
FørstebindavYoungstorget-trilogientilegnesminstefar RoarAnnerløv.Medtakkforsnart15årmednyttige oginteressantediskusjoneromOslo,Norgeogverden gjennomdittlivietterkrigstiden.
KarlJohansgate,tirsdag8.mai1945
«Stengtpågrunnavglede!»stodetskrevetmedstoresvarte oghåndskrevnebokstaverpåskiltetibutikkvinduet.
Hunbleståendederogsepåskiltetetminuttellerto. Føltepådennestenuvirkeligelettelsenoggleden,mensamtidigpåuroensomnektetåslippetaket.
Kristinehadde,sammenmedmoren,gråttavglededaen nabobanketpådørenmednyhetenomattyskernehadde kapitulertogatNorgeigjenvaretfrittland.«Vårkamper kronetmedseier»vardenfantastiskeoverskriftenpåavisen hanholdtihånden.
Spontanthaddehunforeslåttformorenatdesammen skullegåopptilKarlJohanforåfåmedsegdenhistoriske jubeldagender.Morenhaddeførstsagtja,mensåkommet tilathunmåtteholdeseghjemmeitilfelledetkomnoebrev ellertelegramdit.
Kristinehaddevennetsegtilatmorensuroogdårlige samvittighetslouthvisdebeggesamtidigforlotfamiliens tosmåromiVika.Detendtemedathuntokpåsegden penesteavsinetokjoleroggikkaleneopptilhovedgaten.
NåstohunmidtpåKarlJohan.Folkehavetvarenda størreennventet.Likevelføltehunsegmerkeligalene,nærmestensom.Gladestemmersummetsomenbikube,men ingenavdemsnakkettilhenne.Detvarnoenungeute,men ingenansikterhunkjenteigjen.Deflestemantraffmellom butikkenepåKarlJohanvar,nåsomibarneårenehennes
førkrigen,middelaldrendeogvelkleddemenneskerfraborgerligehjem.Flereavdeforbipasserendevinkettilhenne, menhunkjentedemikkeogføltesegannerledes.
Endresskleddmannitredveårsalderenrevsegløsfrato venneroggahenneplutseligenheftigklem.«Endeligen dagforklemmerogjubeloverklassegrensene!»nærmest brøltehan.Vennenehanslostøyende.Kristinekjentepå luktenatdealletrehaddedrukket.Hunsvarte«ja»,smilte forsiktigogtrakksegskyndsomtunna.
Benahennesgikk,nærmestpåinstinkt,denknappehalvkilometerenovertilYoungstorget.Detvarmyefolkute,og hungikksaktereennhunnoenganghaddegått.Likevel gikkhunditmedsikreskritt.
DetvarfærremenneskerpåYoungstorget.Deflesteav arbeidernevarnokgåttpåjobbsomvanlig.Ethundretall sjelerdrevlikevelrundtmellomFolketsHusogFolketeaterbygningen.Blantdemvarflerehunkjente,menogsåher vardetflestmiddelaldrende.
Hunblegladdahunsåetkjentungtansikt,ogsåenda mergladdahunsåathankjentehenneigjen.
DehaddeførstmøttesiFramfylkingenførkrigenog haddegåttsammenitoget1.mai1939.Deførsteåreneav krigenhaddedebaresetthverandrevedspredteanledningerpågaten,ogknaptstoppetforåsiheida.Hanbodde sålangthunvisstefortsatthosforeldrenepåMajorstuen, ogdetvarikkeoftehunhaddeærendder.Mennådetsiste årethaddedemøttestreellerfiregangerpåtilstelninger hvorungemenneskermedbakgrunnfraungdomsfylkingen,underdekkeavbursdagsselskaper,møttesforåsnakke omkrigenoglivetforøvrig.
Hunkjentehamstraksigjenoghusketnavnethans,men haddefleregangeropplevdatmenneskerhunhaddemøtt påselskapeneder,entenikkekjentehenneigjenellerikke vågetåvisedet.Hanlysteimidlertididetsammeoppiet bredtsmiloggikkmedraskeskrittmothenne.
