Delta! (kap. 1-2) by Cappelen Damm

Holgersen - Iversen - Kosberg

Delta! Samfunnsfag VG1/VG2 BokmĂĽl

Delta! samfunnsfag VG1/VG2 dekker målene i revidert læreplan fra 2013 for samfunnsfag i alle utdanningsprogram.

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk design og layout: RenessanseMedia AS Omslagsdesign: Superultraplus Bilderedaktør: Hege Simensen Hermo Forlagsredaktør: Hege Simensen Hermo Repro: RenessanseMedia AS Trykk: UAB Balto-Print, Litauen 2018 Utgave nr.: 2 Opplag nr.: 1 ISBN 978-82-02-57566-3 www.cdu.no delta.cdu.no

FORORD Ønsker du å kunne påvirke ditt eget liv? Selvsagt gjør du det. Men mange av de beslutningene som påvirker hvordan livet ditt blir, tar du ikke selv. Både i familien, i vennegjengen, på skolen og på arbeidsplassen din, i hjemkommunen, i Norge og i verden blir det tatt beslutninger som påvirker hvordan livet ditt vil bli. Demokrati handler om at vi alle skal kunne delta i de beslutningene som berører oss selv og våre medmennesker, og for å kunne delta aktivt i samfunnet, trenger du lover som gir deg retten til å delta fritt.Men du trenger også kunnskap om hvordan samfunnet fungerer, slik at du vet om hvilke muligheter du har til å påvirke de beslutninger som angår deg. Samtidig trenger du også å forstå hvilke konsekvenser de beslutningene du kan være med på å ta kan få. Men hva blir egentlig konsekvensene av å gjøre slik eller sånn? I et demokrati finns det aldri ett enkelt svar, men mange ulike meninger. Du finner ikke fasitsvarene i denne boka heller. Det du derimot finner, er fakta og ordforklaringer som kan hjelpe deg til å forstå hva uenigheter handler om. Samtidig kan du lese innlegg fra forskjellige organisasjoner og personer med ulike synspunkt på mange spørsmål, slik at du kan bli kjent med viktige argumenter og selv kan sammenligne og vurdere argumentene opp mot hverandre. Boka gir deg også hjelp til å søke kunnskap om samfunnet fra kilder utenfor boka, og hjelp til å vurdere kritisk hva slags informasjon ulike kilder kan gi. Alt dette er kunnskap som du trenger like mye uansett om du har tenkt å bli lege eller advokat, murer eller kokk. Demokratiet kan bare fungere når alle, uavhengig av yrke og utdanning, er i stand til å delta aktivt og bevisst i demokratiet. Lykke til med faget og skoleåret! Hilsen Torgeir, Morten og Eva

INNHOLD FORORD 3 KAPITTEL 1: DETTE ER POLITIKK!

Fordeling av goder og byrder

Demokrati – Når alle kan Delta Partier og konfliktlinjer Hva slags økonomisk system? Hva slags skatt? Ut på anbud? Hvordan skape bærekraftig utvikling? Grønne partier og vekstpartier Partienes hjertesaker

9 10 11 15 15 16 17 20

Hvor finner du svar? 24 Partiene som kilder 24 Sammendrag 25 Oppgaver 26 Fordypningstekster: 28 Ungdomspartiene kommenterer 28 Hvordan skrive en artikkel i samfunnsfag 30

KAPITTEL 2: SLIK STYRES NORGE

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter 36 Hva er et diktatur? 37 Valg er ikke nok 37 Det norske styringssystemet 38 Parlamentarisme 39 Ulike regjeringstyper 39 Regjeringens organisering 40 Stortingets organisering 41 Fylket og kommunene 41 Oppgaver og inntekter 43 Sametinget 45 Hvordan kan du delta? 46 Valgkanalen 46 Organisasjonskanalen 48 Aksjonskanalen 49 Mediekanalen 50 Makt til å påvirke 51 Noen faktorer øker sjansen for å ha eller få makt: 51 Sammendrag 53 Oppgaver 53 Fordypningstekster: 56 Ulike typer demokrati 56 Demokratiets utfordringer 59 Kommunereformen 62

KAPITTEL 3: DU OG SAMFUNNET

Hvordan formes vi av samfunnet? 66 Roller og rollekonflikt 67 Din identitet 68 Hva er kultur? 70 Hva former samfunn og kultur? 70 Hvordan definere det norske 71 Typisk norsk 72 Minoriteter i Norge 77 Hva kjennetegner minoritetene i Norge? 79 Samene 81 Utfordringer med kulturell variasjon 82 Medborgerskap 84 Sammendrag 85 Oppgaver 86 Fordypningstekster: 88 Minoritetsungdom i Norge forteller 88 En del av to kulturer 92 Analysebegreper fra sosiologien: Etnosentrisme og kulturrelativisme 94

KAPITTEL 4: KRIMINALITET 97 Hva er kriminalitet?

Hvordan forebygge kriminalitet? 99 Med samfunnet som utgangspunkt 99 Med individet som utgangspunkt 99 Det norske rettssystemet 101 Hvilken straff kan du få? 102 Hva forteller kriminalitetsstatistikken? 103 Mørketall 103 Utfordringer ved bruk av statistikk 105 Hvem er de kriminelle? 107 Sammendrag 109 Oppgaver 109 Fordypningstekster: 112 Ungdomspartiene kommenterer 112 Ungdomsfyll 113 Hat på Internett 116

KAPITTEL 5: ARBEIDSLIV 119 Hva skal du bli når du blir stor?

120

Hvorfor jobber vi?

120

Arbeidsgiver og arbeidstaker

121

Retten til et godt arbeidsmiljø

121

Ulik lønn, ulike arbeidsvilkår og ulike liv 123 Når hver forhandler for seg selv 123 Når fagforeningen forhandler for alle 124 Tariffavtaler 125 Likestilling – et politisk mål 128 Kvinnearbeid og velferdsstaten 128 Fødsler gir lønnsbrems 129 «Kvinneyrker» gir mindre inntekt 130 Husarbeid og deltidsjobb 130 Strid om likestillingstiltak 131 Blir vi for få til å gjøre jobben? 132 Eller blir det for få jobber? 133 Arbeidsledighet 134 Ulike typer arbeidsledighet 135 Strukturledighet 135 Konjunkturledighet 138 Friksjonsledighet 139 Hvordan kan du unngå å bli arbeidsledig? 140 Hva forteller fraværsstatistikken? 142 Sammendrag 145 Oppgaver 145

KAPITTEL 7: KRIG OG FRED

187

Hva er internasjonale forhold? 188 Ideologisk makt 190 Økonomisk makt 191 Militær makt 191 Hva er krig? 191 Krigsforbrytelser 192 De forente nasjoner 192 FN-organisasjonen 194 FN som fredsskaper 195 FN og menneskerettighetene 197 NATO 199 Terrorisme 200 Hvem er terroristene? 201 Hva skaper terrorisme? 203 Å finne informasjon om konflikter 204 Sammendrag 205 Oppgaver 205

Fordypningstekster: 148 Ungdomspartiene kommenterer 148 Hvordan søker du jobb? 150 Men det var jo så lite … 152

Fordypningstekster: 208 22. juli 2011 – Den mørke dagen 208 Islam og terror 210 Har NATO lyktes i Afghanistan? 213

KAPITTEL 6: UNG ØKONOMI

KAPITTEL 8: I SAMME BÅT?

155

Løp og kjøp!

156

… og bruk og kast …

157

Hva da med bærekraftig utvikling? Kan vi handle mer etisk? Ikke enkle valg Må det samlede forbruket ned? Lykkeligere med lavere forbruk? Har du råd til forbruket ditt? Hva skjer om du ikke betaler? Dine rettigheter Dine penger Spare, spare, spare Å låne penger Din egen herre

157 158 160 161 162 163 164 164 166 168 168 169

Bedrifters økonomi 173 Balanseregnskap 174 Er bedriften lønnsom? 176 Sammendrag 178 Oppgaver 179 Fordypningstekster: 182 Kort om kredittkort 182 Forskning i samfunnsfag 184

Hva er globalisering?

217 218

Fortsatt er mange fattige 219 Hvorfor finnes det fattige land? 221 FNs bærekraftsmål – bekjempe fattigdom og stoppe klimaendringene 223 Internasjonalt klimasamarbeid og Parisavtalen 228 Den europeiske union 229 Det indre markedet med de fire frihetene 230 Felles utenriks- og innvandringspolitikk 231 Felles valuta og finanspolitikk 232 EUs politiske system 233 EØS 234 EU-debatt 235 Sammendrag 237 Oppgaver 237 Fordypningstekster: 240 Ungdomspartiene kommenterer 240 Hva betyr EØS-avtalen for Norge? 242 På flukt 244

TILLEGG: 248 5

1 DETTE ER POLITIKK!

Har du opplevd å ikke komme med et overfylt tog? Eller har du måttet vente i tre timer fordi den ene bussen som går fra hjemplassen din, ikke kom? Har du opplevd at fritidsklubben på hjemstedet har blitt lagt ned? Eller at besteforeldre eller oldeforeldre ikke har fått sykehjemsplass? I alle samfunn finnes det problemer. Mange av problemene kan løses, men alle kan ikke løses på én gang. Løsningen på ett problem kan også skape et nytt i stedet. Så hvilke problemer skal vi prøve å løse først, og hvem skal betale prisen? Har du en mening? I så fall er du interessert i politikk, for dette er politikk!

LÆRINGSMÅL Etter å ha jobbet med dette kapitlet, skal du kunne >> beskrive hva som ligger i begrepene politikk og demokrati >> beskrive og diskutere sentrale konflikter knyttet til økonomisk politikk og velferdsstaten, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling >> bruke begrepene høyre og venstre, rød, blå og grønn og sosialistisk og borgerlig til å forklare hvordan partiene skiller seg fra hverandre >> hente informasjon om partienes politikk fra ulike kilder og vurdere kildene kritisk >> drøfte en problemstilling i en samfunnsfaglig artikkel

Kapittel 1: Dette er politikk!

Fordeling av goder og byrder Mange tenker at politikk er komplisert og fjernt fra egen hverdag, men definisjonen av politikk kan være ganske enkel: fordeling av goder og byrder i et samfunn. Goder er alt vi ønsker oss og setter pris på. Eksempler på goder kan være god og næringsrik mat, romslig bolig, effektiv sykehusbehandling, lange ferier og ren luft. Byrder er alt vi gjerne skulle sluppet. Eksempler kan være ensformig arbeid og lang arbeidsdag, lang ventetid hos legen, høye skatter eller forurenset drikkevann. Svært få ønsker å få flere byrder og færre goder, men ikke alle er klar over at politikk handler om hvem som skal få flere goder, og hvem som må ta på seg flere byrder. Derfor er nesten alle opptatt av politikk selv om ikke alle er klar over at det er politikk de er opptatt av.

Hvem skal betale? Det var veldig fullt, så jeg måtte stå helt inntil døra. Da vi kom til Ås stasjon, presset alle menneskene på for å komme ut, og noen trykket på «åpne»-knappen. Da døra åpna seg, var vi sikkert fem stykker som ramla ut. Da jeg datt, knakk den venstre hælen på de nye støvlettene mine. I tillegg slo jeg hull på buksa mi og fikk et stort skrubbsår på kneet. Jeg måtte gå rundt på skolen hele dagen i sokkelesten. Haltende. Helene, 16

Helene falt og ødela skoene og buksa si fordi det var så fullt på toget. Hva bør gjøres annerledes for å hindre nye fall ut på perrongen i framtiden? Bør Helene ta et tidligere tog, som ikke er like fullt? Da må hun ofre en times søvn om morgenen, og for mange ungdommer er det en stor byrde. Det kan også settes inn flere tog, slik at det blir bedre plass på toget. Men hvis det skal kjøres flere tog for det samme antallet mennesker, øker kostnadene. Hvem skal betale for det? Skal togkunder som Helene måtte betale dyrere billett? Kanskje blir det da billigere for Helenes foreldre å kjøre henne til skolen hver dag i bil. Hvis økte priser fører til at færre vil ta toget, har det heller ingen hensikt å sette opp flere avganger. En annen løsning er at staten bevilger mer penger til å drive tog. Men de pengene må også komme fra et sted. Skal det betales gjennom økte skatter eller bompenger? Det siste kan være en ypperlig løsning for dem som først og fremst bruker kollektivtransport. Da får de to goder: flere avganger å velge mellom og mindre trengsel. Samtidig slipper de økte byrder i form av høyere billettpriser eller høyere skatter. For dem som vil fortsette å kjøre bil, blir regnskapet helt motsatt. De får økte byrder

Kapittel 1: Dette er politikk!

med høyere bompengesatser uten at det kommer noe gode tilbake i form av bedre vei. De ulike interessene vil lett føre til at brukere av kollektive transportmidler og bilister kan ha helt ulike syn på hvor viktig det er å løse problemet med trengsel på toget sammenlignet med andre problemer, og på hvordan problemet bør løses. På samme måte finner vi konflikter mellom ulike grupper i en rekke andre saker.

Hvem skal betale for at kollektivtrafikken skal bli bedre?

Demokrati – Når alle kan Delta Demokrati innebærer at alle har rett til å delta i den politiske kampen om fordeling av godene. Ordet kommer fra de to greske ordene «demos», som betyr folk, og «kratos», som betyr styre. Direkte oversatt betyr demokrati dermed folkestyre. Vi har to hovedtyper demokrati: direkte demokrati og indirekte eller representativt demokrati. I et direkte demokrati kan alle medlemmene i samfunnet være med på å diskutere og stemme over alle viktige beslutninger. I Norge bruker vi av og til folkeavstemninger for å avgjøre politiske stridsspørsmål. Det er et eksempel på direkte demokrati. De aller fleste avgjørelser blir tatt av representanter folket har valgt til å bestemme på vegne av oss alle. Det kaller vi indirekte eller representativt demokrati. De som er valgt av folket 9

Kapittel 1: Dette er politikk!

for å drive med politikk, kaller vi politikere. Representativt demokrati betyr likevel ikke at den eneste måten vanlige borgere kan påvirke politiske beslutninger på, går gjennom å stemme ved valgene. Vi kan også forsøke å påvirke beslutningene som skal tas, mer direkte, for eksempel gjennom å skrive innlegg i avisen eller på Internett, gå i demonstrasjonstog eller diskutere med andre.

Partier og konfliktlinjer I et demokrati vil du tape kampen om hvilke problemer som skal løses først, og hvilke løsninger som skal velges, om du forsøker å kjempe alene. Derfor har vi politiske partier. Medlemmene i et parti er langt fra enige om alt, men de er enige om å jobbe sammen for å få gjennomført noen bestemte løsninger på problemer som medlemmene er særlig opptatt av. For å få ungdom med i politikken og gjøre det lettere for ungdom å bli hørt har alle de større partiene egne ungdomsorganisasjoner. De politiske uenighetene som har skapt grunnlag for dannelsen av ulike partier og ungdomsorganisasjoner, kaller vi konfliktlinjer.

Hvor mye likhet? Ei overordnet konfliktlinje går mellom det vi kaller høyresiden og venstresiden i politikken. Den handler om i hvor stor grad vi ønsker å ha likhet i fordelingen av goder og byrder. Begrepene oppsto under den franske revolusjonen i 1789. Da gjorde valgte representanter fra folket opprør mot kongen og bestemte seg for å skrive en grunnlov. Representantene holdt til i en sal som var delt av en midtgang. På venstre side av midtgangen satt de som ville at folkevalgte skulle overta all makt som kongen hadde hatt før. De ville også ha allmenn stemmerett, noe som den gangen ordrett betød at alle menn skulle få avgi stemme ved valg. På høyre side av midtgangen satt de som ville at kongen fortsatt skulle ha en god del makt. De mente også at bare de mest velstående skulle ha stemmerett. Venstresiden har etter dette fått navn fra dem som satt på venstre side, og de har videreført tankene om at ulikheter må bekjempes. Høyresiden har fått navn fra dem som satt på høyre side av midtgangen. Nå som da mener høyresiden at det er nødvendig å godta ulikheter for å få et samfunn til å fungere. Mellom venstre- og høyre siden finner vi sentrum, som forsvarer flere ulikheter enn venstresiden, men færre enn høyresiden.

Røde mot blå partier Da begrepene høyre og venstre først ble tatt i bruk for å beskrive politikk, handlet konflikten mest om hvordan makt og politiske rettigheter skulle fordeles. Senere har det handlet mest om økonomi. Bør bedriftseiere få beholde mer av inntektene fra egen bedrift, eller bør overskuddet i større grad deles med arbeiderne? 10

Kapittel 1: Dette er politikk!

