Sofie Sarenbrant Visning by Cappelen Damm AS

Visning

OversattavHenningJ.Gundersen

SofieSarenbrant

Originalenstittel Visningpågår OversattavHenningJ.Gundersen

PublishedbyarrangementwithLennartSaneAgencyAB

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017

ISBN978-82-02-52719-8

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017

Satti9.4/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilkjæreMaria

HUNLIGGERHELTSTILLEihimmelsengen.Ilysetfraden

rødenattlampaserjegdelukkedeøynenehennesogetansikti fredeligharmoni.Dynaharskliddlittpåskeive,mendenlangermede,småblomstretenattkjolenholderhennevarmnok.De mørkelokkenehennesliggerutoverputa,ogkosedyrenesitter påenlangrekkevedsidenav.Nestensomenlivgarde.Deter vanskeligformegikkeåblinostalgiskogtenketilbakepåmin egenbarndom,påhvorenkeltogbekymringsløstaltvarpå dentiden.Inntiljegoppdagethvormangehjerteløsemenneskerdetfinsidenneverden,folksomgåroverlikforånåsine mål.

Egentligburdejeglaværeåforstyrrehennenårhunsoverså fredelig,menjegkanikkedymegforågåframtilsenga.Jeg listermegpåsokkelestenovertregulvet.Måikketråkkepåen leke.Håndenminerpåveioppavbukselomma,inngjennom åpningenisengehimmelen,ogjegberørersåvidtdensilkemyke hudenhennesmedfingertuppene.Kinnetføleslittkaldt,men hunfortrekkerikkeenmine.Hunersåstilleatmankunnetro hunvardød.Bråtttrekkerjegtilmeghåndenogryggerbortfra henne.

Nåviljegbarebortherfra.

Påveientilbakepassererjegdetstoresoverommet.Derliggermorenhennesaleneidobbeltsenga,medryggenvendtmot døra.Hunhardensammehårfargensomjenta,menienkortklippet,gutteaktigfrisyre,litekvinnelig,spørdumeg.Jegblir ståendeogsepåhenneenstundførjeggårnedfraandreetasje.Detknirkertilitrappaidetjegerkommethalvveis.Jegstivnertilmidtistegetogventerforåforsikremegomatingen

våknet.Etternoenminutteristillhetfortsetterjegviderenedtil entreenogheltnedikjellerenderjegtarpåmegskoeneogforlaterhusetgjennomdensammedørajegkominn. Jegfårrettogslettkommetilbakeimorgen.

BARETREKVARTERIGJENtilvisningensomkommertilå avgjøreframtidenhennes.Åravsmerte,sorgogforsakelsekan snartværeover.Ettenestedøgnigjenihuset,såskalCorneliaGöranssonogdatterenhennes,Astrid,endeligfåroogfred. MenCorneliatørikkeåslappeavennå.Allerfaringtilsierat hunikkekantanoeforgitt.Dadetkangågalt.

Tankenesvirrerrundtihodetmenshunkrysserdetslitteparkettgulvetsomburdehaværtpussetoppforlengesiden,ilikhet medrestenavoverflateneiheleinteriøret.Detvilleværtlurtå maleveggeneogslipegulvetførsalget,mendethaddeikkevært verkentidellerkreftertildet.Ikkenårfokusetharværtrettet motåoverleve.Nåerdetbareåhåpeatdeinnleiderekvisittene gjørjobben.Meningenerateksklusivemøbler,tepperoglamperskaltrekkeoppmerksomhetenbortfraskavankersomde nedslitteogspruknefotlistenefra1926.Hunretterpådenøye utvalgtesnittblomstene,glatterutsengeteppeneibeggesoverommeneogplassererputenepåhøykantienrekke,bretteret pleddlittpeneresammenoghengerdetoveretavarmlenene pådivanen.Uff,detserbaretilgjortutogkanvekkemistankeromatnoeikkeersomdetskal.Istedetslengerhunpleddet nonchalantoverdivanensådetdanderersegselvnaturligover ryggen.

Deretterserhunsegrundtirommetigjenforåforsikreseg omathunikkeharoversettnoendetaljer.Hunlurerpåomhun harklartåskjulesporeneavalldenelendighetensomsitteri veggene.Plutseligblirhunusikkerpåaltsammen.Dehviteliljene,fatetmeddeglinsende,nestenplastaktigeGrannySmitheplenesammenmedsitronene.Detgiretoverdrevet,pågrensentilpaniskinntrykk.Erfarnespekulanterlarsegikkelureav

enkleknep–råbarkedebolighaiermeddrømmeromenvillai enavStockholmsmestattraktiveforsteder,Bromma.Potensial erdetdeerpåjaktetter,ikkenoesomminneromenstandpå Formex-messen.Tenkomdebegynneråleavdenamatørmessigestylingenhennessomdealleredehaddefåttetglimtavi nettannonsen.Kunnedetværeårsakentilatdetkomuvanlig fåpågårsdagensvisning?Ellerkanskjeryktenegåromatdet ernoemerkeligmeddettehuset,noeskummelt.Folkoppfatter kanskjemerennmantror.Mendemågjernespekulereivei,så lengehemmelighetenesomskjulersegbakfasaden,ikkekommerfram.Naboenekansaktenshahørtnoeoglagtsammento ogto,mendeterlitesannsynligettersomhagenerstorogdet erlangtmellombygningene.Usjenerttomt,stårdetiprospektet.Likevelhardenærmestenaboene,herrogfruSvärd,littfor myeinnsyntilsittegetbeste.Kandetværederfordeserbortså forthunvisersegutenfordøra?

