Cam Higgins
Gøy på landet
Ariel Landy
Lukas
Tante Ulla
Gjørmebadet
Gjørme.
Finnes det noe bedre enn følelsen av kjølig gjørme som surkler mellom potene? Og lukten! Den deilige duften av våt jord og friskt gress og vår! Ingenting kan måle seg med skikkelig gjørmete gjørme. 1
Ja da. Det var nok en dårlig idé å rulle seg i gjørmen, men denne morgenen var helt spesiell.
Det hadde regnet i tre dager på Dalegården, og når det regner, er jeg sperret inne!
Men det er egentlig greit å være inne, for da får jeg være sammen med menneske-familien min.
Filip og Sofia er menneske-mammaen
og menneske-pappaen min. De lar meg sitte på fanget, og de klør meg bak øret og kaster ball til meg.
Jeg har til og med trent dem opp til å gi meg matrester når jeg har vært snill!
De sier «Flink bisk, Bo!», for det er det
jeg heter. Så skraper de deilig mat fra
tallerkenene sine ned i skålen min.
Jeg har også en menneske-søster og en menneske-bror, Ella og Lukas. Vi er bestevenner, og deler absolutt alt!
Senger. Sokker. Pinner.
Eller … kanskje ikke pinner, da. For pinner er det besteste jeg vet!
Hva annet er like knasende på utsiden og seigt i midten? Jeg prøver faktisk å
dele pinnene mine med Ella og Lukas
innimellom, men de kaster dem vekk, hver gang!
Mennesker kan være skikkelig rare.
Det var helt ok å være inne mens
regnet pøste ned, men egentlig er jeg en ute-hund. Jeg
elsker å utforske
gården og besøke alle vennene mine.
Venus og Saturn
og føllet deres, Komet, bor her.
Komet liker å jage meg rundt i full fart.
En dag tar hun meg kanskje igjen!
Sjefshøna her på gården heter Klukkeline.
Vi har også en sjefshane, Rufus.
De er ganske greie,
selv om de hakker
etter meg hvis jeg
kommer for nærme.
Tante Ulla sier alltid at jeg ikke må skremme
Klukkeline og Rufus. For jeg glemmer det alltid. De er nok litt redde for hunder.
Så er det Per Grynt. Han er
grisevennen min! Med en gang sola
traff snuten min på morgenen i dag,
bykset jeg ut ytterdøra før Ella og Lukas rakk å få på seg støvlene, og løp rett bort til grisebingen.
«Hei, Bo!» gryntet Per Grynt mens han rullet seg i gjørme.
Jeg stoppet opp og så på alt det vidunderlige griseriet.
«Wow! Gjørmen er så … gjørmete!»
Per smilte med hele trynet. «Noen liker regn fordi det lager regnbuer, men ikke jeg! Jeg liker regn fordi det lager gjørme!»
«Kan jeg prøve?» spurte jeg.
Per veltet seg over på ryggen og vinket meg inn med griselabben. «Kom igjen, valpegutt!»
Jeg løftet den ene poten, og tråkket forsiktig ned i den klissete gjørmen. Jeg kunne ikke stå imot. Dette kom til å bli gøy!
Møt Bo Dale.
Bo er en litt rampete valp med et hjerte av gull, som bor på gården med menneskefamilien sin og gårdsdyrene. Når Bo oppdager at navneskiltet hans er forsvunnet, må han leke detektiv.
Bli med på valpe-eventyr!
En sjarmerende lettlest-serie for både ferske lesere og bokslukere.
