LIVETPÅSOLHAUG
LivetpåSolhaug 1.Isdronningen 2.Nærilden 3.Farshjerte 4.Forfulgt 5.Nyebekjentskap 6.Forallevinder 7.Engnistavhåp 9.Arvestrid 10.Forfølgeren 11.Påkantenavstupet 12.BesøketfraAmerika 13.Enken 14.Fantebarn 15.Fallet 16.Nårlysetslukkes 17.Testamentet 18.Brustnedrømmer 19.Falskeanklager 20.Bitterlykke 21.Evigfarvel 22.Skjøgen 23.Betroelsen 24.Mirakelet 25.Underisen 26.Anklagen 27.Romjulsballet 28.Frossenthjerte 29.Mistanken 30.Spirenavtvil 31.Renkespill 32.Ildebrann 33.Nattevåk 34.Sviktet Nestebokerisalgfra12.maitil22.juni2023
Sviktet
TorillThorup
34
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023
ISBN978-82-02-77695-4
1.opplag
Omslagsillustrasjon/-design/forfatterportrett: ElineMyklebustMadsen Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:NørhavenAS,Danmark2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøter ellerfengsel.
www.cappelendamm.no www.norskeserier.no www.serieliv.no
Dennehistorienerfrifantasi.Eventuellenavnog/ellerannen likhetmedmenneskersomleverellerharlevd,erutilsiktet. Nårdetgjeldergårdensbeliggenhet,kanforfatterenhatatt segvissekunstneriskefriheter.
PERSONGALLERI
SørineSolhaughovedperson,f.1905 CrispinKristoffer
SolhaugSørinesektemann,f.1896
TrygveOlaiSolhaugSørineogCrispinssønn, f.1927
KristianSolhaugSørinesbror,f.1904
LevionKobbervikIselinssønn,f.1900
MarinaKobbervikCrispinssøster,giftmed Levion
FlorinAlexanderJustadCrispinsbror AgatheJustadFlorinskone IdunogØyvindJustadCrispin,MarinaogFlorins foreldre
TordElvestadSørinesonkel AstridElvestadTordshustru
DorotheaDrudeFassénSørinesvenninnefraKristiania, f.1904
OlaitidligerestalldrengpåSolhaug
Olettetidligeretjenestekonepå Solhaug,giftmedOlai
5
Ranveiginnejente,datteravOlaiog Olette,f.1902
HaraldOnstadkjærestentilRanveig BoletteHaugerudtjenestekonepåSolhaug Petratjenestejente,f.1908
LeonPetraogLevionssønn, f.1925
RitaWallintjenestejente,Petrassøster PederWallinstalldreng,Petrastvillingbror Ida,Irmelinog
LorenaWallindeyngstesøstrenetilPetra AngelaElverhøyenke
AlfredSolhaugSørinesonkel,boriAmerika, f.1871
JosephineØksnevollAlfredsdatter,giftmed Johannes,f.1901
JohannesØksnevollutvandrettilAmerika,f.1899
MarieØksnevollmorentilJohannes
IngaKaroline
Vindelberg-WangLevionstante,f.1882
NatalieLeonora
TollefsenLevionshalvsøster
HerrFurulilensmannenibygda
TrygveSolhaugSørinesfar,død
SagaLoviseSolhaugSørinesmor,f.1872,d.1922
AdlerSolhaugSørinesmorfar,f.1845, d.1926
SynnøveSolhaugSørinesmormor,d.1920
IselinSolhaugLevionsmor,f.1879,d.1927
Sliksluttetforrigebok:
Sørinekrøpfremtilhjørnetavhuset.Derreiste hunsegogsøktetilfluktbaktostoretrekasserfulleavhalm.Huntroddehunvillefånok tidtilåtenkegjennomdethunhaddevært vitnetil,menplutseligoppdagethunatCrispin ogAngelabevegetsegderinne.Skyggenederes dansetmotvindusglassetiutgangsdøren.Ville oggalehaddedevært,menCrispinspanderte ikkelangesamtalenpåelskerinnensinettersengehyggen.Midtidetgrusommealvoretfikkdet Sørinetilåsmilespottende:Kanskjehunikke vardetstørsteofferetlikevel?Vardetslikat CrispinkunoppsøkteAngelaforspenningog forlystelse?