Corneliaristeravsegbekymringeneogbestemmersegforå taensisteinspeksjonsrundegjennomhuset.Samtidigskjenker hunentakkenstanketilJosefinforathuntilbødsegåhente Astridibarnehagenidag.Hvaskullehungjortutenvenninnen sin?Josefinerenforutsetningforåkunnegjennomføresalget. Corneliahaddeikkekunnetklargjørehusetforsalgmeden seksåringihælene.

Denærmestedagenevilværeavgjørendeforhvordanøkonomienhenneskommertilåbli.Enunderbetalthalvstillinger ikkemyeåleveavidetteområdet,særligikkemedetbarnå forsørge.Smykkenehundesignerbegyntemestsomenhobby ogkasterikkestortavseg.Hunsenderetrasktblikkinnisoverommetigjenogtvingersegoverterskelen.Glatternokengang utdetvakresengeteppetisilkemenshunprøveråunngååse bortpåsinsideavsenga,derfordypningenidethvitmaltetregulvetfortsattersynlig.Denerikkelettåoppdage,menhun vetnøyaktighvorognårskadenoppsto,oghvorhardtetfurugulvfølesmotbakhodet.Detvarlittavenjobbåvaskeveggene etterpå.Halvblank,hviterenvanskeligfargeåhanskesmed, denminsteberøringetterlatertydeligefingeravtrykk.Cornelia gårframogundersøkerveggenpånærtholdforåforsikreseg omatdetikkeernoesynligmisfarging.

Soverommetmedkarnapperogverandaersnartensaga blott,mendetbetyringentingforhenne.Heltfrabegynnelsen harhunhattvanskeligforåpusteidetterommet.

Inattblehunvekketavnoehunførstikkeskjøntehvavar. Deretterføltehunblikkethansfraentreen.Hanstoderog betraktethenne.Håretreisersegpåarmenenårhunhuskerat hunlukketøyneneogtenkteatdetkanskjevarnådetskulle skje,athanikkevilleskånehennelenger.Menmirakuløstnok gikkhanigjen.Detførstehuntenkte,varathanskullehentenoe ådrepehennemed,menhankomikketilbake.Istedetmåhan hagåttoglagtsegigjesterommet,derhanhaddelovetåsove inntilvidere,ogsådrattpåjobbtidligommorgenen.Cornelia grøssernårhunhuskerdenførstereaksjonendavekkerklokka ringte:overraskelse.Hunhaddeikkeregnetmedåvåkneidet heletatt.

Hungårnedovertrappa,sersegrundtigjen.Nåburdemeglerenværehersnart.

Teppetundersalongbordetmåflytteslitttilhøyreforåskjule destørsteripeneistuegulvet,desomblelagetavdespissestiletthælenehennes.Detsvirihodebunnensåforthuntenker pådethardegrepethantokpånyttårsaften.Merkelignokrøk ikkehåretav,menetterdenhendelsenvalgtehunenkortfrisyre forathanaldrimerskullekunnegripetakidetogslepehenne medseg.Corneliaflytterpåteppetognikkerforsegselv.Sånn, nåerdetikkemerhunkangjøreforåpåvirkeresultatet.Hun hargjortalthunkanforåfåhusettilåframståpåbestemåte.

Detbankerpådøra,oghunskvettertil.

Vegguretviserkvartpåseks.Corneliasukkeroppgittoverat hunersålettskremt,førhuntarsegsammenoggårmotentreen forååpne.Utenforstårmegleren,Helena,iførtstriktmarineblåbuksedressmedetnøyeknyttettørkleihalsen.Vedførste øyekastvarhuntilforvekslinglikenSAS-ansatt,bortsettfra devidebuksene.Detskandinaviskeflyvertinneutseendethennesmedblåøyne,blondthårogriktighøydeforenfotomodell fårCorneliatilåsvelgeenklumpavsjalusi.Kvinnenframfor henneharaltdetCorneliahardrømtom,menaldrifått.Selv erhunlitenogspedbygdmedetnestengutteaktigutseende. Senete.Mørkeøyne,brunthår.Ikkeetfnuggavnordiskopp-

hav.Helenabærerpåeneskemedblåskotrekkogenbunke prospekter.Eksteriørbildetpåomslagetservirkeligstorslagent ut,menCorneliakanikkelengersenoenskjønnhetihuset.

«Hei,hvordanstårdettil?»spørHelenahøfligoghåndhilser.

«Heltutmerket,tusentakk»,svarerCorneliaoghørerhvor falsktdetlyder.«Erduklarforikveld?»

«Heltklar»,svarerHelenamedstødig,profesjonellstemme. «Kommerdualeneikveld?»

«Neida,jegvillebareværeuteigodtidforåhaaltunder kontroll»,svarerhunmedetnoeflakkendeblikk.

Corneliarekkerhennehusnøklene.«Nåhåperjegsanneligat detkommermyefolk.»

Meglerennikkerogsmilermeddenunaturligjevnetanngardensin.«Dettekommertilågåbra.Deterenstorvillaiet attraktivtområde,bareetsteinkastfraÅlstensbrygga.Vihar stortropådetteobjektet.»

Dersommeglerenerdetminstenervøsoverutfallet,såviser hundetikke,menfortsetteråformidlegodselvtillit.Dogikke overbevisendenoktilatdetsmitterover.