Arbeiderne har lenge brukt røde flagg som et symbol i sin kamp for å få en større del av godene. Et rødt flagg har betydd vilje til kamp, det motsatte av et hvitt flagg, som betyr at man overgir seg. Partier på venstresiden som støtter arbeidernes krav, omtales derfor som røde partier. Begrepet borger oppsto i middelalderen og beskrev de som levde innenfor en borg eller bymur, og som hadde rett til å drive egne forretninger der. I dag brukes begrepet borger om alle som hører til og har rettigheter i en stat. Partier som er opptatt av den enkelte borgerens rett til å styre sin private eiendom uten store politiske inngrep, omtales ofte som borgerlige. Som kontrast til de røde omtales de borgerlige partiene på høyresiden ofte som blå. Selv om vi kan dele politikken i to hovedsider, er det stor politisk forskjell innenfor rød side mellom mørkerøde sosialister lengst til venstre og lyserøde sosialdemokrater nærmere sentrum. Tilsvarende finner vi på borgerlig side et betydelig skille mellom mørkeblå langt til høyre og lyseblå nærmere sentrum. Partier i sentrum som verken ønsker å bli regnet som røde eller blå, bruker gjerne gul eller grønn som partifarge. Med utgangspunkt i dette er det vanlig å plassere de norske partiene på en partiskala med Rødt lengst til venstre og Fremskrittspartiet lengst til høyre:

RØDT

VENSTREPARTIER

MDG

KRF

VENSTRE

← SENTRUM →

HØYRE

FRP

HØYREPARTIER

Denne inndelingen har vært ganske stabil, men likevel ikke helt fast over tid. Selv om det oftest er en sammenheng i hvordan partiene stiller seg til ulike konfliktspørsmål, er det ikke alltid slik. Når partier må samarbeide for å få flertall, kan det presse dem til å endre politikk i noen spørsmål for å klare å finne løsninger med de partiene de samarbeider med. Medlemmer i det samme partiet kan også ha ulike meninger om viktige spørsmål, og det kan føre til at partiene av og til skifter standpunkt og plassering.

Hva slags økonomisk system? Vi bruker ordet ideologi om hvordan vi oppfatter at samfunnet fungerer, og hvordan vi mener at det bør utvikle seg framover. Det mest grunnleggende ideologiske skillet mellom rød og blå side i politikken handler om hva slags økonomisk system vi bør ha. Hvem skal produsere hvilke varer og tjenester, og hvordan skal de fordeles? Det økonomiske systemet vi har i Norge i dag, beskrives som en blandingsøkonomi. Flertallet av alle norske bedrifter har private eiere, men staten er den største eieren i flere av de største norske 11

Kapittel 1: Dette er politikk!

Oppdrett av fisk har blitt en av Norges største eksportnæringer. De private eierne er underlagt regler fra staten.

selskapene. I tillegg er mange kommuner medeiere i selskaper som produserer energi. Folk skaffer seg de fleste varene og tjenestene de bruker ved å kjøpe dem for sine egne penger. Prisen blir avgjort av konkurransen mellom ulike produsenter. En stor del av varene er produsert i andre land. Samtidig selges en stor del av det vi produserer, til utlandet. Vi kan dermed si at Norge i stor grad har en åpen markedsøkonomi. Matvareprisene blir imidlertid påvirket av at prisen bøndene får for produktene sine, ikke blir fastsatt i markedet, men avtalt i forhandlinger mellom staten og bøndenes organisasjoner.

Kapittel 1: Dette er politikk!

Både sosialdemokrater på venstresiden og partier i sentrum forsvarer den norske blandingsøkonomien. Partier på høyresiden mener derimot at det i større grad bør bli et fritt marked også på landbruksvarer, og at flere bedrifter bør privatiseres, det vil si at det offentlige selger bedrifter som de har drevet, til private. Høyresiden ønsker dermed en mer kapitalistisk økonomi, det vil si en økonomi hvor private eiere, kalt kapitalister, eier det meste av produksjonsmidlene. De mørkerøde lengst venstre mener økonomiske forskjeller først og fremst skyldes utbytting, det vil si at kapitalistene betaler arbeiderne langt mindre enn arbeidet er verdt. For å unngå dette ønsker de å erstatte blandingsøkonomien med en sosialistisk økonomi der de fleste varer og tjenester blir produsert av det offentlige, eller i bedrifter som er eid og drevet av arbeiderne i fellesskap. Begrepet offentlig bruker vi om det som er felles og åpent for alle. Når vi snakker om det offentlige, handler det om alt som utføres av staten, kommunene eller fylkeskommunene.

Mer velferd eller lavere skatt? Det offentlige produserer en rekke tjenester som folk i Norge kan benytte seg av. Noen av dem er gratis. Andre er subsidierte, det vil si at det offentlige betaler deler av kostnaden, mens den som bruker tjenesten, må betale resten. Enkeltmennesker kan motta flere typer pengestøtte fra det offentlige i Norge. Vi bruker begrepet velferdsstaten om alle godene folk i Norge kan få fra det offentlige. Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste.

DEN NORSKE VELFERDSSTATEN GRATIS TJENESTER

SUBSIDIERTE TJENESTER

PENGESTØTTE TIL ENKELTMENNESKER

Behandling ved sykehus eller psykiatrisk institusjon

Pleie ved alders- og sykehjem

Alders- og uførepensjon

Behandling hos lege og tannlege for barn under 16 år (lege) eller 18 år (tannlege)

Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut

Sykepenger

Barne- og familieverntjenester

Hjemmehjelptjenester

Betalt fødselspermisjon

Arbeidsformidling 10-årig grunnskole (obligatorisk)

Arbeidsledighetstrygd (dagpenger) og sosialhjelp Barnehage

Barnetrygd Studiestipend og studielån

Videregående opplæring og studier ved offentlige universiteter og høyskoler Bruk av parker, lekeplasser og biblioteker

Bruk av svømme- og idrettsanlegg, teatre og konsertscener

Kunstnerstipend

Bruk av veier uten bomring

Bruk av kollektivtransport

Produksjonsstøtte for landbruk

Kapittel 1: Dette er politikk!

Noen av tjenestene kan alle benytte seg av, for eksempel biblioteker. Andre, for eksempel sykehusbehandling, blir bare gitt til personer som har tydelig behov for dem. På samme måte er noen støtteordninger universelle, blant annet alderspensjon og barnetrygd. Det vil si at alle har alle krav på dem i bestemte faser av livet. Andre støtteordninger, som uføretrygd og sosialstøtte, er behovsprøvde. Det vil si at de bare blir gitt til de som har et tydelig behov. Velferdsstaten får noen av sine inntekter fra bedriftene staten eller kommunene eier, men mesteparten av inntektene kommer fra ulike typer skatter. For høyresiden er det et hovedmål at den enkelte borger skal få beholde mer av egne inntekter ved at skattene reduseres. Det betyr at vi må se etter områder der velferdsstaten kan spare penger. De mørkeblå er villige til å kutte en god del i velferdsstaten for å kunne betale for skattelettelser. Dette kan skje ved at folk må betale mer for enkelte goder, for eksempel bussbilletter, eller ved at reglene for hvem som kan motta bestemte støtteordninger, strammes inn, slik at det blir færre som kan motta dem. De lyseblå ønsker ikke å kutte så mye i velferdsstaten og går inn for mindre skattekutt. Sentrumspartiene er i stor grad fornøyde med den balansen mellom skatter og velferdsgoder som vi har i dag. Partiene lengst til venstre ønsker at velferdsstaten skal dekke flere goder enn i dag. SV ønsker for eksempel gratis skolemat og tannlegebehandling for voksne, mens Rødt også ønsker gratis barne hage og gratis kollektivtransport i byene. Disse forslagene innebærer at inntektene til staten og kommunene må økes, enten gjennom økte skatter eller ved at flere bedrifter eies offentlig.

Kan vi ikke bare bruke oljepenger? Ettersom Norge i mange år har hatt store inntekter fra oljesektoren, har Fremskrittspartiet argumentert for at vi kan sette ned skattene uten samtidig å behøve å kutte i velferdsstaten. De andre partiene, både på borgerlig side og på venstresiden, har vært uenige i dette. De har i stedet plassert mesteparten av oljeinntektene i Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. De ønsker at Norge skal ha tilstrekkelig penger til å dekke pensjonsutgiftene også etter at oljen er pumpet opp. Men like viktig er det at hvis staten bruker mer penger uten å øke skattene, vil både staten og privatpersoner ha mulighet og lyst til å kjøpe mer. Vi sier da at den samlede etterspørselen øker. Det betyr at det også blir behov for å produsere mer, og at det må ansettes flere for å gjøre det. Da går arbeidsløsheten ned, noe som betyr at bedrifter som vil ansette flere, må betale de ansatte mer for å få tak i folk. Det er i første omgang bra for de ansatte, men det vil også bety at norske bedrifter utenfor oljevirksomheten får problemer med å konkurrere med bedrifter fra utlandet fordi varene blir for dyre. På fagspråket sier vi at det skaper press i økonomien. Det vil gjøre norsk økonomi mer oljeavhengig. 14

Kapittel 1:Dette er politikk!

Hva slags skatt? Uenigheten mellom høyre- og venstresiden handler ikke bare om hvor mange velferdsordninger vi skal ha, og hvor høye inntekter det offentlige trenger for å betale for dem. Uenigheten handler også om hvordan skattebyrden skal fordeles mellom ulike typer skatter, og dermed mellom ulike grupper i samfunnet. Venstresiden ønsker et skattesystem som bidrar til å utjevne forskjeller ved at de som tjener og eier mest, betaler en større andel av skattene. Det kaller vi et progressivt skattesystem. Venstresiden er blant annet tilhengere av at vi fortsatt bør ha formuesskatt fordi det først og fremst er de rikeste i Norge som har store formuer og eiendommer, og derfor betaler mye i formuesskatt. Høyresiden ønsker lavest mulig formuesskatt fordi de mener dette er en skatt som rammer norske bedriftseiere. Dermed er det også en skatt som reduserer norske bedrifters evne til å konkurrere med bedrifter i utlandet. Høyresiden ønsker et mer flatt skatte system. Det innebærer at alle betaler omtrent like stor andel av inntekten sin i skatt, uavhengig av hvor mye man tjener. Høyresiden aksepterer derfor i større grad merverdiavgiften, ofte kalt moms, som er en avgift som legges på de fleste varer og tjenester. Det vi kaller avgifter, omtales også som indirekte skatter fordi det er skatt på det vi bruker, i motsetning til direkte skatter, som er skatt på det vi tjener eller eier. Partiene i sentrum er oftest de som er mest positive til å hente inntekter fra det vi kaller særavgifter. Disse har ikke bare som mål å gi inntekter til staten, men skal også gjøre bestemte varer og tjenester dyrere for at folk skal bruke mindre av dem. Hensikten med alkohol-, tobakks- og sukkeravgiftene er at folk skal bli friskere og trenge mindre behandling i helsevesenet, mens grønne skatter, blant annet bensinavgift og flypassasjeravgift, skal redusere utslipp av klimagasser og annen forurensning. Mens partiene på høyresiden mener slike avgifter i for stor grad forsøker å styre enkeltmennesker valg, kritiserer de som står langt til venstre avgiftene for å ramme de med lav inntekt mer enn de med høy.

Ut på anbud? Bare en liten del av den politiske uenigheten mellom høyre- og venstresiden handler om at partiene åpent forteller at de i valget mellom ulike goder prioriterer ulikt. Oftere handler politisk uenighet om at partiene ser ulikt på hva som vil bli virkningen av forskjellige tiltak. Et tydelig eksempel på dette er diskusjonen om konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting innebærer at oppgaver som staten eller kommunene betaler for, blir lagt ut på anbud slik at private bedrifter kan konkurrere om å utføre oppgavene. Borgerlige partier har som regel stor tro på at konkurranseutsetting kan gi både bedre og billigere velferdstjenester fordi konkur15

Kapittel 1: Dette er politikk!

Konkurranseutsetting: Blir togtilbudet bedre hvis det blir mer konkurranse om jernbanedriften?

ransen mellom ulike tilbydere vil føre til at driften av oppgavene vil bli mer effektiv. De ønsker derfor å bruke konkurranseutsetting på en rekke av de velferdsoppgavene som det er enighet i Norge om at vi fortsatt skal ha som en del av velferdsstaten. Sosialistene ser derimot på konkurranseutsetting som en måte å gi private bedriftseiere mulighet til å tjene mer penger, og at virkningen oftere blir dårligere velferdstjenester og dårligere lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte. De ønsker derfor at det offentlige skal ta tilbake driften av virksomheter som i dag er satt ut til private. Sentrumspartiene mener som regel at enkelte oppgaver, for eksempel søppelhenting, er godt egnet for konkurranseutsetting, mens andre oppgaver, som sykehusdrift, ikke er det, og at det derfor fortsatt bør være en oppgave som det offentlige utfører selv.

Hvordan skape bærekraftig utvikling? Et politisk hovedspørsmål handler om hvordan vi skal klare å skape en bærekraftig utvikling, det vil si en utvikling som dekker behovene til menneskene på jorda i dag, uten å redusere framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov.1 1

FN-sambandet. (2018). Bærekraftig utvikling. Hentet 15.05.18 fra https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling.

Kapittel 1: Dette er politikk!

Folk i Norge bor i stadig større hus, kjøper stadig oftere nye klær og møbler, og vi drar stadig oftere, og lengre, på ferie. Det samlede nivået av alt vi har og bruker, omtales som levestandard.2 En økende levestandard er mulig fordi vi har økonomisk vekst, det vil si at vi produserer mer gjennom effektiv bruk av ny teknologi. Økonomisk vekst og økende levestandard er altså to sider av samme sak.

Grønne partier og vekstpartier Er det er mulig å oppnå en bærekraftig utvikling og samtidig opprettholde økonomisk vekst og velstandsvekst? I dette spørsmålet går motsetningen ikke først og fremst mellom røde og blå partier, men mellom grønne partier og de som kan beskrives som vekst partier. De grønne partiene mener at fortsatt velstandsvekst i rike land er umulig å kombinere med bærekraftig utvikling, mens vekstpartiene er uenige i dette. For å få fram et mer helhetlig bilde av hvordan de politiske partiene plasserer seg i forhold til hverandre, kan vi kombinere plasseringen fra venstre mot høyre med en plassering ut fra hvor grønne partiene er, med de grønneste øverst og de mest vekstvennlige partiene nederst.3

Bør vi fortsatt satse på olje? Et av de viktigste stridsspørsmålene som skiller grønne partier og vekstpartier i Norge, handler om synet på oljevirksomheten. Vekstpartiene mener at Norge fortsatt bør satse på oljevirksomhet og vil åpne nye områder for oljeleting. De viser til at olje og gass er vår viktigste næring, både når vi ser på verdien av det vi produserer, hva vi selger til utlandet og inntektene til staten.4 Oljeutvinning gir ikke direkte arbeid til mange. Men langt flere får arbeid i leverandørindustrien, det vil si i verftene som bygger oljeplattformer, og i en rekke ulike teknologibedrifter som leverer utstyr som brukes i oljeleting og utvinning. Samtidig bidrar statens oljeinntekter til å finansiere en stor velferdsstat med mange ansatte i blant annet utdannings- og helse- og omsorgssektoren. Det store problemet med oljeindustrien er at forbruk av olje og andre fossile energikilder er hovedårsaken til global oppvarming. 2

Stoltz, Gerhard og Sterri, Aksel Braanen. (2017). Levestandard. I Store norske leksikon. Hentet 15.05.18 fra https://snl.no/levestandard. 3 Landsgård, Kristian. (2009). Nye politiske konfliktlinjer. Hentet 15.05.18 fra https://forskning.no/valg-politikk/2009/09/nye-politiske-konfliktlinjer. 4 SSB. (2017). Så mye har petroleumsinntektene falt. Hentet 15.05.18 fra https://www. ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/fall-i-petroleumsinntektene.

Kapittel 1: Dette er politikk!

Utblåsing: I 2010 eksploderte en stor oljebrønn utenfor sørkysten av USA. Millioner av tonn olje rant ut. Miljøvernere frykter at en tilsvarende utblåsing fra en oljebrønn i havet utenfor Nord-Norge vil få større konsekvenser, fordi olje brytes mye langsommere ned i kaldt enn i varmt hav.