Isåfallfikkelskerinnensomfortjent,tenkte Sørineogfulgtevaktsomtmedpådørklinken.Så fortdenbletrykketned,skullehunstigefrem.
7
Hjertetslosmertefulltfort.Pulsenstegogfikk dettilåsuseiørene.
Omsidervarventetidenover.Dørenbleåpnet, Crispintoketstegut,mensnuddeseghalvveis. –JegmåtilSolhaug.Nå.
–Dumåalltidgåmedengang,klagetAngela.
–Jegvetdet,men…deterslikdeter.Og detvetdu.Crispinryggettilbake.Nåvarogså Angelasynligilyset.Hankyssethennepåkinnet.Derettergikkhannedtrappen.
Sørinesåhvordanforferdelsenskjøtoppi ansiktethansdahanfikkøyepåhenne.Hun haddetrådtfremfrakasseneogstomidtpå tunet.Detsjokkerteblikkethansvisteathan forstoathanvarblittavslørt.
–Nei, nei, Sørine!Duskulleikkeha…Stemmenhansbrast.
Sørinesattehendeneimidjenogsåpåham medenblandingavsorgogvemmelse.–Ikke fortellmeghvajegskalogikkeskalgjøre,ba hunmensstemmensviktet.Gråtkvaltfikkhun hikstetfrem:–Deterikkejegsomharnoeåforklare,men du.
Elverhøygård,sluttenavmai1928
–Ikkerørmeg!Snakktilmeg,menikkerørmeg, Crispin!Sørinesnerretdaektemannentoknoen skrittfremforåleggearmenerundthenne.Hun såavdetsåre,skyblikkethansathanvarulykkeligoveråhablittavslørthoselskerinnen.Antageligtroddehanathunvilleblilettereåsnakke medomhanberørtehenne,menhunvilleikkela hamgjøredet.Hunutstoikketankenpååkjenne armenehansrundtsegrettetterathanhaddeforlattelskerinnensseng.Hvishunikkeholdtham påavstand,villeforsvarsmurenhennesfalle.Før søktehuntrøstiarmenehans,mennåvardet utenkelig.Skullehan,somhaddesviktethenne påmestskammeligevis,fåtrøstehenne?Nei, nei, detvarikkenoeåvurdereengang.
1
9
–Sørine,jeg…StemmentilCrispinnådde nestenikkefremtilhenne.Detvarbareenfortvilethvisking.–Deterikkeslikdutror,sahan omsider,høyerenå.
Sørinefnøs.Hjertethamretviltibrystet.Hun haddeikketroddhunvarsterknoktilåstå derogtalesinutromannmidtimot,mendet varhun.Omtåketinnsåhunatdetikkehandletomstyrke,mensjokk.Hunvarforsjokkert tilågånoested.–Dethjelperikkeatdulyver, Crispin.Nårduførstharoppførtdegsånedrig,fårdufortellesannheten.Sidetsomdeter: DuharforetrukketAngelafremformegilang tid.
–Nei,deterikkeslik!Jegharbarehjulpet hennemed…
StemmentilCrispintonetutdaSørinesatte etforaktfulltblikkiham.–Jeghaddeidet minsteforventetatduhadderyggradnoktilå sidetsomdeter.Jegvetatdereharmøttes fleregangeriskjul.Duharikkehattærenderhit bareforåhjelpetilmeddetpraktiske,dere…, Sørinesvelget,–…dereharbedrevethor.HeldigeChristoffer,brastdetutavhenne,–haner død.Hanslipperåopplevedenneforsmedelsen. –Sørine,slikkanduikkesnakke.
