__MAIN_TEXT__

Page 1


DYRKING PÃ… LITEN PLASS


2


TO M M Y TØ N SB ERG OG KE NNE TH INGE BRE TSE N

DYRKING PÅ LITEN PLASS


© CAPPELEN DAMM AS 2017 ISBN 978-82-02-53052-5 1. opplag 2017 Denne boken ble først utgitt i 2014 med tittelen Spiselig på liten plass. Bokdesign og sats: Bente Cecilie Bergan Omslagsdesign: Tora Aasen Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2017 Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond Foto: Alle foto ved Kenneth Ingebretsen og Tommy Tønsberg, med unntak av Gap Photos 114; Wikimedia Commons: Agricultural Research Service 133; Hans B. 139, under; Dontworry 57; Simon Eugster 74; Paul Fenwick 139, over; Jengod 148; Ali Mansuri 80; Seedambassadors 125, t.h. Omslagsfoto: iStocphoto/Donald Gruener Satt i 10,7/13,5 Minion Pro og trykt på 130 g G-print Smooth 0,96 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no


INNHOLD FORORD

7

HVA ER LITEN PLASS?

9

DYRKINGSPLASS: TERRASSE OG BALKONG

13

DYRKINGSPLASS: HAGE

17

DYRKINGSPLASS: VINDUSKARM

22

JORD OG JORDFORBEDRING

25

KOMPOST – LAG DEN SELV?

27

SPAVENDE JORDA – ELLER LA VÆRE?

31

GJØDSLING

32

VEKSTSKIFTE

35

SÅING, FORKULTIVERING OG HERDING

38

SPISELIG TIL PRYD

45

SAMPLANTING

50

KUTT-OG-KOM-IGJEN-SALATER

52

SKADEDYR OG SYKDOMMER

54

FRUKT OG BÆR

61

KRYDDERURTER

89

GRØNNSAKER

109

HØST- OG VINTERFORBEREDELSER

161

ETTERORD

163

REGISTER

164


6


FORORD Det kan kanskje virke rart at noen som har nesten 20 mål hage, hvorav over 350 m2 er øremerket spiselige ­vekster, skal få det for seg å skrive en bok om dyrking på liten plass. Men vi har ikke alltid hatt så mye plass rundt oss. Vår første egne hage var en liten rekkehushage på snaue 80 m2. Og selv om det hovedsakelig var prydvekster der, fikk vi også plass til to pallekarmer med grønnsaker og et espaliert kirsebærtre, i tillegg til et større urtebed og et lite veksthus med tomater og agurker. Så vi føler oss absolutt skikket til å takle dette temaet. Du trenger ikke ha så mye plass som to pallekarmer engang for å kunne dyrke dine egne grønnsaker. En potte eller to på terrassen eller balkongen holder i massevis, og selv i en vinduskarm er det flere muligheter for den som vil dyrke selv. Men har du, som oss, godt med plass tilegnet spiselige vekster, håper vi at også du vil finne tips og råd for å lykkes med avlingen. Denne boken vil ikke stoppe hungersnød. Den vil heller ikke gjøre Norge selvforsynt med grønnsaker. Men i en tid da det stadig kommer avsløringer om tilsetningsstoffer og sprøytemidler i maten vår, er det mange som ønsker å dyrke sine egne grønnsaker, frukt og urter for, om ikke annet, så i hvert fall å vite med sikkerhet hvordan plantene er dyrket, og hva de er sprøytet eller gjødslet med. Og kan boken gjøre folk mer oppmerksomme på hvordan maten vår dyrkes, arbeidsmengden som går med, og i tillegg inspirere noen til å prøve selv, da har vi lykkes.

