RAPHAELMONTES Perfektedager
Oversattav
KajaRindalBakkejord,MNO
RaphaelMontes
Originalenstittel: DiasPerfeitos OversattavKajaRindalBakkejord,MNO Copyright©2014byRaphaelMontes.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
PublishedbyspecialarrangementwithVillas-Boas&MossLiteraryAgency& ConsultancyanditsdulyappointedCo-Agent2SeasLiteraryAgency.
ISBN978-82-02-53128-7
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:IStockphoto Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilmamma
Deteralltidenvissgalskapikjærligheten. Mendeterogsåenvissfornuftigalskapen.
FriedrichNietzsche
GertrudesvardenenesteTéolikte.Fraførstestundvisste hanatmøtenemedhennevillebliuforglemmelige.De andrestudentenevarikkelikehøyeihatten.Såsnartde varkommetinnirommet,holdtjentenesegfornesa; guttenegjordesittbesteforåvirkeuberørt,menblikket avslørteubehaget.Téovilleikkeatdeskulleleggemerke tilhvorvelhanføltesegderinne,oggikkmedbøydhode ograskeskrittborttilmetallbordet.
Fredfulllåhunderogventetpåham,Gertrudes. Underdetblekhvitelysetantokliketensæregenbruntone,somomdetvaravskinn.Påbrettetvedsidenav lådetinstrumentertilbrukundermerdyptgåendeundersøkelser:saksmedbøydspiss,anatomiskogkirurgiskpinsett,skalpell.
«Venasaphenamagnakanseesiområdetrundtmedialsidenavkneet.Derfragårdenopplangslåretogpasserer låretsfremsidevedtredjeproksimal»,saTéo.Såstrakte hanutGertrudes’epitelforåvisefremdeuttørkedemusklene.
Professorensånedogfestetblikketpånotatbrettet.Han haddeetalvorligdragoveransiktet,menTéolotsegikke skremme:Anatomisalenvarhansdomene.Tralleneihjørnene,dedissekertelikene,oglemmeneogorganenepå glassgahamenfølelseavfrihethanikkefantnoeannet sted.Hanlikteluktaavformalin,redskapeneihanskekleddehender,åhaGertrudespåbordet.
Ihennesselskapkjentefantasienhansingengrenser.Det
varsomomverdenforsvantogbarehanvarigjen.Han oghun.Gertrudes.Navnethaddehanvalgtunderderes førstemøte,dahudenogvevethennesennåvarintakt. Utoverisemesteretskulleforholdetmellomdemblistadig merintimt.ForhverforelesningoppdagetTéonoenytt: Gertrudeselsketåoverraskeham.Hantokhodet–den mestinteressantedelen–nærmereiøyesyn,ogtrakksine konklusjoner.Hvemtilhørtedennekroppen?Kunnedet virkeligværeGertrudes?Ellerhaddehunetenklerenavn?
DetvarGertrudes.Nårhanbetraktetdenuttørkede huden,densmalenesa,dentørre,strågulemunnen,kunne hanikkekommepånoebedrenavn.Selvomforvitringenhaddefrarøvethennehennesmenneskeligeutseende, såTéonoeidedeformerteøyeeplene:Hansåøynenetil denfascinerendekvinnenhunutvilsomthaddevært.Når deandreikkesåpå,kunnehankommuniseremeddem.
Hunhaddenokdøddgammel,etstedmellomsekstiogsyttiårene.Deglisnehårstråenepåhodetogkjønnet underbygdedenhypotesen.Vednærmereundersøkelse haddeTéofunnetetbruddpåkraniet.
MerennnoeannethaddehanrespektforGertrudes. Kunenintellektuellkunneværeistandtilågiavkallpå denhyllestendetinnebaråblistedttilhvilemedenordentligbegravelse,ogtenkefremover,påungemedisineres læring.Hellerværetilnytteforvitenskapenennåråtne imørket,haddehunnokutvilsomttenkt.Hunhaddeen hyllefullavgodlitteratur.Ensamlingvinylplaterfraungdommen.Hunhaddedansetmyemeddissebeina.Dansetilstelningetterdansetilstelning.
