Svalbardrein Villrein Tamrein Både villrein og tamrein
Svalbardreinen_materie.indd 2
26.06.18 13.34
Fakta om svalbardreinen Svalbardreinen Rangifer tarandus platyrhynchus er en liten underart av villrein (Rangifer tarandus). Det fins 7 underarter i nordområdene mellom polarsirkelen og Nordpolen. Hunnen kalles simle og hannen bukk.
Utbredelse: Svalbardreinen fins bare på Svalbard. Den lever i alle områder som ikke er dekket av isbreer.
Levevis: Svalbardreinen opptrer oftest i små grupper. Den forflytter seg ikke mellom sommer- og vinterområder. Under brunsten (paringstiden) på høsten beiter bukker og simler sammen. Ellers i året fins de gjerne i grupper av samme kjønn. Leveområder: Om vinteren beiter svalbardreinen på rabber, i fjellsider og på høyereliggende platåer der det er lite snø. Om sommeren beiter den på tundra, som er treløse områder med vegetasjon i daler, og på strandsletter.
Kjennetegn: Svalbardreinen har en liten, kompakt kropp med korte bein. Pelsen er gråbrun over ryggen og lys på buken. Om vinteren er pelsen lysere, ofte lysegrå eller gulhvit. Gevir: Både simler og bukker har gevir. De vokser ut hver sommer og tidlig høst. Bukkene utvikler større gevir enn simlene. De voksne bukkene feller gevirene før vinteren, mens simlene og de yngre dyrene beholder ofte sine.
Kroppsvekt: Vekten til reinsdyrene varierer gjennom året. Om høsten, når dyrene har størst kroppsmasse, kan en bukk veie over 100 kg, og en simle opptil 80 kg. I løpet av vinteren kan de tape inntil halvparten av kroppsvekten. Forplantning: Simler kan få første kalv som toåring, men vanligvis når hun er 3 år. Brunsttiden er i oktober. De voksne bukkene forsøker å samle et «harem» som kan bestå av over 10 simler. Bukkene forsvarer haremet mot konkurrerende bukker i håp om mange paringer.
Drektighet: 7,5–8 måneder. Svalbardreinen føder bare én kalv. Den veier 3–4 kilo. Kalven dier moren i minst 4 måneder fra juni til september.
Mat: Svalbardreinen spiser av nesten alle de vel 180 planteartene som fins på Svalbard. Om sommeren er polarvier (et lite tre), blomster og gress viktige beiteplanter. Om vinteren spiser reinen visne planter og mose.
Levetid: Forventet levetid er omtrent 10 år, men reinen kan bli opptil 17 år gammel. Antall: De siste beregningene anslår opptil 25 000 dyr. Jakt: Fastboende på Svalbard kan jakte én svalbardrein hver fra 15. august til 20. september.
Svalbardreinen_materie.indd 3
26.06.18 13.34
Svalbardreinen_materie.indd 4
26.06.18 13.34
Svalbardreinen
Svalbardreinen_materie.indd 1
26.06.18 13.34
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018
Seriedesign: Elisabeth Vold Bjone
ISBN 978-82-02-58728-4
Omslag og layout: Johanna Blom
1. opplag 2018
Fotografer: Omslagsfoto: S. Cordon Kart: Oddveig Øien Ørvoll, Norsk Polarinstitutt Kilde til kart: CAFF www.caff.is Vorsats, bak: O.J. Liodden Tittelside: K. Havn
Papir: 150 g Arctic Silk Skrift: Sabon 12/15
A. Helgestad / NN / Samfoto / NTB scanpix s. 48, A.
Repro: Narayana Press
Nyaas (villrein, Forollhogna nasjonalpark, Hedmark) s. 24,
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018
A. Skoglund s. 6 (øvre), B. Frantzen s. 21 (nedre venstre), s. 38 (nedre), s. 68, 72, B. Peeters s. 14, 20, 23, 55,
www.cappelendamm.no
D. Gilardini s. 44, E. Fuglei s. 34, F. Samuelsson s. 42, G. Bangjord s. 11, 32, 46, 73, G.S. Jaklin 6 (nedre),
Forfatter Kirsti Blom har mottatt støtte fra
K. Havn s. 18, 22, 41, L.T. Beumer s. 41 (høyre),
Faglitterært fond.