TO MM Y TØN SBERG

K EN N E TH INGE BRE TSE N

7


8


H VA E R

LITEN PLASS? Å definere liten plass er ikke lett. Svaret kommer helt an på hva du er vant med til vanlig. For noen er kanskje 100 m2 grønnsakhage lite, mens 10 m2 er stort for den som bare har et frimerke av en hage. Har du bare en terrasse eller balkong, har du kanskje ikke muligheten til å dyrke i mer enn én balkongkasse, og

kanskje et par potter. Heldigvis er det slik at samme om du har 100 m2, 10 m2 eller to potter og en balkongkasse, så kan du faktisk dyrke mange spiselige vekster, men du dyrker kanskje litt annerledes i en balkongkasse enn i en stor hage. Hovedsakelig vil det si at jo mindre hage du har, jo strengere må du være på å prioritere plassen. Når plassen er begrenset, bør du gå for å dyrke vekster du liker å spise, vekster som er vanskelig eller dyrt å få tak i, vekster som smaker absolutt best rett etter høsting, og vekster som egner seg spesielt godt for dyrking på liten plass. Du kan for eksempel dyrke hodekål selv om du bare eier én potte, men siden hodekål tar stor plass, og som regel er på tilbud til rundt 2 kroner kiloen på samme tid som din hodekål er moden, vil det kanskje være mer lønnsomt og ikke minst morsommere å dyrke noe annet.

Plassering

«Kjøkkenhagen» får sjelden den mest fremtredende plasseringen i norske hager. Vi finner den ofte på noen av de mindre attraktive planteplassene i hagen,  Grønnsaker, urter og prydplanter kan dyrkes sammen og utfylle hverandre.  Mange krydderurter stortrives i potter og er både dekorative og nyttige.

9


10


bak skuret, bak huset eller i en kant av hagen der ikke engang rosene vil gro. Kanskje er det fordi grønnsaker tradisjonelt ikke har vært sett på som prydplanter, og dermed ikke noe du trenger å se på hver gang du går ut i hagen? Det er synd, for et bed eller potter med sunne, friske grønnsaker i fin vekst kan være like vakkert å se på som et hvilket som helst rosebed. De aller fleste spiselige vekstene trenger en del sol for å vokse og trives. Det finnes selvsagt noen unntak, men for best avling bør du velge den varmeste og mest solrike plassen. En sørvendt skråning er ideelt, da vil du få så mye sol som mulig. Det er også viktig å passe på at det ikke er store trær, bygninger eller lignende som vil gi for mye skygge i deler av dagen. Det er også viktig at de spiselige vekstene ikke blir plassert i såkalte frostlommer. En frostlomme oppstår fordi kald luft synker. På kjølige netter tidlig på våren og sent på høsten har kald luft lett for å samle seg nederst i groper i terrenget, nederst i bakken eller rett bak hekker, gjerder eller levegger i bakker osv. Disse tidlige eller sene frostnettene kan ta knekken på de første tandre spirene, eller sette en stopper for videre vekst om høsten. Og skades blomstene til frukttrær av frost, uteblir gjerne fruktsetting det året. Har du en balkong eller terrasse til rådighet, er det lite du kan gjøre for å velge riktig plass for de spiselige vekstene. Du er i stedet nødt til å gjøre det beste ut av de forholdene du har. Kanskje er den ene enden av terrassen lysere og får mer sol enn den andre, kanskje er det en mulighet for å dyrke ting på veggen for å få så mye sol som mulig? Er stedet håpløst skyggefullt, bør du vurdere om det er bedre å dyrke noe skyggetålende og vakkert på denne plassen og heller undersøke muligheten for å få deg en parsell- eller kolonihage.  Jordbærplantene trives godt i opphøyde bed hvor bærene kan få henge utover kanten.  Plant krydderurter sammen, og høst av dem ofte.