Detvarnokriktigatmangeavdemsomlåderinnei deilleluktendebeholderne,varavdødefattige,tiggeresom fantsinlivsmeningidøden.Dehaddeingenpenger,ingen utdannelse,mendehaddeknokler,musklerogorganer. Ogdetgjordedemnyttige.
Gertrudesvarannerledes.Detvarvanskeligåtroat disseføttenehaddeholdtutetlivpågata,athendene haddetattimotvekslepengergjennomethelt,middel-
mådigliv.Téogodtokhellerikketeorienomathunskulle hablittmyrdet:etslagmedetpistolskjeftemothodet etteretran,ellermedetballtrefraenbedrattektemann. Gertrudeshaddedøddavekstraordinæreårsaker,enhendelsesomhaddeforstyrrettingenesorden.Ingenvillehatt mottilåtalivetavhenne.Medmindredetdreidesegom enidiot…
Verdenvarfullavidioter.Mantrengtebareåseseg rundt:idiotilegefrakk,idiotmednotatbrett,idiotmed skingrendestemmesomnåsnakketomGertrudessomom hankjentehennelikegodtsomTéogjorde.
«Leddkapselenerblittåpnetslikatdetytrefibrøselaget eravdekket,ogmankansedendistaleogproksimale endenpåhenholdsvisfemurogtibia.»
Téoføltetrangtilåleavjenta.Nei,ikkele,gapskratte. OghvisGertrudeshaddekunnethøredettesludderetom segselv,villehunsikkertslåttopplatterdøra,hunogså. Sammenskulledehasmaktpådyreviner,snakketomløst ogfast,settfilmerforsåådiskuterefotograferingen,scenarioetogkostymenesomomdevarfilmkritikere.Gertrudesvillehalærthamåleve.
DetvarirriterendehvorrespektløstdeandrestudentenebehandletGertrudes.Endaghaddedennejenta–den sammesomnåbruktesinskingrendestemmepååuttale søktemedisinsketermer–idetprofessorenvaruteavrommet,tattenrødneglelakkoppavveskaogfnisendelakkert neglenetilliket.Medstudentenehaddeflokketsegrundt henne;dehaddemoretseg.
HevnvarikkenoeTéohaddenoetiloversfor,menhan fikklysttilåhevnesegpåjenta.Hankunnesikkerthafått igjennomeninstitusjonell,byråkratiskogineffektivstraff. Hankunnegitthenneendusjformalin–settfortvilelsen iøynenetildetforbasketekreketidethunkjentehuden tørkeinn.Mendethanvirkeligville,varådrepehenne. Ogderetterlakkeredesmåblekefingrenehennesmedrød neglelakk.
Noesliktkomhannaturligvisikketilågjøre.Hanvar
ingenmorder.Hanvarikkenoemonster.Dahanvarliten, pleidehanåliggevåkenomnettenemedskjelvendehenderforøyneneietforsøkpååskjermedemforsineegne tanker.Han følteseg sometmonster.Detfantesingen hanlikte,hanopparbeidetaldrinokfølelserfornoentilå kjennesavn;hanbarelevde.Folkdukketopp,oghanble tvungettilålevesammenmeddem.Endaverre:Hanble tvungettilålikedem,viseomtankefordem.Likegyldighetenhanspasserteubemerketsålengeskuespillethansvar overbevisendenok,noesomgjordedethelemyeenklere. Detringteut,ogklassenfikkgå.Detvaråretssistetime. Téogikkututenåsihadettilnoen.Dengråbygningenble fjernereogfjernerebakham,ogidethankikketsegover skulderen,gikkdetoppforhamathanaldrimervillefåse Gertrudes.Venninnenhanskomtilåblibegravetsammen meddeandrelikene,kastetienfellesgrav.Deskullealdri merdeledissestundene.
Nokengangvarhanalene.
Téovaridårlighumørdahanvåknet,oggikkutpåkjøkkenetforålagekaffetilmoren.Kjøkkenbenkenvarhøy, såPatrícia,somsattirullestol,rakkikkeopptilvegghyllene.Hunmåttestrekkesegogstøttesegslikatbeinable hengendeunderhenne.Detvarnedverdigende.