M. Daase 74 (venstre), M. Nolan / robertharding s. 8,
Svalbardreinen har mottatt støtte fra Framsenteret,
N. Lecomte s. 21 (øvre høyre), N.G. Yoccoz s. 21 (øvre
Norsk Polarinstitutt og Svalbards miljøvernfond.
venstre), O.A. Olderbakk / L.T. Beumer s. 36, O. Bergersen / NN / Samfoto / NTB scanpix s. 43, O.J. Liodden s. 21 (nedre høyre), s. 56, 77, R. Aanes s. 4,
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med
R. Eidesen s. 16, R. Hjelmstad s. 38 (øvre), S. Cordon
åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med
s. 26, 27, 28, 30, 51, 62, 69, 70, 75, S. Halsetrønning /
KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til
NN / Samfoto / NTB scanpix s. 35, S. Thomson s. 7, 19,
åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan
39 (nedre), 61, S. Widstrand / Nature Picture Library /
medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan
NTB scanpix s. 52, T.D. Markussen s. 15, 29, 39 (øvre),
straffes med bøter eller fengsel.
54, 57, 66, 67, 71, 79, T. Mørch s. 65, T. Nordstad s. 12, 45, 80, T. Schandy / NN / Samfoto / NTB scanpix (villrein, Forollhogna nasjonalpark, Hedmark) s. 59, Å.Ø. Pedersen s. 53
Svalbardreinen_materie.indd 2
26.06.18 13.34
Kirsti Blom * Åshild Ønvik Pedersen
Svalbardreinen
På norrø nt spr ». n n i åk heter rein «h re Det betyr h n, r o orn, s rh a elv om h e men gevir reinen ikk v. a som v r okser alle f g o ut hvert år
Svalbardreinen_materie.indd 3
26.06.18 13.34
Den siste store istiden på jorda varte i mer enn hundre tusen år. Isen dekket store landområder. Sammen med de ullhårete neshornene og mammutene lærte reinsdyrene seg å overleve i streng kulde og med lite mat. Da klimaet ble varmere, ble det vanskelig for neshornet og mammuten, og de bukket under. Men villreinen tålte overgangen. En vinterdag for mer enn fem tusen år siden trasker derfor noen reinsdyr over havisen fra arktiske øyer i Canada eller Russland. De er på jakt etter nye beiteområder. Isen smelter, og nytt land åpner seg for reinsdyrene. Den lille flokken består av få dyr, muligens bare seks eller sju skapninger. De trår i land på en strandslette langs kysten av Svalbard.
4
Svalbardreinen_materie.indd 4
26.06.18 13.34
Svalbardreinen_materie.indd 5
26.06.18 13.34
Etter å ha vært helt kledd med is under den store istiden, avdekkes nå isfrie kystområder. På strendene og innover dalene er det mat å finne for reinsdyrene. Somrene byr på rikelig med harerug og bitte små blader av polarvier. Lysende rosa rødsildre smaker fortreffelig.
Svalbardreinen_materie.indd 6
26.06.18 13.34
I løpet av noen tusen år venner dyrekroppene seg til de arktiske vilkårene på Svalbard. Ørene blir små og hårbelagte innvendig, pelsen vokser seg mye lengre enn hos reinsdyrslektningene i Asia, lenger sør i Europa og i Amerika.
Kroppsstørrelsen krymper og er nesten bare halvparten så stor. Beina blir korte. Den tøffe svalbardreinen som kan stå imot vind og vær trer fram.
7
Svalbardreinen_materie.indd 7
26.06.18 13.34
I den lyse årstiden hender det at enkelte dyr svømmer over fjordarmer og krysser små havstrekk for å finne nye beiter. Men stort sett holder de fleste seg i ro. Å spare krefter er livsviktig. I hele ni måneder kan vinteren vare. Det haster med å legge på seg, og de bruker ikke energi på å forflytte seg mellom sommer og vinterbeite slik villrein lenger sør har for vane.
8
Svalbardreinen_materie.indd 8
26.06.18 13.35
Svalbardreinen_materie.indd 9
26.06.18 13.35