«Gratulerermeddagenogvelkommeninniennyog bedretid,Kristine!»utbrøtdenlyshåredeungemannenog
løftetarmenemothenne.Hanluktetgodtogsåbraut, selvomhanvarubarbert.Hungledetsegoverathanhusketnavnethennes,ogkastetsegmedglederundthalsenpå ham.
«Takkskalduha,Josef.Jeghåpersåinderligatdetteikke bareersluttenpåkrigen,menogsåbegynnelsenpåennyog merrettferdigtid»,svartehunmedlavstemme.
«Deterjegoverbevistom.Nåsomkampenmottyskerne ogderesnorskemedløpereervunnet,mådafolkendeligta tilvettetoggiArbeiderpartietetflertallvedvalget.Dethar værtlengeåventepååstemme,mennåerjegveldigklar fordet»,svartehan.
«Ja,detblirstort»,hviskethun.
Igjenføltehunsegunderlegen.Josefvarvisst,nårhun tenkteetter,toåreldreennhenne.Hunselvvarbare21år, ogvilleikkefåværemedåstemmenårvalgetendeligkom. Manmåttevære23.
«DegamleledernesomharsittettrygtiLondonmåbort, ellersvilheledenkommendevalgkampenhandleomansvaretfor9.april.Nygaardsvoldmågåsomstatsministerog Torpsompartiformannsåsnartdekommersegtilbaketil Oslo.JegeroverbevistomatdetmåbliGerhardsensom overtar.Håperbareathanharoverlevddesistedagenei fangenskapogervelutefraGrininå.Foreldrenehansbor likevedoss,ogdeharværtmegeturoligeforham»,fortsatteJosef.
«Gerhardseneriliveoguskadet!Jegsnakketmedham påGriniiforgårsogsåmedegneøyneathangikkuskadet utderfrasentigårkveld»,saenstemmebakdem.
Deslapphverandreogsnuddesegspontantmotmannen somhaddestoppetveddem.Detbrunrødehåretsomstakk fremunderskyggeluenvarenkeltgjenkjennelig.
«Erdetvirkeligdeg,Martin?Harduselvsluppetlevende oguskadetutfraGrini?»utbrøtJosefrørt.
«Jegeralltidmegselvfulltoghelt.Somdereser,er jegdessutenbådeenfrimannoguskadet.Detvarnoen anspentedagerognetterførporteneåpnetseg,menher
erjeg»,svartedennyankomnemednestentriumferende stemme.
Kristinetoketskritttilbakeogsåpåatdetoandreførst omfavnethverandreogderettertrykkethenderlengeog vel.HunkjenteikkeMartinlikegodtsomJoseftydeligvis gjorde,menlentesegspontantfremforågihamenklem idethansnuddesegmothenne.Kristinehaddehattmøtt Martinpåenbursdagsfeiringellertoifjor,oghaddeblitt advartdahanblearrestertlikeførjul.MartinvarfabrikkarbeiderfraSageneoghaddeværtaktivinnenfordetillegalearbeidetifagbevegelsen.Hanvarethalvthodehøyere ennJosefogvisstendaetårellertoeldre.
«Jegføltenaturligvisensterklettelsedajeggikkutav portenpåGrinisentigårkveld,menlikevelenendastørre lettelsedajegsåatGerhardsengikkforanmegut.Jeghar snakketmedhamfleregangerogervirkeligimponert.Han haddeogsåstortropåennytidmedetbedresamarbeid mellomSovjetunionen,StorbritanniaogDeforentestater. Gerhardsenklartenestenåoverbevisemegomatdetkan bliensamlingmedkommunistpartiet.Jegerfortsattskeptisktilåslåsammenpartiene,menuansettnåoptimistfor fremtiden.Altkjennessåuendeligmyeletterenårmanstår heruteifriskluftsammenmedgodepartivenner,etteråha sittetinnesperretifiremånederoghvermorgenvåknetmed enfryktforatdennedagenkunneblidensiste»,fortsatte dennyankomne.