Global oppvarming vil ikke bare gjøre det varmere, men også endre når og hvor i verden det kommer mye og lite regn. Det vil gi mer tørke i noen viktige jordbruksområder og mer flom i andre. Verdens matproduksjon kan dermed bli rammet hardt.5 Kommer oppvarmingen over et bestemt nivå, vil prosesser i naturen bidra til å forsterke oppvarmingen6, som dermed kan bli helt umulig å stanse. I tillegg kan oljeleting i sårbare områder nær kysten eller i arktiske strøk true sårbar natur og verdifulle fiskeressurser. Grønne partier mener at Norge gradvis må avvikle oljenæringen og i stedet satse på fornybare energiressurser som vind- og solkraft og andre næringer.

Hvordan skal vi komme oss fram? Et annet spørsmål som skiller grønne partier og vekstpartier, handler om det vi kaller samferdsel, altså om hvordan vi skal få transpor5

Climate change and agriculture. (2018). I Wikipedia. Hentet 15.05.18 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Climate_change_and_agriculture. 6 Norsk Polarinstitutt. (2014). Klima: prosesser og drivkrefter. Hentet 15.05.18 fra http://www.npolar.no/no/tema/klima/klimaendringer/prosesser-drivkrefter/.

Kapittel 1: Dette er politikk!

tert varer og mennesker fra et sted til et annet. Ett stridsspørsmål handler om i hvilken grad folk skal kunne bruke privatbil i større byer. Grønne partier vil sette strenge begrensninger på bilkjøring i byene ved å ha flere gågater, færre parkeringsplasser og bruke mer av veibanen til sykkel- og kollektivfelt. Høyre, og særlig Frp, er ofte kritiske til dette og mener at det bør være mulig å kunne bruke egen bil også om man skal til et bysentrum.

Er et et skikkelig veinett løsningen for å beholde bosetninger rundt i Norge, eller er dette bortkastede penger?

De 35 innbyggerne på Hamn øya har fått fastlandsforbindelse med bro (se bildet over).

Kapittel 1: Dette er politikk!

Det er også uenighet om vi skal bruke penger på å bygge nye veier, og hvor nye veier i så fall skal bygges. De grønneste partiene mener vi i veldig liten grad bør bruke penger på nye veier, og at pengene i stedet bør brukes på mer miljøvennlige transportmåter, ved å utvide jernbanenettet og bedre tog- og bussforbindelsene. Vekstpartiene, særlig Høyre og Frp, mener derimot at nye motorveier er viktige for å hindre køer og gjøre transporttiden kortere, noe som kan være viktig for lønnsomheten til mange bedrifter. Senterpartiet ønsker også å bruke mer penger på vei, men heller enn å bygge motorvei nær storbyene, vil partiet bruke de store veipengene på å bygge bruer og tuneller i områder langt fra storbyene, i det vi kaller Distrikts-Norge. Partiet mener dette vil bidra til å gjøre det lettere for bedrifter utover i landet å drive lønnsomt og dermed også unngå sentralisering, det vil si at stadig flere flytter til storbyene.

Partienes hjertesaker Partiene har ulike hjertesaker som de er særlig opptatt av. Bakgrunnen for at et parti ble dannet, vil ofte fortelle mye om det som er spesielt viktig for partiet. Flere partier er opptatt av konfliktene mellom høyre- og venstresiden og mellom grønne partier og vekst partier, men det finnes også andre viktige konfliktspørsmål. Blant spørsmålene som er viktige for flere partier, er synet på frihandel og bistand til fattige land, EØS-avtalen som Norge har med EU, Norges medlemskap i NATO og synet på flyktninger og innvandrere. Disse temaene tas opp i kapittel 7 og 8.

Venstre For Venstre kan partinavnet virke misvisende fordi partiet i dag plasseres lengst til høyre de partiene som vanligvis beskrives som sentrum i norsk politikk. Forklaringen på dette er at da Venstre som Norges eldste parti ble stiftet i 1884, handlet den viktigste striden om kongen fortsatt skulle ha personlig makt til å bestemme hvem som skulle sitte i regjeringen. Partiet ble dannet av de som ønsket å flytte denne makten til de folkevalgte på Stortinget. Det innebar en utjevning av politisk makt, noe som plasserte partiet på venstre siden den gangen. Venstre har imidlertid aldri vært et rødt parti. Venstre ønsker lavere skatter for de som eier små bedrifter, og å redusere noen av utgiftene i velferdsstaten ved blant annet å stramme inn sykelønnsordningen. Samtidig ønsker partiet å bruke mer penger på andre områder, blant annet skole. For å betale for dette ønsker Venstre å øke grønne skatter. Partiet ønsker også å verne flere områder mot oljeboring. Venstre kan dermed beskrives som et grønt, borgerlig sentrumsparti. 20

Kapittel 1: Dette er politikk!

Høyre Også de som ønsket å bevare maktfordelingen som lå i Grunnloven fra 1814, dannet et parti i 1884. Høyre gikk raskt bort fra å mene at kongen skal bestemme hvem som skal sitte i regjeringen, men har fortsatt å tilhøre høyresiden. Høyre er et typisk borgerlig parti som har som hovedsak at private bedriftseiere skal kunne drive lønnsomt. Partiet vil ha lavere skatt på eiendom, formue og høye inntekter og er samtidig skeptisk til høyere miljøavgifter. Høyre mener private driver mer effektivt enn det offentlige og ønsker derfor ofte å privatisere offentlig eide bedrifter og sette velferdstjenester ut på anbud. Høyre er sterkt for frihandel og for EØS-avtalen og ønsker også at Norge skal bli medlem av EU. Partiet støtter fortsatt satsing på olje og gass, men ønsker å være forsiktig med å bruke oljepenger for ikke å skape press i økonomien. For å kunne betale for skattelettelser vil Høyre redusere velferdsstatens utgifter. Innad i Høyre finnes det både mørkeblå, som vil kutte mye og raskt i skattene og velferdsstaten, og lyseblå, som vil gå forsiktig og gradvis fram.

Arbeiderpartiet Ifølge Grunnloven fra 1814 hadde bare menn som eide en viss mengde jord eller hadde en inntekt over et visst nivå, stemmerett. Arbeiderpartiet, som ble stiftet i 1887, la seg politisk til venstre for Venstre ved blant annet å være først ute med å kreve allmenn stemmerett. Et annet hovedkrav for partiet var at arbeiderne skulle ha lov til å streike for å oppnå høyere lønn eller bedre arbeidsvilkår. Som navnet også forteller, har kampen for arbeidernes interesser vært partiets hovedsak fra starten. Partiet regnes derfor til den røde siden i politikken, men som et sosialdemokratisk parti plasseres Arbeiderpartiet i dag nærmere sentrum enn de andre partiene på rød side. Dette innebærer at partiet ønsker progressive skatter for å bevare og forbedre velferdsstaten, men det er samtidig for en blandings økonomi med privateide bedrifter som konkurrerer i et åpent internasjonalt marked. For å unngå arbeidsløshet som følge av at norske bedrifter taper i konkurransen, er Ap forsiktig med å øke skatter og miljøavgifter, med oljepengebruk og med å love nye velferdsgoder. Flertallet i Ap støtter videre satsing på olje- og gassvirksomheten. Det er imidlertid også en del i partiet, spesielt ungdomsorganisasjonen AUF, som ønsker en grønnere energipolitikk.

Senterpartiet Blant partiene som bruker grønn som partifarge, finner vi Senterpartiet. Partiet ble stiftet i 1920, og fram til 1959 het det Bonde partiet. Fargen handler mest om forsvar av «grønne næringer», spesielt landbruket. 21

Kapittel 1: Dette er politikk!

Ulvefrykt: Mange steder er foreldre redde for å slippe ut barna alene. Selv om Senterpartiet bruker grønn som partifarge, har partiet motsatt syn på bevaring av rovdyr som dem som ellers kalles grønne partier.

Senterpartiet regnes som et sentrumsparti, men partiet har i de senere årene oftere samarbeidet med partiene til venstre. Dette er fordi partiet er sterkt uenig med de blå partiene, som ønsker å fjerne reguleringer og støtteordninger for jordbruket, og som vil sentralisere ved blant annet å slå sammen kommuner og legge ned små sykehus. Senterpartiet også kritisk til frihandel og ønsker Norge ut av EØS-avtalen.

Kristelig Folkeparti Kristelig Folkeparti regnes også som et sentrumsparti og er det eneste i Norge som bruker gul som partifarge. Da medlemmer i Venstre brøt ut og stiftet KrF i 1933, handlet det ikke om økonomi, men om motstand mot sekularisering, det vil si at religion får mindre betydning i samfunnet. Også i dag arbeider KrF for at tradisjonelle kristne synspunkter i større grad skal prege samfunnet, blant annet i ekteskaps- og abortlovgivningen, og for at kristendom skal ha en særlig plass i skole og barnehage. Samtidig bruker KrF gjerne kristne begreper som nestekjærlighet og forvalteransvar for å begrunne politikk, blant annet mer penger til bistand til fattige land og vern av hav områder mot oljeleting.

Sosialistisk Venstreparti De som dannet Sosialistisk Venstreparti i 1975, hadde blitt kastet ut av eller meldt seg ut av Arbeiderpartiet fordi de var mot at Norge skal være alliert med USA i NATO, og mot at Norge skulle bli med 22

Kapittel 1: Dette er politikk!

i EEC, det som i dag er EU. Også i dag er SV mot NATO, EU og EØS og for økt bistand til fattige land. Partiet er også mot at Norge sender flyktninger tilbake til farlige områder. Som navnet forteller, er SV et sosialistisk parti på venstresiden som vil betale for en større velferdsstat gjennom høyere skatter for de rikeste. SV er samtidig et rød-grønt parti som mener at sterkere politisk styring av statseide bedrifter er nødvendig for å skape nye næringer som kan erstatte oljen.

Rødt Forløperen til partiet Rødt ble stiftet i 1973 av grupper som mente at arbeiderne må bekjempe utbytting ved å ta makten i staten og bruke denne til å ta over banker og større bedrifter. Partiet mener at politisk styring av økonomien er nødvendig for å skape en bærekraftig utvikling der produksjonen dekker reelle menneskelige behov framfor reklameskapte behov. Rødt er sterkt imot EØS og NATO og norske krigsoppdrag i andre deler av verden, og mot å sende flyktninger tilbake til land i krig.

Fremskrittspartiet Partiet som i dag heter Fremskrittspartiet, ble stiftet i 1975 under navnet Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. For å betale for kraftige kutt i skatter og avgifter vil partiet redusere støtten til landbruket, til ulike kulturtiltak og bistanden til fattige land. Partiet mener at det offentlige kan spare mye ved å sette velferdstjenester ut på anbud til private. Samtidig ønsker Frp å bruke mer av oljepengene, spesielt på veier. Fremskrittspartiet legger mer vekt på folks frihet til å kunne bruke penger som de vil når det kommer i konflikt med miljøhensyn, og er det partiet som i størst grad vil satse videre på olje- og gassvirksomheten. Partiet ønsker at færre asylsøkere skal komme til Norge og vil endre Flyktningkonvensjonen slik at den ikke lenger skal pålegge Norge å vurdere søknader om asyl. Partiet er for frihandel og for EØS-avtalen med den arbeidsinnvandringen den åpner for.

Miljøpartiet De Grønne Partiet ble stiftet i 1987, og navnet forteller at partiet ser på kampen for å verne miljøet som overordnet alle andre saker. Partiet mener skillet mellom røde og blå partier ikke er viktig, men at den viktigste konflikten går mellom grønne partier og «grå» vekstpartier. Miljøpartiet De Grønne mener at norsk olje- og gassvirksomhet bør avvikles så snart som mulig, at transport må over til sykkel eller tog, og at forbruksnivået i samfunnet må ned. Partiet er også opptatt av å verne uberørt natur og beskytte truede dyrearter, inkludert ulv og andre store rovdyr. 23

Kapittel 1: Dette er politikk!

Hvor finner du svar? Det norske demokratiet handler i stor grad om at vi stemmer på de ulike partiene. For at du skal kunne ta et valg som stemmer med det du selv mener, må du vite hva partiene mener om de sakene du er mest opptatt av. Men hvordan skal du finne ut av det? Uansett hva slags informasjon du er ute etter, bør du stille tre spørsmål til kilden: 1. Gir kilden relevant informasjon? At en kilde er relevant, betyr at den faktisk gir deg informasjon om det du søker etter. 2. Hvor har kilden kunnskapen sin fra? Jo flere ledd informasjonen har gått gjennom, jo større er faren for misforståelser. Derfor er den første kilden til informasjon om et bestemt spørsmål det vi kaller primærkilden, den kilden som har mest sikker kunnskap. Andre kilder som videreformidler informasjonen i en kilde, kaller vi sekundærkilder. 3. Kan vi anta at kilden har andre motiver enn å gi deg objektiv informasjon? Hvis kilden har som mål å påvirke deg i en bestemt retning, vil framstillingen ofte bli tendensiøs, altså bevisst ensidig for å påvirke i en bestemt retning.

Partiene som kilder Kanskje er du, på samme måte som Helene, opptatt av hva de ulike partiene har tenkt å gjøre med de overfylte togene på Østfoldbanen? Et parti vil alltid være primærkilden til kunnskap om hva partiet går inn for. Ved å lese hva partiet skriver på sin egen hjemmeside, kan du få svar fra dem som har bestemt hva partiet mener, og som vet hvilke saker de vil prioritere. Et problem med nettsidene er at selv om de inneholder informasjon om mange deler av partiets politikk, vil de ofte ikke inneholde detaljer om hvert enkelt politikk område. Hvis du ikke finner den relevante informasjonen på partiets nettside, kan du sende en e-post med spørsmål til partikontorene eller spørre representanter for partiene som står på stand i valgkampen. Problemet med de svarene du får her, er at partienes hovedmål ikke er å gi velgerne objektiv informasjon om hva de mener og hva de vil prioritere. Deres hovedmål er å få flest mulig stemmer ved valget. De kan gi en tendensiøs framstilling og framheve alt de vil gjøre som er populært, og si minst mulig om upopulære tiltak de vil gjennomføre. Det er heller ikke uvanlig at partiene lover å gjøre noe som de likevel ikke gjennomfører om de får makt etter valget. Dette kaller vi valgflesk.

Kapittel 1: Dette er politikk!

Hvem skal du tro på? Når primærkilden ikke gir deg korrekt og dekkende informasjon fordi den ønsker å påvirke deg, bør du søke etter mer objektive kilder selv om det da blir sekundærkilder. Men finnes det objektive kilder når det handler om politikk? Mediene kan stille partiene viktige kritiske spørsmål, men også journalister og medieeiere har politiske meninger. Det samme har lærere i samfunnsfag og lærebokforfattere. I politiske stridsspørsmål finnes det ikke noe alternativ til at du selv vurderer hvem som har den mest overbevisende argumentasjonen. Det som er viktig, er at du aldri føler deg trygg på at et bestemt parti vil løse problemene du er opptatt av før du også har vurdert argumentene til dem som er kritiske til partiets forslag til løsninger.

SAMMENDRAG: Kapittel 1 >> Politikk handler om hvordan goder og byrder blir fordelt i et samfunn. Demokrati betyr folkestyre, det vil si at folket bestemmer denne fordelingen. >> I Norge har vi et indirekte demokrati der valgte politikere fra ulike partier tar politiske beslutninger på vegne av alle. >> Den som står politisk til venstre, mener at politiske og økonomiske forskjeller er urettferdige og bør jevnes ut. Den som står til høyre, mener at ulikheter i fordelingen av goder og byrder er nødvendige for å få samfunnet til å fungere. >> I politikken betyr rød at du tilhører venstresiden, blå at du tilhører høyresiden, mens grønn betyr at du prioriterer bevaring av klima og natur foran økt forbruk. >> Partier på høyresiden mener at det offentlige, det vil si stat, kommuner og fylkeskommuner, bør eie færre bedrifter, og at flere av tjenestene som det offentlige betaler for, bør settes ut på anbud til private. Partier langt til venstre mener at det offentlige bør eie mer og tilby flere gratis velferdsgoder enn i dag. Partier i sentrum støtter oftest den blandingen av privat og offentlig virksomhet som finnes i Norge i dag. >> Mens grønne partier mener at oljevirksomheten gradvis bør avvikles, og at transport bør over til sykkel og kollektivtransport, støtter vekstpartiene fortsatt oljevirksomhet og bygging av nye og bredere veier. >> Et parti er primærkilden, og dermed den direkte kilden, til kunnskap om hva partiet står for. Du må likevel være kritisk til hva partiet forteller, fordi partiets mål er å overbevise deg om å støtte partiet.