«Hardetkommetnoenbudennå?»Corneliakanikkela væreåspørreførhungår.

«Vikommerikketilåtaenringerundeførtidligstimorgen.Deflestevilgjernesesinframtidigeboligtogangerførde begirseginnpåenslitsombudrunde.Særlignårdetdreierseg omeiendommeridenneprisklassen.Sådetharingenhensiktå ringefortidligogpåskyndebeslutningsprosessen.Detkanfaktiskhaennegativpåvirkning»,siermegleren.

«Jegskjønner.Kanjegkommetilbakevedhalvåtte-tiden?»

Skulledetblinoesærligsenereenndet,vilantakeligAstrid blisåovertrettathunvilværeumuligåfåiseng.

Meglerenserpåarmbåndsuretsittognikker.«Deflestehar nokgåttda.»

ISAMMEØYEBLIKKSOMdetbankerpådøra,slipperAnton fargeblyanteneogspringermotentreen.Astridblirsittende, uinteressert.Hunerheltoppsluktavtegningensin.Antonkastersegnysgjerrigmotdøra,somenivrighundevalp,ogJosefinekommerforåhjelpehamåvriomdentregelåsen.Dahan seratdeterCorneliasomstårutenforogikkepappa,kommerhanbaremedetsvaktheiogruslerskuffettilbakeinni stua.

«Mammaendinerher»,sierhan,menAstridløfterikkeblikketfrategningensin,ikkeengangnårstemmentilmammaen henneshøresuteigangen.

Corneliagårinnistuaogrosersindatterfordenfineengen hunhartegnet,medsjusmåalversomsveveroverbakkenien sirkel.Josefinkanikkelaværeåsmile.HvategningentilAnton forestiller,erikkelettåse.Detkanværeenbil,ellerenbåt,eller erdetethus?PlutseligsnurAstridsegrundtogserpåmoren sinmedetkjærlighetsfulltblikkførhunstrekkerarmenesine mothenne.Deklemmerhverandrelenge.Josefintarsegselv iåståogstirrepådem,kanskjemedetlittmisunneligblikk. Sofia,JuliaogAntonerslettikkelikekosete,mendeteruvanligsterkebåndmellomCorneliaogAstrid.Josefinerimidlertidgladforathennesbarnikkeknyttersegutelukkendetilén voksen,menkanforholdesegtilflereiomgangskretsen.Nåhar joAstridselvsagtikkesåstoromgangskretssidenCornelia omtrentikkeharkontaktmedverkenforeldreneellersøsknene sine.Detvirkerikkesomomhunharnoegodtforholdtilsvigerforeldreneheller.

Daungenebegyntepådensammeførskolenfortreårsiden, tokdetikkelangtidførdeblebestevenner,tiltrossforat

Antonerettåryngre.Astriderlittsentutvikletoghengersærligetterispråket,noesomgjørathunsøkersegtildeyngre barna.JosefinharaldrifåttnoenforklaringpåhvorforAstrid erannerledes,ognå,ettersålangtid,følesdetdumtåspørre. Menhjertethennesslårekstrahardtfordenveslejentasom seruttilåtrengealldenstøttenhunkanfå.Deandreungene unngårhenne,såhunerofteforsegselv,sullerrundtalene nårikkeAntonerder.Hunblirsjeldenbedtibursdagereller spurtomålekeetterskoletid.Corneliagjøraltforåholde fasaden,menmanserpåhenneathunsliter.Sanneligflaksat Antonsynsdetergøymedenjentevennsomikkeersomalle andre.

Mensbarnamalervidere,gårJosefinogCorneliainnpå kjøkkenetforålagemiddag.HunleggermerketilatCornelia harblittatskilligtynnere.Skilsmissenseruttilåtærepåhenne.

«Detvarikkeheltenkeltåfådemmedseghjem»,innrømmer Josefinogblarframetuskarptbildepåmobilen.«Dehadde kleddsegutsomklovneroghoppetrundtiendansdajegkom. Astridhaddepåsegenrød,krølleteparykk.Hardusettnoeså søtt?»

SmilehullenetilCorneliakommerframidethunserdetrampetesmilettilAstrid.

«Næmen,såsøt»,sierCorneliamedbetoningpåø,såöstgötadialektenskinnergjennom.MenJosefinharlærtsegtil ikkeåkommenteredet.Denbommertengjordehunengang denettopphaddetruffethverandre,ogdaforklarteCornelia henneatdeterlikeufintåantydeatdetfinssporavöstgötska somåpåpekeatnoenharmunnherpes.Josefinsynsdialekten ersjarmerende,mendetholderhunforsegselv.

«Vilduhanoeådrikkeførmaten?»spørhunistedet.

«Bareetglassvann,takk,mendetkanjegordneselv.»Corneliagårhusvantborttilvitrineskapetoghenteretglass.Det erikkesårartathunfølerseghjemme,såoftesomdeses.Bare syndatdeikkeborendanærmerehverandre,såhaddedesluppetåskysseungeneframogtilbakenårdevilleleke.

«Jegtenktevikunnespiselittfingermatmedkjøttpålegg,oliven,salatogbrødhvisdetergreit?Kanskjeikkenoenordentligmiddag,menjeggikktomforideerdajegstoibutikken.»

«Dethøresheltfantastiskut»,svarerCornelia,menserikke direkteoverveldetut.