Hansadetsistemedensterkoverbevisning.
«Jegernoklangtmeroptimistiskformulighetenetilen samlingmedKommunistpartiet.Nåsomnazismenerovervunnet,mådetværepåtideåsamleallegodekrefteri arbeiderbevegelsenforåvinneenendeligseieroverborgerskapet»,svarteJosef.
Martinskulletilåsvare.Menidetsammeoppdagetde enfjerdepersonsomhaddestoppetenmeterunnadem.
Hunvarenlyshåretoghøy,ungdameomtrentpåsamme aldersomdem,kleddienforseggjortgrønnsilkekjoleog medetsølvsmykkeomhalsen.Dennyankomnetilhørte
sammegenerasjonsomdetreandre,menhunvarlikevel ikkeenavdem.Deundretidetsammealleoverhvahun gjordeherpåYoungstorget.Alttydetpåathunkomfra langtbedreogborgerligekårpåvestkanten.
Noensekunderstohunderogsåpådem,medetblikk somJoseftenkteatvarstirrendeogsøkendepåsammetid. Sådrevhun,påklakkendeoghøyhæltesko,bortfradem ogforsvantmellommenneskene.
Debleståendeigjensammenogseetterhenne.
«Hunderharjegaldrisettfør.Kjennernoenavderetil henne?»spurteKristinelavmælt.
«Jeganerikkehvemhunerogharhellerikkenoeumiddelbartønskeomåblikjentmedhenne.Hunstooglyttet etterhvavisa!»svarteMartinindignert.
Josefnikketettertenksomt.
«Littnysgjerrigblirmanjolikevelpåenpenungdame somgårpyntetsomendirektørdatter,mensamtidighar kommunistnålmedhammerogsigdfestetpåkjolen», svartehanmuntert.
Deloalletreavdet.Kristineergretsegoverikkeåhalagt merketilkommunistnålen.
«Mengratulererigjensåmyemedfriheten!Detmåha værtstortåmøteforeldrenedineigjen»,sahunhenvendt tilMartin.
ReaksjonentilMartinvaruventet,etterathansålangt haddevirketsåbehersketograsjonell.Hanlentesegspontantfremoggahenneennyvarmklem.Hunkjenteathan skalvogskimtetentåreidetvenstreøyethans.
«Takksåmyeskalduha!Ja,detvarmegetrørendeåse morogfarigjen.Jeghaddeuroetmegdagognattfordem. Størstvargledenlikeveldajegmøtteigjenminetoyngre søsken.Dehaddebeggeforsonetsegmedaldriåfåsemeg igjen»,mumlethan.
Huntenkteatdettevarsågledeligogsamtidigsåtrist. SamtidigmedgledenoveratMartinhaddefåttmøtesine søskenigjen,komuroenforhennesegenfamilie.
«Hardusøsken?»spurteMartinplutselig.
«Nei,dessverreikke»,svartehun.
Detvaretsvarsomvarsant,mensomsamtidigskjulte endelavsannheten.Minnenefrahøsten1934veltetplutseligfremigjeniKristinemenshunsvarte.Farenhaddevært tilsjøs,slikhanhaddeværtgjennomnestenheleoppvekstenhennes.DetvaretparukerettertiårsdagentilKristine atmorenendagstouteioppgangenogveivetmedarmene dahunkomhjemfraskolen.Morenropteatlillebroren varblittsmittetavtuberkulose,atKristineforalldelmåtte unngååblismittetselv,ogathunderformåttegåhjem tilmormorenogovernatteder.Kristinesnuddefiremeter unnasinmorogløpgråtkvalttilmormoren.
DetfulgtefemlangeukerhvorKristineikkefikkmøte verkenmorenellerbroren.Hunsavnetdembeggefryktelig,endasåsnillmormorenvarmothenne.Tregangerhver dagbahuntilGudomatbrorensnartmåtteblifriskfra sykdommenogathunsnartkunneflyttehjemtilhamog morenigjen.Menpåtrossavallebønnenehennesdøde broren,ogdetattpåtilpåførstesøndagiadvent.
