Brennende engasjement Tekst: Anette Andersgård Helle

- Vi finner på ulike aktiviteter, og noen ganger kommer Stian Pedersen på besøk eller så får de treninger med meg. Til det tiltaket har vi fått sponsormidler som vi bruker til å sponse de aktivitetene. Det er cirka 10-12 med, og de er i en alder fra 15 til 55 år. Kravet er å ha egen hest eller hest på fór, og da har jeg noen hester å tilby, forteller hun.

På hestesenteret er det ikke bare islandshester.

- På stallen er det nå 19 hester og 14 av de er mine. Seks av de blir brukt i rideskolen, i tillegg til at det er fem oppstallører. De hestene som går i rideskolen er en welsh, to fjordinger og tre islandshester, forteller hun og legger til:

- Når jeg hadde de fra rehabiliteringssenteret på besøk hadde jeg dølahest. For de som er litt ustødige føles store hester litt tryggere. Etter det har jeg hatt tre fjordinger, men nå kommer jeg ikke til å kjøpe andre raser enn islandshest.

Sandnes er opptatt av å kunne tilby trygge rammer og fokuserer på at alle skal trives i stallen.

- Personlig har jeg ridd for Stian Pedersen siden 2007, og har veldig lik filosofi og system som han. Jeg er nøye på at elevene kan det grunnleggende. Det er viktig å ikke hoppe over steg i trappa og etter hvert vil alt annet komme på plass. Ute på tur er det fokus på mestring, og i stallen er det fokus på et godt miljø. Ingen er klar før alle er klare. Er man ferdig så hjelper man de andre, konstaterer hun.

Antall elever ligger på 20 elever. Det er et antall hun trives med.

- I forhold til at det kun er 1000 innbyggere i bygda er ikke det så lite. Pågangen har vært stabil hele veien og ligget på rundt det antallet. Ved siden av har jeg fire unger og dermed ønsker jeg ikke jobbe hver kveld, sier hun.

Ved siden av å lære bort kunnskap til elevene sine konkurrer hun selv. Den tidligere konkurransehesten ble skadet og hun er blitt nødt til å trene frem en ny.

- Datteren min har en konkurransehest, mens min ble skadet. Så nå har jeg en fireåring fra egen avl som jeg skal sette i gang og forhåpentligvis forme til min nye konkurransehest. I tillegg har jeg kjøpt hesten til en tidligere elev. Jeg har ikke rukket å prøve han i konkurranse enda, men har meldt oss på stevne i Stugudal, forteller hun.

Fra 2012 har hun hatt hest som fulltidsjobb, men den siste tiden har hun hatt jobb ved siden av.

- Nå har jeg fått et engasjement i kommunen og har med meg en ansatt i stallen. Jeg kjenner det kan være godt å gjøre noe annet og bruke masteren min til noe, smiler hun.

Rideskolen har vært givende og viktig for Kristin.

Foto: Privat

Kristin startet opp Team Heppni. I desember var flere av medlemmene med på Norwegian Icelandic Horse Festival i Lillestrøm.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Når hun er i stallen, går det slag i slag.

- Det er stallarbeid fra morgenen av og dermed får de komme ut. Deretter rir jeg en hest eller to før det er middag og forskjellige aktiviteter hjemme. To kvelder i uka er det rideskole, og jeg er dermed lengre i stallen. Medarbeider Yvonne bidrar godt og har begynt å ta noen ridekurs. For meg som er vant med å jobbe mer enn hundre prosent er det godt med litt avveksling, sier hun.

Hun legger ikke skjul på at hestene og elevene gir henne mye i en hektisk hverdag.

- Hestene er alltid glade om morgenen og det er umulig å være i dårlig humør. På stallen er det tre hingster, men det merker jeg ingenting av. De kan håndteres av alle og det er viktig for meg. Allerede i grunnarbeidet er det viktig å gjøre hestene trygge for alle. Det er ekstra viktig når de skal gå i rideskolen eller med mennesker som ikke er helt friske og trenger en trygg læremester. Hestene er kollegaene mine og det gir meg mye å holde på med dem, i tillegg til barn og unge. Det er spesielt å se den kontakten som ungene får med hestene, sier hun.

Til tross for at det er dårlig økonomi i å holde rideskole har hun ikke tenkt til å gi seg med det første.

- Det er ikke lettjente penger, men jeg kommer til å fortsette. Jeg kunne gjerne tenke meg å ha muligheten til å ta hester i trening, men akkurat nå er det ikke plass til flere. Det skulle også vært mer tid til å ri selv. På sikt ønsker jeg å finne tilbake til hest i terapi gjennom «inn på tunet». Jeg tror det er et verdifullt bidrag til samfunnet. Mange kan ha nytte av hesten uten å drive med sporten, avrunder hun.