Mensvannetkokteopp,feidehangulvetistuaileilighetenogtokoppvaskenfradagenfør.HanskiftetutavispapirettilSansãoogfyltemat-ogvannskålahans.Som vanligsattehankaffekoppenpånattbordettilmorenog vekkethennemedetkysspåpanna,detvarjoslikenkjærligsønnskulleopptre.
KlokkanikomPatríciautavrommetsitt.Hunvariført enenkelkjoleogtøysandaler.Téohaddealdrisettmoren klepåseg,menkunneforestilleseghvilkenutmattende prosessdetmåttevære.Hanhaddetilbudtsegåhjelpe hennemedennydongeribukse,menvarblittgrundig avvist:«Deterdetsistejegharigjen.»Enhalvtimesenere varhunklar,ogdalåbuksaisøppelbøttapåbadet.
«JegogMarliskalpåmarkedet.JegtarmedmegSansão»,sahunmenshunhektetpåsegenøredobboverspeilplataisalongbordet.
Téonikket,utenåtablikketvekkfraTomsjaktpåJerry påTV-en.
«Erjegfin?»
Hanlamerketilathunhaddesminketseg.
«Jaså,såduharfunnetdegenbeundrerderbortepå markedet,ellerhva,donaPatrícia?Dulurerikkemeg!»
«Ingenbeundrereforeløpig.Menmanvetaldri…jeger kanskjekrøpling,menjegerikkedød!»
Téohatetordet krøpling.Detvaretforsøkpååironisereoveregentilstand.Patríciagjordedettilstadighet. Hunvarnedfor,dethaddehanforstått.Heltsidenulykken haddedeunngåttemnet.Rullestolenvarblittennaturlig delavhverdagen,ognåraltkomtilalt,synteshanikke detvarnødvendigåtadetopp.
PatríciakomtilbakefrakjøkkenetmedSansãoibånd. Goldenretrieverenlogretmeddenlodnehalen.Hanvar kommetinnifamilienniårtidligere,dadefremdeles boddeientoppleilighetvedCopacabana.Nåføltesdet upraktiskåhaenhundvandrenderundtitoromsleiligheten.Téovillehaforetrukketåsendehamtiletomplasseringssenter–Sansãohaddefinpels,varrenrasetogville nokrasktfåttetnytthjem.Hanhaddealdrinevntdette formoren,forhanvisstehunsåpåhundensomsitteget barn.Tiltrossforatdetåkvittesegmedhamvilleværeet fornuftigforslag,villedetbliavslått.
Detringtepådøra.Patríciatrilletbortforååpne: «Marli!Hei,vennen!»
Detvarnaboen,Patríciasbestevenninnesomvarlidenskapeligopptattavdetesoteriske.Hunvarungkarskvinne inntilbeinet,sånnpassedum,ogfungerteinnimellom somsykepleierforPatrícia,hjalphennepåbadetellermed ålufteSansãoinabolaget.Påonsdagerpleidedeåspille kort.Téovissteikkeriktighvemsomvarmestavhengigav denandreidetforholdet,ogsyntesdetvargøyåseMarli spåmorenikort–oftedreidedetsegomforutsigelsersom ikkehaddedenminsterotivirkeligheten.Enganghadde hanlattMarlispåfremtidenhansogså.
«Dukommertilåbliensværtrikoglykkeligmann», haddehunsagt.«Ogvilbligiftmedeivakkerjente.»
Hanhaddeikketroddpåhenne.Athanskulleblilykkelignoengang,varikkenoehansåforseg.Hanfølteat skjebnenhaddebestemtathanskullebliværendeilimbus,idenmonotonerutinen,avskåretfrabådelykkelige
ogtristestunder.Livethansvarbareettomthullfyltav beskjednefølelser.Ogslikkunnedetgjernefortsette.
«Viertilbakeomentime»,saPatrícia.«Detblirgrillfestikveld.Ikkeglemdet.»
«Hvilkengrillfest?»
«HosdatterentilÉrica.Deterbursdagenhennes.»