Dethaddeværtgrusomtåmistedentoåryngrebroren.Senerehaddedetplagethennesendamerathunikke haddefåttsehametterathanblesykogikkefikksagtadjø tilham.KristinestillittilGudhaddedenvårenfåttsegen knekksomhunfortsattikkehaddekommetsegover.
«Erdetnoenyttomfarendin?»spurtestemmentilJosef.
DetvarKristinehansåpåmenshansadet.Hunbleglad forathanspurte,selvomdetvarubehageligåsvare.
«Takksomspør,mendeterdessverreingentingnyttå meldeder.Detsisteviharhørt,eratfarerpåetskiputei Stillehavet.Fortoukersidenfikkvietbrevfraham,men detvarskrevetfraenkinesiskhavnebyibegynnelsenav februar.Farskrevdaathanvarvedgodhelseoghåpetå kunnekommehjemigjenimaiellerjuni.Morogjegholder motetoppesombestvikanoghåperatintetnyttergodt nytt»,svartehun.
Debleståendestilleogsepåhverandre.Hunsåenstøtte iøynenetilbeggedetoandre,mensamtidigogsåenny
usikkerhet.DetellersfasteblikkettilMartinvekplutselig unna.
«Derevilleforhåpentligvishafåttbeskjedomhanvar skadetellerdrept.Intetnytterselvsagtgodtnytt.Jeghåper virkeligatdinfarogsåsnartertilbake»,svarteJosef.
Detvarogsåheltsant,mensamtidigogsålangtfrahele sannheten.
Menshansnakket,tenkteJosefpåathansenestigår haddehørtatkrigenmotjapanernefortsattrastemeduforminsketstyrkeiStillehavet.FarentilJosefhaddeukenfør indignertfortaltomenvennsomhaddegåttnedmedskipetiStillehavetioktober,oghvorfamilieniNorgeførst haddefåttbeskjedimars.Detskyldtesnokbareatvennen varkommunist,påstofaren.Josefhaddeværttvilendetil det.HaninnvendteatdetnokkunnetalangtidførregjeringeniLondonmottokbeskjederomatnorskesjømenn haddeomkommetiStillehavet.Deretterkunnedetogsåta flereukerførmanfikkbraktbeskjedvideretilkoneogbarn hjemmeiNorge.JoseftenkteatdetstoheltåpentomKristinesfarvarilive,ogfølteidetsammeensterksympatimed henne.
«Jeghåperogsåvirkeligatfarendineriliveogsnart kommertilbaketildegogdinmor.Deterskremmende mangegodemenneskersomvipådennefestdagenfortsatt ikkevetomharoverlevdkrigen.Jegspurtestraksjegkom utidagetternyttomTrygveBratteli,somførkrigenvar ungdomsfylkingensdyktigstemannogeniherdigtalsmann forårusteoppmilitærettilforsvarmotnazistene.Ingenhar hørtnoeomellerfraBrattelietterathanblearrestertog sendttilTysklandi1942.Detskalvelmyetilathanfortsatt erilive»,saMartinmeddirrendestemme.
Vaihingen,Tyskland,torsdag5.april1945
«Derserdereportentilhelvete.Jegharsnakketheltsant», stotretdentyskesoldaten.
«Godt.Dukangå»,sanordmannenmedhardstemme, utenåsenkepistolen.
Denungetyskerenhoppetutavdenhvitebussenogløp tilfotsavgårdeimotsattretning.Hanhaddeadvartomat tyfusenrasteogatfangeleireniVaihingenvarethelvetepå jord,menhaddemedenpistolrettetmothodetlikevelblitt kommanderttilåvisedemveiendit.
