Page 1


og de bankende hjertene


TANIA KJELDSET

og de bankende hjertene


Vil du lese mer om Stine? Stine klasse 1A Stine og skoletannlegen Stine kan ikke svømme Stine på klassetur

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018 ISBN 978-82-02-57942-5 1. utgave, 1. opplag 2018 Denne boken ble først utgitt i 2006 av J.W. Cappelens Forlag a.s. Illustrasjoner: Tania Kjeldset Omslagsillustrasjon: Lars Rudebjer Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone Sats: Cappelen Damm AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018 Satt i 14/20 pkt. Adobe Garamond og trykt på 100 g Amber Graphic. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

1. Det gikk rykter om at Erna Lunde, læreren deres, var forelsket. I den nye vaktmesteren på skolen. Det var kanskje ikke så stort, det ryktet. Ikke så mange som visste om det heller. I grunnen var det bare Stine og Yvonne, og så Gunn, da. Men Gunn bare blåste av det, hun. For vaktmesteren hadde skjegg og kom fra Danmark. Det var som å spleise en dølahest med en gås, det mente iallfall Gunn. Når det kom til stykket, var det Gunn som pleide å sette ut rykter. Hun var vel sur fordi hun ikke var den første denne gangen. 5


Det var for noen uker siden at Stine og Yvonne oppdaget Erna Lunde og den nye vaktmesteren. På bussholdeplassen under Erna Lundes paraply. Det var selvfølgelig fordi det sluddet og den nye

6

vaktmesteren verken hadde regnfrakk eller paraply. Han sto og pattet på en pipe, og Erna Lunde holdt armen i været så vaktmesteren ikke skulle bli våt. Hun la ikke merke til at Stine og Yvonne gikk forbi engang. Så lo hun, på en veldig lite læreraktig måte. Sånn som jentene på ungdomsskolen pleier å le når de står sammen med guttene borte ved porten. En latter som liksom ikke ville ta slutt, tenkte Stine, da de var kommet over gaten. Hun så mot bussholde­ plassen. Hodet til Erna Lunde var helt borte i all pipetobakken. – Se på dem, sa hun til Yvonne. – Hva synes du det ser ut som? – Ser ut som? – Ja. Erna Lunde og vaktmesteren. Yvonne var ikke helt med. Hun studerte juleutstillingen i vinduet til Glassmagasinet. Nå snudde hun seg. – Som om de venter på bussen … – Å! Se litt bedre etter, da! Yvonne så og så. I det samme sa visst Erna Lunde

7


noe morsomt, for vaktmesteren slo seg på låret og riktig gapskrattet. – Tror du hun er forelsket? spurte Stine. – Erna Lunde, altså? – I vaktmesteren? – Ja. – Hun er jo over femti! Som om det hadde noe med saken å gjøre. Dessuten var ikke femti så mye. Flere av rockestjernene som pappa digget, var mye over femti. Og de fikk seg da stadig vekk nye kjærester. Barn også. Haugevis av dem. De ble stående og følge med på de to borte ved bussholdeplassen. – Kanskje, sa Yvonne etter en stund. – Hun oppfører seg kanskje litt barnslig. Hun pleier liksom ikke å fjolle sånn. – Og så kan hun ikke fordra røyk, la Stine til. Men Yvonne mente at når man var forelsket så tålte man mye mer enn man ellers ville gjort. Ja, det kunne hende at Erna Lunde rett og slett likte å få

8

røyken fra pipa til vaktmesteren rett i fleisen. At hun kanskje ikke luftet kåpen sin når hun kom hjem heller, fordi hun ville beholde den gode lukta av ham så lenge som mulig! Hvis det var sånn at hun var forelsket, da. Yvonne plapret i vei. – Man tåler nesten alt når man er forelsket, mente hun. Yvonne dro den hvite lua ned i pannen og smilte lurt. Hva var det med henne, egentlig? – Er du kanskje forelsket, du også? spurte Stine. – Siden du plutselig har så mye peiling. Men det var det mest sinnssyke forslaget Yvonne hadde hørt på lenge. For hvem skulle hun være forelsket i liksom? Stine foreslo Halvor. Han var jo ganske søt. – Søt? Yvonne himlet med øynene. – Ja? – Å, Stine. – Hva er det? – Gutter er ikke søte, da vet du!

9


2. – Han heter Mogens. Mogens Andersen. Det står på døra til kontoret hans. Jeg har sjekka. Vaktmesteren hadde kontor i første etasje ved siden av hovedtrappa opp til andre. Stine slengte matpakka fra seg på pulten til Yvonne og dro stolen sin inntil. Det var noe hun bare måtte fortelle henne. Noe hun hadde sett. At Erna Lunde hadde begynt med leppestift. Erna Lunde pleide ikke å bruke sminke. Bare en leppepomade som hun hadde i skuffen i kateteret. Endelig kikket Yvonne opp fra matboksen.

10

– Hun vil vel pynte seg, da, sa hun, – for han derre Mogens. Yvonne satt og fiklet med to store halspastiller. – Det er til Halvor, forklarte hun. – Han er så forkjøla. Stine visste godt hvorfor. Halvor var Yvonnes hemmelige venn denne uka. I det samme subbet Halvor ut av klasserommet sammen med Markus for å hente melka. Yvonne pilte bort til pulten hans og stappet halspastillene i pennalet. Det fulgte alltid forkjølelse med Halvor. Han pleide å si at han var født med snørr i nesa.

11


Det der med hemmelig venn var noe Erna Lunde hadde funnet på for noen uker siden. For å få det hyggeligere i klassen. Det hadde vært en del krangling og baksnakking i det siste. Litt mye banning også. Hver fredag fikk alle tildelt en klassekamerat som skulle være en hemmelig venn neste uke. De måtte bare ikke røpe hvem den hemmelige vennen var. Og så var det om å gjøre å være så hyggelig som mulig mot den personen, da, sånn i smug. Fra mandag til fredag. Denne uka hadde Stine Gunn som sin hemmelige venn, og nå var det allerede tirsdag. Hun lå i grunnen litt tynt an. Det var slett ikke så lett som hun trodde å være hyggelig mot Gunn. Og hun hadde virkelig prøvd. På mandag for eksempel. Da hadde hun tatt med et eple til henne, men Gunn sa at hun fikk utslett av epler, så da spiste Stine det likegodt selv. I storefri i dag hadde hun foreslått at Gunn kunne bestemme hvilken lek de skulle holde på med. Men det var også en dårlig idé. For Gunn hadde sluttet

12

å leke for lenge siden. Det sa hun iallfall. Før hun valset over til storskolen sammen med Madelene. De hadde begynt å vanke mye der borte. Sto og hang sammen med de fra sjette og sjuende. Det så ut som om de holdt på å kjede seg i hjel. Men det var visst det som var kult. Nå kom Halvor og Markus tilbake med melka. Halvor hostet som vanlig, og den tynne halsen fikk Stine til å tenke på piperensere. Ikke så vanskelig å ha ham som hemmelig venn. Man kunne bare låne ham et skjerf. Eller gjøre som Yvonne, legge to store halspastiller i pennalet hans.