Kristian S. Hæggernes
Vekstsesonger
Av samme forfatter: Tyngde av fallende skygge, dikt, (2004) Med vinterstemme, dikt, (2008) Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger, (2010) Skogen åpner lenge før jeg våkner, prosa, (2012) Urne, dikt, (2013) Fettere & kusiner, roman, (2015) Alle skrittene et helt liv krever, dikt, (2016) Ida & Oda og andre fortellinger (2017) Gaute & Veronika, roman, (2018)
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-65501-3 1. utgave, 1. opplag 2020 Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
til Vibeke
1985
For første gang siden vi flyttet til Åsane skal jeg ikke tilbake til samme skole etter sommerferien Men heldigvis skal jeg fortsatt tilbake til de samme klassekameratene jeg har kjent siden jeg begynt der i andre eller siden de begynte i klassen vår en gang etter meg I ett år nå har Mette gått i klasse med meg og når vi skal gå tre år til på ungdomsskolen kan jeg kanskje få til å snakke med henne Den guttedominerte klassen ble merkbart en annen etter at hun kom Synet av henne utløste puberten min Men hårvekst på nye steder har ikke blitt fulgt av nytt mot til å prøve å gjøre fantasier virkelige Da hun blunket til meg i en time var jeg smertelig klar over at det bare var noe noen av de andre guttene hadde fått henne til å gjøre for å kunne le av meg hvis jeg skulle være så dum at jeg trodde jeg hadde sjans og prøvde å si noe til henne i friminuttet Men kanskje kan denne sommerferien bli det ekstra lange friminuttet jeg trenger for å bli en hun ville blunket til på ekte
9
Kanskje kan jeg på Åstveit ungdomsskole bli til en ungdom slik jeg i svømmehallen ved siden av skolen endelig lærte å svømme Etter aldri å ha fått det til blant klassekamerater lærte jeg til slutt å holde meg flytende i vannet på kurset Ørjan og André og jeg ble sendt på av foreldrene våre Det var også kjekt å være sammen med fetterne mine på fritiden uten at det var i familiebesøk eller på hytten Vi ble riktignok kjørt og hentet av far eller onkel Jan men ellers var vi på eventyr på egen hånd sammen som den gjengen jeg noen år tidligere prøvde å skrive detektivhistorier om Nå knekker vi svømmekoden sammen Men selv om jeg føler meg noe tryggere i vannet med fetterne mine ser jeg ikke fram til å skulle ha svømming i gymtimene Det både lokker og skremmer å skulle være i samme basseng som Mette og de andre jentene mens det fortsatt bare skremmer meg å skulle være i vannet blant ivrige gutter som stuper og plasker og herjer og kan dukke meg under eller selv dukke ned for å trekke av meg badeshortsen og kaste den opp på tribunen til jentene som har eller sier de har mensen
10
Mor satt i kjøkkenet med atlaset jeg fikk fra mormor og morfar til jul en dag jeg kom hjem fra skolen Hun sa at hun så etter byen i Danmark som vi skal reise til i sommerferien og vi lette sammen på kartet til vi fant Ebeltoft på østsiden av Jylland Like før jeg kom hjem overhørte jeg May-Britt si til Anita at våre klasser skal til Åstveit på ungdomsskolen mens B- og C-klassene er nødt til å gå på kjipe Kyrkjekrinsen som vi har hørt skrekkhistorier om så lenge jeg kan huske André har mistrivdes der et år allerede men det skyldes kanskje høy forekomst av rævhøl i klassen hans mer enn hvilken skole klassen endte på Jeg ville nok heller fortsatt i samme klasse som kameratene mine (og Mette) enn å begynne i en ny klasse på en annen skole Innerst inne har jeg uansett ingen tro på at jeg på ungdomsskolen skal lære tilsynelatende livsnødvendigheter som opprør og testing av grenser og ikke minst tilnærming til det andre kjønn
11
Men ved inngangen til sommerferien går det nesten an å tro at i ukene borte fra skolen kan vidunderlige ting skje Ennå finnes mange av mine jevnaldrendes sommerparadis Danmark for meg bare som forestilling der jeg nå kan se for meg at når vi kommer til hytten som heter Brisen oppdager jeg at Mette bor i en av nabohyttene og at når jeg treffer henne der kan jeg få til å hilse slik jeg ikke klarte den gangen på bussen i vinter da jeg og Roar skulle til Åsane Senter for å se 2010 på Helan og Halvan Siden Roar går på en annen skole kunne han ikke vite hvem hun var og kommentert at jeg ikke sa hei og jeg har selvsagt aldri fortalt ham om henne Det føles like usannsynlig å skulle få til som å innrømme at jeg fantaserer mens jeg slumrer de første feriemorgenene om at hun og jeg tilbringer dagene sammen i Danmark der vi finner en strand bare for oss to der vi kan bade nakne og tørke i solen og varme oss på hverandre Jeg vet godt at det aldri kommer til å skje selv om jeg fikk fortsette å være del av samme miljø som henne helt til mennesker reiser til Jupiters måner
12
Etter at vi til slutt måtte kvitte oss med den trofaste men slitne Escorten som rullet av samlebåndet et par år før jeg ble født (jeg husker at en dag jeg var på fotballbanen hørte jeg noen rope Nå kjører Hæggernes endelig det gamle vraket på dungen) har vi nå endelig en bil med setebelter også til oss to som sitter bak Peugoten vi har kjøpt av onkel Jotte har også et nedfellbart armlene i baksetet som fungerer som en ganske tydelig grensemarkør mellom mitt og Eriks territorium i bilen noe som kan være særlig nyttig på lange turer der kranglevorenheten kan ta overhånd Jeg husker at far snudde seg brått rundt og ga meg en klessing da vi kranglet mens vi sto og ventet på neste ferge og fortsatt hadde mesteparten av turen hjem fra Nordfjord foran oss og jeg kjenner fortsatt at det brenner på kinnet når jeg tenker på det Likevel sitter jeg fortsatt alltid på plassen bak far i bilen med utsikt mot møtende trafikk og armlenet som en demilitarisert sone mot Erik som har veiskulderen ved sin skulder
13