«Jegvilikkedra,mamma.Jegkjennerhennejoknapt.»
«Detkommertilåværefolkpådinalderder.»
«Jegervegetarianer,mamma.»
«Venneneminespøralltidetterdeg.Ogdeharsikkert hvitløksbrød.»
NoengangerfølteTéosegsomettrofésommorenviste fremtilfolk.Detvarhennesmåteåveieoppforsineegne manglerpå–fysiskeogintellektuelle.
«Deterikkenoespørsmål,Téo.Dublirmedmeg.»
Patrícialukketdørabakseg,ogmusikkenfrategnefilmenvardetenestesomfylteleiligheten.
Dehaddeikkehvitløksbrød.Pågrillendryppetdetavblod ogfettfrakjøttet.Ungdommerdansettildenøredøvende lydenavfunkcarioca.Patríciamoretsegmedengruppe venninner.Téokjenteknaptdissefolkene,ogangretpåat hanikkevarblitthjemme,iselskapmedTomogJerry.
Blantflaskermedvodkaikjøleskapettokhanenmed vann.Hanhaddeavtaltmedmorenathanikkeskulle bliderlenge.Hanskulletataxihjem,ogsåvillePatríciakommeetterlittseneresammenmedenvenninne.Til trossforathanføltesegutilpass,synteshanstedetvar fint.Eiendommenlådelvisinnbygdifjellet,ogvarinndelt iromsligeområderforbundetmedsteintrapperomgittav frodigvegetasjon.Husetlåpåtoppen.Nårmangikkned trappa,kommantilenslagsbungalow,derfestenforegikk,medsvømmebasseng,grillogsmåtrebordsomvar fastmontertibakken.Ommanfulgtenoensvingetestier, kommantilenvelsteltogfargerikhagesomvillehagått iettmedskogen,haddedetikkeværtfordethvitegjerdet.
«Erdetmenneskeneellermusikkenduflykterfra?»sa enkvinnestemmebakham.Denvarhes,lettbrisen.
Téorettetoppmerksomhetenmothenne.Jentavarung, muligensyngreennham,ogsværtspedbygd–hunkunne kanskjeværeenmeterogfemti,maks.Dekastanjebrune øynenegledbekymringsløstoverblomstene.
«Framusikken»,sahan.
Enlangstillhetlasegmellomdem.
Jentavarpentkledd–ienblusemedfargeriktrutemønsterogetsvartskjørt–menselvvarhunikkepen. Eneksotiskskjønnhethaddehunmuligens.Detlysebrune håretvarsattoppienløstopp,ognoenhårstrålåklistret tildensvettepanna.
«Harduværtogdanset?»spurteTéo.
«Ja.Menjeggikklei.»
Hunsmilte,oghanlamerketilatdetoøvrehjørnetennenehennesikkevarheltpålinje.Hanfantdetsjarmerende.
«Hvaheterdu?»
«Téo.EgentligTeodoro.Ogdu?» «Clarice.»
«Deteretfintnavn.»
«Åh,forGudsskyld,ikkebegynnmeddederClarice Lispector-greiene,forjegharaldrilestenenestebokav henne!Dendamaforfølgermeg.»
Téosyntesspontanitetenhennesvarmorsom,menforholdtsegalvorlig.Hanføltesegikkevelsammenmedså selvsikrekvinner:Defremstoforhamsomoverlegne,nærmestuoppnåelige.
Claricegikkborttilhamogsattetallerkenenmedpølsebiteroghønsehjerterhunhaddeholdtihøyrehånd,fra segpåenbjelke.Såstakkhunethjerteimunnenogtoken slurkavglasset.Hanlamerketilathunhaddeentatoveringifargerunderbluseermet,mengreideikkeåskjelne motivet.
«Spiserduikkenoe,du?»
«Jegervegetarianer.»
«Drikkerduikkeheller?Detderervann,erdetikke?»
«Jegdrikkerikkenoesærlig.Erikkespesieltgodpå det.»
«Ok…»,sahunogtygdepåkantenavglasset,«mendu drikkerihvertfalllitt.Dethetersegatfolksomikkedrikker,erfarlige…Sådeterettegnpåatduikkeerfarlig.»