Josefinbliraldriklokpåvenninnensinsomalltidklinertil medetoverpositivtadjektivistedetforåordleggesegmer ioverensstemmelsemedoppsynetsitt.Kanskjedeterenforsvarsmekanismesomgjørathunanstrengersegtildetyttersteforåvirkegladselvomhunfølersegheltræva.Antakelig eroppførselentilCorneliaetskjoldmotallelendigheten.Men Josefinlarsegikkelure.Deterlettågjennomskuehennenå.

«Erdubekymret?»spørhun,itilfelleCorneliavillelettepå trykket.

Cornelianikkerogstrykerhåndengjennomdetkortehåret somvakkertrammerinnansiktethennes.Somvanligerhun lettsminketoghverdagsligantrukket.Josefinserhennesjelden iannetennjeansoggensereellerenromsligbluse.

«Jegharendårligfølelsenårdetgjelderhelesalget.»

Etillskrikfrastuaavbryterdem,ogCorneliakommersegdit først.AstridervillavraseriogpekerpåAntonsomkryperinn underbordet.«Hanødelategningenmin!»

Raserietgåroverihulking,ogJosefinsomkommersekundetetter,søkerforgjevesblikkettilAnton.Devakrealvenetil Astridharriktignoksvartestrekeroverseg.Corneliaprøverå trøstedatterensin,menAstriddytterhennevekkfraseg.Hun vilikkeatnoenskalholderundthennenårhunersint,ogdet kantaenstundførhunroerseg.Josefinharsettdetførogprøverikkeengangåsnakketilhenne.Deternytteløstførhuner mottakeligigjen.Mendetserfæltutnårhunblirsåkrakilskat hunnestenikkefårpuste.Antonkrypersegvettskremtsammen underbordetmedetfortviltuttrykkiansiktet.

«Dumåsiunnskyld»,sierJosefinsåbeherskethunklarer. «Men…»

«Ikkenoemen»,sierhun.«Deterikkelovåtegnepåandres tegningerutenåspørreførst.»

JosefinleggerhåndensinpåskulderentilCorneliasomen unnskyldendegestpåsønnensvegne.Corneliarykkerunna hennesomomhunhaddefåttetelektriskstøt,ogangsten lyserutavøynenehennes.Josefinglemmertilstadighetathun avskyrberøring.

«Unnskyld»,hviskerhunoppgitt.

«Deterikkenoeåbeomunnskyldningfor.Barnerbarn», svarerCorneliaogsettersegvedbordet.«Nåskalvitegnenye alver.Hvamedetstortslottogså,somdekanboi?»

AntonkrabberframogsøkeretterblikkettilAstrid,men hunnekteråsepåham.Utenetordgårhunogtaretnytt papirfrabunkenførhunsettersegvedsidenavmammaensin somomingentingharskjedd.Antonsettersegpådenandre sidenavCornelia,ogJosefintrekkersegtilbaketilkjøkkenet.

Derblirhunståendeoglyttetildenlivligediskusjonenderes omhvilkefargerdeskalbrukeoghvemsomskaltegnehva. Corneliadelegereroppgaveneogviserigjenhvilkenenestående evnehunhartilåhåndterekonflikter,ellersnarereåunngå dem.SelvsliterJosefindagligmedikkeåsynkenedpånivået tilenfemåringogskriketilbakenårungeneprovosererhenne somverst.Somtrebarnsmorertålmodighetkontinuerligmangelvare.

Storebrødreneeroppepårommenesineoggjørlekser,eller noeheltannet,sideningenavdemroperpåhjelp.Deerhelt klartoverstimulertnårdetgjelderdataspill,menJosefinorker ikkeåmasepådemikveld,særligikkenårCorneliaogAstrid erpåbesøk.

Heletidenmenshunanrettermatenogvaskersalaten,tenkerhunpåatvisningenpågårakkuratidetteøyeblikk.Hun vethvorviktigdeterforCorneliaåfånokforhusettilåkunne leveheltselvstendig.Detvarbareflaksathunfantenleilighet påframleietilhunkunnefåsegnoeeget.Uansetthvortrivelig Hansvirkerutad,vetJosefinhvaCorneliaharværtutsattfor. Idypestefortrolighetharhunfortaltommishandlingen.Halvpartenhaddeværtillenok.Selvkanhunikkeforestilleseget livunderenkonstanttrussel.TilforskjellfraHansermannen tilJosefin,Andreas,verdenssnillesteogvillealdriløfteenfingermothenne.Aldri.

MennårCorneliasnakkeromhvorlykkelighunerforå kunnebegynnepånytt,harJosefinlatttankenevandre.Som alltidpleierhunåforestilleseghvordandethaddeværtåha detsomEmma,søsterenhennes.Tenkåkunnefåbestemme oversegselvogsatsepåkarrieren,ikkebareværeenslaveisitt

egethjemogalltidværedensomsettersegidetandrerommet. Slippeåværetilbryforandre.Mennåerdetselvsagtbareet tidsspørsmålførEmmakommertilåfåenheltannenoppfatningavJosefin,ogdeterpåhøytid.