FØR DU GÅR I GANG Les igjennom denne boken og finn svar på spørsmålene under før du går i gang med å velge hva du skal dyrke: ❀ Hvor stor plass har jeg? ❀ Hvilke spiselige vekster vil jeg dyrke? ❀ Har jeg riktige forhold for å lykkes? ❀ Hvis ikke, kan jeg flytte plassen jeg skal dyrke noe spiselig på? Når du har funnet svar på dette, kan du gå i gang med å velge de plantene som passer best, og vil gi deg mest glede eller avling.

 11


12


DY R K I N G S P L A S S:

TERRASSE OG BALKONG Selv om det ikke er mer utfordrende å dyrke i potter og kasser på en terrasse eller balkong enn i en hage, er det flere råd og tips som kan gjøre avlingen bedre og gleden over å lykkes større. De tre avgjørende faktorene for å lykkes er valg av potte/plantekar, god næringsrik jord og nok vann.

Valg av potter og plantekar

På terrasser og balkonger er det potter og plantekar som gjelder. Det finnes mange slags potter å velge mellom, og et helt avsnitt i denne boken er viet det som fungerer og det som ikke fungerer når det gjelder potter og kar. Størrelsen er det viktigste når du velger potte eller beholder til å dyrke noe spiselig på terrassen eller balkongen. Velg en som er så stor som du får plass til. Jordvolumet er begrenset når du dyrker i potter, og det er med grønnsaker som med alt annet du dyrker: jo mer plass det er for røttene, jo bedre vekst og avling vil du få. Hva slags grønnsaker du har tenkt å dyrke, vil også spille inn ved valget av potte. Skal du dyrke rotgrønnsaker som gulrot, potet og reddik, er det viktigere at potten er dyp enn at den er vid. Vær også oppmerksom på at veldig vide, men grunne potter fordamper mye vann i løpet av en dag, og vil kreve at du er påpasselig med vanningen.

 Krydderurter i terrakottapotter gir en rustikk følelse og ser veldig fint ut.  En god og vakker samplanting med gressløk og bladbete/mangold.

13


Plast eller keramikk

Om du skal velge potte av plast eller keramikk, er litt opp til hva du liker, og hva du kan få tak i. Leirpotter puster og slipper vann gjennom leirveggene; det gjør at de tørker fortere opp. Er du ikke veldig glad i å vanne, er det bedre å velge en potte i plast eller annet materiale som ikke slipper vannet gjennom potteveggene. Til gjengjeld blir ikke jorda så varm i leirpotter som den kan bli i plastpotter. På varme sommerdager med steikende sol rett på svarte plastpotter kan det bli for varmt. Det finnes også potter i metall og potter i isoporlignende materialer. Ingen av disse slipper vann igjennom potteveggene. Skal du dyrke topptunge grønnsaker eller noe som vokser i høyden og kan tas av vinden, vil en tyngre potte hjelpe til så potten ikke velter.

14

 

Vann

Alle planter trenger tilgang på vann. Dette er spesielt viktig for de plantene som skal danne saftig bladverk, og for kjøttfulle frukter og bær. På varme, solrike dager kan det være nødvendig å vanne hver dag, og noen ganger to ganger om dagen, avhengig av hvor stor potte eller beholder du dyrker i. Om du reiser bort av og til, eller ikke vil være så avhengig av å passe på pottene dine, kan du bruke selvvanningspotter eller installere selvvanningssystemer. Har du mange potter, vil en datastyrt timer med flere vannledninger være ypperlig. Har du bare et par kasser og skal være borte i korte perioder, vil en 1,5 liters flaske fylt med vann, snudd opp ned og dyttet ned i jorda kunne hjelpe for den verste tørken.  Bladbete/mangold har flotte farger på stilkene og vokser fort. En perfekt plante å dyrke for barn.  Spiselige vekster kan dyrkes i mange slags beholdere; her har en tomatplante fått plass i et dørslag. Kle dørslaget med plast først for å hindre at alt vannet renner ut.


Pleier du å reise fra terrassen over lengre tid på den varmeste årstiden, bør du kanskje vurdere et selvvanningssystem, eller be en snill nabo eller venn om å holde oppsikt med avlingen.

