FYR I SØR

«Sola var i ferd med å synke under linjen hvor hav og himmel møttes, fire–fem sjømil mot vest. Været var fint. Mot øst fanget noen spredte skyer opp de siste solstrålene som snart ville tape seg i den lange skumringstimen – på disse breddegrader: 55 grader syd for ekvator.»

Jules Verne: Fyret ved verdens ende, 1905

Sitatet på motstående side er hentet fra åpningen til en av de første og mest kjente «fyrromanene»: Jules Vernes Fyret ved verdens ende. Selv om dette fyret er lokalisert omtrent så langt fra sørlandskysten som det er mulig å komme på kloden, så har fyrenes repertoar av opplevelser mye til felles uansett hvor på kloden en måtte befinne seg.

Med sin plassering ytterst i havgapet, innbyr et fyrbesøk til sterke og varierte naturopplevelser hvor været, lyset og horisonten innehar hovedrollene. Det skiftende været, lyset og horisontens myke bue bringer fram sterke følelser og innbyr til refleksjon, meditasjon og ettertanke hos de fleste av oss. Kanskje er det nettopp denne følelsen av å være ytterst ute på kanten, ved Verdens Ende, Land’s End, Cap Finisterre, «Der landet synker i havet» (Lindesnes), som har gjort at fyrene har hatt, og fortsatt har, så sterk tiltrekningskraft på så mange av oss.

Mange forfattere har også latt seg fascinere av fyr opp gjennom historien, både som poetisk symbol og arena for å utspille mellommenneskelige relasjoner. Selv krimlitteraturen har etter hvert fått en relativt omfattende «fyr-avdeling», og selv barnebokforfattere har visst å formidle fyropplevelser. Få har vel gjort det bedre enn Tove Jansson:

«My satt på fyrtrappen og så at morgenen kom. Øya lå under henne i et halvlys, den lignet en stor, grå katt som strakte seg ut med sprikende klør, begge labbene hvilte i havet og halen var en lang, smal odde lengst ut. Katten skjøt rygg, men den hadde gjemt øynene. «Hah!» sa lille My. «Dette er ikke noen alminnelig øy. Den går ned til havets bunn på en ganske annen måte enn alminnelige øyer. Her skal det bli saker og ting, det vet jeg.»

Tove Jansson: Pappaen og havet, 1966

Populær sommeraktivitet i fjæra på Saltholmen fyr utenfor Lillesand.

FYROPPLEVELSER PÅ SØRLANDET

Vi vil våge å påstå at Sørlandskysten på mange måter har vært et foregangsområde i utviklingen av bevaring og ny bruk av fyrene. Her finner vi mange og gode eksempler å vise til, og både samlet og hver for seg representerer fyrene på Agder fantastiske muligheter for opplevelse og utfoldelse for oss alle. Her kan man oppleve ensomhet og søke ro i naturopplevelsene, eller bruke fyrene aktivt i forbindelse med sosiale sammenkomster og ulike former for «teambuilding». Fyrene kan også være arenaer for kunstutstillinger, konserter og andre kulturelle arrangementer. Ikke minst har engasjementet rundt fyrene bidratt til at dugnadskulturen har blitt videreført og videreutviklet. De mange venneforeningene er sosiale møteplasser hvor folk kan møtes på tvers av yrke, kjønn og alder, og delta i noe som oppleves som meningsfylt arbeid samtidig som aktivitetene skaper tilhørighet til et sosialt nettverk. Mye av dette arbeidet fortjener i høyeste grad betegnelsen «uegennyttig» i den forstand at det i stor grad handler om å legge til rette for opplevelser for andre.

Samtidig er det viktig å påpeke at en forutsetning for utviklingen av det omfattende frivillige fyrengasjementet har vært at Kystverket, som statlig forvaltningsinstans for den maritime infrastrukturen (inkludert de avbemannede fyrstasjonene), har hatt en overordnet strategi og en politisk legitimitet til å prioritere både offentlig eierskap og allmennhetens interesser i forbindelse med forvaltningen av fyreiendommene.

Av de i alt tjue bemannede fyrstasjonene som ble bygget på Agder, er atten av fyreiendommene på en eller annen måte gjort tilgjengelige for allmennheten i dag. Bare to fyr, Rivingen og Sandvikodden, er solgt til private, og derved ikke tilgjengelige for besøk. På ett fyr, Stangholmen i Risør, eies bygningene av kommunen, mens fyret på Odderøya i Kristiansand eies av fylkeskommunen. I Lillesand er Saltholmen fyr i Lillesand overtatt av en ideell stiftelse som

…både samlet og hver for seg representerer fyrene på Sørlandet fantastiske muligheter til utfoldelse og opplevelser for oss alle.

…konseptet «Kystleden», med enkle, billige overnattingstilbud for et miljøvennlig kystfriluftsliv, tilrettelagt for roing og padling.

har tilgjengelighet for allmennheten som en del av målsettingen. De øvrige fyrene eies fortsatt av staten ved Kystverket.