10
SørinesåCrispingjennometsløravtårer. Tillothansegvirkeligåirettesettehenne?Hun skjønteathansadetforåhaleuttiden.Altforå slippeåblikonfrontertmeddethanhaddegjort. –Hvordankunnedu,Crispin, hvordankunne dugjøredettemotmeg?Hunhevethakenogså skuffetpåAngela,somblekogforskremtfulgte opptrinnetfratrappen.–Ogjegsomtroddedu variferdmedåblienvenninne.Jeghjalpdeg, Angela,dadutrengtedetsommest.Menhva vartakken?Duhargåttbakryggenmin–ogdet medminegenektemann.Herregud,sånaivjeg harvært!Såblåøyd!Jegundretpåhvorfordu holdtdegunnadaduvendtetilbaketilbygda. Jegtroddedetvarfordiduvarsintpåmeg.Sint fordijegbleergerligdaduvendtetilbaketil envoldeligektemann,mendetvarikkederfor, Angela.DuvillehaCrispin.Selvforetskruppelløstmenneskesomdegbledetpinligålate somvivarfortrolige.Såpassskamvetthaddedu, eller…vardumestreddforatdetfalskevennskapetdittskulleavsløredere?
DetsåutsomAngelaskulletilåsinoe,men Sørineløftethåndensomtegnpåathunikkevar interessert:–Bareholdmunn.Jegvilikkehøre noeavdetduharåsi.Ikkeavnoenavdere,sa
11
hunmedettertrykk,–forderevilbarebortforklareoglyve!
–Dubaomenforklaring,minnetCrispin henneforsiktigpå.–Jegmåfålovtilåfortelle hvordanaltgikktil.
Sørinelahendeneoverøreneogjamretforpint.Hunsenketdemsnart.–Detvaretspørsmålsomikkekrevdesvar.Såpasstroddejegdu forsto…jeg…jegforstårikkehvajeghargjort galt.Fornoemådetjoværesidenduforetrekkerhennefremformeg,men–vent!–ikkesvar pådetheller.Jegvilikkevite.Omjegskalbevare forstandenoppialtdette,trengerjegikkeatdere hamrerløsomaltjeghargjortgalt.Hvorforalt erminskyld.
Gråtenlåtykkistemmennå.Inoenlange sekundersåSørinepåmannenhunelsketog respekterte,ogmedettgikksannhetenvirkeligoppforhenne.Dentraffhennesomethammerslagrettibrystet:Crispinhaddeikkebare løyetogtrukketsegunnahenne,hanhaddevært tilsengsmedenannenkvinne.Detsvimletfor henne.Hunhaddejovisstdetenstund,mendet varførstnå,nårhunsådemsammen,athun forstohvadetinnebar.Hvadet egentlig innebar. Grusomme,fantasifullebilderdansetpånetthin-
12
nen,sålivaktigeatdetruetmedåfåhennetilå kasteopp.Uvilkårligbøydehunsegfremoverog stokrumbøyd.
Crispinsåbekymretut.Hantoknoenskritt nærmere,menhuntrakksegunna.Densiste restavkampglødstegihenne:–Jeghaddealdri troddduvillesviktemegslik.Ognårdugjorde det,lotdudetgåutoverallesomeravhengigav ogbryrsegomdeg…
–Sørine!Hørpåmeg;dumisforstår.Angela ogjegerikkenoeannetennvenner.
Sørinesåpåhammenstårenerantnedover kinnene.–Nåfremstårdusomendasimplere, Crispin.Såløgnaktigatjegeriferdmedåmiste allrespektfordeg.Trorduikkeatjeg vet ? Hvorfortrordujegerhermidtpånatten?Jeg erikkeherfordijegplutseligfikklysttilåbesøkeminvenninne.Detsistekomsometsarkastiskutrop.–Jeghaddeenmistankeomatdere tovarblittmerennbarevenner.Magefølelsensa megatderetraffhverandreforå…hunhadde ikketenktåtaslikeskitneordisinmunn,men medettføltehunforåvisehamhvorforferdethunvar,–…foråbegjærehverandre.For årullerundtilakenenepåElverhøymensjeglå intetanendeoggodtroendepåSolhaug.Tilåbe-
13
gynnemedsovjegfredelig,Crispin,forikkei minvillestefantasikunnejegtroatdudrohiti andreærenderennåutførenoengjøremål.Jeg stoltepådeg.Jegstoltesåinderligpådeg.Sørine haddehåpethunvarmersintennleiseg,men igjensviktetstemmen,ogdesisteordenefikk hunbarehikstetfrem.Densjeleligesmertenfikk dettilåknytesegimagenhennes.