Kapittel 1: Dette er politikk!

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Hva ligger i ordene politikk og demokrati? 2. Hvilke partier regnes som røde partier? Hvorfor omtales de som røde partier? 3. Hvordan skiller de røde partiene seg fra hverandre i synet på hvor mange goder velferdsstaten bør tilby, og hvor høye skattene bør være? 4. Hva er likheter og forskjeller mellom Høyre og Fremskrittspartiet i synet på konkurranseutsetting og bruk av oljepenger? 5. Hvordan kan vi forklare at partiet som heter Venstre, ikke regnes til venstresiden i norsk politikk i dag?

6. Hvilke tre partier går mest inn for at Norge fortsatt skal satse på olje- og gassvirksomhet, og hvilke fem partier er mest mot? 7. Hvordan skiller Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet seg fra hverandre i synet på rovdyr og veibygging? 8. Hvilke politiske stridsspørsmål er hjerte sakene til Kristelig Folkeparti? 9. Hva er fordeler og ulemper med å bruke partiene selv som kilder til hva de står for politisk?

FINN UT 10. Undersøk partienes stortingsvalgs programmer. Arbeid i grupper. Hver gruppe skal presentere ett politikkområde. Det kan for eksempel være samferdselspolitikk, helsepolitikk, utdanningspolitikk eller miljøog energipolitikk. a. Presenter likheter og forskjeller mellom partienes stortingsvalgsprogrammer. Hva legger de mest vekt på innenfor det politikkområdet dere har valgt? b. Finn en sak innenfor deres politikk område der partiene er tydelig uenige, og presenter hvordan partiene deler seg i to eller flere grupper i synet på hva slags politikk som bør føres. Presenter også hva slags begrunnelser partiene gir for sitt syn. 11. Finn ungdomspartienes venner og motstandere. Del klassen i åtte grupper og gi hver gruppe sitt ungdomsparti.

a. P å delta.cdu.no ligger det kommentarer fra alle ungdomspartiene til ulike påstander. Finn disse, og plasser hver kommentar i en av to kategorier: «enig» eller «uenig». b. T a for dere en påstand om gangen, og gi ett poeng til hvert av de andre ungdomspartiene som dere har plassert i samme kategori som deres, og minus ett poeng til dem dere har plassert i motsatt kategori. c. S ummer poengene for hvert ungdomsparti for alle påstandene, og lag en liste med ungdomspartiets beste politiske venner øverst. Sammenlign rangeringen dere har laget, med moderpartienes plassering på høyre-venstreaksen på side 17. I hvor stor grad stemmer de overens?

Kapittel 1: Dette er politikk!

REFLEKTER OG DISKUTER 12. Hva mener du ville være den beste løsningen for å unngå trengsel på toget? Diskuter alternativene nedenfor i grupper og presenter deretter gruppas syn med begrunnelse i samlet klasse. Dersom medlemmene i gruppa er uenig, presenterer dere et flertallssyn og et mindretallssyn.

kerne på side 28–29. Velg én av påstandene og debatter den digitalt. Skriv først et innlegg om det du mener. Kommenter deretter innlegg fra andre elever med et svarinnlegg. a. Når statens utgifter til alderspensjoner og pleie for eldre vil øke, må vi betale mer selv for andre offentlige goder.

a. La folk ta ansvar ved å stå opp en time tidligere og bruke tog som er mindre fulle.

b. Folk i Norge forbruker for stor del av verdens ressurser.

b. Øke billettprisene og få flere til å kjøre bil i stedet.

c. Skal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye havområder for oljeleting.

c. Øke bompengeavgiftene for dem som bruker veiene for så å bruke pengene på å finansiere flere togavganger. d. Et annet forslag. Forklar og begrunn. 13. Diskuter politiske stridstemaer. Kartlegg i samlet klasse de viktigste argumentene for og mot hver av påstandene nedenfor ved hjelp av kommentarene til ungdomspoliti-

d. Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester. 14. Formuler en problemstilling og skriv en artikkel knyttet til et aktuelt stridstema i norsk politikk. Finn informasjon som belyser problemstillingen fra ulike synsvinkler. Husk å føre kildene dine riktig.

JOBB TVERRFAGLIG MED NORSK 15. Del klassen i ni grupper og analyser Facebook-siden til hvert deres parti. Presenter partiets framstilling av seg selv for resten av klassen og svar på følgende spørsmål:

a. Hvilke politiske saker framstår som partiets hjertesaker? b. Hvilke uttrykksformer og retoriske appellformer bruker partiet for å få fram sitt budskap?

VÆR KREATIV 16. Organiser et rollespill i klassen i form av en paneldebatt der hvert parti er representert med én elev. Resten av klassen er publikum som utfordrer panelet med spørsmål. Velg et dagsaktuelt tema for debatten.

NB: Hvis du er politisk aktiv i et parti eller ungdomsparti, skal du representere et annet parti i denne debatten!

FORDYPNINGSTEKSTER: Dette er politikk!

Ungdomspartiene kommenterer Påstand

RØD UNGDOM

ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKING

KRISTELIG FOLKEPARTIS UNGDOM

UNGE HØYRE

Når statens utgifter til alders pensjoner og pleie for eldre vil øke, må vi betale mer selv for andre offentlige goder.

Folk i Norge forbruker en for stor del av verdens ressurser.

Det er viktig at de eldre får god behandling og den hjelpen de trenger. Det koster penger, og det har Norge. For å få inn mer penger til felleskassen kan vi skattlegge de rikeste mer. I dag finnes det hull som gjør at de rikeste slipper unna med mindre skatt. Disse må tettes.

Dagens økonomiske system, kapitalismen, må alltid tjene mer penger for å overleve. Det betyr å selge flere varer. Om det er varer du trenger, spiller ingen rolle. For å stoppe overforbruket må vi få et annet system som produserer det vi trenger, ikke alt mulig annet.

AUF er uenig i påstanden. Å øke egenandeler for offentlige goder er bare en finansieringsmetode. AUF mener at i stedet for å øke egenandeler eller kutte i offentlige tilbud kan man sikre finansieringen gjennom økte avgifter og skatter.

Ja. Dersom alle i verden skulle hatt samme forbruk som vi har i Norge, hadde vi trengt mange flere jordkloder enn den vi har. Det er ikke bærekraftig, og derfor må vårt forbruk ned, slik at forbruket i den fattige delen av verden kan gå opp. Det er det eneste rettferdige.

Det skal ikke være sånn at du må ha mye penger for å skaffe deg plass på et godt sykehjem når du blir gammel, eller for å få viktige medisiner når du er syk. Utdanning bør være gratis. Når det gjelder andre tjenester, må vi se på om vi framover bør lage mer inntekts graderte satser, slik at de med dårlig råd betaler lite, mens de som har mye, betaler litt mer.

Hvis alle skulle forbrukt like mye av verdens ressurser som vi gjør i Norge, måtte vi hatt fire–fem jordkloder. Dermed bruker vi for mye i Norge sett opp mot vår «andel» av verdens ressurser. Ny teknologi kan hjelpe oss å utnytte de ressursene vi har, på en bedre måte. Samtidig må rike land ha lavere forbruksvekst for å gi rom til at de fattige i verden skal bruke mer.

Ja, med mindre man vil øke bruken av oljepenger, betyr det at vi må betale mer selv for andre offentlige tjenester.

Premisset i den påstanden er at mennesker ikke kommer til å utvikle mer klimavennlige, energieffektive og ressurseffektive løsninger i framtiden. Men det kommer vi til å gjøre. Målet for framtiden må være at flere land løfter seg ut av fattigdom. Da er man nødt til å bli mer ressurs effektiv.

FORDYPNINGSTEKSTER: Dette er politikk!

SOSIALISTISK UNGDOM

GRØNN UNGDOM

UNGE VENSTRE

FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM

Skal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye hav områder for oljeleting.

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester.

Økt utvinningstempo på norsk sokkel er å gå baklengs inn i fram tiden. Norge trenger satsing på en ny, fornybar fastlandsindustri, ikke økt oljeleting til havs. Det er ved å investere i verdens reneste aluminiumsindustri og bygge opp verdensledende kompetanse på annen miljøvennlig produksjon at vi skaper framtidens arbeidsplasser.

All erfaring tilsier at kommersielle selskaper ofte leverer dårligere tjenester enn det offentlige klarer. Konkurranseutsetting og privatisering fører ofte til et stort press på de ansattes lønn og pensjon og økt press på den enkelte. Når arbeidspresset øker og bemanningen minker, ser vi ofte at svaret er dårligere tjenester til brukerne.

Dersom vi skal opprettholde vel ferden i mer enn ti år, er vi nødt til å slutte å basere den på å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

Nei, men det offentlige er ikke nødvendigvis best på alt. Vi er for at ideelle organisasjoner skal få tilby tjenester innenfor det de er gode på, men det offentlige må stå for betalingen. Vi er imidlertid mot at bedrifter skal kunne tjene penger på å for eksempel drive skoler eller sykehjem.

Nei, det må vi ikke. Sverige har ingen problemer med å skape sysselsetting og velferd på nivå med Norge, selv uten å ødelegge klodens klima. Vi bør satse på framtidens næringer, ikke gårsdagens.

Ja. Det offentlige tilbudet bør være bærebjelken både i utdannings vesenet og helsevesenet, men privat konkurranse gir større valg frihet til den enkelte og hjelper samtidig det offentlige til å bli stadig bedre.

FpU mener vi må ta i bruk de naturressursene vi har for å opprett holde velferdsnivået i Norge. Samtidig er det viktig at vi bruker vår unike mulighet til å bygge landet med tanke på at norsk petroleumsindustri er et tidsbegrenset eventyr. Hvis vi ikke allerede nå starter en satsing på blant annet forskning og infrastruktur, så vil vi få en brå overgang den dagen oljen tar slutt.

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester på en rekke områder. Eksempelvis har man sett at jevnt over er bruker tilfredsheten på private sykehjem vesentlig høyere enn på offentlige sykehjem. Konkurranse fører til at også offentlig sektor må moderniseres og effektiviseres.

FORDYPNINGSTEKSTER: Dette er politikk!

vordan skrive en artikkel H i samfunnsfag Å skrive en fagartikkel er en egen sjanger på lik linje med andre sjangre som dikt, eventyr og kåseri. En fagartikkel kjennetegnes av at den inneholder følgende elementer: 1. en innledning som inkluderer en klart formulert problemstilling og en oversikt over hva du skal skrive om 2. en hoveddel der du presenterer innsamlet informasjon med kildereferanser og drøfter problemstillingen 3. en konklusjon der du oppsummerer svaret på problemstillingen som du har kommet fram til gjennom drøftingen i hoveddelen 4. ei kildeliste som inkluderer alle kildene som du har referert til i hoveddelen

Kort innledning I innledningen må du ha med problemstillingen du har valgt, og du må forklare hvordan går fram for å finne svar på problemstillingen i resten av artikkelen. Her kan du nevne hva slags kilder du bruker. Du kan også skrive et par setninger om hvorfor du har valgt å undersøke dette temaet / denne problemstillingen. Du må ikke presentere mye bakgrunnsinformasjon om problemstillingen. Det hører til i hoveddelen.

Fruktbar problemstilling For å kunne skrive en god artikkel er det viktig at du lager en fruktbar problemstilling. Vi bruker ordet fruktbar fordi det handler om at 30

problemstillingen skal gi deg noe mer, nemlig et grunnlag for å skrive en interessant artikkel. Unngå spørsmål som • enkelt kan besvares med ja eller nei eller et annet kort svar • er veldig vide, slik at du kan fylle på med nærmest uendelig mye informasjon • har veldig åpenbare svar som nesten alle kjenner fra før • kan besvares med ren synsing, det vil si at du ikke trenger å samle inn faktainformasjon for å kunne svare på spørsmålet En fruktbar problemstilling forutsetter at du må samle inn en passe mengde informasjon, og at du må vurdere betydningen av denne informasjonen. Den trenger ikke nødvendigvis å lede til et entydig svar. Tvert imot vil problemstillinger som leder til et nyansert svar, ofte være de mest fruktbare.

Hoveddel med drøfting I en god samfunnsfaglig artikkel blir problemstillingen drøftet i hoveddelen. Før du drøfter, må du redegjøre for sentrale begreper og for viktige kilder, statistikk eller saker du skal fokusere på. Så går du over til å drøfte. I en drøfting er det viktig at du argumenterer og vurderer. Ofte vil en drøfting i samfunnsfag handle om å vurdere ulike forklaringer på samfunnsforhold. Da må du vurdere hva slags faktainformasjon som støtter opp om én forklaring, og hva som gir støtte til en annen. Samtidig må du vurdere om forklarin-

FORDYPNINGSTEKSTER: Dette er politikk!

gene utelukker hverandre, eller om begge kan være sanne samtidig. En annen type drøfting handler om å vurdere hva informasjonen du har samlet inn, faktisk betyr. Er informasjonen troverdig? Hvis to kilder sier ulike ting, hvilken kilde skal vi stole mest på? For å få til å drøfte kan det være fruktbart at du stiller spørsmål til dine egne utsagn. Hvorfor er dette slik? På hvilken måte ble det sånn? Hvem gjelder dette for, og hvem gjelder det ikke for? Hvordan kan det endres, og når er det aktuelt? Ved å bruke spørreordene kan det bli lettere å trenge grundig inn i stoffet.

En dekkende konklusjon En vanlig feil er å ha en for lang konklusjon eller å ikke ha med en konklusjon i det hele tatt. I konklusjonen må du ha med en oppsummering av svaret på problemstillingen din, slik det kommer fram i hoveddelen. Konklusjonen skal ikke inneholde nye faktaopplysninger eller vurderinger som skulle vært en del av drøftingen i hoveddelen. Husk også at konklusjonen må samsvare med drøftingen du har gjennomført. Hvis argumentene for og mot i hoveddelen framstår som like sterke, bør ikke konklusjonen gi entydig støtte til det ene standpunktet. Dersom du i drøftingen klart har vist at argumentene for det ene standpunktet står mye sterkere enn det andre, bør du heller ikke nøle med å skrive dette klart i konklusjonen.

Kildereferanser i tekst og kildeliste I hoveddelen i en samfunnsfaglig artikkel må du bruke informasjon som du har samlet inn fra ulike kilder. Disse må føres opp både underveis i teksten og til slutt i ei samlet kildeliste. I teksten skal du som hovedregel oppgi etternavnet til forfatteren til kilden og årstallet som boka/artikkelen ble skrevet. Dette skriver du inn i en parentes til slutt i setningen der du har brukt kilden, eller til slutt i avsnittet hvis hele delen er basert på én kilde. Denne informasjonen kan leseren bruke til å finne fram til hele kildereferansen bak i kildelista. Videre vil du nå få en innføring i hvordan du fører kilder i APA-stil. Dette er bare ett av mange systemer som kan brukes for kilde føring. Det er viktig at du er konsekvent og følger ett system på korrekt måte.

FORDYPNINGSTEKSTER: Dette er politikk!

Kilde

Hvordan ser kilden ut i teksten?

Hvordan ser kilden ut i kildelista til slutt i teksten?

Bok

(Etternavn, årstall for utgivelse)

Etternavn, fornavn. (Årstall for utgivelse). Tittel på bok i kursiv. Sted: Utgiver.

Generell form

(Olsen, 2015) Olsen, Evelyn. (2015). Amerikansk valgkamp. Image, penger og moderne politikk. Oslo: Cappelen Damm Forlag.

Eksempel

Artikkel i papiravis

(Etternavn, årstall for utgivelse)

Generell form

(Flå, 2016)

Eksempel Artikkel på Internett

(Etternavn, årstall for utgivelse)

Generell form

(Eriksen, 2016)

Eksempel

Artikkel fra oppslagsverk

(Etternavn, årstall for utgivelse)

Generell form

(Engelstad, 2016)

Etternavn, fornavn. (Årstall for utgivelse, dato for den konkrete avisen du bruker). Tittel på artikkel. Navn på avis i kursiv. Flå, Jan Inge. (2016, 5.19.16). Dette skal bli en hyggelig tradisjon. Oppdalingen, s. 28. Etternavn, fornavn. (Årstall for utgivelse). Tittel på artikkel. Avistittel i kursiv. Hentet dato fra nettadresse. Eriksen, Marte Ramuz. (2016). Innfører finansskatt på lønn og overskudd. Dagens Næringsliv. Hentet 2.3.18. fra http://www.dn.no/ nyheter/finans/2016/10/06/1004/Statsbudsjettet-2017/innforerfinansskatt-pa-lonn-og-overskudd Etternavn, fornavn. (Årstall for utgivelse). Oppslagsord/tittel. Tittel på oppslagsverk i kursiv. Hentet dato fra nettadresse.