FORTREDJEGANGleserEmmaSkölddensammesetningen førhuninnserathunikkeoppfattermeningen.Deterbareågi opp.Hunslipperdentotusenfirehundresiderlangeetterforskingsrapportenfraenuoppklartsaksomhunjobbermednår drapsavsnittetbefinnersegmellomtodrapssaker.Ettersomhun harjobbetmeddenioverenukeogfortsattikkeharkommet noenvei,burdehunføledensymbolskepistolmunningeninakken,menhunklarerikkeåsamlestyrkenoktilåkonsentrere segomlesingen.Bokstaveneharentendenstilåflytesammen heletiden.Dendårligeluftkvalitetenidettrangekontorethennespåpolitihusetgjørikkesakenbedre.Menførstogfremst erdetnoeannetsomopptartankenehennes.Emmakanvanskeligklandresegselvforkonsentrasjonsproblemeneogsukker tungtidethuninnserathunalleredeharoverskredetmattilsynetsanbefaltedagligeinntakavkoffein.Hundrakksinfjerde koppforenhalvtimesidenbareforåklareåholdeøyelokkene oppe.Deterførstdesistedageneathunidetheletattharklart åtakleluktenavkaffebønnerigjenogkanfåsegtilådrikke skvipet,omennmedenskeptiskholdning.Huntrengerkicket, menkanikkepåståathunnyterdenbeskesmaken.

Emmasvandrendetankerbliravbruttavatdetbankerpå døra.DeterLarsLindbergsomkikkerinnmeddetbekymrede sjefsblikketsitt.

«Erduherennå?»spørhanoverrasket.«Klokkaeroverseks.» Emmapekerpåpapirbunken.«Jegmåkommevidere.»

«Mendeterikkemeningenatduskalgjøredetpåovertid», sierLindberg.«Kanjegslåmegnedlitt?»

«Foralldel,kominn.»Emmaanerikkehvahanvil.Det

førstehuntenker,erathunhargjortnoegalt.Kanskjetråkket noenpåtærne,hvilketjokanskjeikampenshete.

«Duserlittbleikut,hvordanhardudetegentlig?»spør hanmenshansettersegpåbesøksstolenframfordetnedlessede skrivebordet.«Jotakk,barebra.»

Lindbergserlangtfraoverbevistut.«Sidenjegersjefendin, såmåjegfåviteomdeternoegaltetsted.Særlighvisdetkan påvirkearbeidsevnendin.»

Emmainnserathanharrett.Såtydeligvardetaltså.Hungir oppogsvarer: «Jegergravid.»

DestrammeleppenetilLindbergsprekkeroppietsmil,ogdet ellerstungeblikkethanslyseropp.«Gratulerer,såhyggelig.»

Ingenkommentareromdeforeståendepersonalproblemene hans.Emmapusterut.Hunhaddeikkeventetsegnoennegativ reaksjonfraham,menmanvetaldrihvasjeferkanfinnepåå velteutavsegførfornuftenslårinn.

«Takk»,sierhun,menfølerogsåathunmåforsikresegom athanikkekommertilåsærbehandlehenne.Hunvilallerhelst fortsetteåjobbesomvanlig.

«Jegharlurtpåhvorforduharvirketlittutafor»,sierLindbergettertenksomt.«Forsåpassharjegfåttmedmeg.Likevel skjøntejegikkehvorfor.»

Emmasmiler.«Jegvilleegentligventemedåfortelledettil nesteuke,fordaerjegiuketolv.»

Fortsattserhuningensporavbekymringforpersonalproblemenehunpåførerham.Hanmåjosnartbegynneåseetter envikarsomkanleveopptildehøyekravenesomstillestilen kriminalbetjentivoldsavsnittet.

«Jegergladpådinevegne»,sierLindbergogforlaterdet trangekontoret.

Emmalenersegtilbakeistolen.Alldenenergienhunhadde bruktpåågrubleoverhvordanhunskullepresenterenyheten forsjefensin,ogformulerealleargumenteneforåbeholdesine vanligearbeidsoppgaverundergraviditeten,vistesegheltbortkastet.Likevelfølerhunsegsomensvikerfordihunharholdt tilbakeinformasjon,ogforathunidetheletattharprioritert åblimor.Selvomdetertåpeligåtenkesånn,kanhunikke

laværeåundresegoverdetåpenbareiathunforengangs skyldverdsetterandretinghøyereennjobbensin.Fordemannligekollegenehennesblirikkeomstillingenlikedramatisknår deskalblifedre.Dekanfåhundreungerutenåmisteviktig arbeidstidundergraviditetenogdenførstetidenetterpå.Men forhennehandlerdetomenstoroppofring–ogfraværimange måneder.Emmalikerhellerikketankenpåågåglippavnoe somskjerpåjobben,yrketeridentitetenhennes.Livethennes. Hunvetathunerlittensporet.

Førhunpakkersammen,tarhunenturpåtoalettet.Idethun løsnerstrikkenrundtdenøversteknappenijeansen,blirhun overrasketoverathunikkekansenoenforskjellpåmagenselv ombukseneermerkbarttrangere.Hunretterpådetlysehåret sittogsersegispeilet.Tuppenenårsnartnedtilskuldreneog hunhartenktåladetgrovidere.Enkortfrisyreharsinefordeler,menhunvilhaenforandring.Nårhunbetraktersegselv nøyere,oppdagerhunenheltnyglansiansiktet,oghunhar blittlittrundereikinnene,hvilketbareerkledelig.

Nåventerhunbarepådenstruttendemagen.

