en emosjonell bryter. Når du føler deg fantastisk, virker du mer tiltrekkende på andre (på alle mulige måter), og er mer avslappet og åpen for å ta imot eller dra fordel av de mulighetene som måtte dukke opp. Du vil også få mer energi til å forvandle og utvikle de redskapene som bidrar til at du får oppfylt ønskene dine. Selv om hverdagen min nå var fylt av kjærlighet og vennskap, måtte jeg bare erkjenne betydningen av det faktum at jeg i så mange år hadde tilpasset meg troen på at jeg som person var et ensomt menneske, på et eller annet vis atskilt fra mengden ved enhver anledning. Noen få år før denne kvelden hadde jeg fått utgitt min første roman, en historie om to unge kvinner som var forbundet kun med seg selv og sine egne gale fantasier. Det definerte ensomhet. Kraften i den betingingen innebar at det gamle mønsteret fortsatt lå lagret et eller annet sted, at det fortsatt var en del av min virkelighet, og at det var det som gjorde det mulig for drømmeselvet mitt å si: «Jeg er bare så ensom.» Fint. Så hadde jeg kanskje gjort en stor jobb følelsesmessig og intellektuelt ved å distansere meg fra de gamle mønstrene, trossystemene og de mentale prosessene, men det betydde ikke at de ikke lenger var en del av min personlighet. Dermed fulgte jeg rådet til poeten W.H. Auden, som sa: «Finn ut fra drømmene dine hva du mangler.» Og i egenskap av livsrådgiver tilføyde jeg: «… og gjør det deretter bedre.» Det kan sammenlignes med at du har gått ned i vekt, men fremdeles tyr til de litt løstsittende klærne, eller når du for første gang i ditt liv har en overflod av penger, men fortsatt bruker tjue minutter på å gå til et annet supermarked for å 20