Kathrine Wegge
Skolestartboka Håndbok for førsteklasseforeldre
q
Skolestartboka_3. korr.indd 1
24.03.10 09.44
© CAPPELEN DAMM AS 2010 ISBN 978-82-02-31926-7 ISBN 978-82-525-7498-2 (Bokklubbens Barn) 1. utgave, 1. opplag 2010 Omslagsdesign: Britt-Mari Antonsen, Krem Design Foto: s. 39: Gorm Kallestad / SCANPIX, s. 42: Cornelius Poppe / SCANPIX, s. 72 og 89: Erlend Aas / SCANPIX, s. 99: Berit Roald / SCANPIX, s. 110: Yvonne Chamberlain / iStockphoto, s. 122: Doris Beling / Folio Bildbyrå AB / SCANPIX, øvrige bilder: Masterfile / SCANPIX Omslagsfoto: Tatiana Gladskikh/iStockphoto Layout og sats: Bente Cecilie Bergan Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2010 Satt i Candida 10,3/14 og trykt på 130 g G-print 1,02 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Skolestartboka_3. korr.indd 2
24.03.10 09.44
Velkommen til skolen, vi synger alle mann. For nå skal vi lære oss alt vi ikke kan, vi skal lese og regne og skrive og tegne. Men også få tid til å tøyse lite grann! E. Jensen
Velkommen til skolen
Skolestartboka_3. korr.indd 3
3
24.03.10 09.44
Innhold Velkommen til skolen! 7
Nå er det ditt barns tur 7
Skolestarteren 11 Barnehagen forbereder skolestarten 13 Seksåringen – prinsesse og troll 16 Noen tanker om å være skolemoden 19 Fleksibel skolestart 21 Utvikling i utakt 22 Forberedelser før skolestart 24 Innskriving på skolen 29 Bytte skole? 31 Trenger barnet ekstra støtte? 33 Sosiallæreren passer på 35 Tvillinger 36 Informasjonsmøte og førskoledag 37 Det aller første informasjonsmøtet 38 Førskoledagen 40 Den store dagen 43 Da klokka klang … for aller første gang! 44 En himmel full av stjerner 46 Fadderordningen 48 Informasjon mellom hjem og skole 50 Lærebøkene 51 Foreldrenes rolle 53 Styre og stell 54 Foreldremøter 57 Oppdragelsens kunst 60 Våken og opplagt til å lære 63 «Hør – hun leser jo!» 65 «Så flink du er til å skrive!» 67 Leke og lære 70 Skoleveien 71 Organisering av skolen og undervisningen 74 Regler, rettigheter og plikter 76 Organisering i klasser, grupper eller baser 79 Aldersblanding 80 Læringsstiler 82
4
skolestartboka
Skolestartboka_3. korr.indd 4
24.03.10 09.44
Læreren 86 «Hun er så streng!» 90 Hva lærer barna i første klasse? 93 Kunnskapsløftet 95 Innhold i fagene 97 Å kunne lese 98 Lese- og skrivevansker 103 Å kunne regne 104 Klassemiljø og vennskap 106 «Her skal man træde varsomt, for her bliver mennesker til» 108 Finner barna noen å leke med? 113 Skoledagen 116 En helt vanlig dag 116 SFO overtar 121 Lekser 123 Vurdering og kartlegging av elever 125 En planlagt helhet 126 Underveisvurdering 129 Utviklingssamtale 130 Elevvurdering og elevsamtale 130 Skoledebatt og internasjonale undersøkelser 133 PISA og PIRLS 134 Nasjonale prøver 136 Snart har du en andreklassing i huset! 139 Kilder 142 Stikkordregister 143
a innhold
Skolestartboka_3. korr.indd 5
5
24.03.10 09.44
6
skolestartboka
Skolestartboka_3. korr.indd 6
24.03.10 09.44
Velkommen til skolen! «Hva skal du bli når du blir stor?» hvisker tante Augusta og putter en tjuekrone i hånda hans uten at noen andre ser det. «Brannmann eller fotballspiller?» «Flammesluker,» svarer Garmann og putter mynten i lomma. «Hvordan blir det å begynne på skolen, mon tro – har du sommerfugler i magen?» spør tante Borghild. «Jeg gruer meg,» svarer Garmann og lurer på hvordan sommerfuglene kommer seg inn i magen. Fra Garmanns sommer av Stian Hole, Cappelen 2006
Når jeg står ute i skolegården og ser på de nye førsteklassingene som ankommer forventningsfulle sammen med foreldrene sine, får jeg en klump i halsen. Så fort tiden går. Mine barn er ferdige med barneskolen alle fem. Jeg husker at erfarne mødre sa til meg at jeg måtte nyte tiden med småbarn i huset. Ta vare på hver eneste dag, sa de. Og det er så sant. Så flotte de er alle sammen! For et hav av muligheter de har foran seg – og for et enormt stort ansvar vi voksne forvalter.