Engelstad, Fredrik. (2016). Makt. I Store norske leksikon. Hentet 11.2.18 fra https://snl.no/makt

Eksempel

Nettside uten oppgitt forfatter

(Institusjon/organisasjon, årstall for utgivelse)

Generell form

(Wikipedia, 2017)

Institusjon/organisasjon. (Årstall for utgivelse). Hentet dato fra nettadresse.

(Utdanningsdirektoratet, 2018) Eksempel 1

Wikipedia. (2017). Parlamentarisme. Hentet 2.3.18 fra https:// no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme

Eksempel 2

Utdanningsdirektoratet. (2018). Regelverk for fravær og vitnemål. Hentet 2.3.18. fra https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/ finn-regelverk/etter-tema/Vitnemal/

FORDYPNINGSTEKSTER: Dette er politikk!

Andre problemstillinger du kan møte når du fører kilder: 1. Finner du ikke ut hvilket årstall teksten er

skrevet? Svar: Skriv «ukjent» der du ellers ville skrevet årstall. 2. Har flere forfattere skrevet teksten? Svar: Hvis det er to forfattere, oppgir du begges navn hver gang du siterer dem. Hvis det er tre, fire eller fem forfattere, oppgir du alle navnene første gang du siterer. Deretter bruker du kun etternavn på den første forfatteren etterfulgt av «et al.». Hvis det er seks eller flere forfattere, oppgir du kun

etternavn på den første forfatteren etterfulgt av et al. 3. Har du flere kilder skrevet av samme forfatter i samme år? Svar: Du skiller disse fra hverandre gjennom å bruke små bokstaver etter årstallet for utgivelse, for eksempel (Olsen, 2016a) og (Olsen, 2016b). De små bokstavene bruker du også i kildelista, slik at leseren finner igjen kildene på enklest mulig måte. Du finner mer informasjon om kildeføring her: www.kildekompasset.no

OPPGAVER 1. Hvilken av disse kan være en fruktbar problemstilling? Grunngi svaret ditt. a. Hvor stor andel av Norges eksportinntekter kommer fra olje og gass? b. Hvilken betydning har olje og gass for norsk økonomi i dag? c. Hvordan er Norges økonomi i dag? 2. Hvilke(n) av disse setningene framstår ikke som en del av drøftingsdelen i en artikkel? Grunngi svaret ditt.

b. På motsatt side hevder partiene på venstresiden at konkurranseutsetting fører til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. c. Ser vi til Sverige, der den borgerlige regjeringen har brukt konkurranse utsetting i stor grad, er vurderingene delte. 3. Finn tre ulike nettkilder, og før kilden korrekt etter malen over.

a. Konkurranseutsetting av helsetjenester vil ødelegge velferdsstaten, mens konkurranseutsetting av kollektiv transport vil fungere bra.

SLIK STYRES NORGE Hva betyr det for oss at vi lever i et demokrati? Det er et spørsmål vi skal se nærmere på i dette kapitlet. Et av de viktigste prinsippene i et demokrati er at alle har lov til å delta i den politiske kampen uten å frykte å bli drept eller satt i fengsel av den grunn. Men 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i Norge. I tillegg ble mange hardt skadd. De fleste av ofrene var ungdommer. De ble rammet fordi de deltok i politikken og hadde meninger som drapsmannen var uenig i. I dagene etter 22. juli 2011 strømmet titusenvis av mennesker ut på gatene over hele Norge. De ville vise medfølelse med ofrene og deres familier og venner. Samtidig ble det også viktig å vise at folk flest i Norge står sammen om å forsvare demokratiet som styreform, selv om vi er uenige om mange politiske saker. Det at vi har et demokrati, betyr likevel ikke at det er lett å få viljen sin! Snarere tvert imot. Så hvordan kan du gå fram for å fremme din sak? Det skal vi forklare i dette kapitlet.

LÆRINGSMÅL Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne >> diskutere rettsstatens og menneskerettighetenes betydning for demokratiet som styreform >> beskrive maktfordelingen mellom Stortinget og regjeringen, og forklare hvordan Stortinget velges og regjeringen utpekes >> beskrive ansvarsfordelingen mellom staten, fylkeskommunene og kommunene >> forklare hvorfor Sametinget eksisterer, beskrive hvordan Sametinget velges og hvilke ansvarsoppgaver det har >> beskrive ulike kanaler for påvirkning, og diskutere og planlegge hvordan du kan bruke disse for å få gjennomslag for en sak du er opptatt av >> forklare hvordan makt til å delta og påvirke kan variere på grunn av ulik tilgang til kunnskap og penger

Kapittel 2: Slik styres Norge

Uavhengige dommere er et viktig prinsipp i en rettsstat.

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter For at et land skal kunne kalles et demokrati, må alle voksne bor gere ha rett til å velge de politikerne som tar beslutningene. De må også ha mulighet til å stille opp og forsøke å bli valgt til å være med og styre landet. I tillegg må alle innbyggere ha lov til å tro det de vil, si det de mener og ha mulighet til å møte andre som mener det samme for å fremme sin sak. Demokratiet forutsetter også en rettsstat. Det vil si at ingen skal kunne straffes uten at vedkommende har fått en rettferdig dom mot seg, og at loven likestiller alle, slik at alle blir behandlet likt. For å sikre at rettsstaten fungerer, må dommerne i domstolene være uav hengige. Det betyr at de har rett til å beholde jobben uavhengig av hvem som sitter i regjering og hvem som har flertall på Stortinget. Dette hindrer at lederne i staten kan bruke rettssystemet til å gjøre som de vil. Retten til å delta i valg, til å få en rettferdig rettssak, til ytrings frihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet er alle sentrale menneskeret tigheter. Alle mennesker har disse rettighetene, uavhengig av etnisi tet, nasjonalitet, kjønn, legning og alle andre ytre kjennetegn. I tillegg til de nevnte politiske og sivile rettighetene har vi også økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. De skal sikre at alle har tilgang til nok mat, til bolig og arbeid og muligheter til å ta vare på og utvikle sin kultur gjennom utdanning og deltakelse i kultu relle fritidsaktiviteter.

Kapittel 2: Slik styres Norge

Hva er et diktatur? For å forstå bedre hva et demokrati innebærer, kan vi se på land som ikke er demokratier. I mange land har ikke befolkningen mulig het til å bestemme over seg selv. Et land der makten ligger hos én person eller ei lita gruppe mennesker, kaller vi et diktatur. Diktatu rer kjennetegnes av at det ikke finnes noen reell opposisjon, det vil si partier og organisasjoner som arbeider for en annen politikk enn det makthaverne står for. Folket har dermed ikke anledning til å kvitte seg med makthaverne gjennom valg. Et diktatur følger heller ikke prinsippene for en rettsstat som er nevnt over.

Ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er viktige demokratiske rettigheter.

Valg er ikke nok For å finne ut om et land er demokratisk, er det ikke nok å se på om myndighetene sier at det er det. I mange diktaturer er makthaverne formelt valgt, men folket har likevel ikke mulighet til å velge fritt. At det ikke er frie valg, blir tydelig i ettpartistater. Da er enten bare ett eller noen få partier tillatt. Slik er det blant annet i Kina. I andre diktaturer kan folk i teorien velge fritt mellom mange ulike partier, men i praksis er det umulig for opposisjonen å få spredt sitt budskap til velgerne. Det kan blant annet skyldes • at det ikke er tros- eller ytringsfrihet fordi lovene i landet gjør det straffbart å kritisere bestemte maktpersoner eller trosoppfatninger; • at det ikke er forsamlingsfrihet fordi lovene i landet setter forbud mot å ha møter og demonstrasjoner; 37

Kapittel 2: Slik styres Norge

Stram disiplin: fra en markering i Nord-Korea.

• at landet ikke er en uavhengig og fungerende rettsstat. Selv om lovene i landet i teorien kan tillate alle å ytre seg og organisere seg, kan de som forsøker å organisere en opposisjon, bli arrestert uten grunn, bli tiltalt for forbrytelser de ikke har begått, eller risikere å bli drept eller banket opp av andre uten at politiet eller dommerne forsøker å beskytte dem og straffe de ansvarlige.

Det norske styringssystemet Hvem er det så som bestemmer hvordan goder og byrder skal for deles i Norge? Den norske grunnloven har fordelt makten mellom Stortinget, regjeringen og domstolene, og hver av dem har sine rol ler i styringen av staten:

TYPE MAKT

INSTITUSJON

OPPGAVER

Lovgivende makt

Stortinget

Vedtar lover og regler som Norge skal styres etter. Vedtar statsbudsjettet. Kontrollerer at regjeringen følger Stortingets vedtak.

Utøvende makt

Regjeringen

Kommer med forslag til lover. Legger fram forslag til statsbudsjett. Setter lovene ut i praksis ved å utføre det Stortinget har vedtatt. Har ansvar for Norges utenrikspolitikk, altså vårt forhold til andre land. Har det daglige ansvaret for at alle oppgavene som staten har ansvaret for, blir utført på riktig måte.

Dømmende makt

Domstolene

Dømmer og bestemmer straff hvis loven er brutt.

Kapittel 2: Slik styres Norge

Denne typen arbeidsfordeling er vanlig i demokratiske stater og kal les maktfordelingsprinsippet. Det skal sikre innbyggerne mot makt misbruk. Se for deg at den samme gruppa mennesker både skulle lage lovene, sette dem ut i praksis og bestemme om de ble brutt. Det ville kunne åpne for maktmisbruk.

Parlamentarisme Når vi går til valg for å bestemme hvem som skal styre landet, stemmer vi på hvem som skal sitte på Stortinget. Men stortingsvalget handler like mye om hvem som skal danne regjering. I Norge avgjør Stortinget hvilke partier som får sitte i regjeringen. Dette systemet, der regjeringen er avhengig av Stortingets sammensetning, kaller vi parlamentarisme. Stortinget kan også sørge for at en regjering må gå av. Hvis noen av stortingsrepresentantene mener at regjeringen eller et regjerings medlem har gjort en alvorlig feil, kan de fremme et mistillitsforslag. Hvis forslaget får flertall i Stortinget, må regjeringen eller regje ringsmedlemmet gå av. Stortinget har dermed makt over regjerin gen. Dette er grunnet i at Stortinget er den forsamlingen som folket har valgt, og den største makten i staten bør derfor ligge her. Et regjeringsskifte skjer oftest etter et stortingsvalg ved at andre partier får flertall. Det kan også skje et regjeringsskifte dersom par tiene som har samarbeidet om å støtte regjeringen, blir uenige om en viktig sak slik at de ikke lenger vil eller klarer å samarbeide. Da sier vi at regjeringen sprekker. Til slutt kan et regjeringsskifte skje ved at regjeringen velger å stille kabinettsspørsmål. Dette er et slags ultimatum til Stortinget der regjeringen sier at den vil gå av om den ikke får flertall i en sak som den mener er svært viktig.

Ulike regjeringstyper Hvilke partier som sitter i regjeringen, varierer ut fra hvilke partier som har fått flest stemmer ved siste stortingsvalg. Hvor mange par tier som er med i regjeringen, og om den har flertall på Stortinget

MINDRETALLSREGJERING

En flertallsregjering består av representanter fra ett eller flere partier som til sammen har et flertall av de 169 mandatene på Stor tinget. En mindretallsregjering har ikke flertall på Stortinget og må dermed søke støtte hos ett eller flere partier i hver enkelt sak den ønsker å få vedtatt.

KOALISJONSREGJERING

ETTPARTIREGJERING

>> Høyre, FrP og Venstre (2018–

>> Arbeiderpartiet (1990–1997)

>> Høyre og FrP (2013–2018)

>> Høyre (1981–1983)

>> Høyre, Venstre og KrF (2001–2005) >> KrF, Senterpartiet og Venstre FLERTALLSREGJERING

>> Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet (2005–2013)

>> Arbeiderpartiet (1945–1961)

>> Høyre, KrF og Senterpartiet (1983–1985)

Kapittel 2: Slik styres Norge

Finansminister Siv Jensen (FrP) legger fram stats budjsettet for Stortinget, 2017.

eller ikke, er også ulikt fra periode til periode. Hvis flere partier har dannet regjering sammen, kaller vi det en koalisjonsregjering. Nedenfor kan du se eksempler på ulike regjeringssammensetninger.

Regjeringens organisering Regjeringen har ansvaret for den daglige ledelsen av staten. Derfor sier vi at den har den utøvende eller handlende makten. Statsminis teren er sjefen i regjeringen. Men det betyr ikke at statsministeren selv legger nye togskinner eller lager utkast til ny læreplan i sam funnsfag. Hvem er det da som gjør det? I tillegg til statsministeren har regjeringen flere statsråder (ministre). Statsrådene har ansvaret for hvert sitt fagområde, og de er (oftest) ledere for hvert sitt depar tement. Hvert departement består av en rekke ansatte, og de jobber med å utforme regjeringens politikk innenfor det fagområdet som de er en del av. Statsministeren, statsrådene og de ansatte i departementene kla rer ikke alt dette alene. Derfor finnes det en rekke andre ansatte i staten. Det finnes mange direktorater, som Datatilsynet, Fiskeridi rektoratet og Utdanningsdirektoratet. Disse har som oppgave å utarbeide og sette i verk politikk innenfor sine felt og har hele lan det som sitt ansvarsområde. I kommunene finnes det også statlige kontorer som jobber med å sette statens politikk ut i livet. Et eksem pel på dette er Nav, som blant annet har ansvar for utbetalingen av ulike trygdeytelser. 40

Kapittel 2: Slik styres Norge

Stortingets organisering En stor del av arbeidet på Stortinget handler om å følge opp saker som kommer fra regjeringen. Nye lovforslag arbeider som regel regjeringen fram. Men Stortinget vedtar lovene, og i prosessen fram mot et vedtak kan det bli gjort endringer i regjeringens forslag. Regjeringen utarbeider også forslag til statsbudsjett selv om det kan skje store endringer i det når det behandles i Stortinget. Det gjelder særlig dersom regjeringen er en mindretallsregjering. Da må ett eller flere av opposisjonspartiene være med på å støtte budsjettet, og disse partiene vil alltid kreve å få inn en del av sin politikk i budsjet tet før de kan stemme for det. Det fører ofte til mange og lange forhandlinger i Stortinget. For at arbeidet i Stortinget skal kunne gjøres effektivt, er alle representantene på Stortinget organisert både i partigrupper og fag komiteer. I partigruppene møter alle representantene fra samme parti, slik at de får diskutert hva partiet mener i sakene Stortinget jobber med. Stortinget behandler mange saker, og det er umulig for hver enkelt representant å sette seg skikkelig inn i alle sammen. Der for er Stortinget også delt inn i ulike fagkomiteer. Det finnes for eksempel egne fagkomiteer for finans-, utenriks- og forsvarspolitikk og for familie- og kulturpolitikk. Komiteene har representanter fra de ulike partiene, og mye av det daglige arbeidet til stortingsrepre sentantene foregår her.

Fylket og kommunene Det er et demokratisk prinsipp at beslutninger bør tas så nært den det gjelder som mulig. Staten har derfor overført, eller delegert, ansvaret for en rekke oppgaver og beslutninger som ikke gjelder hele landet, til kommuner og fylkeskommuner.

@ Folkevalgt organ

Utøvende organ

Administrasjon

Staten

Stortinget

Regjeringen

Departementene

Fylket

Fylkestinget

Fylkesutvalget

Fylkesadministrasjonen

Kommunen

Kommunestyre/ Bystyre

Formannskap/ Byråd

Kommuneadministrasjonen

Kapittel 2: Slik styres Norge

Det norske demokratiet er delt i tre styringsnivåer: stat, fylke og kommune. De utgjør til sammen det vi kaller det offentlige. Alle de tre nivåene har folkevalgte organer. I tillegg har de en administrativ del som har ansvar for å gjennomføre politiske vedtak. På statlig nivå har vi sett at det folkevalgte organet er Stortinget, og at regje ringen utgår fra Stortinget. Den dømmende makten, domstolene, er den samme for alle de tre nivåene. Kommunene har hvert sitt folkevalgte kommunestyre eller bystyre. I tillegg har fylkene folkevalgte fylkesting. Det er valg til kommunestyre og fylkesting samtidig. I motsetning til stortings representantene er de færreste av kommunestyrerepresentantene heltidspolitikere. Som det folket de skal representere, har de ulike jobber.