–Sørine,værsåsnill…lamegforklare. –Nei!Åværesåtversgjennområttentrenger ingenforklaring.Duforsøkertilogmedålyve. Forstårduikke,Crispin,Sørinetørkettårene hastigmedermetogsårettpåham,–jegstorett utenforstuevinduetogsåpådere.Jeg…jegså alt…jeghørtealt…
–Å,herregud,stønnetCrispinogbøydenakkenmenshanstrøkdenenehåndenoveransiktet.
–Derforerdetikkenoedubehøveråforklare,saSørineogkjempetforågjenvinneet snevavtrass.–Duharingentingdukansisom rettferdiggjørdetderehargjort.Ogdetharikke bareskjeddéngang,menflere.Ikkepåstånoe annet.
Crispinrettetsegopp.–Jegkanikkeannet ennåbeklage,Sørine.Duharrett:Angelaogjeg
14
harmøttesiskjul.Jegvetikkehvorfor,men… KjæreGud,hvaerdetjegharutsattdegfor?Du erminkone.Mortilminebarn.Dumåværeså snill,kjæredeg,åtilgimeg.Jegharikkenoeåsi tilmittforsvarannetennat…
–Crispin,hylteAngela.Detvarmørktute, menvredenlysteavblikkethennes.Hunstrakte hendeneutsomomhunvillekloreetterham, menistedetviklethundeminnihåretsitt.Hun såutsomenfuriederhunsto.
Sørineskjønteathunikkevardenenestesom føltesegbedratt.CrispinmåttehagittAngela løfter.Hanmåttehabesnæret,smigretoglokket henne,sagtnøyaktigdethunvillehøre,mennå nårhanhaddeknivenmotstrupen,måttehanta etvalg.Bråttvirketikkeelskerinnensåviktigfor hamlenger.Sørineburdehablittlettetavvalget hans,menistedetblehunommuligendamer nedstemt.Enmannskjærligeordkunnesanneligsmerte,spesieltnårdeblesagttilenannen kvinneennhunsomvarhanshustru.
–Crispin,hvamedaltdulovte?Tonefallettil Angelaskingretavhysteri.
Crispinlotikketilåenseelskerinnen,han haddekunøyneforSørine,mendahanpåtattroligtoknoenskrittmothenne,rykkethun
15
igjenbakover.Hunskulleikkeblifanget,langt mindrehørepåforklaringenehans.Hunbetraktethammedstorsorg,lahåndenovermunnen forånektesegselvågråte,snuddeomogløp motkrattogbuskersomvilleskjulehenneimørket.
Sørinesprangtillungeneverket;detvarsomom avsløringenhaddegitthennevinger.Undernormaleomstendighetervillehunikkehaorketå springefraElverhøytilSolhaug,menselvom hunblesliten,haddehunkreftertilågjøredet nå.Hunøktefartenjonærmerebarndomshjemmethunkom,engsteligforatCrispinskulle følgeetterogforsøkeåtahenneigjen,menhun verkensåellerhørtehambakseg.Hunburde væregladfordet,samtidigkjentehunetstikk avfortvilelse.Burdedetikkeværehennehan løpetter?Burdedetikkeværehustruenogsine barnsmorhanvilleværehos?
SorgtunginnsåSørineathanblehosAngela. Detvarhennehanbruktetidenpååberolige.På ågjørenoenavtalermed,planleggefremtiden. Hanfulgteihvertfallikkeetterhenne.
Avsløringenavutroskapenogdepåfølgende påkjenningenefikkdettilåsuseihodet.Sørine
16
støttetsegtiltrappegelenderetutenforhusetda hunvartilbakepåSolhaug.Hodetfaltmotbrystet,pustengikksomenblåsebelg,oghunmåtte lukkeøyneneinoensekunderforåjagesvimmelhetenpåflukt.Detgikkikke,derforsjanglet hunustøinnpåkjøkkenet.Menførstpassethun påålåseutgangsdørenbakseg.
EndeligkunneSørineslippegråtenløs.Hun varalene.Huntrengteikkeskjulesegfornoen. Gråtenkomisåre,rivendehikst–smertefulle ogdype.Engråtsomhaddeslumretihennei dagevis,ognåtrengtehunikkeholdedentilbakemer.Hunsattvedkjøkkenbordetmensgråterienebølgetgjennomhenne.Snartsankhun utmattetsammenoghviltepannenmotbordplaten.Detrantfraøyneneognesen.Huntørket segfortmedlommetørkleet.Etterenlangstund klartehunåroeseg.Hudenrundtøyneneogi ansiktetbrant,menhunbryddesegikke.Øyenlokkenevarvarmeoghovne,mendetfikkbare være.
