I stedet for den larmende byen: landskapet utenfor det gamle huset inni Når jeg tror at noen kommer er det et eple som faller fra treet Så skiller kjensgjerningen lag med det jeg holder for sant
7
Huset er tomt fullt av egne stemmer uten kropp eller årsak På kjøkkenet henger en tynn, skingrende tone Jeg har åpnet og lukket kjøleskapet slått av lysrørene Her er ingen kilde Det er en viss usikkerhet om hvorvidt dette er indre eller ytre I veggene synger rørene og vinden går i huset I landskapet en dyp grunnklang som havet slår en sirkel rundt
8
Den siste dansen er fluens i lampen og den nærmeste lyden Jeg hører ikke hjertet mitt som er nærmere Hver gang jeg hører et hjerte er jeg forberedt på snart ikke å høre det mer
9
Når lydene blir et mangfold, går de opp i hverandre blir en enhet en bakgrunn en stillhet Det er åpenbart først når lydene er få og avgrensede En båt hvisker til en brygge eller om det er et skadet dyr en trist sjøfugl
10
Det er natt i alle vinduene Et mørkt bilde, som er ansiktet speilvendt og av den grunn bedre Rettvendt kjenner det ikke seg selv
11
Hver bevegelse i det fremmede huset inneholder en sannsynlighet for kroppslig skade Hvert enkelt stikk i nedre del av buken rommer budskapet om det lineære menneskelivet En opphovnet måne stenges ikke ute av hvite gardiner Den trenger bort natten rusker minner som sover
12