Formannskapsmodellen De fleste av landets kommuner og fylkeskommuner er styrt etter formannskapsmodellen. Den ser slik ut:

Kommunestyret

1/4 av representantene (minst 5) i kommunestyret velges ut til formannskapet.

Formannskapet

Formannskapet forbereder sakene som skal tas opp i kommune styret, og har ansvar for at vedtakene settes ut i livet. Det politiske arbeidet ledes av en ordfører. Kommuner som bruker formann skapsmodellen, har også en ansatt rådmann som har ansvaret for den daglige driften av kommunen.

Byråd Bergen og Oslo har verken formannskap eller rådmann. Her forbe reder i stedet et byråd saker til kommunestyret og har ansvar for den daglige driften av kommunen. Byrådet dannes av ett eller flere partier som har støtte hos et flertall i kommunestyret, på samme 42

Kapittel 2: Slik styres Norge

måte som regjeringen må ha støtte i Stortinget. I Oslo, som både er en kommune og et fylke, har bystyret ansvaret for oppgavene som ligger både til kommunen og fylkeskommunen. I tillegg til det lokale selvstyret i kommunestyrer og fylkesting har Norge i hvert fylke en fylkesmann. Han eller hun er ikke folke valgt, men er utpekt av regjeringen for å passe på at Stortingets og regjeringens vedtak og retningslinjer følges opp.

Oppgaver og inntekter Tabellen under gir en oversikt over hvordan ulike oppgaver er for delt mellom de tre styringsnivåene, staten, fylkeskommunen og kommunen:

POLITIKKOMRÅDE

KOMMUNEN

FYLKESKOMMUNEN

STATEN

HELSE OG OMSORG

>> Legevakt, allmennhelsetjeneste, pleie av hjelpetrengende

>> Distriktstannlege

>> Sykehus >> P sykiatri- og rusomsorgs institusjoner

>> Psykisk helsevern

>> Barnevernsinstitusjoner

>> Barnevern UTDANNING OG KULTUR

>> Grunnskole, Barnehager >> Lokalbibliotek

INFRASTRUKTUR

>> Videregående skole >> Fylkesbibliotek

>> U niversitet og høyskoler, forskningsmidler >> Riksarkivet

>> Svømme- og idrettsanlegg og parker

>> Nasjonalbiblioteket

>> Fritidsklubber, kinoer og kulturhus

>> NRK, teatre, opera, ballett

>> V ann- og kloakknett, avfallshåndtering >> Kommunale veier

>> F ordeling av tippemidler og kulturstøtte

>> Fylkesveier >> Buss- og T-baneruter

>> S trøm-, post-, tele- og kringkastingsnett >> Riksveier

>> Gang- og sykkelstier

>> Jernbane og flyplasser

ARBEID OG INNTEKT (NAV)

>> Sosialstøtte

>> Arbeidsformidling

NÆRINGS- OG AREALPOLITIKK

>> Reguleringsplaner

>> Dagpenger og trygde utbetalinger >> Regional samordning >> Fordeling av tiltaksmidler

SAMFUNNSSIKKERHET

>> Brann og redning

>> Miljøverntilsyn >> Fordeling av næringsstøtte

>> Forsvaret >> Sivilforsvaret >> Politiet >> Domstolene

Med tre styringsnivåer er det ikke alltid så lett å vite hvem som har ansvaret for de ulike offentlige oppgavene. Denne tabellen viser fordelingen av noen av de viktigste områdene.

Kapittel 2: Slik styres Norge

Med tre styringsnivåer er det ikke alltid så lett å vite hvem som har ansvaret for de ulike offentlige oppgavene. Denne tabellen viser for delingen av noen av de viktigste områdene. Til disse oppgavene behøves det penger. Kommunene og fylkes kommunene får sine inntekter fra skatter, egne avgifter, overskudd fra bedrifter de eier, og overføringer fra staten. Overføringene kan komme både som øremerkede tilskudd og som rammetilskudd. Drift av offentlige svømmeanlegg er kommunens oppgave.

Kapittel 2: Slik styres Norge

Øremerkede tilskudd vil si at pengene blir gitt til bestemte formål, mens rammetilskudd betyr at kommunene selv kan bestemme hvor dan midlene skal brukes.

Sametinget ligger i Karasjok i Finnmark, en kommune der 80 prosent av innbyggerne er samisktalende.

Sametinget I et demokrati bestemmer flertallet. Samtidig er det viktig at mindre tallet blir hørt. Samene har sin egen folkevalgte forsamling, Same tinget. Samenes særstilling skyldes at de er et urfolk. Dermed har de en rekke rettigheter som Norge har anerkjent ved å undertegne FNs urfolkskonvensjon. Sametinget har en rådgivende funksjon overfor Stortinget. De 39 representantene kan ta opp alle saker de mener er viktige for den samiske befolkningen. I hovedsak arbeider Sametinget på to områ der. Det første er bevaring av de samiske språkene og den samiske kulturen ved å gi tilskudd til læremidler på samisk. Det andre er å opprettholde de samfunnsmessige rettighetene samene som urfolk 45

Kapittel 2: Slik styres Norge

har krav på, for eksempel ved å arbeide for at samene skal få beholde sine tradisjonelle land- og vannområder. Det gjennomføres valg til Sametinget hvert fjerde år. For å kunne stemme må du stå i samemanntallet og være fylt 18 år. Visse krav må oppfylles for å bli oppført i samemanntallet. For det første må du oppfatte deg selv som same. I tillegg må enten du, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha et av de samiske språkene som førstespråk. Du kan også stå i samemanntallet hvis en av disse slektningene står eller har stått der.

Hvordan kan du delta? Ved stortingsvalget i 2017 stemte 72,7 prosent av ungdom mellom 18 og 19 år.1 I aldersgruppa 20–24 år stemte 64,3 prosent. Dette er den høyeste valgdeltakelsen for disse gruppene siden 1989. Men fremdeles er tallet lavere enn for befolkningen samlet, som hadde en deltakelse på 78,2 prosent. For ungdommen framstår det kanskje som lettere å delta i samfunnet gjennom å engasjere seg i enkelt saker, for eksempel gjennom å bruke sosiale medier. Da tar man i bruk andre måter å påvirke politikken på enn den tradisjonelle valgkanalen. Det er vanlig å snakke om fire påvirkningskanaler som man kan bruke hvis man vil påvirke politikken: valgkanalen, organisasjonskanalen, aksjonskanalen og mediekanalen.

Valgkanalen I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år, og det samme gjelder for fylkesting og kommunestyrer. For å kunne stemme ved et stortingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret og være norsk statsborger. Ved kommune- og fylkestingsvalgene kan også innvandrere uten norsk statsborgerskap stemme hvis de har bodd i landet i minst tre år. Valgsystemet i Norge kalles forholdstallsvalg. Det betyr at de 169 representantene på Stortinget fordeles mellom partiene ut fra hvor mange prosent hvert parti får ved valget. Ved et stortingsvalg utgjør fylkene valgkretser, og hvert fylke sender et visst antall representanter til Stortinget. I perioden 2017–2021 har for eksempel Rogaland fylke 13 representanter på Stortinget. Disse fordeles mellom partiene ut fra hvor stor andel av stemmene partiene får i Rogaland. Når KrF fikk 8,4 prosent av stemmene i Rogaland, skal dette partiet ha litt under 1/10 av de 13 representantene som skal sendes til Stortinget. Dette betyr i praksis at KrF i Rogaland fikk sende 1 representant for denne perioden. 1

SSB. (2017). Stortingsvalget, valgdeltagelse. Hentet 11.2.18. fra https://www.ssb.no/valg/statistikker/valgdeltakelse

Kapittel 2: Slik styres Norge

Partier som får under fire prosent av det totale stemmeantallet, får ikke være med på utdelingen av representanter på grunnlag av oppslutningen i Norge som helhet. Dette kaller vi sperregrensen. Disse partiene kan likevel komme inn på Stortinget fra fylker der partiet har gjort det særlig bra. Oslo, som har flest innbyggere, har også flest representanter på Stortinget, med nitten. I 2017 fikk både Rødt og Miljøpartiet De Grønne rundt seks prosent av stemmene i Oslo og dermed hver sin stortingsrepresentant fra fylket, selv om partiene fikk mindre enn fire prosent av stemmene i Norge som helhet.2 Små partier får som regel bare én representant fra hvert av fylkene der partiet har gjort det spesielt godt, og denne representanten er alltid den som står øverst på partiets liste i dette fylket. Større partier kan få inn flere representer fra flere av fylkene, og igjen er det rekkefølgen på partiets liste som avgjør hvem som kommer inn på Stortinget. 2

NRK. (2017). Oslo. Hentet 26.2.18. fra https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/sted/03

Kapittel 2: Slik styres Norge

For å stemme ved et stortingsvalg, må du være norsk statsborger og fylle 18 år i løpet av valgåret.

Medlemmene i partiene bestemmer hvem som skal stå på hvilke plasser på partilistene. Den som ikke er partimedlem, har dermed liten mulighet til å påvirke hvem som skal stille til valg for partiene. Ved lokalvalg kan også de som ikke er partimedlemmer, påvirke personvalget. Ved både kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan du gi personstemmer. Det vil si at du kan gi en ekstra stemme til en kandidat som står på valglista til partiet du stemmer på, ved å sette et kryss ved navnet. Dette kalles å kumulere. I kommunestyrevalg er det også anledning til å gi slengere, som betyr at du kan føre opp navn fra andre partiers lister.

Organisasjonskanalen En annen måte å påvirke det politiske systemet på er gjennom å delta i en organisasjon. I Norge er det mange som gjør nettopp det: 47 prosent av alle voksne er med i to eller flere organisasjoner.3 Dette kan for eksempel være en fagforening eller et idrettslag. Organisasjonene kan deles i to hovedtyper: • Interesseorganisasjoner, som LO og Norges Idrettsforbund. Disse jobber for sine medlemmers interesser. • Ideelle organisasjoner, som Amnesty International og Leger Uten Grenser. Disse jobber for å hjelpe andre og konsentrerer seg gjerne om en sak eller ei utsatt gruppe, som barn, flyktnin ger eller truede dyrearter.

SSB. (2017). Organisasjonsaktivitet, politisk deltagelse og sosialt nettverk, levekårs undersøkelsen. Hentet 11.2.18. fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/ orgakt

Kapittel 2: Slik styres Norge

HVORDAN JOBBER ORGANISASJONENE? Organisasjonene har ulike mål, og de vil dermed også forsøke å påvirke politikken på ulike måter. Hvordan kan en organisasjon så arbeide for å fremme sine fanesaker? La oss se på et eksempel. Inger ønsker å jobbe for å bedre barns rettigheter. I tillegg er hun opprørt over urettferdigheten i verden og ønsker å bidra til at bruk av tortur og dødsstraff opphører. Hun melder seg derfor inn i en organisasjon som jobber for menneskerettigheter. • Når Stortinget skal vedta en lov eller en forskrift, sender de et forslag ut på høring. De som vil få sin situasjon berørt eller endret som følge av vedtaket, eller som mener noe veldig sterkt om saken, vil som oftest få uttale seg. Når Stortinget vil vedta en lov som begrenser bruken av varetektsfengsling i Norge, er Ingers organisasjon positiv til dette fordi den mener at varetektsfengsling er et brudd på menneskerettighetene. Den sender inn en skriftlig uttalelse som begrunner hvorfor den mener at lovforslaget bør vedtas. Slik kan organisasjo nens stemme påvirke Stortinget. • Organisasjonen til Inger ønsker også å delta i ulike offentlige råd og utvalg. Når en komité settes ned for å finne ut hvilke konsekvenser bruk av langvarig varetekt har for varetekts fengslede, får ett av medlemmene i Ingers organisasjon delta. Slik blir organisasjonens stemme en del av bakgrunnen for Stortingets beslutning. • I tillegg til å uttale seg ved høringer og delta i offentlige råd og utvalg jobber Inger og de andre for å få direkte kontakt med politikerne og alle dem som jobber for politikerne. Nå, når varetektsfengsling er den aktuelle saken, vil de gjerne møte de politikerne som er eller kan bli enige med dem, og som der med kan tale deres sak. En slik måte å jobbe opp mot politi kerne på kalles lobbyisme.

Aksjonskanalen Ingers organisasjon får ikke gjennomslag for saken sin i Stortinget og vil gå mer direkte til verks. Den bestemmer seg derfor for å aksjo nere. Aksjoner er en direkte form for politisk deltakelse som ofte er knyttet til en bestemt sak. De kan gjerne være tverrpolitiske. Det betyr at flere partier og organisasjoner er enige om at en sak er vik tig, og de kan derfor delta i en aksjon for denne saken sammen. Inger og de andre vurderer flere aksjonsformer. Kanskje de kan legge ut underskriftslister i butikker eller lage ei gruppe på Face book? Det kan skape blest om saken og vise hvor mange som støtter dem. Kanskje skal de også organisere en demonstrasjon? De disku terer videre. Noen i gruppa mener dette ikke er nok. De vil sulte 49

Kapittel 2: Slik styres Norge

Vis at du bryr deg! Du kan bidra til å legge press på politikerne ved å delta i en demonstrasjon.

streike, og noen snakker til og med om å lenke seg fast til en politistasjon i protest! Kun oppfinnsomheten og loven setter begrensninger for hvilken form aksjonene kan ta. Noen lar seg heller ikke stoppe av loven, men bryter den bevisst. Det kalles sivil ulydighet. Å lenke seg fast til en politistasjon er et slikt eksempel. De som er sivilt ulydige, gjør dette fordi de tenker at en eventuell straff uansett er et lite offer for å skaffe oppmerksomhet for saken de kjemper for.

Mediekanalen Både for partiene som stiller til valg, for organisasjonene som vil fremme sine saker, og for dem som ønsker å aksjonere, er mediene viktige for å fremme budskapet. Papiraviser, nettaviser og TV er de sentrale informasjonskildene folk bruker for å finne informasjon om det som rører seg i samfunnet. Ungdom benytter seg i større grad enn de eldre aldersgruppene også av sosiale medier som sin viktigste informasjonskilde. Massemediene skal kontrollere politikerne og byråkratiet ved at de rapporterer om det disse gjør og ikke gjør. Ingers organisasjon er fornøyd med at mediene har fokusert på problematikken med varetektsfengsling. Den mener at mediene slik sett har oppfylt sin rolle, 50

Kapittel 2: Slik styres Norge

Sosiale medier er også en del av det offentlige medie bildet

både ved at de kontrollerer politikerne, og ved at de gjennom å snakke om saken setter den på dagsordenen. Mediene har stor makt til å påvirke hvilke saker politikerne og folket er opptatt av. Men Inger og vennene hennes vil gjerne utnytte flere mediekana ler. Blogger, Twitter, Instagram og Facebook er også en del av medi ebildet. I tillegg til å aksjonere bruker de organisasjonens nettside aktivt, og de oppretter en blogg der de skriver innlegg om bruk av varetekt i Norge. De poster bilder av aksjonen på Instagram og leg ger lenke til bloggen på Twitter og Facebook. Kanskje blir inn leggene sett og lest av noen som kan bestemme noe, eller som kan påvirke noen som kan bestemme noe? Hvis mediene tar tak i saken, vil det være en stor fordel om vinklingen blir slik som Ingers orga nisasjon ønsker.

Makt til å påvirke Begrepet makt defineres som «evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der en møter motstand»4. På individnivå kan dette være å få lillebror til å gå på rommet sitt, selv om han helst vil sitte i stua. På samfunnsnivå vil makt kunne være å påvirke politikerne til å prioritere en sak, for eksempel gjennom at den blir behandlet ras kere, eller at man får mer økonomisk støtte. Politikk handler der med også om å ha, eller å søke etter å få, makt.