Sørinehyltetildaenhåndplutseligblelagt påskulderenhennes.Hunkavetsegoppiprotest,menhåndenpressethennehardtnedigjen. IdethunvredpåhodetforåsepåCrispin,hun kunneikkebegripehvordanhanhaddekommet
17
seginngjennomdenlåstedøren,skjøntehunat detikkevarham,menRita.Skamfulltørkethun sporeneettertårene.
Ritasanknedpåstolenvedsidenavhenne. –Detgikkikkesåbra,gjordedetvel?Eller… dufantutavdetdudrotilElverhøyfor?
Sørineblesåpinligberørtathunklartebareå nikke.DetvarilleatCrispinhaddevalgtAngela fremforhenne,ogforsmedelsennåddenyehøydervedtankenpåatflereavtjenestefolketvisste det.Å,somhunønsketathunhaddefunnetut avdetpåegenhånd.Dahaddeskammenvært hennesalene.Samtidiginnsåhunatdahadde hunikkehattnoenåstøttesegtil.Forselv omdetvarforferdeligpinligatmannenhennes haddeoppførtsegslikhanhaddegjort,ogfortsattgjorde,såvarsvikettungtåbære.Detville antagelighagåttoverstyrforhennehvishun ikkehaddehattnoenåpratemed.Dettæretså nådeløstpåhjertetoghodetathunføltesegsom entrykkokerderlokketsnartvilleblåseav.
Såhørtehundenvelkjentelydenavenkjele somblefyltmedvannogderettersvingtover ilden.DetvarikkebareRitaoghennepåkjøkkenet;Bolettevarderogså.Sørinesåspørrende påRita.
18
–Jeghaddesovnet,menLeonvekketmeg. Petrahaddehattenstritørnmedåfåhamtilå sove,såhunsnorketienstol.Hanhaddeheldigvisikkevondt,menvarforvirretoveratPetra ikkelåvedsidenavham.Dettokbarenoen minutteråfåhamtilåsovneigjendahanså hvormorenvar.Selvblejegliggendevåken.Jeg gikkhitforådrikkevann,og…Bolettemåha hørtatutgangsdørenbleåpnetflereganger.Hun møttemegitrappen.VifantsnartutatCrispin ogduhaddegåttavgårde.Ogdaskjøntevidet jo;CrispinhaddesneketsegtilElverhøy,ogdu haddefulgtetter.
Sørinesnufsettilsvar.Hunbehøvdeikkefortelledemhvahunhaddesett.Detforstodeselv. DaRitalaarmenerundthenneogtrakkhenne tilseg,lenteSørinesegmothenneoghviltehodet motskulderenhennes.Ingenavdemvarvant tilsliknærkontakt,mendetgjordegodt.Hun tokdetsomentillitserklæringatdetvarnettopp Ritasomvistehenneslikomsorg.Hunhadde forståttatdetsattlangtinneforhenneåberøre noen,mennåhaddehungjortdetforhennes skyld.
Bolettenærmestpressetetkrusmedkaffeinn ihendenetilSørine.
19
RitatoktakknemligimotdaBoletterakteen kopptilhenneogså.–Dutrengerikkefortelle hvadusåellerhørte,menbleduder,Sørine? EllerforsvantduførCrispinsådeg?Vethani detheletattatduharavslørtdem?
Sørinerettetsegoppoglahendenebedretil retterundtdenvarmekoppen.Hunforsøkteå svare,menmaktetikkeåfåfremordene.Først ettertre–fireforsøkklartehundet:–Jegstopå utsidenog…ogkikketinn.Hunhevetterpustenogristetpåhodet,somomdetskulleklareå fjernedetgrusommehunhaddesett.–Jegville løpevekk.Springetilhodeteksploderte,men… jegvissteatomjeggjordedet,villejegikke kunnekonfronterehamderogda.Jegmåttebenyttemegavoverraskelsesmomentet.Såjegble.