Téosynteshanburdeleavkommentarenhennes,såhan lo.
Claricetoktohjertertilfratallerkenen.
«Ogdu?Hvadrikkerdu?»spurtehan.
«Gummy.Noeskvipsomnoenharlagetavvodkaog sitronsaftipulverform.Detsmakeroppvaskvann.»
«Vetduhvordanoppvaskvannsmaker,da?»
«Jegtrengerikkeåsmakepånoeforåvitehvadetsmaker.»
Huntroddepådethunselvsa,somomsetningenga meningutenvidere.
Téofølteseglittanspent.Samtidigvardetetellerannet somdrevhamtilåfortsettesamtalen.Hankikketnedpå dehvitebeinahennes;desmådanserinneføttenevarinnsnørtisandalermedlillareimer.Neglenevarlakkerti ulikefarger.
«Hvorforgårdumedneglenesånn?»
«Deersånnpåhendeneogså.»Hunstraktedemfrem foranham.Fingrenevarlangeogtynne;hendenespinklereennhanførsthaddeoppfattet.Neglene,somvarkortklipte,varlakkertiulikefargerivilkårligrekkefølge.
«Seder,ja.Hvorfordet?»
Hunnølteikke:«Foråværeannerledes.»Såløftethun pekefingerenopptilmunnen.
TilfredskunneTéokonstatereathanhadderett:Clarice betpåneglebåndenesine.Detvarderforhunhaddedenne lilleujevnhetenitannstillingen,medlettutståendehjørnetenner.Riktignokhaddehanaldristudertodontologi,men hanhaddelestenheldelomemnetforåkunnekomme nærmereGertrudes.
«Oghvorforvilduværeannerledes?»
Hunhevetøyenbrynene:
«Verdeneriutgangspunktetetkjiptsted.Taforeldrenemine,foreksempel.Farenmineringeniørogalltid påfarten.SãoPaulo,Houston,London.Mammaeradvokat.Ivårfamilieliggerbyråkratietiblodet.Derforføles detgodtåværeannerledes.Ikkeåleveetterentimeplan. Drikkesegfullutenåbekymreseg.Væreuskikkeligforså ikkeåhuskenoenting.Lakkereneglene,énihverfarge. Levelivetførdetblirforsent,skjønner?»
Clariceåpnetdenflettedeveskasiogtokoppenpakke sigaretter.Vogue,medmentolsmak.Huntokén.
«Hardulighter?»
«Jegrøykerikke.»
Claricesatteoppenmisfornøydmineoggrovdypti veska.Akkuratdaforsvantsolabakklippene.Téofulgte deberusedeskyggenenedenformedblikket.Hunfant lighterenogtentesigarettenmenshunholdtforflammen foråbeskyttedenmotvinden.Huntokettrekkogblåste røykenmotham.
«Duspiserikke,durøykerikke,ogdudrikkernesten ikke…Téo,pulerdu?»
Hanryggetlittbakover,noencentimeter,ogsåforå kommesegunnadenpeppermynteduftenderøyken.Hva vardethanflyktetfra?Hvorforfikkdennemerkeligejenta såletttaketpåham?Hankjenteingentrangtilågjøre segtilforhenne.HanliktedenavslappedemåtenClarice håndtertesigarettenpåogsaakkuratdetsomfalthenne inn.
«Jegkødderbare.Slappav»,sahunogdultetlettborti skulderenhans.
Detvarførstegangdeberørtehverandre.Téosmilteog følteenkriblingderhunhaddeværtbortiham.Hanmåtte sinoe:
«Hvadriverdumedherilivet,da?»
«Hvajegdrivermedherilivet…»Hungomletisegnok ethjerte.«Jegdrikkerengoddel,spiseraltmulig,oghar røyktaltmuligogså,mennåholderjegmegtildenneher,
Voguemedmentolsmak,jenterøyk,og,vel,jegpulerogså nåogda.Jeggårpåuniversitetet.Kunsthistorie.Menjeg erikkesåsikkerpåomjegtrivesnoesærligpådetstudiet. Determanusskrivingsomermingreie.»
