Tett på livet i vann

LIVET I VANN

Der hav og land møtes

I fjæra er det et yrende liv! Eremittkreps tripper rundt med hus på ryggen, og store børstemark kravler og graver i sanden. Under tangklaser og stein vrimler det av tanglopper, strandkrabber og andre krepsdyr. Dyrene som lever her, har tilpasset seg et liv under tøffe forhold. Fjæra er oversvømt av vann når det er flo, og tørr når det er fjære. Den er fuktig når det regner, og glovarm ved stekende sol. Om vinteren er det iskaldt, med kraftige bølger under stormer. Noen ganger

Pungreka på bildet er et vanlig dyr i fjæra, men den er ikke så lett å oppdage. Den gjemmer seg mellom tang og tare. Pungreka ligner en liten reke og kalles også rekebarn, men den er egentlig en såkalt myside. De to flate, hårete platene i ansiktet hjelper pungreka med å holde seg stødig

i vannet. De lange trådene er antenner som gjør at den kan lukte, smake og føle det den kommer borti.

Krabbe

Visste du at krabben må bytte ut skallet sitt når den vokser? Ellers får ikke kroppen plass i skallet. Da trekker den øynene, munnen, beina og resten av kroppen ut av det gamle skallet. Dette tar mange timer, og krabben må være veldig forsiktig. Hvis noe setter seg fast, kan den bli skadet, eller dø. Etterpå må den holde seg skjult til det nye skallet blir hardt. Krabben er et krepsdyr, og alle krepsdyr må bytte skall. Strandkrabben er den vanligste krabben i den norske fjæra. Strandkrabben på bildet er ung og ikke større enn en ert. Som voksen blir den omtrent

7 centimeter bred. Den hører naturlig hjemme i Norge, men i mange land er den en fremmed art som har blitt fraktet dit ved å haike med oss mennesker når vi reiser med båt. Strandkrabben spiser nesten alt den får tak i, sprer seg lett og kan ødelegge for andre arter i disse landene. Derfor står den på en liste over 100 av verdens mest skadelige fremmede arter.

Strandkrabbe (Carcinus maenas) forstørret 60 ganger. „

Følsomme hår

Kloa har hår som krabben lukter og smaker med. De fleste krabber har slike hår på beina, antennene og munnen.

Lukt og smak er viktig for krabben når den skal finne mat. Hårene er så følsomme at de kan lukte mat som er over 30 meter unna. Hårene hjelper også krabben når den skal lukte seg frem til en partner.

En spiselig gjørmepytt

En taskekrabbe med øyne på stilk jakter i mørket etter mat. Gjennom hele sommeren spiser den seg mett på muslinger, rur, sjøstjerner og børstemark. Når høsten kommer, er den god og feit, og er selv blitt til deilig mat. Men hva er inni det harde krabbeskallet?

Mange liker best det hvite kjøttet i krabbeklørne. Noen er så glad i klørne at de brekker dem av, og kaster resten av krabben ut i vannet. De vet kanskje at krabben lager nye klør. Men dette er forbudt fordi krabben kan blø i hjel. Hvis den overlever, tar det mange år før kloa vokser ut igjen, og den er sjelden like bra som den gamle. I mellomtiden vil det være vanskelig for krabben å spise, finne seg en partner eller grave seg ned i sanden og gjemme seg for fiender.

Magesekken til krabben kalles for paven. Vi vet ikke sikkert hvorfor den heter pave, men den er muligens oppkalt etter paven i Roma. Motstandere av paver mente de var «uspiselige». Bare tenk på ord som sutrepave, juksepave og skrytepave. Inni paven er det tre tenner og halvfordøyd mat, så den skal vi ikke spise. Gjellene som krabben puster med, sitter under skallet på hver side av kroppen. De er ikke farlig å spise, men er seige som viskelær og smaker ikke godt.

En gang i året strømmer det millioner av røde krabber over veiene på Juleøya i Det indiske hav. fra skogen til stranden for å pare seg. For at krabbene skal være trygge på reisen, har folk satt opp flere kilometer med gjerder, tuneller og broer.