Nå er det ditt barns tur Nå er det ditt barn som skal begynne på skolen! Du har sikkert tenkt mye på hva overgangen fra å ha barnehagebarn til å få skolebarn i Velkommen til skolen!
Skolestartboka_3. korr.indd 7
7
24.03.10 09.44
huset kommer til å bety. Det som er sikkert, er at det vil innebære forandring. Skoleklokken slår til fastsatt tid hver eneste dag. Det er ingen som tar hensyn til at småen «skal bare» først. Bare dette er utfordrende for mange barn.
Alle kan lære, men ikke i samme takt eller med samme fart. 8
skolestartboka
Skolestartboka_3. korr.indd 8
a 24.03.10 09.44
a
Hver eneste høst møter tusenvis av norske seksåringer opp til sin aller første skoledag. Mange har gledet seg lenge. Nå begynner en fase hvor mye skal ta form og utvikles. Barna skal bli «gagns mennesker», som det heter i læreplanen. Skolens og hjemmets viktigste oppgave er å jobbe aktivt for å forløse hvert enkelt lille menneskes læringspotensial. Alle kan lære, men ikke i samme takt eller med samme fart. Mye er nytt i dagens skolesystem sammenlignet med skolen du selv kjente som elev. Samtidig er mye gjenkjennelig. Både formen og innholdet har forandret seg, så det er en god investering å ta seg tid til å sette seg inn i endringene. I første runde er likevel det aller viktigste du kan gjøre å sørge for å gi barnet ditt en trygg overgang fra barnehage, dagmamma eller hjemmetilværelse til skole. I Norge sier grunnskoleloven at barnet skal begynne på skolen det skoleåret det fyller seks år. Grunnskoleløpet skal vare i 13 år. Opplæringsloven fastslår at barn og ungdom i Norge har plikt til å gå på grunnskolen hvis de ikke får tilsvarende opplæring på annen måte. Barneloven understreker foresattes ansvar når det gjelder å sørge for at barna får utdanning. De kan straffes med bøter dersom barnet holdes borte fra den pliktige opplæringen. Retten til skolegang gjelder for alle klodens barn, og i Barnekonvensjonen er den blant de mest sentrale rettighetene. Våre barn er heldige, de får gå på skole i et land som er blant de beste i verden å vokse opp i. Over 75 millioner barn i verden vokser opp uten å lære å lese og skrive, og minst like mange må i stedet arbeide det meste av den tiden de er våkne. Norske barn får ganske enkelt en av Willy Wonkas gullbilletter når de går inn skoleporten for første gang! Denne boka er ment som hjelp for deg som har en førsteklassing i huset. Du får vite hva skolen står for i dag, og hvordan du som forelder eller foresatt kan bidra til at barnet ditt får mest mulig ut av sine 13 år i grunnskolen. «Hva skal hun egentlig kunne før skolestart? Må jeg øve med ungen hele sommerferien så jeg er sikker på at hun vil klare seg? Hva lærer barn i første klasse? Hvordan kan de begynne på skolen allerede som seksåringer – selv var jeg jo syv da jeg begynte?
Skolestartboka_3. korr.indd 9
Velkommen til skolen!