«Manusskriving?»
«Ja,filmmanus.Jegskriverpåenspillefilm.Faktiskvet jegikkeomdeterspillefilmdetenderoppsom.Handlingenerklar.Tekstenerpånestentrettisidernå.Deteren goddeligjentiljegerferdig.»
«Detskullejeggjernehalest»,sahan,utenåskjønne helthvorforhansadet.Hanvarnysgjerrigpååseresultatetavalldennehemningsløsheten.Hanskullegjerneha vissthvahunskrevomoghvordan.Skjønnlitteræreforfatterepleideåleggemyeavsegselvitekstenesine.
«Jegvetikkeomdukommertilålikedet»,sahun.«Det erenhistorieforjenter,skjønnerdu?Tresinglevenninner ienbilpåletingettereventyrrundtomilandet…Deter enslags roadmovie.»
«Jegkanjoikkeviteomjeglikerdetførjegharlest.»
«Greit,jegskalvisedegdet.»Hunstumpetsigaretten medsandalenogspisteendatohjerter.«Ogdu,da?Hva driverdumed?»
«Medisin.»
«Wow,snakkomstreityrke.Mammavillehaelsket det.Hunsieratkunsthistorieikkeførernoestedshen. Somomåbalemedlovteksteroghåpløserettssakergjør det…»
«Akkurat streit erdetvelikke.Detfinneskunstinnenformedisinenogså.»
«Hvorda?»
«Førjegsvarerpådet,burdevidiskuterehvakunster. Jeg,foreksempel,vilhelstblipatolog.»
«Jegserikkenoekunstneriskveddet.»
«Deterenlangdiskusjon.Vikantadensenere»,sahan. Hanmåttefåpåplassnokenusynligtrådmellomdem.
«Kanskjedet.Jegmåstikkenå.»
Hanlikteikkeathunhaddeetsånthastverkmedå
kommesegavgårde.DetgahaminntrykkavatClariceav enellerannenårsakforsøkteåunngåham.
«Jegordnerentaxi.Vildusittepå?»sahan.
«Nei,jegborlikevedher.»
«Kanjeglånemobilendin?Jeglaigjenminhjemmeog måringeettertaxi.Jegloveråværekjapp.»
Hunstakkhåndaitøyveska.
«Her.»
Menshangjordesegferdigmedåringe,betraktetTéo Clarice.Hunhaddeløsnethårtoppen,oghåretvarsålangt atdetnåddehennetilmidja.Detstoikontrasttilden vevre,lillekroppen,oghanliktedet.
Tolyskastereslosegpåstraksdetblemørkt.
«Deteringensomsvarer,såjegfårhellerpraieenpå gata.»
Etterathanhaddegitthennetelefonentilbake,fortsatte desammenbortoverdensteinlagtestientildendeltesegi to.
«Utgangenerderborte»,sahanogpekte.
«Jeggårogfårmegenølogsierhadettilfolk.Skalikke dusihadettilnoen?»
Hanburdefinnepåenellerannenunnskyldning,men haddemestlysttilåsisannheten: «Jegforetrekkeråikkesihadettilnoen.»
Hunnikket,gikkborttilhamoggahametkort,lite kysspådestrammeleppene.Derettersnuddehunryggen tiloggikkopptrappatoogtotrinnislengen,medglasset meddengrønnedrinkeni–somTéoikkehusketnavnet på–skvulpendeivenstrehånd.
Dahankomhjem,følteTéosegsvimmel.Hanskyndte segborttilmobilenpånattbordetogbenyttetanledningentilåsendeenmeldingtilmoren.Hansjekketdetapte anropene,ognøtsynetavsifreneisisteubesvarteanrop. Enlangstundblehanbareliggendepåsofaenogkikke oppitaket,gjenkallebilderihodet.Noehaddeeksplodertinniham.Noehanverkenkunneellervilleforklare.
HanvissteverkenetternavnettilClarice,hvorhunbodde ellerpåhvilketuniversitethunstudertekunsthistorie,men hanhaddemobilnummerethennes,ogdetskapteenforbindelsemellomdem.