Ettertoalettbesøketgårhuntilbaketilkontoretsitt.Hun lurerpåhvagodthunhargjortherilivetforåhasåflaksathun klarteåbligravidtilslutt.BaresyndatKristofferersåbundet tiljobbensin.Hunhaddehattetinntrykkavateiendomsmeglerejobbetmestihelgene,mendetstemtetydeligvisikke.Visningererbareenavmangeoppgaver.Detversteerlikevelat hanalltidsørgerforåværetilgjengeligforallepåtelefon,hele døgnet.Ogfolknølerikkemedåtakontaktfordenminste ting.Detkandreiesegomplasseringenavenblomstervasepå etbildeiprospektet.Nårsomhelstkannoenringe,hvilketde ogsågjør,ogdaspillerdetingenrollehvahunogKristoffer bedriver.Telefonenharalltidforrang.Forikkeåsnakkeom nårenspekulantplutseligforlangeråskrivekontrakt nå og ikkeimorgen.Forretningerforretningogharførsteprioritet entendeterhelgellermidtpånatta.Megleryrketeraltannet ennenni-til-fire-jobb.Emmaerklaroveratdeterlettålaseg oppslukeavyrket,ogidetsisteharhunmerketenklarøkning forKristoffersdel.Ikveldharhanvisstansvarforvisningavet objektiBromma.

Dethaddevirkeligværtdeiligåkommevidereietterforskingsrapportensomliggersomenkolosspåbordethennes. DeterkanskjelikegreitatKristofferikkekandistraherehenne ikveld,menhellergårundtogsmilehjemmehosnoenandre.

DETERENFRYDågliomkringidenluksuriøsevillaenog fnyseavaltsomfinsavfeilogmangler.HugoFranzénkanikke huskesisthanvarlikeopprømtsomnå,kanskjevedforrigevisning.Tidenmellomvisningeneerikkesærligtilfredsstillende, selvomjobbenidetminstefårdagenetilågå.

«Jegsynsdetlukterlittmuggher»,mumlerHugohøytnok tilatandrerundthamskalhørehvahansier.

Effektenlarikkeventepåseg.Straksbegynnerendameå snuseinnluftaideteksklusivebadetmedpåkostetmosaikk, fjernvarmeigulvetoghåndkletørkerfragulvtiltak.Deretter hviskerhannoetilmannenvedsidenavseg.Hugogårned påkne,fjernerlokketpåsluketoglirkeroppvannlåsen.Han skjærerengrimaseoverdenubehageligeluktensombrersegi rommet.Medoppgittmineristerhanpåhodetogsøkerbevisst oppmerksomhetentildeandreinteressentene.

«Beklageråmåttesidet,mendetseruttilåmangleenpakningherogså.Detburdetakstmannenhabemerket.Kanskje deternoemerdeprøveråskjule?»

«Detharikkeværtnoentakstmannher»,påpekerdamen. «Erdetmulig?»utbryterHugoogserlikeforferdetutsom omhannettopphaddefåttviteathelegrunnenunderhuset komtilåskliutiløpetavnoenminutter.«Jegsomhaddetenkt åleggeinnetbud,menmanviljoikkekjøpekattaisekken.»

Hugobeholderdenbekymredeminenheleveienutfrabadet, meninnisegerhanikkedetminstebekymret.Hanertvert imotistrålendehumør.Hanretterryggenoggårvidereinni detsmakfulltinnrededesoverommetmedskråtak.Kreativitetenblomstrernårhanoppdagerathantilfeldigviseralenei rommet.Hansettersegpåsengautenåbrysegomathansetter

sporetterseg.Medetfraværendeuttrykkdytterhantilputene somstårpåhøykantsådefallerutavdenlatterligperfekteoppstillingen.SamtidigtenkerhanpådetvakresmilettilEmma. Livsgledenidebrungrønne,vakkertmandelformedeøynene. Detoisenga,hudmothud.Pirringenimagennårhanberørerhenne.Deterfortgjortådrømmesegbortogtroatalter somfør,menegentligerHugopåveitilåfallenedietbunnløst hull.

HverdagutenEmmaerenlidelse.

Dettragiskeerathunoverhodetikkevilhanoenkontakt medhamlenger.Dethenderathansenderensms,somoftest etteretparølformye.Noengangerfårhansvar,mendeer stortsettliteoppmuntrende.Somoftestblirhanbareignorert. Etteralledeårenedehaddesammenerhanplutseligikkeverd endritt,ogdeterdetbare´enårsaktil:Athanikkeklarteågjøre hennegravid.

Ivrigestemmernærmersegrommet,ogHugoreisersegfort frasenga,menbryrsegikkeomåglatteutsengeteppet.Han stillersegvedvinduetogkikkerutidetnoenkommerinnirommet.

«Makantilinnsyn.Typiskathuseneliggersåtett,detkommerjoaldrinoesolinnpådenneverandaen»,sierhanhøytnok tilatdeandrefårdetmedseg.Såsnurhansegrundt.«Syndfor ensåfinveranda,mendetfinsvelnoemankanplantedersom ikketrengersærligmyelys,viljegtro.»

Medpåtattskuffelsegårhanutavsoverommetmenshan demonstrativtprøveråkrøllesammenprospektet.Determest ensymbolskhandlingiogmedatkompendietertyktsomen avhandlingogumuligåødeleggemedbare´enhånd.Detskal mangeA4-arktilforårommealleadjektivogpositivemeglertermersomskalframbringeetsalg.