Noen faktorer øker sjansen for å ha eller få makt: Kunnskap kan gi makt: Den som har høy utdanning og kunnskap om det norske samfunnet, vil lettere kunne ha makt enn den som 4 Engelstad, Fredrik. (2016). Makt. I Store norske leksikon. Hentet 11.2.18 fra https://snl.no/makt

Kapittel 2: Slik styres Norge

har kommet til Norge som flyktning fra et annet land. Jo mer kunn skap du har om samfunnet, jo lettere er det å skrive et leserinnlegg som blir publisert i en avis, få et verv i en organisasjon eller få i stand et møte med en politiker om en sak du er opptatt av. Penger kan gi makt: Dersom eieren av et stort selskap bestemmer seg for å flytte produksjonen ut av landet, forsvinner mange arbeids plasser og store inntekter for stat og kommune. Derfor vil eiere av store bedrifter ha lett for å få til møter med ledende politikere, og de kan påvirke hvordan lover og regler skal bli. Penger kan også bru kes til å kjøpe lobbyister som kan jobbe på heltid for å overbevise politikerne, til å kjøpe annonser i ulike medier eller til å støtte bestemte partier. At penger er makt, gjelder også for organisasjone ne. En organisasjon med rike medlemmer kan ha mye makt selv om den ikke har så mange medlemmer. Medlemmer kan gi makt: Organisasjoner som har mange medlem mer, får også inn mye penger i medlemskontingent. Dermed kan de bruke mye penger til å fremme organisasjonens politiske mål. Sam tidig er det å ha mange medlemmer i ryggen et viktig maktmiddel i seg selv fordi politikerne vet at organisasjonen snakker på vegne av mange mennesker, og dermed også mange velgere.

Manglende deltakelse Hvem som har makt, og hvem som mangler makt, er ikke tilfeldig. Det er mulig å tenke seg at interessene og ønskene til grupper med mindre makt vil bli mindre synlige og kanskje dårligere ivaretatt. Oppsummert kan vi peke på en del fellestrekk5: • En del innvandrergrupper deltar mindre i påvirkningskanale ne og har lavere valgdeltakelse enn resten av befolkningen. • Unge og eldre deltar mindre både ved valg og i andre kanaler. Derfor blir påvirkningskraften størst for middelaldrende. • Deltakelsen og påvirkningskraften er høyere for dem som har høy utdanning. Hvorfor man ikke deltar, varierer. For noen kan årsaken være at de er så fornøyde med hvordan samfunnet og politikken fungerer, at de ikke ser noe poeng i å gjøre noe for å endre det. Andre har man glende interesse for politikk og tenker at det ikke angår dem. Men mange føler nok at de ikke når fram, uansett hva de gjør, og da ser de heller ikke noe poeng i å prøve å påvirke. Hvis dette skjer, skaper det problemer for demokratiet, som nettopp har som forutsetning at alle skal kunne delta. 5 SSB. (2017). Færre innvandrere stemmer. Hentet 23.2.18 fra https://www.ssb.no/ valg/artikler-og-publikasjoner/lavere-valgdeltakelse-blant-innvandrerne

Kapittel 2: Slik styres Norge

SAMMENDRAG: Kapittel 2 >> Demokrati forutsetter frie valg, en rettsstat og beskyttelse av flere menneskerettigheter. >> I et diktatur er det umulig for folket å kvitte seg med makthaverne gjennom valg. >> Makten i Norge er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Stortinget er Norges lovgivende organ. De som sitter der, er folkevalgte. Regjeringen har den utøvende makten. Den har ansvaret for den daglige driften av staten. >> Norge består av tre styringsnivåer: stat, fylkeskommune og kommune. Kommunene har ansvar for saksområder som angår innbyggerne i mindre områder. >> I et demokrati kan du påvirke politikken på ulike måter. Disse måtene kalles politiske kanaler. Vi har valgkanalen, organisasjonskanalen, aksjonskanalen og mediekanalen. >> De som har mye penger eller mer kunnskap enn de fleste om hvordan samfunnet fungerer, kan bruke dette til å få politisk gjennomslag. Ungdom og flere grupper av innvandrere deltar mindre i valg og har dermed mindre innflytelse på samfunnsutviklingen enn andre.

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Hvorfor kan vi si at det å ha en rettsstat er en forutsetning for demokrati?

6. Hvilke ansvarsområder har Sametinget?

2. Hva kjennetegner et diktatur?

7. Hva betyr det at de norske valgene er forholdstallsvalg?

3. Hvilke oppgaver har regjeringen?

8. Hvilke politiske påvirkningskanaler har vi?

4. Hva betyr parlamentarisme?

9. Hva ligger i ordtakene «kunnskap er makt» og «penger er makt»?

5. Hvordan og hvorfor har staten, fylkes kommunen og kommunen delt ansvaret for utdanning?

Kapittel 2: Slik styres Norge

OPPGAVER FINN UT 10. Hvem bestemmer? Bruk Stortingets nett side https://www.stortinget.no/no/ Stortinget-og-demokratiet/ Representantene/Statistikk/ for å finne svar på følgende spørsmål: a. Hvordan er partifordelingen på Stortinget i dag? b. Finn fordelingen av kvinner og menn på Stortinget. Er kjønnsfordelingen som i resten av befolkningen? d. Finn tall for hvor mange representanter på Stortinget som har innvandrer bakgrunn, og for hvor mange som har dette i befolkningen generelt. Hvor stor er forskjellen mellom tallene du får? e. Finn tall for aldersfordelingen blant mandatene på Stortinget, og sammenlign også disse med tall for befolkningen generelt. Er unge godt representert på Stortinget? f. Se på tallene du har funnet i oppgave c–e. Er stortingsrepresentantene representative for den norske befolkningen? Og er det et problem for demokratiet at noen grupper er underrepresentert?

11. Hvem sitter med makten i din kommune? Finn ut hvordan fordelingen er mellom partiene, hvilke partier som sitter i formannskapet, og hvem som er ordfører. a. Bruk lokale medier, for eksempel lokal aviser eller kommunenes hjemmeside. Hvilke saker er viktige på ditt hjemsted? b. Hvordan stiller de største partiene seg til disse sakene? c. Hvilke saker er viktige for deg på ditt hjemsted? 12. Finn ut hvor mange som er medlemmer av LO, Norsk Flygelederforening, Norges Fotballforbund og Redd Barna Norge. a. I hvor stor grad er antallet medlemmer i disse organisasjonene med på å avgjøre hvor stor innflytelse de har? b. Hvilke andre elementer enn medlemstall kan være avgjørende for disse organisasjonenes innflytelse og makt? 13. Se filmen Til Ungdommen fra 2012. a. Hvilke begrunnelser gir ungdommene for sitt politiske engasjement? b. På hvilke måter forsøker de å forsvare demokratiet?

REFLEKTER OG DISKUTER 14. Hvilke av disse menneskerettighetene fra FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter mener du må være til stede for at et samfunn skal kunne være et demokrati? Artikkel 1: at befolkningen i et land har rett til å styre landet og kontrollere natur ressursene i landet Artikkel 2: at alle innbyggere har like rettig-

heter uavhengig av hudfarge, kjønn, språk og religion Artikkel 14: at ingen skal kunne fengsles over lengre tid uten å være dømt for en for brytelse i en rettsak der den dømte har hatt rett til å forsvare seg og ha en forsvarer Artikkel 18: at alle har rett til å gi barna sine opplæring i egen religiøse tro eller livssyn

Kapittel 2: Slik styres Norge

Artikkel 19: at alle skal ha rett til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag Artikkel 20: at det skal være forbudt å drive propaganda for krig og forbudt å spre hat

mot bestemte befolkningsgrupper basert på hudfarge, språk eller religion 15. Skriv en tekst der du drøfter om sivil ulydig het er en akseptabel aksjonsform. Bruk eksempler på aksjoner fra Norge og u tlandet.

JOBB TVERRFAGLIG MED ENGELSK 16. Les om de politiske systemene i Norge og USA på s. 38 og 56. Bruk læreboka i engelsk og engelskspråklige kilder på Internett til å finne ut – hvordan makten i USA er fordelt mellom Kongressen, presidenten og Høyesterett –hvordan de to delene i Kongressen, Senatet og Representantenes hus, velges, og hvordan presidenten velges og høyesterettsdommere utnevnes

– hvor mange og hvilke partier som er representert i Kongressen, og hvilke politis ke stridsspørsmål som skiller partiene Oppsummer det dere har funnet, på engelsk. Lag deretter ei liste med fordeler og ulemper med det amerikanske politiske systemet sammenlignet med det norske. Diskuter i klassen eller i en drøftende tekst om et amerikansklignende politisk system kunne fungert bra i Norge, og om et norsklignende politisk system kunne fungert bra i USA.

VÆR KREATIV 17. I denne oppgaven skal dere legge en plan for å forandre noe dere er misfornøyd med, gjennom å bruke de politiske påvirknings kanalene. Gå sammen i grupper på fire. Bli enige i gruppa om en sak, liten eller stor, som dere ønsker å forandre. Lag en grundig, veloverveid plan for hvordan dere hadde kunnet påvirke politikken til fordel for deres sak. Forslag til planskisse står i punktene under. Planen presenteres deretter for klassen. Bruk gjerne PowerPoint eller et annet egnet presentasjonsverktøy. a. Først må dere finne ut hvilken sak dere vil ta for dere. Hvem har ansvaret for akkurat dette, og hvem skal dere prøve å påvirke? b. Vurder hvordan dere kan gå fram for at dere skal kunne påvirke den aktuelle

saken. Bruk aksjonsformene på s. 49. Hvilke metoder vil være best å bruke for deres sak, og hvilke ulemper vil de ulike metodene ha? c. Planlegg påvirkningsforsøket deres i detalj. Hvem skal gjøre hva og når? Hvor skal dere gjøre det, og hvordan skal dere utføre påvirkningsforsøket? d. Finnes det personer dere kan oppsøke som kan hjelpe dere med å fremme saken? Hvem er det i tilfelle, og hva kan vedkommende gjøre som dere ikke kan gjøre selv? e. Forsøk å finne problemer eller utfordrin ger ved framgangsmåten dere har valgt. Hva kan gå feil, og hvor sannsynlig er det at dere vil lykkes? 55

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Monarken kan ha ulike titler, for eksempel konge, dronning, eller fyrste. Her: Dronning Elizabeth II av Storbritannia.

Ulike typer demokrati Kanskje vet du at folkeavstemninger er mye brukt i Sveits? Det gir et mer direkte demokrati enn det vi har i Norge ved at folket i større grad direkte bestemmer hvordan landet skal styres. I Sveits arrangeres det folkeav stemning hvis minst 100 000 innbyggere skri ver under på en underskriftskampanje om en sak. Forslaget vil bli vedtatt hvis man i folke avstemningen får mer enn 50 prosent av befolkningen og kantonene (delstatene) med seg. Dette har ført til at det har blitt arrangert folkeavstemninger blant annet om økt vei avgift (nedstemt), seks ukers ferie til alle (ned stemt), forbud mot bygging av minareter (ved tatt) og forbud mot jetflybråk i turistområder (nedstemt). Sakene som kommer opp, illustre rer også hvorfor bruken av så mange folkeav stemninger kan være problematisk: Det kan være ganske smale saker som kommer opp, og deltakelsen i folkeavstemningene i Sveits er 56

dermed ofte mye lavere enn ved valgene i Norge. I tillegg er det dyrt å gjennomføre en folkeavstemning.

Monarki eller republikk? Det finnes flere måter å variere demokratiet på enn bruk av folkeavstemninger. I noen stater er statsoverhodet en monark. Det vil si at den øverste lederen ikke er valgt, men får sin posi sjon gjennom arv. Dette står i motsetning til en republikk, der statsoverhodet er valgt. Om et land kaller seg republikk eller monarki, er likevel ikke det avgjørende for om det regnes som et demokrati eller et diktatur. Norge regnes som et monarki fordi vi har en konge som har arvet posisjonen sin. Men hos oss tar ikke kongen politiske beslutninger. Når et land der statsoverhodet har arvet sin posisjon samtidig har en grunnlov som sikrer at den egentlige makten ligger hos valgte poli

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

tikere, kaller vi det et konstitusjonelt monarki. Konstitusjonelt betyr da at monarkiet er basert i konstitusjonen, det vil si i grunnloven. I Saudi-Arabia og andre eneveldige eller abso lutte monarkier er det derimot den ikke-valgte monarken som også sitter med den øverste politiske makten. Hvem som har makt, og hva slags makt de har, ligger dermed ikke bare i tittelen eller rollen de har. Det avhenger av hvordan hele det poli tiske systemet er bygd opp. I USA er den folke valgte presidenten leder, og han har mye makt.

I Tyskland har de også en folkevalgt president, men han har en rolle som ligner mer på den rol len kongen har i Norge. Der er det forbunds kansleren som er den egentlige politiske lederen av landet.

Maktfordeling og valgsystem Presidenten i USA blir ofte omtalt som «ver dens mektigste mann». Han velges i president valget og leder regjeringens arbeid. Valg av nasjonalforsamlingen, som tilsvarer det norske Stortinget, skjer helt uavhengig av hvem som

Høyre var det største partiet i Rogaland ved valget i 2017. I det norske forholdstallssystemet ga det partiet 4 av fylkets 13 stortingsrepresentanter.

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

har blitt valgt til president. Det er dermed ikke noen sammenheng mellom hvilket parti som har flertall i den folkevalgte forsamlingen, og hvem som får regjeringsmakt. Dette står i motsetning til situasjonen i Norge. Her må regjeringen ifølge parlamentarismen alltid ha støtte i Stortinget. Valgsystemet i USA er også annerledes enn det norske. Mens du nå vet at vi i Norge har forholdstallsvalg, slik dette er beskrevet på s. 46, praktiserer amerikanerne et system som er kalt «first past the post», som på norsk kan oversettes til «først i mål». Ofte brukes uttrykket «The winner takes it all», og det er nettopp det som skjer. I et presidentvalg har delstaten Florida 29 valgmenn. Hele presidentvalget avgjøres av at valgmenn fra alle statene kommer sammen og avlegger sine stemmer til hvem de mener skal bli president.

I 2017 fikk republikaneren Donald Trump 48,6 prosent av stemmene i Florida, mens demokratenes Hillary Clinton fikk 47,4 prosent av stemmene. Litt mer enn én prosent skilte dem fra hverandre. Likevel fungerer systemet slik at fordi Trump hadde flest stemmer bak seg, vant han alle de 29 valgmennene, og ikke litt over halvparten, slik systemet ville slått ut i et forholdstallsvalg. Se tilbake på eksempelet vårt fra Rogaland (se s. 46). Høyre, som fikk 28,8 prosent av stemmene ved valget i 2017, var det største partiet i fylket. I et system med “first past the post” vil man da kunne forestille seg at partiet ville vunnet alle de 13 representantene fra fylket. Ingen andre partier ville blitt representert selv om de andre til sammen fikk rundt 70 prosent av stemmene.

NORGE

USA

STATSFORM

Konstitusjonelt monarki

Republikk

STATSOVERHODE

Konge uten reell politisk makt

En folkevalgt president velger og leder regjeringen

PARLAMENTARISME ELLER MAKTFORDELING

Parlamentarisme : Regjeringen må ha tillit fra Stortinget

Full maktfordeling, Kongressen og regjeringen har liten påvirkning på hverandre

PARTISYSTEM

Flerpartisystem

Topartisystem

VALGORDNING TIL NAS JONALFORSAMLING

Forholdstallsvalg med flere represen tanter fra hver valgkrets

Flertallsvalg med bare én representant fra hver valgkrets

Tabellen viser forskjellene mellom de politiske systemene i Norge og USA.

OPPGAVER 1. Hvordan fungerer systemet med folke avstemninger i Sveits? 2. Hva er forskjellen på kongens rolle i Norge og i Saudi-Arabia? 3. Bruk tabellen som sammenligner USAs og Norges politiske systemer over. Diskuter for 58

hver kategori hvilken løsning som er mest demokratisk. 4. Hvilke av de politiske forskjellene i politiske system mellom Norge og USA mener du er viktigst, og hvilke er minst betydningsfulle? Begrunn svaret.

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Demokratiets utfordringer Alle partier i Norge er enige om at representativt demokrati, med frie valg, flere partier, rettsstatsprinsipper som likhet for loven og respekt for menneskerettighetene, er det beste politiske systemet. Demokratiets forutsetnin ger kan i noen situasjoner komme i strid med hverandre. Hva gjør vi da? Under kan du lese ulike eksempler på utfordringer demokratiet kan møte.

