Flu Hartberg
Hvis du ser deg rundt i skolegården … I en hvilken som helst skolegård. For eksempel denne. Kan du sortere elevene ved første øyekast? Hvem er bråkmakeren? Hvem er surrebukken? Hvor står de mest populære jentene? Hvem er skolegeniet? Sladrehanken? Hvem er mobbeofferet, og hvor finner du mobberne? Hvem kommer fra den rikeste familien? Hvem er sportsidioten?
4
5
Man skal ikke skue hunden på hårene, er det noen som sier. Kom igjen … Du skal være ganske blåst hvis du ikke klarer å kjenne igjen en hund! Så du forresten skolens mest populære gutt mens du holdt på? Jeg kan gi deg et hint …
6
Det er meg: Steven Rasmussen!
Sånn er det bare, folkens. Jeg kan ikke noe for det. Noen kommer alltid til å være kjekkere, kulere, mer sjarmerende og mer vellykket enn andre. Og på vår skole, Øyungen ungdomsskole, er det tilfeldigvis meg. Det er ikke noe jeg har bestemt! Det er medfødt. Fordelaktige genetiske kombinasjoner, som moren min kaller det.
7
Heldigvis for meg ble jeg født inn i en rik familie. En av de rikeste, faktisk. En familie der kjekkas-genene går i arv. Men det er jo ikke bare flaks, så klart … Man må jo ha visse skills for å bli alles favoritt. Men det SKADER selvsagt ikke å være usedvanlig pen. Det er heller ingen ulempe å ha råd til de kuleste klærne.
Dessuten er det greit å kunne gå til de dyreste frisørene så ofte man vil. Og å ha et godt smil og glimt i øyet. (Sorry, det er ikke alle som er utstyrt med glimt.)
8
Å være dødsgod i sport er heller ikke dumt.
Jeg rett og slett digger å VINNE! Det er også lurt å være PASSE god på skolen. God nok til at mamma og pappa er fornøyd. Men ikke nerde-god. VIKTIG forskjell. Det gjelder egentlig bare å få lærerne til å like deg. Det er der sjarmen kommer inn.
9
Om du vil bli like populær som meg (lykke til med det), er det aller viktigste at du er godt likt. Det sier pappa også, og han vet hva han snakker om. Han har kommet langt ved å være en jovial fyr.
Mamma har alltid sagt:
10
Og det er veldig sant.
Se bare på noen av de håpløseste håpløse på skolen min … Er det rart de blir oppfattet som håpløse? Det virker ikke engang som om de ønsker å bli likt!
Ta han her, for eksempel. Feil. Ja, det er det han kalles. Feil! (Men han heter egentlig Leif, eller noe sånt.) Hvilket førsteinntrykk får du av ham? Vel, førsteinntrykket ditt stemmer. Jeg mener, du kan ikke regne med å bli populær hvis du går i klær som mora di har handlet på loppis i blinde (sånn ser det i alle fall ut).
Eller hva med Knoka? (Ja da, det er også et kallenavn.) Jeg gjetter på at første inntrykket ditt er at her er det mye kropp (og kroppslukt) og lite som foregår i øverste etasje. Og det stemmer.
11
Så har du sånne som Agnetha med H. Agnetha med H er en blek skygge som aldri sier noen ting og som lever i sin egen, lyserosa verden befolket av hester, enhjørninger, pegasuser og andre hesteskapninger.
Også er det Ella, da. Nerdesjefen. Hun ser ut som et kråkereir og snakker i datakoder. Heldigvis finnes det et sted for alle disse utskuddene …
12