Innledning

Elever og lærere i norske barne- og ungdomsskoler representerer et mangfold av tradisjoner, vaner, tenkemåter, læringsmåter, dialekter, språk, religioner, trosoppfatninger og erfaringer. Dette mangfoldet er utgangspunktet for læring i skolen, og det er «råmaterialet» som lærere arbeider med i det daglige for å nå fremtidige mål.

De første ordene i første setning peker på at lærere også er en del av dette mangfoldet. Lærere kommer til arbeidet med egne vaner, tradisjoner, tanker og meninger, dialekter og språk, religioner, trosoppfatninger og erfaringer. Å bli klar over hva dette har å si for arbeidet med mangfold i skolen, er også en viktig del av det å utvikle seg som lærer.

Det vi er opptatt av når vi snakker om mangfold i skolen, er forskjeller. Thomas Hylland Eriksen har påpekt at ordet «mangfold» er positivt ladet, mens ordet «forskjell» er mer negativt ladet. Mangfold og forskjellighet er to begreper som hører sammen, og det er viktig å forstå forskjellighet for å kunne arbeide bevisst og konstruktivt med mangfoldet.

Noen forskjeller i en elevgruppe er lette å få øye på, for eksempel forskjeller i høyde, vekt, hår- og hudfarge. Andre forskjeller kan dreie seg om forskjeller i humor, i ferdigheter, interesser, erfaringer, anlegg og talent. Noen barn og unge har særlige utfordringer i møte med skolen, i kortere eller lengre tid, og kan få spesielt tilrettelagt undervisning eller ha behov for ekstra hjelp i forbindelse med vanskelige situasjoner. Dette er også et viktig aspekt av mangfoldet: at lærere er oppmerksomme på og undersøker de forskjellige behovene som er i en elevgruppe. Et klasserom er som et lite samfunn, sammensatt av enkeltmennesker, barn og voksne med mange forskjellige bakgrunner og erfaringer og med forskjellige måter å tenke og lære og å forholde seg til andre på. Disse enkeltindividene skal fungere sammen og skal lære seg å forholde seg til hverandre på gode måter under kyndig ledelse av lærerne.

15