Anders Lange – mannen som stiftet Fremskrittspartiet – er en av de mest fascinerende skikkelser i moderne norsk historie. Fascistsympatisør i mellomkrigstiden, motstandsmann under krigen, apartheidtilhenger etterpå. Skogsarbeider i Argentina, agitator, redaktør, forfatter, kenneleier – hans bakgrunn var mangfoldig, hans retoriske evner som folketaler berømte, hans sjarm og overbevisningsevne legendarisk. I 1973 kalte han inn til «Protestmøte mot den offentlige utplyndring» i Klingenberg kino, og tordnet mot skattetrykk, byråkrati og sosialisme. Det førte til stiftelsen av «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter», som samme år fikk 5% oppsluttning og fire mandater på Stortinget.
Denne boken startet på mange måter med en fotnote. Det var ikke engang min egen. Fotnoten var å finne i en rapport fra Antirasistisk Senter, den fortalte at Fremskrittspartiets forgjenger, Anders Langes parti, hadde fått penger fra det sørafrikanske apartheidregimet, og den skapte – tilbake i 2012 – en hel del bråk. Jeg ble bedt om å skrive en kronikk om Anders Lange og hans partis forhold til det sørafrikanske regimet. Jeg begynte å lete i gamle avisarkiver etter mer informasjon, og hentet også frem igjen Arild Rygnestad og Hanna Kvanmos biografi Anders Langes saga, som ble utgitt i 1993. Igjen lot jeg meg fascinere av en av de mest spennende og mest fargerike personene i nyere norsk historie. En ting er at Anders Lange utvilsomt endret norsk politikk, men det kan man si om flere, og ikke minst om Langes arvtager på Stortinget, Carl I. Hagen. En annen ting er at Lange levde gjennom flere epoker i norsk politikk. Han ble født i et land som stadig var i union med Sverige. Han vokste opp i en ung nasjonalstat. På 1930-tallet var han aktiv i det som da var en av de største politiske bevegelsene Norge noen gang har sett, Fedrelandslaget. Det var en organisasjon som ble født av drømmen om borgerlig samling, skepsis til parlamentarisme – og det man anså som ødeleggende partistrid, men som utover på 1930-tallet, delvis i takt med synkende oppslutning, flørtet med fascistisk tankegods. Under okkupasjonen var Anders Lange motstandsmann. Tiår senere ble han leder for en gruppe menn som kjempet imot den fremvoksende venstreradikalismen, og som samtidig utfordret norsk konsensustenkning. På 1970-tallet blomstret denne bevegelsen – ofte (og kanskje også upresist) omtalt som «hundeguttene» – til å bli et politisk parti. I 1973 ble Lange stortingsmann. I dag sitter partiet han startet i regjering, selv om det kan diskuteres hvorvidt Fremskrittspartiet faktisk er Anders Langes parti. FRA FORORDET
Foto: Thor Brødreskift
Anders Lange – med tversoversløyfe, pipe, et (ekte) vikingesverd og et raust glass eggelikør ved sin side ble en type politiker landet aldri hadde sett før, en opprører fra ytre høyre og et første symptom på en dreining i opponionen som skulle prege ettertiden.
ØYVIND STRØMMEN (f. 1980) er journalist, blogger og forfatter, med ytre høyre som spesialområde. Han ble høsten 2011 kåret til “Årets frilanser” for sitt arbeid med å følge islamfiendtlige miljøer på nettet, og står bak prosjektet Hate Speech International. Strømmen har studert journalistikk, Midtøstens historie, religionsvitenskap og bibelsk hebraisk.
ØYVIND STRØMMEN ANDERS LANGE – EN NORSK HISTORIE ISBN: 9788202458614 Pris: 379,Utkommer ultimo oktober
Høsten 2016 55