9
24.03.10 09.44
Hvordan skal ungen min klare å sitte stille en hel skoletime?» Både disse og mange andre spørsmål blir behandlet i denne boka. Garmann i innledningssitatet er en filosofisk liten kar som ikke følger tantene sine i deres iver etter å snakke om skolestarten. På en fin måte formidler teksten hvor mye barn faktisk kan – og indirekte viser den oss voksne at vi bør ha forventninger til alle barn. Det betyr ikke det samme som at vi skal dytte på dem tradisjonelle skoleferdigheter som tall og bokstaver før de selv er klare for det, men heller stille oss åpne for hva de vil fortelle oss – på de områdene de selv inviterer oss inn i. Du har kanskje rynket pannen bekymret når du har spurt datteren din om hun gleder seg til å begynne på skolen. Virker hun likegyldig? Skjønner hun hva dette innebærer? Er forventningene hennes skyhøye i forhold til hva som i virkeligheten er i vente? Slapp av, senk skuldrene – det er ikke sikkert hun tenker så mye på dette i det hele tatt. Kanskje hun er mye mer opptatt av å filosofere over helt andre ting. Barn er tilpasningsdyktige og lever her og nå. Jeg overhørte en samtale mellom en fireåring og en seksåring i sommer. Barna sitter oppe i et klatrestativ: Fireåringen: Skal du begynne på skolen snart? Skolestarteren: Mmm, jeg skal begynne på skolen til høsten, jeg. På den gule skolen tror jeg. Fireåringen: Å ja, tror du på Gud? Skolestarteren: Nehehei, det er ikke noen Gud vettu. Fireåringen: Det tror jeg. Skolestarteren: Skal vi leke apekatter? Fireåringen: Okei. I løpet av et par minutter hadde de to berørt skolestart, gudstro og apekatter. Naturligvis tenker barn på skolestarten, samtidig tar de ting som de kommer. Det er nok mye opp til oss voksne hvor stort og skummelt dette males. 10
skolestartboka
Skolestartboka_3. korr.indd 10
24.03.10 09.44
Skolestarteren Et barn skal snakke sant bestandig og svare høflig og forstandig Og spise pent og være snill – i hvert fall hvis han får det til! «Hvordan et barn skal være» av Robert Louis Stevenson, fra Bilder, rim og regler, Aschehoug 1962
Skolesystemet har alltid vært gjenstand for oppmerksomhet. Måten skolen drives på, avspeiler tiden vi lever i og hvilke politiske strømninger som er førende. I Norge begynner barna på skolen det året de fyller seks. De som begynte på skolen før 1997, fylte syv innen utgangen av kalenderåret. Barnetrinnet varte fra første til sjette klasse. Deretter fulgte tre år på ungdomsskolen før eventuell videregående eller gymnas. I 1997 fikk vi en skolereform som endret skoleløpet fra å være 12- til 13-årig. Barna skulle begynne ett år tidligere på skolen. En viktig grunn til dette var at myndighetene mente at de sosiale forskjellene i samfunnet dermed ville bli mindre synlige. Det ble vektlagt at minoritetsspråklige barn ville ha godt av å være i et norskspråklig miljø hvor de fikk tilpasset opplæring ett år tidligere. Med ett år tidligere skolestart ville alle barn i Norge – ikke bare de som gikk i barnehage – få et obligatorisk tilrettelagt skoletilbud. Det året var det heftig debatt rundt skolestart for seksåringer. Hvordan kunne barna sitte stille ved en pult så lenge, og hvordan i all verden skulle de klare å lære å lese som seksåringer? Læreplaskolestarteren
Skolestartboka_3. korr.indd 11
11
24.03.10 09.44