På ett fyr, Varnes fyr, er alle bygninger revet, mens bare tårnet står igjen på to fyrstasjoner: Lille Torungen ved Arendal og Markøy ved Lindesnes. På de øvrige stasjonene er den eksisterende bygningsmassen i prinsippet stilt til rådighet for ny bruk, fortrinnsvis til ideelle formål. Tidligere ble en del fyr benyttet som ferieboliger for ansatte i Kystverket eller andre offentlige etater, men i dag er det bare på Lyngør og Homborsund at deler av bygningsmassen fortsatt er disponert til slik bruk. Bare på en stasjon, Oksøy fyr i Kristiansand, benyttes bygningene fortsatt utelukkende internt i etaten.

Det er etablert venneforeninger for 15 av fyrene på Agder. I tillegg er det etablert profesjonell, utadrettet drift ved tre stasjoner: Besøkssenteret/galleriet ved Lista Fyr, Lindesnes Fyrmuseum og restauranten på Stangholmen i Risør.

Åtte fyr på Sørlandet er knyttet til samarbeidet i Kystleden og tilbyr rimelig, selvbetjent overnatting som en del av tilretteleggingen for et enkelt, miljøvennlig kystfriluftsliv. Ved flere av disse fyrene vil du i sommersesongen møte frivillige vertsfamilier som har ansvaret for å vise besøkende til rette. Også fyrene på Lista og Lindesnes tilbyr overnatting, men på litt andre premisser, basert på tilrettelagte utleieleiligheter. Odderøya fyr kan leies til arrangementer på dagtid, mens overnattingsfasilitetene stort sett benyttes i forbindelse med fylkeskommunens egen virksomhet.

KYSTLEDEN

Kystled-prosjektet har DNTs nettverk av betjente og ubetjente hytter i fjellheimen som forbilde, med enkle, billige overnattingstilbud tilrettelagt for et miljøvennlig kystfriluftsliv. Prosjektet er basert på et nasjonalt samarbeid mellom Forbundet KYSTEN, Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund. I samarbeidsavtalen som ble inngått i forbindelse med Kulturminneåret 1997 heter det:

«Kystleder» er en fellesbetegnelse for tilretteleggingstiltak for ferdsel med eller uten overnatting langs kysten, både til lands og til vanns. Kystledene skal primært legges til rette for ikkemotorisert ferdsel. «Kyststier» er turstier eller turveger for ferdsel til fots, med sykkel eller tilsvarende til lands i tilknytning til kystområder. «Åreskifte» er naturlig dagsetappe for ikke-motorisert ferdsel med båt i et kystled-opplegg. Tilretteleggingstiltak knyttet til kystledene, som utleie av båter og overnattingssteder skal være åpne for allmennheten, men det kan gis rabatter til medlemmer av ansvarlig organisasjon.

Utviklingen av konseptet er nært knyttet til de mulighetene for alternativ bruk av ledig bygningsmasse på fyrene i forbindelse med automatisering og avbemanning, men omfatter i dag også mange andre bygninger enn fyr.

Kystled-prosjektet er delt inn i ulike geografiske områder, og hvilken av de tre foreningene som har ansvar for driften varierer fra sted til sted. Til sammen tilbyr Kystledene i dag mer enn 90 overnattingssteder og mer enn 50 utleiebåter. www.kystled.no

> Flaggheising hørte med til de daglige rutinene på bemannede fyrstasjoner, og på Store Torungen fyr holder nasjonalparkfyrforvalter Knut Mørland tradisjonen i hevd.

KYSTLED AGDER & KYSTLED SØR

Kystled Agder omfatter fyrene Lyngør og Store Torungen. I tillegg tilbys overnatting på vakre Furøya i Tvedestrand og den såkalte «Seilerhytta» utenfor Borøya, Tvedestrand, med utsikt til Ytre Møkkalasset fyr. Man kan bestille dagsbesøk til Lille Torungen.

Tilbudene i Kystled Agder bookes gjennom Oslofjorden Friluftsråd.

Kystled Sør omfatter området fra Grimstad til Mandal, med de seks fyrene Homborsund, Saltholmen, Grønningen, Songvaar, Ryvingen og Hatholmen som selve ryggraden. I tillegg til fyrene kan du få Kystledovernatting på:

• ei hytte på Slåttholmen i Lillesand (Midt-Agder Friluftsråd) • ei «dokkestue» på Stokken, Kristiansand (Bragdøya Kystlag) • ei hytte på Tømmerstø, Kristiansand (DNT Sør) • ei bu på Dvergsøya, Kristiansand (Bragdøya Kystlag) • en bolig og enkle hytter på Bragdøya, Kristiansand (Bragdøya Kystlag) • ei hytte på Gammeløya, Kristiansand (DNT Sør)

På Bragdøya Kystkultursenter kan du også leie robåter.