Takker læremesteren: En stor og viktig reise

Vilde Veum Aas drev lenge med skiskyting og brukte tid på å bli bitt av hestebasillen. Til slutt bet den tak og siden har den ikke gitt slipp.

- Mamma har drevet med hesten hele tiden og det var der det startet for meg. Når jeg var yngre var interessen min litt av og på, men jeg fikk låne islandshest av ei venninne av mamma. Hesten hadde tre gangarter og lærte meg det mest grunnleggende. På den tiden hadde mamma hestene Ari og Sindri, så en dag sendte jeg melding til mamma og spurte om jeg kunne bruke Ari på tur. Etter det ble interessen større og i 2018 kom også interessen for konkurranser, sier hun.

For 18-åringen fra Fyresdal ble det naturlig å gå til anskaffelse av egen islandshest.

- Jeg tror mamma har følt det har vært det tryggeste med tanke på lynnet. Det har aldri vært aktuelt med noe annet for henne. Jeg har alltid vært litt interessert i dressur, men synes det er ekstra gøy med tølt og pass. Jeg har aldri vært fristet til å kjøpe noe annet, smiler hun.

Det er flere år siden ungjenta gjorde debut på stevner. Hun startet med morens hest, Ari.

- Jeg har lært veldig mye de årene jeg har konkurrert. Det startet med Ari, som ikke kunne så mye og kunne finne på å stikke ut i finaler. Etter hvert trengte jeg å komme meg videre og utvikle meg mer som rytter. Han strakk ikke helt til og vi kom ikke lenger. Han var lei konkurranser og vi syntes det var mest rettferdig å gi han et hjem som turhest, forteller hun.

Hun husker godt sitt første stevne.

- Det var hjemme i Fyresdal. Jeg red V5 og T7, og det høljet ned. Ari stakk ut i traven og fikk ikke særlig høye karakterer. Jeg var fornøyd da, forteller hun kort etterfulgt av latter.

Veum Aas har alltid vært glad i konkurransedelen, men var litt skeptisk til stevner i starten.

- Interessen for konkurranser kom så fort jeg skjønte det var islandshester jeg brant for. Foreldrene mine har støttet meg hele veien, særlig i begynnelsen. Jeg syntes det var litt skummelt å skulle konkurrere i starten og ville kalle meg turrytter. Det var en stor overgang fra å trene hjemme til å faktisk skulle ut å konkurrere, sier hun.

I 2020 gikk hun til innkjøp av Jarpur fra Fossanmoen. En hest som har sørget for kunnskap og erfaring hos Veum Aas.

- Jarpur var en erfaren konkurransehest og tok meg med på en stor og viktig reise. Mamma ordnet med kjøpet og jeg visste ikke så mye, så jeg måtte bare stole på at det var en hest for meg. Han viste seg å være en ordentlig drømmehest og lærte meg alt. Han kunne ting og hadde vært med på mye, så han visste hva han skulle. Vi hadde to veldig fine år sammen og i starten av februar ble han solgt til en barnerytter, forteller hun.

Nå leter hun etter en ny læremester.

- Jeg er på jakt etter en hest som har et godt lynne og gangarter som kan komme seg opp i ungrytterklasse. Hesten må ha vilje og ha kapasitet til å hjelpe meg i satsningen min.

Den hardtarbeidende ungjenta er en del av Team Eldur. De har fokus på konkurranser og det grunnleggende innen ridning.

- Der har jeg vært med siden førsteklasse på videregående, så det har vært viktig for meg. Uten teamet hadde jeg ikke kommet så langt som jeg har gjort. Det er fokus på det sosiale og ikke bare på konkurranser. Det blir kalt et utdanningsteam og er et treårig løp. Til sommeren har jeg en teoretisk og praktisk eksamen for å vise hva jeg har lært. Når eksamen er fullført, er jeg ferdig i teamet, forteller hun.

Teamet har sørget for å gi henne flere gode minner.

- Skal jeg trekke fram et høydepunkt er det teamturen vi hadde til Stian Pedersen. Alle i teamet fikk prøve diverse hester og han hadde planlagt mye teori. Han hadde fokus på velferd og det å behandle hestene fint. I tillegg har vi vært på pinsestevnet en gang og reist på et annet stevne i nærheten av der vi holder til. Teamsamlingene også vært et høydepunkt.

Hun legger ikke skjul på at hun har satt seg høye mål for fremtiden.

- Mamma mener jeg må holde litt tilbake. Hesten jeg kjøper vil jeg satse med og målet er å komme med på U23-laget. Det er det første ordentlig store målet, ellers får vi ta det som det kommer. Jeg har ingen planer videre, annet enn at jeg neste år har tenkt til å drive med hest og satse alt på det. Ved siden av har jeg jobb som sørger for en liten inntekt, avslutter hun.