«Skyt de kriminelle på stedet!» I 2016 ble Rodrigo Duterte valgt til president på Filippinene. Før han ble valgt, hadde politi kerne hatt bakgrunn fra den rikeste og høyest utdannede delen av befolkningen, det vi kan kalle eliten. De hadde i stor grad styrt uten å bry seg så mye om problemene som det fattige flertallet slet med. Duterte, som selv kommer fra enkle kår, lovte å sette det fattige flertallets ønsker først. Aller først ville han gjøre noe med kriminalitet knyttet til kjøp og salg av narkotika. I valgkampen skrøt Duterte av at han selv hadde skutt og drept tre narkoselgere i sin tid som ordfører. Dersom man skal ta Dutertes uttalelser bokstavelig, betyr det at han selv er kriminell. Han skulle vært stilt for retten og fengslet – ikke blitt president. Etter at han ble president, har hundrevis av antatte narkoselgere og misbrukere blitt myrdet av ukjente gjerningsmenn. Mistankene går sterkt i retning av grupper innad i politiet. Frykten for å bli drept har ført til at mange misbrukere har ønsket behandling for rusmisbruk, og den generelle kriminaliteten har gått ned.1, 2, 3

Duterte har beholdt sin popularitet i folket. Men hva kan skje med demokratiet når retts staten ikke lenger gjelder? Bør ikke ledere som setter rettsstatens prinsipper til side, bli avsatt og arrestert?

De militære griper inn Etter flere uker med store demonstrasjoner og kaos grep generalene i Thailand i 2014 inn og avsatte statsminister Yingluck Shinawatra. Shinawatras parti hadde vunnet valget i 2011 med sterk støtte fra bøndene i den fattige og folkerike nordøstlige delen av Thailand. De som hadde demonstrert mot statsministeren før hun ble avsatt, var i stor grad folk med utdanning og høyere inntekt i hovedstaden Bangkok og turiststedene lenger sør i landet. De mente at Shinawatra i praksis hadde kjøpt stemmer fra risbøndene fordi hun hadde gitt dem store summer fra statskassen i pengestøt te. De mente at hun og partiet hennes var skyl dige i korrupsjon. Den samme politikken hadde broren til Yingluck, Thaksin Shinawa tra, stått for da han ble valgt til statsminister noen år tidligere. Også han var blitt avsatt og måtte flykte fra landet for ikke å bli arrestert.4 I Thailand kan altså valgte politikere bli avsatt dersom de blir mistenkt for en forbry telse, som for eksempel korrupsjon. Men er det korrupsjon å bruke statens penger på å hjelpe fattige bønder? Etter at de militære tok over, har ressursene som tidligere gikk til risbøndene i nord, igjen blitt brukt på veier og andre utviklingsprosjekter i den fra før mest

Regencia, Ted. (2018). Senator: Rodrigo Duterte’s war has killed 20,000. I Al Jazeera. Hentet 15.05.18 fra https://www.aljazeera.com/news/2018/02/senator-rodrigo-duterte-drug-war-killed-20000-180221134139202.html.

Batchelor, Tom. (2017). Philippines President Rodrigo Duterte admits murdering someone ‘over a look’ as a teenager. I Independent. Hentet 15.05.18 fra https://www.independent.co.uk/news/world/asia/duterte-murder-philippinespresident-stabbing-killing-teenager-over-look-a8049041.html.

Quiano, Kathy og Perry, Juliet. (2016). ”’Why I still support Duterte”. CNN. Hentet 15.05.18 fra https://edition.cnn.com/2016/10/18/asia/philippines-duterte-supporters/index.html.

4 2013-1014 Thai political crisis. (2017). I Wikipedia. Hentet 15.05.18 fra https://en.wikipedia.org/wiki/2013%E2%80%932014_Thai_political_crisis.

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

I Thailand ble statsminister Shinawatra beskyldt for å kjøpe stemmer fra risbønder, fordi de fikk store summer i statsstøtte for å drive landbruk.

utviklede sørlige delen av landet. Kan vi si at eliten i Thailand har misbrukt anklagene om korrupsjon til å innføre en politikk som i stedet tjener deres interesser? Hvem skal kunne fjerne en valgt politisk leder? Er det problematisk at dommere og generaler, som selv tilhører en utdannet og rik elite, gjør det? Hvilke konsekvenser kan det ha?

Hvem sine menneskerettigheter? Sommeren 2017 marsjerte en høyreekstrem gruppe i Kristiansands gater.5 Når det blir gitt tillatelse til at grupper med et ekstremt negativt syn på for eksempel jøder og muslimer, kan holde torgmøter eller marsjere i gatene, vil antirasister ofte organisere motdemonstrasjoner. Dette kan føre til slagsmål mellom de demonstrerende gruppene eller mellom motdemonstranter og politiet. I tillegg til at selve demonstrasjonene kan oppfattes som truende, er det et spørsmål om hatgrupper skal beskyttes av demokratiets spilleregler.6 Ytringsfriheten er en menneskerett, nedfelt 5

i artikkel 19 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Men ytringsfriheten er ikke absolutt, for i artikkel 20 i den samme konvensjonen slås det fast at krigspropaganda og rasistiske ytringer er forbudt. I Norges lover finnes det ikke noe forbud mot krigspropaganda. De inneholder derimot en rasismeparagraf som sier at det er forbudt å spre hat mot bestemte folkegrupper. Men hvor går grensene mellom det som må være en del av den politiske debatten, og det som er spredning av hat mot befolkningsgrupper?

Medias makt og kampen om sannheten Etter at USAs president Donald Trump holdt sin innsettelsestale, hevdet pressetalsmannen hans at den hadde hatt det største publikummet noen gang. Bildene fra innsettelsestalen viser derimot noe annet. Påstanden fra pressetalsmannen er dermed et eksempel på fake news (falske nyheter), nemlig noe som framstilles som en nyhet, men som egentlig er en beskrivelse av noe som aldri har skjedd. Fake

Ullvang, Iris Elin. (2017). Tar høyreekstrem demonstrasjon til Stortinget. NRK. Hentet 15.05.18 fra https://www.nrk.no/ sorlandet/tar-hoyreekstrem-demonstrasjon-til-stortinget-1.13621767.

6 Bolstad, Kristian. (2017). Politiet frykter voldelige motdemonstranter – forbyr nazimarsjen i Fredrikstad. I Fredrikstad blad. Hentet 15.05.18 fra https://www.f-b.no/nyheter/politiet/demonstrasjoner-og-opptoyer/politiet-frykter-voldeligemotdemonstranter-forbyr-nazimarsjen-i-fredrikstad/s/5-59-785261.

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

news fremmes gjerne for å underbygge et bestemt politisk syn, eller for å få mange klikk eller mye oppmerksomhet om en sak. I sosiale medier blir det i langt større grad stilt kritiske spørsmål til det flertallet av poli tikere i Norge er enige om enn det som er til fellet i etablerte medier, det som også kalles mainstream media (MSM). Men i sosiale medier finner du ikke bare sanne fortellinger som etablerte medier ikke har funnet plass til. Du finner ofte falske nyheter, som at å vaksi nere barn er farlig. 23 prosent av befolknin gen7 i Norge sier at de har delt en nyhet de senere fant ut at var falsk, på Internett. For at demokratiet skal fungere, er det ikke tilstrekkelig at folk har mulighet til å ytre seg om spørsmålene som er oppe til debatt. Det er også nødvendig at argumentene og fakta kunnskapen som ligger til grunn for beslut ningene som tas, blir kjent for alle. Det forut setter at vi har frie og troverdige medier som kan gi oss objektiv informasjon gjennom å 7

presentere fakta og argumenter så korrekt som mulig. Men er TV-kanalene og de store avisene, det som blir omtalt som etablerte medier, bedre? Venstresiden har ofte irritert seg over at mediene er for lite kritiske til det Norge og andre vestlige land foretar seg i konflikt med land fra andre deler av verden. Mange på høy residen har kritisert media for ikke å beskrive problemer med innvandring, eller for ikke å slippe til klimaskeptikere i klimadebatten. Men bør denne kritikken sidestilles? Menings målinger viser at en stor del av befolkningen i mange land mener det ikke finnes noen trussel fra menneskeskapt global oppvarming, selv om dette synet har minimal støtte blant de som forsker på klimaendringene. Vil mediene være objektive dersom de likebehandler argu menter som er basert på forskningen på områ det, med argumenter fra de som velger å se bort fra denne?

Medietilsynet (2017, 3. april), Ny undersøkelse om falske nyheter, Medietilsynet.no, Hentet: 02.02.2018, https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt-2017/falske_nyheter/

KILDER: Al-Jazeera.com 21. Feb 2018: Senator: Rodrigo Duterte’s drug war has killed 20,000. https://www.aljazeera.com/news/2018/02/senator-rodrigo-duterte-drug-war-killed-20000-180221134139202.html CNN.com 19. Okt 2016: ‘Why I still support Duterte’ https://edition.cnn.com/2016/10/18/asia/philippines-duterte-supporters/index.html En.wikipedia.org. Sist endret 17. november 2017: 2013–2014 Thai political crisis. https://en.wikipedia.org/wiki/2013%E2%80%932014_Thai_political_crisis Fredrikstad Blad 16. Juni 2017: Politiet frykter voldelige motdemonstranter – forbyr nazimarsjen i Fredrikstad https://www.f-b.no/nyheter/politiet/demonstrasjoner-og-opptoyer/politiet-frykter-voldelige-motdemonstranterforbyr-nazimarsjen-i-fredrikstad/s/5-59-785261 Independent 10. Nov 2017: Philippines President Rodrigo Duterte admits murdering someone ‘over a look’ as a teenager. https://www.independent.co.uk/news/world/asia/duterte-murder-philippines-president-stabbing-killing-teenager-overlook-a8049041.html NRK 29. juli 2017: Tar høyreekstrem demonstrasjon til Stortinget https://www.nrk.no/sorlandet/tar-hoyreekstrem-demonstrasjon-til-stortinget-1.13621767

REPETER OG REDEGJØR 1. I hvilke situasjoner kan målet om demokratiske valg og rettsstatens prinsipper komme i konflikt med hverandre? 2. Hva slags kritikk har blitt rettet mot «mainstream-media»?

3. Hva kan være problemet med å bruke sosiale medier som den viktigste kilden til nyheter? 4. Er det riktig å delta i motdemonstrasjoner for å forhindre hatgrupper i å spre sitt budskap? 61

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Kommunereformen Kommunene er det nederste av de tre styrings nivåene i Norge: staten, fylkeskommunen og kommunen. Oppgavene til de ulike nivåene bestemmes ut fra hvem politikken angår, og hvem som har mest kunnskap om en sak. Kommunen har for eksempel ansvar for barnehager og grunnskolen fordi det er viktig å tilpasse disse til lokale behov. Noen kommu ner har mange barn, andre har få. Noen steder er avstandene store, andre steder er problem stillingen at svært mange mennesker bor innenfor små områder. Derfor er det fornuftig at et vedtak om for eksempel hvor mange barnehager man skal ha, og hvor disse skal ligge, gjøres av noen som har kjennskap til lokale forhold. I 2014 lanserte regjeringen kommunereformen. Den vil gjøre at antallet kommuner i Norge reduseres fra 428 til 354 innen 1. janu ar 2020.1 I løpet av 2016 ble det gjennomført en rekke folkeavstemninger om sammenslå ing, og etter dette valgte mange kommuner å slå seg sammen. Stortinget har likevel vedtatt at enkelte kommuner skal slås sammen mot sin vilje. 65 prosent av kommunene valgte nemlig å ikke (frivillig) slå seg sammen med noen. Nettopp lokaldemokratiet har gjerne vært det viktigste argumentet for de kommunene som ikke ønsker å slå seg sammen. Ved en sammenslåing blir kommunene større. Kan skje vil kommunesenteret bli liggende langt unna deler av innbyggerne, og antallet kom munepolitikere vil nødvendigvis bli mindre. Det betyr at færre får mulighet til å prøve seg i politikken, og det vil bli færre som har direk te tilgang til kunnskap om politikk, for eksem pel ved at de kjenner en lokalpolitiker. På

mange små steder er dette spesielt viktig, fordi man føler en tilhørighet og nærhet til beslutningene fordi man kan møte de lokale politi kerne, for eksempel på butikken, og slå av en prat. Dette gir en identitet til kommunen og kommunenavnet, noe en frykter kan forsvinne ved en sammenslåing. Når veien blir lengre, både til kontakt med politikerne og til å ha en sjanse til selv å kunne få prøve seg som politi ker, vil man kunne oppleve at den lokale for ankringen og interessen for politikk svekkes. Dette kommer til syne også ved at motstan den mot sammenslåinger har vært større i mindre sentrale strøk, mens en større andel har vært positive i byer og større tettsteder. På mange mindre steder kan innbyggerne kan skje se for seg at de kan bli slukt av større tettsteder og byer, siden disse blir bedre repre sentert fordi de er i flertall i en ny og større kommune. På mindre steder er man også redd for at arbeidsplasser forsvinner på grunn av sammenslåing. På små steder får det stor betydning fordi det ikke finnes andre tilsva rende stillinger å søke på. Kommunereformen var i utgangspunktet tenkt slik at vedtak om sammenslåing skulle gjøres i kommunene. Likevel har Stortinget altså valgt å vedta at noen kommuner skal slås sammen med andre, selv om de ikke vil det selv. Det øverste, statlige nivået overstyrer dermed de kommunale vedtakene lenger ned i styrings kjeden. Det utgjør en utfordring for lokalde mokratiet, men samtidig er det et signal om at et flertall av partiene i Norge ønsker færre kommuner, også når det er omstridt. Hvordan argumenterer de for at dette er viktig? Større kommuner vil få bedre kapasitet ved at de kan drive mer effektivt. I to mindre kom

1 Medietilsynet (2017, 3. april), Ny undersøkelse om falske nyheter, Medietilsynet.no, Hentet: 02.02.2018, https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt-2017/falske_nyheter/

FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

muner vil man kanskje måtte ha tre kontoran satte i det ene kommunehuset og tre kontor ansatte i det andre kommunehuset Ved en sammenslåing vil mange oppgaver kunne slås sammen, og kanskje vil det være nok med fire kontoransatte totalt. Det betyr at to stillinger kuttes, og man frigjør da midler som kan bru kes på andre områder. Dette kan vi kalle stordriftsfordeler. Parallelt med at kommunene slås sammen, får de også ansvar for flere opp gaver. Det gjør at de kan se hele sitt tjenestetilbud i sammenheng. For eksempel kan noen av de største kommunene få ansvar for kollektiv transport, som kan ses i sammenheng med veiog boligutbygging. Det er også foreslått at de nye og større kommunene skal få ansvar for tannhelsetjenesten. Tanken er at dette kan integreres med de andre lokale helsetjeneste ne, som fastlegeordningen, i større grad. Sammenslåing av kommuner vil kunne skape større fagmiljøer og dermed kunnskaps vekst. I de mindre kommunene har en færre ansatte. Ved en sammenslåing får de ansatte i

kommunen flere muligheter til å arbeide sammen, utveksle kunnskap og ideer og opp datere hverandre på fag og metode. Dette gjel der for mange typer kommunalt ansatte og vil kunne heve nivået på tjenestene kommunen tilbyr. Tanken er at dette vil kunne gjøre kom munene i bedre stand til å ivareta behovene til innbyggerne, slik at alle, uansett hvor de bor, skal få et godt tilbud. Samtidig med at kommuner slås sammen, flyttes altså flere oppgaver nedover i styrings strukturen, slik at de blir bestemt nærmere befolkningen. Det vil gi mer lokaldemokrati – flere beslutninger på større områder tas nær mere innbyggerne. Men samtidig medfører større kommuner at oppgavene som allerede ligger på kommunenivå, nok flyttes litt lenger unna innbyggerne. Spørsmålet blir da hva som er mest demokratisk? Bør også lokal organise ring bestemmes på lokalt nivå? Eller åpner vi da for at spesielle interesser får forhindre at driften av Norge som et helt land blir mer effektiv?

OPPGAVER 1. Forklar hvorfor drift av barnehager gjøres av kommunene, ikke av staten. 2. Lag to kolonner, og oppsummer i stikkordsform de viktigste argumentene for og mot kommunesammenslåing. Øv deg deretter på å oppsummere argumentasjonen muntlig, først alene og så sammen med en medelev.

3. Finn et eksempel på to kommuner som har blitt eller skal bli sammenslått som følge av kommunereformen. Bruk lokale medier eller andre kilder til å finne én kilde som argumenterer for, og én kilde som argumenterer mot sammenslåingen. Sammenlign argumentasjonen med svarene dine fra oppgave 2. Hvilke argumenter er kjente, og hvilke er spesielle for akkurat denne saken?