–Kjæredeg,Sørine,jegkanikkeengang prøveåsettemeginnidetduharopplevd.Daer jegreddjegikkefårpuste.Detervondtfordeg åsnakkeomdette,menjeghåperdukanfortelle osshvordanhanreagerte.
–Uffoguff,frue,dettrengerduikke,brøt Boletteinn.
–Jegskalgjøredet,svarteSørinemedbrustenstemme.–Jegharbehøvdderedissedagene etteratjegfikkvitehvasomforegikk.Detvil
20
jeggjørefremoverogså.Så…Crispinbleforferdetdahansåmeg.Hanskjønteathanvartatt påferskgjerning,ogtrygletomåfåforklareseg –ellerunnskyldeseg,heterdetvel–menjegvar ikkeinteressertiåhørehvahanhaddeåsi.Hun slikketisegentåresomrantnedmotmunnviken.–Dahaddehankanskjekommettilårøpe detaljerfraforholdetderes,ogjeg…jegharmer ennnokmedåfordøyedetjegsåikveld.Forstår deredet,ellererdetbareentulletetanke?
–Absoluttikke!Ritaristetpåhodet.–Jeg frykteratduståroverforflerenådeløseavsløringeridageneogukenesomkommer.Detville blittformyefordegomdufikkvitealtpåen gang.
–VerstvardetatCrispinførstnektetforatde haretforhold.Hanpåstoatdebareervenner. Sørinebehøvdeikkesepådemforåtydereaksjonen.RitaogBoletteakketsegogstønnet.Det rasletiklærdaBolettelahåndenoverbrystet ogsvelgetened.–Derforkunnejegikkeannet ennåfortelleatjeghaddesettdem.Nåforstår jegikkehvordanjegklarteåståutenforvinduet og…Stemmenbrast.
StillhetenblebarebruttavSørineshikst.Rita smøghåndeninnihennes.Medtommelenstrøk
21
hunhenneflorlettoverhåndbaken,igjenog igjen.
–Jeganerikkehvasomvilskjefremover, Sørinehulketdetfrem,–fordetvartydeligat CrispinogAngelahaddelagtplanerforfremtiden.Hunstoibakgrunnenogvillestilleham tilansvardahanbamegomåtilgiham…
–Gjordehandet?Gjordehanvirkeligdet? Ritamåpte.
–Ja.
–Hanerfrekk!Hensynsløs.Feig…
–Så,så,saBolettestrengt.–Passtungennå, Rita.Huskathusfolketfortsattergift.Sørine ertristnå,meningenavossvethvordandette ender,gjørvivel?Aktdegforåsnakkestygtom mannensomfortsattkanværehusherrendin.
–Dukanikketilgiham,Sørine!Jegvetaten ektemannkanbedrahustruensin,mengudhjelpes:Hvormangeharmedegneøynesettham isengmedenannenkvinne?Fysjogfy,foren hardmedfartduharfått.Detvaretsyndualdri vilfåutavhodet.
–Detvilhunaldrifå,menteBolette,–enten ekteskapetbestårellerei.
–Hvavilduselv,Sørine?Ritasåinntrengende påhenne.
22
–Å.Å,jamrethun,–jegvetikke.Altfalleri knasrundtmeg.Jegersåforvirret.
–Duhargåttmedenmistankeilangtid,frue, ognåerdenbekreftet.Dittverstemareritter blitttilvirkelighet.Deterikkerartduertappet forkrefterogvilje.Jegforeslåratdugårtilsengs nå.Dutrengertidtilåsorteretankene.
–Jo,menjegerredd,Bolette,mumletSørine. –Engsteligforåværealenemedtankenemine.
–Stakkarsdeg,ogjegmåsimegenigmed Rita:MåttefandenstraffeCrispinforoppførselenhans.Rita,fåhusfruenisengnå,ogsåskal jegkommeoppmedenkoppmedsøvndyssende te.Bolettereistesegsomtegnpåatdetikkenyttetåprotestere.Myndighetenlåsomenaura rundthenne.
–Ikkeslipphaminn,baSørinetynt.–Værså snill…jegvilikkepratemedham.Ikkeidag, kanskjealdrinoengang.
–Værdutrygg,saRitabestemt.–Crispin slipperikkeinnsålengejeghartjenesteher!
