Sesongsnakk: Gleder seg til ny sesong

- Når jeg var rundt åtte begynte jeg i rideskole hos Tove Onshuus. Der var det islandshester og et skikkelig hyggelig sted å være. Det var ikke bare ridning, men vi fikk være med på alt rundt hesten. I starten tenkte jeg ikke så mye over rasen, annet enn at det var veldig gøy. Det var rolig og snille hester. Etter hvert endte jeg opp hos Berit Sunde. I mellomtiden hadde jeg vært på en rideskole hvor det var sprang i fokus. Jeg var borti mye hester som kastet av elever hver time og jeg ble redd selv. Hos Berit ble jeg såpass trygg at jeg kjøpte min egen hest. Jeg ville ha sportshest og tok kontakt med Tove. Hun skulle ha islandshest på stallen, så vi ble enige om at jeg skulle ha det. Jeg var tross alt glad uansett, smiler hun.

Hun er takknemlig for hjelpen hun fikk av Onshuus på veien for å få egen hest.

- Hun hjalp oss med å finne hest og sørget for at vi endte opp med Saga. Sammen med henne ble jeg mer og mer glad i sporten. For å komme meg videre i satsningen kjøpte jeg Rós. Etter det ballet det på seg med tre hester til. At det skulle bli islandshest var ikke planlagt, men jeg er glad for at det endte sånn, konstaterer hun.

At det ble islandshest er nemlig ren tilfeldighet, men for Andreassen sin del ble det helt rett.

- Jeg synes de har mye personlighet, både i ridningen og i stallen. De har mye uttrykk og har en fin størrelse. Jeg er ikke så glad i store hester og føler meg ikke like trygg. Dermed er det fint med islandshester, som er enkel å håndtere og har masse krutt når det behøves, sier hun.

Etter en periode på rideskole var det ikke mange som hadde trodd at Andreassen skulle ende opp i konkurransebanen.

- Saga var fem år og ridd i noen uker før vi kjøpte henne. Hun var veldig kald i hodet og fin nybegynnerhest. Jeg red både for Tove og datteren Camilla, og var såpass redd etter flere episoder med spranghestene at jeg begynte med leietau på, i skritt. Dermed var ikke konkurranse en del av planene.

Den unge rytterspiren så opp til Camilla Onshuus, og når hun ble tryggere var det naturlig å prøve konkurranse, slik som hun gjorde.

- I starten var jeg fornøyd med å komme ut på 1,0 i tølt og feil galopp. Saga var trygg og det var det viktigste. Når jeg fant ut at stevne var gøy og at det var kult å ri på et høyere nivå fikk jeg gå over til Rós av Tove. Hun var et fyrverkeri i forhold og det var kjempegøy å ri henne. Etter hvert som vi ble bedre kjent ble det flere og flere stevner, og vi ble invitert til barne-NM. Det var veldig stort i en alder av 12 år. Etter det har det bare ballet på seg med kurs og stevner, forteller hun og legger til:

- Nå er interessen så stor at jeg ønsker å gå instruktørkurs og ta dommerutdanningen.

1. November 2019 kjøpte hun drømmehesten og startet et eventyr med den herligste hesten hun noen gang hadde møtt, Tira från Mesch. Men lite visste hun om at eventyret skulle ende så fort. Kun måneder etter måtte hun ta farvel med hoppa si.

- Sommeren etter kjøpet merket jeg at noe ikke var som det skulle. Ingen merket det samme som meg, men jeg fikk det sjekket. Tira ble sprøytet i høyre framkne og etter to uker var hun bra og vi startet opptreningen. Jeg var likevel ikke fornøyd og vi sprøytet begge framknærne. Plutselig var hun halt og hoven, så vi tok henne med til Bjerke Dyrehospital. Der fikk hun påvist seneskjedebetennelse, og en skade på gaffelbåndet. Prognosene var 50-50, men de var positive. Hun skulle stå rolig i seks måneder, men etter kort tid ble hun halt igjen.