Jord og gjødsel

Har du god jord i pottene, trenger du ikke å tilføre like mye gjødsel som når du har dårligere jordtyper i pottene. En god, humusrik jord hjelper til med å holde på næringsstoffene, og du kan gjødsle sjeldnere. Hva slags gjødsel du bør velge, kan du lese mer om i kapittelet om jord og gjødsel.

TIPS OM POTTER ❀ Synes du at plantene tørker fort ut i leirpotter? Dekk innsiden av potten, men ikke dreneringshullet, med plast. Plasten holder på fuktigheten, slik at jorda ikke tørker så fort. ❀ Romslige potter må ha et lag med lecakuler i bunnen. Hvis du vil gjenbruke lecakulene, legg dem i en nylonstrømpe. Da kan de løftes ut og brukes på nytt året etter. ❀ Sett pottene i en plantetrapp for å utnytte plassen bedre.

 Salat og  dill trives fint i potte. Å dyrke i potter er ypperlig for de som har en balkong eller terrasse.

 

15


KU T T- O G - KO M-IGJEN -

SALATER

52

Tidligere har plukksalat vært det nærmeste vi kommer kutt-og-kom-igjen-grønnsaker: Noen blader plukkes i slengen samtidig som planten får vokse videre og produsere nye blader. Men det finnes mange andre spiselige vekster som kan klippes tilbake, høstes og så få lov til å produsere nytt bladverk før de klippes på nytt. Det er flere gode grunner til å velge denne måten å dyrke grønnsaker på, og den er spesielt anvendelig hvis du har liten plass. Fordi plantene blir stående i jorda og kan gi ny avling senere, etter at du har høstet av dem en gang, tar du ikke opp mer plass. De vokser raskt og gir mye avling i løpet av vekstsesongen. De er lettdyrkede og trives godt i potter. Dessuten er de spesielt velegnet til potter siden sneglene ikke så lett får tak i dem. Mange av dem er spesielt næringsrike som små, og når du hele tiden høster de nye, unge bladene, får du i deg massevis av vitaminer og mineraler!

Noen salatvekster som egner seg godt til kutt-og-kom-igjen Komatsuna Mibuna Plukksalat Rucola Rødbladet salatsennep Spinat

Du kan også dyrke salatblandinger og få en ferdig blandet salat ved hjelp av et par klipp med saksen. Kjøp et par forskjellige pakker salatfrø og bland litt frø før du sår rett i potten eller på friland. Så grunt, så slipper du å tynne så mye.

DYRK ERTESKUDD Har du en gammel pakke med kokeerter liggende? Hvorfor ikke så dem og høste erteskuddene? Så i bedet eller rett i en potte, dekk med jord og vann godt. Ertene vil spire, og når de er ca. 10 cm høye, kan du klippe av skuddene og spise dem i salater eller rå. Erteskuddene har en søt, erteaktig smak og vil vekke oppsikt i enhver salat.

 Erteskudd er noe av det enkleste og mest smakfulle vi kan dyrke; den er høsteklar på kort tid.  Å så salatmikser er veldig populært på liten plass – da du får litt av mange forskjellige sorter.  Orientalske bladgrønnsaker er veldig populære med sin kraftige smak. De er lette å dyrke i potte.  Mizuna tåler lave temperaturer godt, og er fin som en kuttog-kom-igjen-salat.


53

Profile for Cappelen Damm AS

Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen Dyrking på liten plass  

Du kan dyrke velsmakende frukt og bær, sprø grønnsaker og duftende urter uten å ha stor hage. Bruk vinduskarmen, verandaen, en krok på terra...

Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen Dyrking på liten plass  

Du kan dyrke velsmakende frukt og bær, sprø grønnsaker og duftende urter uten å ha stor hage. Bruk vinduskarmen, verandaen, en krok på terra...