Hugoharikkebestemtsegforhvorlengehanskalblidenne gangen,menhanhardetikketravelt.Sultenmelderseg,og hangrafsertilsegennevekaramellerfraskålensommegleren harsattfram.Hanerpånippettilåspørrenårdehartenktå byttetilenmykerevariant,noesomlarsegtyggeutenårisikereetpåfølgendetannlegebesøk.Menensåsleivetekommentarkunnefåfolktilåheveøyenbrynene.Detvilkanskjevirke

underligåværesåinnsattiakkuratdennemeglerenskonfekttilbud.Hanmåheletidenpassesegforikkeåmistetroverdighetensomseriøskjøper.Detmåikkeskinnegjennomathan bareerderforåsabotere.

Smilethanvariferdmedåsetteopp,dørisammeøyeblikk somhanmøterdetstikkende,svarteblikketKristoffersenderhaminnefrakjøkkenet.Derstårhan,velsteltogvelkledd –mannensomstjalkjærestentilHugorettframforøynene hans.Ogsomdessutenfikkenfeitbonus,fordidetvarhansom stoforsalgetavleilighetenderesogklarteåluretilsegenurimelighøyprovisjon.NåiettertidfølerHugosegsomenidiot fordihangodtokenøkningavmeglerhonoraretpåtiprosent avallebudovertremillioner.MenKristofferskalfåbetaletilbakehundregangermerogangrebittert.

HugostirrertilbakeinntilKristoffervikerunnamedblikketoghviskernoetilsinkvinneligekollega.Beggevethvorfor Hugoerder,menKristofferkanvanskeligkastehamut.Det villetattsegdårligutåforårsakeetopptrinnframforkundene sine.

Hugoserpåplantegningenatdetbareerkjellerensomgjenstår.Påtideåfiskeoppskrutrekkerenfrainnerlomma.Påvei nedsvingtrappamåhanpresseseginntilrekkverketidethan møterenhøygravidkvinne.Blikketfallerpådenstoremagen hennesogdenutståendenavlensomframtrertydeligunderden strammegenseren.Hansvelgertungtavrenmisunnelseogser forsegEmmasomgravid.Hunhaddeværtsåfin,denvakreste påjorden.Deskulleliggetogkjæltmedmagenomkveldene ogsnakketmeddetufødtebarnet.Grepetstrammersegrundt skaftetpåskrutrekkeren.Nårgikkdetsågaltathunbestemte segforådumpeham?Hanklarerikkeåfinneselvevendepunktet.Hugoskyversorgentilsideogkonsentrerersegomoppdragetsitt.Nåskalskrutrekkerenfåkommetilnytte.Hangår omkringogbankerendenavhåndtaketmotveggeneoghåper atparetsomoppholdersegifyrrommetskalspørrehvahan drivermed.

Hanblirbønnhørt.

«Unnskyld,menhvaerdetdugjørmeddenskrutrekkeren?» sierdamenogserspørrendepåham.

«Hør»,sierhanteatralskogbankerpåtoforskjelligesteder. «Hørteduforskjellen?»

Hunserusikkerut,vilikkefornærmehamvedåsvarenei. «Jegtrordet.»

«Fuktskadenblirtydeligerejolengernedpåveggenman kommer.»Hugoåpnerenlukeiunderkantavfyrkjelenogser atdetdrypperkondensutpågulvet.«Ogherharviforklaringen.Deterikkenoeslukigulvet.»

«Hvainnebærerdet?»

«Atmanmåfjernehelefyrkjelenoggraveoppgulvetforå leggeinndrenering.Ogsågjøredetmankanforåreddegrunnmuren.»

Hugokunnesvartatdetantakeligholderåsetteetoppsamlingskarunderluka,mennåerhanjoikkedersomverken takstmannellermegler.

«Takkforadvarselen»,siermannen.«Deterjoråttentgjort avmeglerenåikkeinformereomsågraverendeskader.»

Hugosmilerskjevt.«Råttenterdetretteordet.»

Damenogmannenryggerut,ogHugopusterut.Faen, kanskjehanskalbliskuespillerlikevel.

Etterathanfikkdenbriljanteideenomådeltaikulissenepå Kristoffersvisninger,blehanheltbesatt.Detgikksportidet. HanholdersegsålangtunnaKristoffersommuligforathan ikkeskalhørekommentarenehans.Motiveteråfådeandre interessentenetilåtrekkeseg,ogskapeetinntrykkavatmeglereneruseriøs.Forhåpentligvisvelgerdedabortobjektettil Kristoffer.Detåskapeetdårligrykteerfortgjort.Dererde sosialemedieneetfantastiskverktøy.Underfalskidentiteter Hugoinnepåallemuligenettsiderogsprersineoppfatninger omdetfirmaetKristofferjobberfor,ogframforaltomKristofferpersonlig.Hugoanteikkeathanvarsågodtilåformulere seg.Enheltnyverdenharåpnetsegforhamsomfølgeavdette, ogdetvilleværeløgnåsiathanikkenyterdenmaktendetgir ham.Forfatterevnensomhanidensistetidenharoppdagethos segselv,hargitthamenekstrainntektvedsidenavyrketsom fotograf.Dettikkerinnhonorarerforteksterhanleverer,men detskalhanfaenikketakkeKristofferfor,aldri.Idethankommeroppkjellertrappa,stårdenjævladrittsekkenderogretter

påfrisyrensinmedetselvtilfredsoppsyn.Hugokanikkeutstå tankenpåatfingrenetilEmmaharværtder.Dettemådetsettes enstopperfor.FørHugorekkeråbesinneseg,senderhannok ensmstilhenne.

