Det kan da være fristende å legge hovedvekten på slutten av perioden, 1700-tallet. Men forutsetningene for endringer ligger ofte langt tilbake, og dessuten er det viktig å kjenne perioden før for å forstå endringene. Betrakter vi perioden som helhet, er det rimelig å sette et skille omkring år 1500. Tiden 1350–1500 betraktes ofte som en nedgangstid. Dette skyldes særlig pesten som kom til Europa i 1348 og siden hadde utbrudd med 20–30 års mellomrom frem til begynnelsen av 1700-tallet. På grunn av den sank folketallet drastisk; anslagsvis mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen døde under de første utbruddene. Bildet av senmiddelalderen som en nedgangstid er imidlertid ikke berettiget på alle områder; det skjedde også en rekke endringer, som kom til full utfoldelse omkring 1500: ny skipsteknologi, som la grunnlaget for de store oppdagelsene fra slutten av 1400-tallet, ny våpenteknologi, som gjorde krigene enda mer ødeleggende enn før, men samtidig bidro til sterkere statsmakt, og endelig boktrykkerkunsten og reformasjonen.

innledning

Disse endringene fikk også konsekvenser for det som vanligvis står i sentrum for historiske fremstillinger, statsutvikling og politisk historie. Her er det riktignok forskjellige oppfatninger i forskningen. Som det fremgår av forrige bind, er forfatteren av denne boken tilhenger av kontinuitet: Staten fantes allerede i middelalderen, men ble sterkere og mer kompleks i løpet av den følgende perioden. Særlig er det slående hvor få stater som ble til eller forsvant i løpet av denne perioden sammenlignet med den forrige. Det europeiske statssystemet var i hovedtrekk dannet i løpet av høymiddelalderen og ble først grunnleggende forandret på 1800- og 1900-tallet gjennom Napoleonskrigene, Tysklands og Italias samling og første verdenskrig. Forandringene var derimot større når det gjaldt statenes indre utvikling, som vekst i byråkrati, inntekter og evne til å føre krig. Også her er imidlertid forandringene beskjedne sammenlignet med den følgende perioden, da det moderne demokratiet fikk sitt første gjennombrudd med den franske revolusjon. Det ble likevel først alminnelig utbredt fra slutten av det 19. århundre, og særlig etter første verdenskrig. Samtidig er disse endringene spesifikke for Europa og ikke uten videre en direkte følge av økonomiske og teknologiske endringer. Det reiser spørsmålet om deres forutsetninger i vår periode.

innledning

ﬁnner Republikken Novgorod Norge

Sverige

Sverige Skottland Danmark

Den tyske orden

Irland England

Litauen

Russisk fyrstedømme (RUS)

Masovia Det hellige romerske imperiet

Frankrike

Navarra Gascogne

(mange små stater)

Portugal Castilla

Aragon

Polen Østerrike

Genova Mallorca Sardinia

Ungarn

Galitsjvolhynia Moldavia

Venezia Bosnia Wallakia Fyrstedømmet Genovesiske PaveTheodoro provinser Rascia staten Vidin Trnovo Georgia Bulgaria Trapezunt-riket (Serbia) Ragusa Cataro Det bysantinske imperiet Napoli

Granada Sicilia Maghreb

Kongedømmet Tiemden

Den gyldne hordes khanat (mongoler)

Bejaia Hafsids Tunis

Politisk inndeling i Europa ca. 1350.

Achaia

Athen Malta

Små tyrkiske fyrstedømmer

Ilkhanatet

Munker med pest blir velsignet av en prest. Miniatyren er fra verket Omne Bonum, skrevet av James le Palmer mellom 1360 og 1375.

Kapittel I

Befolknings utvikling og sosial og økonomisk historie

KAPITTEL i

Den store pesten Det første jeg har å fortelle, er altså at i det Herrens år 1348 brøt pesten ut i den vakreste av alle Italias byer, det så berømte Firenze. Man vet ikke om denne pesten skyldes innflytelsen fra himmellegemene eller om det er en straffedom som Herren har sendt over oss for våre synders skyld, men i alle tilfeller hadde den oppstått noen år tidligere i Østen, hvor den krevde en uendelig mengde dødsoffer, og deretter spredte den seg fra sted til sted, inntil den også nådde landene i vest. I Firenze hadde man gjort alt som sto i menneskelig makt for å forebygge katastrofen. […] Likevel begynte man om våren 1348 å se tydelig tegn på at pesten var i anmarsj. […] Disse symptomene var ikke de samme som i Østen, hvor det sikreste tegn på at døden nærmet seg, var at den syke begynte å blø neseblod. Hos oss opptrådte det til å begynne med byller i lysken eller under armene, og de kunne bli så store som et egg eller til og med som et eple. […] Disse byllene spredte seg snart i alle retninger utover hele kroppen, og etter en stund opptrådte også andre symptomer, nemlig noen mørke, ofte helt svarte flekker, som viste seg på armene eller lårene; de kunne være store og forholdsvis få, eller tallrike og ganske små. Både byllene og flekkene var sikre tegn på at døden nærmet seg. (Sitert etter Carl Grimberg, Menneskenes liv og historie bd. 9, s. 259 f.)