Så er det den brune gjørma inni skallet. Den kan sammenlignes med en flytende utgave av vår lever. Den tar opp næring og renser krabben for skadelige stoffer som den har fått i seg. Den ser kanskje ikke så god ut, men den er helt spiselig, akkurat som lever fra torsk og okse.

Ofte er det en oransje klump i skallet. Dette er tusenvis av små krabbeegg, noe som viser at det er en hunnkrabbe. Dersom krabben ikke hadde blitt fanget, ville hun etter hvert ha blitt befruktet av en hannkrabbe, og båret eggene under halen helt til de klekket. Ja, krabbene har faktisk hale slik som hummer og kreps, men den er flat og krøllet inn på undersiden av kroppen.

Krabber snakker sammen ved å vifte, dunke og raspe med klørne.

De lager også gnisselyd med tenner i magen for å skremme vekk fiender.

ƒ Strandkrabbens klo forstørret 280 ganger.

Sjøstjerne

Sjøstjerner er i slekt med kråkeboller, sjøpølser og sjøliljer. De kalles pigghuder, og har ofte pigger og små gripetenger på huden. Piggene beskytter sjøstjernen mot å bli spist, mens gripetengene brukes til å fange mat eller rense huden.

Sjøstjerner spiser det meste de kommer over, både snegler, skjell og rester av alle slags døde dyr. Noen spiser til og med hverandre.

Sjøstjerner har øyne på tuppen av hver arm, men det eneste de ser er om det er lyst eller mørkt. Hvis det plutselig blir mørkt, kan det bety at en fiende er i nærheten. Øynene kan også hjelpe sjøstjernen med å finne skygge hvis den blir skylt på land, slik at den ikke tørker ut i solsteiken.

Reke

Reker er krepsdyr, og i slekt med krabber og hummer. Alle de bitte små rekene i fjæra er spiselige. En av disse er strandreka som lever blant tang og ålegress. Det er ikke så vanlig å spise strandreker i Norge, men i mange land er de en delikatesse. Rekene vi spiser heter dypvannsreker og fanges utenfor kysten vår. Det finnes over 2000 rekearter, men vi spiser bare noen få av disse. Rekene er først og fremst viktig mat for andre dyr i havet, som fisk og hval.

Når vi renser reker, stikker vi oss iblant på det lange hornet som reka har i pannen. Reka bruker dette til å angripe og forsvare seg. Hornet hjelper også reka til å holde seg stødig når den svømmer bakover.

De fleste er taggete og flate, men Donald Duckreka har fått navnet sitt fordi hornet ligner et hårete nebb.

Strandreke (Palaemon elegans) forstørret 60 ganger. „

Nesledyr

Nesledyrene har fangarmer med gift som brukes til å fange mat og skremme fiender. Maneter, sjøanemoner, koraller og såkalte hydroider er nesledyr. Et av de minste nesledyrene er hydroiden hydra. Den er blant de få nesledyrene som lever i ferskvann. Hydra brukes i forskning om alderdom fordi den ikke eldes. Hydra lever likevel ikke evig i naturen fordi den blir spist av byttedyr, dør av sykdom eller av andre årsaker.

Fjæreblomsten ligner en blomst, men er egentlig et lite nesledyr som hører til gruppen hydroider. Den vokser på steiner og berg i fjæra. Fjæreblomsten gror også under båter og på tau og bøyer under vann, slik at de blir sleipe å ta på.

Utforsk livet under vann gjennom bilder som tar pusten fra deg.

Har du noen gang sett et rumpetroll i øynene, eller tatt en kikk på tennene deres? Og visste du at krabber både lukter og smaker med klørne sine? Her kommer du tettere på klørne enn noen gang.

Boka er skrevet i samarbeid med to av Norges fremste formidlere av naturkunnskap, og er illustrert med slående fotografier av livet under vann tatt med mikroskop. Norge har verdens nest lengste kystlinje, og her kommer du tett på mange av dem som lever der eller i våre bekker, tjern og innsjøer. Turen til stranda eller tjernet blir aldri den samme!

En praktbok for hele familien.