nen L97, som var ny det året, konkluderte med at man skulle ta det beste fra barnehagen og det beste fra skolen og forene dette som et skoletilbud til førsteklassingene. Mange pedagoger advarte og mente at barna umulig kunne innordne seg i store klasser. De vektla at det maksimalt måtte være 15 barn per to voksne i klassene. Hver gruppe burde også helst ha en førskolelærer til stede for å sikre at god tradisjonell førskolepedagogikk ble ivaretatt. Barn forandrer seg naturligvis ikke selv om de starter på skolen et år tidligere. De skal gjennom de samme fasene i utviklingen sin som før. Barnets rett til å vokse opp og utvikle seg i eget tempo og til å være i sin egen lek fram til det er «modent», fremheves av mange som en motpol til de kravene dagens skole stiller. Derfor er det en trygghet å vite at lærerne som underviser på de laveste klassetrinnene, kjenner til barnas ulike behov for aktivitet og stimuli for å lære. Lurer du også på om et så lite barn kan sitte stille så lenge? Ikke alle kan det. Det er store forskjeller på seksåringene. Noen kan sitte som tente lys i lange perioder, andre får lopper i blodet etter to minutter på stolen. På side 82 kan du lese om læringsstiler som tar hensyn til dette. Det å begynne på skolen innebærer at barna må lære seg helt nye kjøreregler for dagen sin. For det første må de møte til en bestemt tid og kan ikke lenger komme når det passer mamma eller pappa. Inndelingen av skoledagen i faste økter kan også virke både forstyrrende og forvirrende. Nå må barna rekke å avslutte et arbeid som de kanskje selv ikke synes de er ferdige med. Det sier seg selv at det er nok av utfordringer! Erfaringene som er gjort, forteller likevel at møtet mellom de to tradisjonene barnehage og skole på mange måter har hatt positive resultater. Skolen ser ut til å ha hatt godt av førskolepedagogikken, og barna har vist at de klarer seg utmerket på skolebenken (slik den er tilrettelagt i dag) fra de er seks år gamle.
12
skolestartboka
Skolestartboka_3. korr.indd 12
24.03.10 09.44
Barnehagen forbereder skolestarten I dag er femåringene de eldste i barnehagen. Nå er det de som behandles som «de store» blant resten av barna. De fleste barn har godt av det siste barnehageåret. Selv om bestevenner eller -venninner bare er noen få måneder eldre enn din pode, og tar farvel for å begynne på skolen, er det viktig å ha rollen som eldst i en periode. De eldste har en egen posisjon i barnehagen. De har femårsklubb, og det er de som kanskje får dra på overnattingstur eller være med på spesielle arrangementer mot slutten av barnehageåret. Mange femåringer nyter dette året, hvor de får ha rollen som «de lærde». Her ligger også mye positiv sosialisering, og det styrker utviklingen av empati. Dette er en viktig egenskap når barnet skal begynne på skolen. På skolen er det som regel færre voksne ansatte per barn enn i barnehagen, da betyr det mye at de små kan klare seg på egen hånd i situasjoner som krever gjensidig forståelse og respekt. Barnehagemetodikken har endret seg i takt med skolens læreplaner. I dag forbereder barnehagen femåringene på skolestart ved å trene barna på skrive-, lese- og regneferdigheter. Måten dette gjøres på, vil variere fra barnehage til barnehage. De største norske byene er etter hvert blitt flerkulturelle i skolesammenheng. I Oslo er over hundre språkgrupper representert blant elevene. Dette har ført til en bevissthet hos myndighetene om å skjerpe kravet til pedagogisk tilrettelegging, slik at disse barna skal mestre utfordringene som følger med når de begynner på en skole hvor de får grunnopplæringen på et annet språk enn morsmålet. For barn med norsk som andrespråk er det viktig at barnehagen har god kunnskap om språkutvikling og legger til rette for at barna får riktig stimulans. Minoritetsspråklige elever i skolen har rett til både særskilt norskundervisning og i enkelte tilfeller også opplæring på sitt eget morsmål. Vi vet at tidlig innsats er avgjørende, slik at barnas språkferdigheter ikke blir som en sveitserost med store hull i! Arbeider vi aktivt og bevisst i denne tidlige fasen, har barnet langt større sjanser for å lykkes som skoleelev enn om tiltakene settes inn senere i skoleløpet. skolestarteren
Skolestartboka_3. korr.indd 13
13
24.03.10 09.44