Beretningen om utbruddet i Firenze innleder Boccaccios Il Decameron, som ble skrevet noen år etter av en som selv hadde opplevd pesten. Den danner den dystre og grufulle bakgrunnen for en beretning om noen unge mennesker som flykter fra pesten til et isolert sted på landet, hvor de underholder hverandre med å fortelle historier. Beretningen gir et presist og detaljert bilde av katastrofen. Den har vært brukt av senere forskere selv om en del av detaljene kan diskuteres. Epidemier med høy dødelighet var intet ukjent fenomen før de store medisinske fremskrittene på 1800- og 1900-tallet, men svartedauden, pesten som rammet store deler av Eurasia, inkludert Europa, fra 1346 og utover, var likevel noe helt nytt. Moderne anslag antyder at over halvparten, kanskje så mye som 60 prosent, av befolkningen i Europa døde under denne første bølgen av pesten. Her må det riktignok påpekes at tallmaterialet er ytterst tynt. Selv om folketapet skulle være en del mindre enn dette, er det likevel tale om en drastisk nedgang. Undersøkelser viser imidlertid store variasjoner i dødeligheten under epidemiene, både over tid og mellom for-

befolkningsu tvikling og sosial og økonomisk historie

skjellige områder, fra 50–60 prosent og helt ned til 3 prosent. Europa ser imidlertid ut til å ha vært hardt rammet, både av den første epidemien og de følgende. En rekke studier av pesten, fra 1960-årene og utover, har gitt et nytt bilde av senmiddelalderen. Tidligere så man på senmiddelalderen som en epoke av fornyelse og fremgang. Her kunne man vise til kunst og litteratur, særlig i Italia i den tidlige renessansen, og begynnelsen til de store oppdagelsene på 1400-tallet. Nyere studier, inspirert av pesten, peker derimot i større grad på krisefenomener. Svartedauden har navn etter de svarte byllene som viste seg på kroppen til de som ble rammet av sykdommen. Sykdommen skyldes en bakterie som normalt lever på gnagere, særlig rotter. Sterk økning av antallet bakterier på rottene kan så føre til at de går over på andre verter, deriblant mennesker. Slik oppsto epidemiene, som etter hvert spredte seg fra kjerneområdet i det indre av Asia. Europa ble hardt rammet på 500-tallet, da pesten muligens kan forklare at keiser Justinian måtte gi opp forsøket på å gjenerobre den vestlige delen av Romerriket. I hvilken grad pesten også har forekommet enda tidligere, er mer omdiskutert, men nyere undersøkelser tyder på at den fantes allerede i steinalderen. Mellom 500-tallet og 1340-årene er det ingen vitnesbyrd om utbrudd i Europa. Etter midten av 1300-tallet kom derimot pesten stadig igjen. Det siste utbruddet i Europa var på begynnelsen av 1700-tallet. Senere var det et stort utbrudd i Kina og Østen i 1894, som ble inngående studert med bakgrunn i moderne medisinsk kunnskap. Disse studiene har også bidratt til forståelsen av tidligere epidemier. Som Boccaccio forteller, kom pesten østfra. Den ble brakt til Europa sommeren 1346 fra handelssenteret Kaffa på Krim ved Svartehavet, der genoveserne og venetianerne handlet varer. Pesten kom fra en mongolsk hær som beleiret byen. Mongolene kastet pestlik inn i byen og overførte dermed smitten. Siden spredte sykdommen seg med skip fra Kaffa til Europa. Derfra spredte den seg langs handelsveiene, først til Konstantinopel og deretter til Sicilia, og så etter hvert til resten av Europa. Den nådde Norge i 1349. Folk i samtiden hadde selvsagt ingen viten om årsakene til pesten. En vanlig oppfatning var at den var Guds straff for synd. Mange mente også at jødene var skyldige og hadde forgiftet brønnene, så jødeforfølgelser brøt ut flere steder. Man hadde heller ikke noen klar oppfatning av smitte, skjønt man må ha sett at sykdommen spredte seg når noen først hadde fått den. Pave Clemens VI isolerte seg helt i et rom hvor flere bål brant hele døgnet. Vi har også vitnesbyrd om innføringen av karantene. Ordet stammer fra

KAPITTEL i

Fra Codex Manesse Poetry Book, Zurich 1304–1305.

Nordisk maktkamp 1500–1600-tallet. I 1677 vant danskene en avgjørende seier over den svenske flåten i Køge Bugt sør for København, men rivaliseringen mellom landene tok ikke slutt. Maleri av Claus Møinichen fra 1686–1688.

staten 1. krig og diplomati. forholdet mellom de europeiske statene

Danmark-Norge

Østerrike

Sverige

Spania

Brandenburg (Preussen)

Det osmanske riket

Øvrige tyske stater

Italienske småstater Grense for Det tyskromerske riket

Island

NORSKEH AVET

Finland

Færøyene

Sverige Norge

Shetland

Stockholm

Christiania

Hebridene

Russland Åbo

Danmark København

Preussen

Irland Hamburg

England

Polen Warszawa

De forente Brandenburg Nederlandene London Köln De spanske Det Bohmen Nederlandene TyskPraha Romerske Paris Riket Wien Bayern

Kiev

Un ga

AT L A N T E R H AV E T

Litauen

ØS TE

NORDSJØEN

Livland Riga

RS JØE N

Skottland

IngermanLand Reval Estland

Østerrike

Sveits

De t os ma nsk e ri

Milano Venezia Avignon Portugal Lisboa

Madrid

Aragon

Castilla

Genova

KirkeStaten Roma

Korsika

ket

HA VE

MonteNegro

SVA RTE HAV E

Frankrike

Konstantinopel

Napoli Sardinia Aten M I DDELH AVE T

Tanger

Cueta (Sp.) Oran (Sp.)

Europa etter Westfalen 1648.

Sicilia Malta

Kreta

Dronning Elizabeth 1 av England i sine kroningsklær.