Brennende opptatt av avl

Inga Sparstad Nordbotten er født inn i hesteporten og falt tidlig pladask for islandshesten. Allerede fra ung alder hadde hun fått sin første hest.

- Mamma og pappa har drevet med hest hele livet, og onkelen min kjøpte etter hvert islandshest. I en alder av fem år fikk jeg mitt første føll, og det var en islandshest. Når han ble seks år begynte jeg å ri litt, men det gikk ikke så bra. Jeg brukte tid på å føle meg trygg nok. Hesten hadde jeg i 12 år og han lærte meg mye, forteller hun.

I mellomtiden skaffet hun seg flere hester.

- Jeg fikk ei hoppe i konfirmasjonen. Når hun ble tre år, ville jeg bedekke henne og valgte en ung og spennende hingst. Av de føllene jeg har fått etterpå har jeg byttet på å selge og beholde, forteller hun.

Sparstad Nordbotten har ofte bedekt yngre hester og bygget opp avkommene gradvis.

- Jeg har brukt hester jeg har hatt til rådighet og prøvd å forbedre de hoppene jeg har hatt. Nå må jeg si at jeg er ganske fornøyd med de hoppene jeg har, smiler hun.

Hun er opptatt av at avkommene har et godt lynne.

- Selv om det er et definisjonsspørsmål, så har jeg fokus på det jeg liker. De skal være lite nervøse, trygge og positive. I tillegg skal de ha en morsom karakter. Hvis jeg bruker hingster som ikke har så gamle avkom, er det viktig for meg at jeg har solide hopper med godt lynne. Hingsten skal forbedre eksteriøret til avkommene. Målet er dermed at avkommene skal være hester jeg ønsker å ri og konkurrere på, konstaterer hun og fortsetter:

- Jeg beholder ikke hingstene og selger de uansett. Hvis jeg etter hvert får penger til det ønsker jeg og vise noen av avkommene mine selv. Akkurat nå har jeg ikke hatt råd til å sette de bort.

Faren, Geir Nordbotten, er et kjent navn i travsporten. Han har trent fram flere vinnere og hadde vinneren av Hoppe-Kriteriet i 2010. Noe annet enn islandshest var ikke derimot ikke et alternativ for datteren.

- Siden pappa driver med trav har jeg vært borti andre raser, men islandshesten har et helt unikt lynne. De er høflige, smarte og morsomme. De har sjeldent problemer med uvaner, som man ofte finner hos andre raser, sier hun.

Sparstad Nordbotten solgte egenoppdrettede Fridfinna fra Sparstad for åtte år siden. Seks år senere kjøpte hun hoppa tilbake.

- Hun er nå ti år gammel og er lite utdannet til å være så gammel. De årene hun ikke var her var hun tantehest og lærte ingenting. Til nå har hun startet to stevner og jeg håper hun vil fortsette å utvikle seg. Hun har ikke et ekstriør som gjør det lett og jeg merker at hun faller på framparten, forteller hun.

I starten av opptreningen var det viktigste å ta treningen gradvis.

- Jeg er livredd for overbelastning, så i starten skrittet jeg mye. Etter hvert begynte jeg med tilvenningen til å gå stevner og kurs. Selv om hun er voksen, så har hun ikke den erfaringen. For meg er det viktig at stevnesituasjonen skal være positiv og de gangene jeg har startet har jeg ridd uten press. Nå har hun vært ute i flere måneder på grunn av magesår og forkjølelse, så det har gått litt treigt, innrømmer hun.

Hun har begynt å se etter stevner.

- Jeg har flyttet til Haugesund, så der er det en del stevner. Akkurat nå må jeg ha litt is i magen med tanke på hvor fort hun kan starte igjen. Det er et stevne i slutten av mars, men jeg vurderer å velge kurs istedenfor, forteller hun.

I år venter Sparstad Nordbotten to føll og neste år kan det bli enda flere.

- Dette året skal jeg bedekke fire hopper. På stallen har jeg også ei hoppe jeg skulle satt i gang til konkurranser, men jeg har ikke råd til to ridehester nå. Når jeg er ferdig med å studere og skal begynne å jobbe er planen å ha to ridehester, avslutter hun.

I flotte omgivelser bedekkes og følles det. Unghestene får starte livet på best mulig måte i fjellet.

Foto: Privat