SELVOMHUNikkeharnoengrunntilåhadårligsamvittighetoverforHugo,kanikkeEmmaslutteåfølesegansvarligfor forfallethans.Idetminstemedskyldig.Førellerseneremåhan joakseptereatforholdeterslutt,mendensistetekstmeldingen hansviseratdettydeligviserlangtigjendit.Emmaslettermeldingenhansutenålesedenferdig.Detspilleringenrollehva hanskriver.Deterover.

Idethunsettersegistuameddeleravdenomfattenderapporten,følerhunsegilletilmote.Ensomogglemt.Detføles somomKristoffertarhenneforgitt,særligetteratgraviditetstestenvistepositivtresultat.SihvaduvilomHugo,mendetvar aldrinoentvilomhvemsomvarnummer´enilivethans.Han forgudethennefraførsteøyeblikk,noeEmmaikkeverdsatte høytnokdadevarsammen.Davardetsnarereenbelastning athanvarsåviltforelsketogvilleatdeskulleværesammentil enhvertid.Nåvethunhvordandeteråmåttetiggeomoppmerksomhetogkanskjeikkealltidblisett.Væredensommaser ogsøkerbekreftelseistedetforåfådenservert.Mennårde førstersammen,tvilerhunikkepåKristofferskjærlighet,eller athankommertilåblienfantastiskpappa.

Etterdetuventedegledesbudskapetforfemukersidenhar kroppenspiltEmmanoenpuss.Forandringenkomovernatta. Yndlingsrettengasureoppstøtbarevedsynetavden,forikke åsnakkeomåspisenoemedhvitløki.Denbommertengjør manbare´engang.Reaksjonenlotikkeventepåseg:ukontrollertrapingtredageristrekk.Kvalmeninntokkroppenhennes, oghunharslittmedåkommesegtidsnoktilbadetforåspy, menuansetthvorslitsomtdeteråværebilsjuktjuefiretimer idøgnet,sådemperdetikkegledenoveråskulleblimor.For

hverdagsomgår,vokserhåpetomatdrømmenhennesendelig skalblisann.Huntørlikevelikkeåslippegledenløsriktig ennå.Risikoenforspontanabortplagerhennefortsatt.Stadig vekkvåknerhunvettskremtomnattenoglurerpåomgraviditetenbareereninnbilning,ellerhundrømmerathunføderet marsvin.EtteralledemislykkedeforsøkenemedHugoerdet ikkerartathunbearbeiderfryktenisøvne.

Hunblelikeknusthvergangmensenkom.Tilsluttmåtte hunakseptereathunikkekomtilåblibiologiskmor.Forikkeå bligåendeoglengteetternoehunlikevelikkekunnefå,brukte hunfornuftensin.Etteretdøgnmedutrøsteliggråtskjøvhun tilsidelengselensinogrettetblikketframover.Hunsåforseg fordelenemedenbarnløstilværelse:ikkenoebæsj,gulpog snørr,oghellerikkedenevigebekymringensomfølgermed morsrollen.Istedetskullehunfokusereheltogfulltpåjobben, utendårligsamvittighet,ogkunnegledesegoveråslippeåha noensomkreverhennesoppmerksomhetdøgnetrundt.Josefinpleieråbeklagesegoverhvorslitsomtdeterikkeåkunne væresegselvlenger,menførstogfremstværetilgjengeligfor andre.Emmasårasktfordelene,hunkunnefåsegentidkrevendehobby,somtriatlon,ellerskaffesegenegenhestistedet forbareåripåFrasseengangiuka.Althandletomåslippe taketibildetavenfamilie,tafarvelmeddetalternativetogså finneennyveiilivet.

Etnødvendigtiltakidenprosessenvaråavslutteforholdet tilHugo,ogdafikkdethellerblisånn.Hunbestemtesegforå nytesingellivetogikkestuperettinnietnyttforhold.Mendet fornuftensier,er´enting,hvordandetartersegipraksisernoe heltannet.Emmarødmernårhuntenkerpåathungikkretti fellaallerededaleilighetenskulleselges.Plutseligstomegleren Kristofferdermeddetbredesmiletsitt,somhunfaltforumiddelbart,ogderforsvantdetsingellivet.Ogbarenoenmåneder etteratdeblesammen,begyntetankenpåbarnåkommesmygendeigjen.Kanskjedetlikevelvarenmulighet?Trettiseksår varikkekatastrofaltgammelt,menhunkunneikkeventefor lenge,hvishunidetheletattkunnefåbarn.Problemetvarat hunikkevissteombarninngikkiplanenetilKristoffer.Hun valgteåtolkederessværtaktivesexlivsomettegnpåathan

ikkevarfremmedfortanken.Ellersburdehanhaviststørre interesseforprevensjon.

Dendagengraviditetstestenvistedoblestreker,måttehunta segkraftigsammenforikkeåjublehøyt.Huntenkteathun skullegåutfrabadetoglatesomingentingtilhunfant enpassendemåteåpresenterenyhetenpå.MenKristofferså medengangatnoestorthaddeskjedd.Tilhennesstorelettelse varreaksjonenhansoverallforventning.Hanbleglad,men innrømteatdetvarenskrekkblandetfryd.

Nåmåttedeflyttesammensåfortsommulig.Tenkomde kunneboiSmedslätten,medJosefinsomnabo?Mendamåtte devinneilottoførst.Emmatenkerpådenidyllenstoresøsteren hennesleveri.Tilsynelatendeetperfektliv–noeåetterstrebe.