Da reiste Kaja til Bjerke igjen, men denne gangen ble det oppdaget en annen skade. Det ble utført en kikkhullsoperasjon og de fikk beskjed om å forberede seg på det verste.

- De åpnet opp og så at ingen ligamenter holdt sammen kneet lenger. Hun kom ikke til å ha det godt som hverken ridehest eller selskapshest, så vi måtte avlive henne. I ettertid har de kommet fram til at sprøytingen gjorde hovedskaden enda verre, forteller hun.

Det ble vanskelig å finne en ny hest hun hadde samme kjemi med.

- Jeg kjøpte så ny hest igjen. Han var veldig utfordrende og hadde noen problemer. Når alt stemte var han fin, men jeg så meg nødt til å selge på grunn av kjemien. Den var ikke det samme som med Tira, så han ble solgt til et nytt supert hjem.

Tiden gikk, og hesteletingen fortsatte. Plutselig dukket det opp en kandidat, men han var ikke til salgs.

- Heldigvis fikk jeg kjøpe han, og det er jeg veldig takknemlig for. Med Valiant fikk jeg samme kjemien som jeg hadde med Tira, smiler hun.

For Andreassen ble det en tøff periode med skade og deretter pandemi.

- Det satte en demper for motivasjonen, men Valiant ga meg motivasjonen tilbake. Nå har jeg det gøy med å utvikle meg selv og hesten. Stevner er konkurranse mot meg selv. For å hevde seg krever det mye penger. Det sies at man ikke kan kjøpe seg til seier, men man kan kjøpe seg langt på vei. Det har jeg ikke råd eller lyst til.

Hun gleder seg til å ta fatt på en ny sesong.

- Vi skal på Vinter Cup nå i mars, så det blir første stevne på ett år. Utover våren blir det flere småstevner og klubbstevner, også har jeg en drøm om å kvalifisere meg til Sankthansstevnet. Det har jeg drømt om siden jeg begynte å konkurrere ordentlig. Valiant har ikke gått så høyt sammenlagt enda, men fikk 5.97 i V1. Jeg var fornøyd siden det var vårt fjerde stevne. Han har fått mye bra enkeltkarakterer, så når jeg får ridd ordentlig kan han nok gå til 6.5. Han er femgjenger, men jeg vil satse på firegang i første omgang.

Ved siden av hest har hun to jobber, men det kommer godt med.

- De vanlige kostnadene går fint, men det har vært veldig mye veterinærutgifter i der siste. Fra mars går jeg inn i fulltid i den ene jobben, så da får jeg kun ridd på ettermiddagen. Heldigvis er jobben digitalt og mulig å ta med på stevner.

Til tross for alt for få timer i døgnet har hun kjøpt seg enda en hest.

- På sikt blir det skole, jobb og hest. Jeg selger ikke hestene uansett hvor dårlig tid jeg har, for de går foran alt. For litt siden kjøpte jeg Gneisti fra Lian Gård av Ingeborg Bjørk Steinsdottir. Han er en toårig hingst etter Laxnes fra Lambanesi og Rakel fra Åsvin. Det er et morsomt prosjekt og jeg har tenkt å beholde han som hingst for å få han på visning. Han har et supert lynne og en flott bygning, så han blir fin ridehest uansett. Mamma har kjøpte også en tregjenger i fjor sommer. Det er en kjempesvær islandshest, men han fungerer utmerket som turhest. Vi har hentet fram tølten og den er god når han stabler beina riktig, forteller hun.

Videre har hun lyst til å bli så god som mulig og få det beste ut av seg selv og hestene.

- Jeg synes det er gøy å ri for andre trenere og synes det er gøy å kombinere med stevner. Det er gøy å kunne få inn dressuren i gangartene. På sikt håper jeg at jeg blir rik og kan kjøpe meg en skikkelig dressurhest, ler hun.