Densvenskesjåførenogdennorskepassasjerenibussensaikkeetordmermensdekjørtedesistefåhundre meternefremtilinngangsporten.Beggevissteatdetågåut avbussenvillemedførestorfareforåblismittetavtyfus ellerandresykdommer.Ingenavdemtviltelikeveletøyeblikkpåatdemåttegjøredet.Dehaddebrukttodager lengerennplanlagtpååfinneveientildennetredjeog sisteavfangeleirene.Nåkunnedetståomtimer,kanskje bareminutter,medåfinnedegjenlevendenorskefangene der.
Luktenogsynetavdødenslomotdemstraksdesvingte innileiren.Beggebannethøytvedsynetavhaugenemed utmagredeliksomlåmellombrakkene.
Nordmannentokfremlistenmedde29navnene,og roptepånorskutnavnenesomstopåden.Enavdemkom haltendefrem.Hanfortaltemedsvakoghakkendestemme atmangeavnorskefangeneileirenhaddedødddesiste
ukene.Likeveltroddehanatdeflesteavdemfortsattvari liveogvisstehvormankunnefinneflereavdem.
«Härkomvivisstförsent!»utbrøtdensvenskesjåføren etteråhaslåttoppdørentilenavbrakkene.Niutmagrede ogurørligemennlåspredtutoverdesekssengeneder.
«Jegleverennå»,svarteensvakstemmepånorskfraen avsengene.Idetsammeåpnetmannensomlåderøynene ogsåopppådenyankomne.Detvaringenlydogingen bevegelseåsefranoenavdeandresengene.
«Såbra.Hvaheterdu?»spurtenordmannenogkikket rasktnedoverlistensin.
«TrygveMarthinBratteli.JegerfraNøtterøyiNorge. Fange99822»,svartestemmen.Denvarsvak,menlikevel klar.
Mannenmednavnelistenbleståendeetuendeliglangt halvminutt.Sånikkethan.
«Dervarnavnetditt–heltøverstpålisten!Viharmatpakkeribussenogensengståendeklartildegder.Klarer duågådit?»
Denutmagredemannenisengenpressetfremetkrampaktig,litesmilognikketnestenumerkelig.Hanmåtteha hjelpforåkommesegoppogvarustøpåbena,menbleen avdedemsomklarteågåoppibussenselv.
16utsultedenorskefangersattellerlåidenhvitebussen dadentrilletutfraleireniVaihingen.Omnoenavdemville kommelevendehjemtilNorge,varfortsattusikkert.De haddekrigsflyoversegiluftenogenfarefullreisepålangt over1000kmforanseg.
Youngstorget,lørdag12.mai1945
«SKYTALLENAZISTENE!»stodetmedstorebokstaver påskiltethunbar.
Josefmisliktetekstenpåskiltet,menlikteathunbardet alene.ForandregangpåfemdagerstohanpåYoungstorgetogtenkteatdennehøye,rakryggedeoglyshåredeungkommunistensåuttilåværeenspennendeungkvinne. Hungikkigjenmedhammerogsigd-merkettilKommunistpartietfestettilkjolen.Hvahunhet,visstehanfortsatt ikke.
DetvarKommunistpartietsomhaddeorganisertdemonstrasjonstoget,medkravometnådeløstoppgjørmedde norskenazistene.Josefsånoenandresomhankjentefra Arbeiderpartietpåtilskuerplass,meningenitoget.
Hanselvhaddeavbruttettermiddagenskrangelmed farenforågåhitogsepåtoget.Detgjordehanfordidet kjentesgodtåkommesegutifriluft,menogsåfordihan varspentpåomdenpeneogmystiskekommunistjentafra frigjøringsdagenvilledukkeoppigjen.
Hjertethoppetliksomoveretslagdahansåhenne.Det varmangeungkommunisteruteitoget,menhvahankunne se,varhundenenesteavdemsomgikkalene.Hantenkte athun,somhanselv,visstvarnoeavenfritenkersomvåget ågåegneveier.
TogetstansetforanFolketsHusoggikkioppløsning etternoensistekampropfratogetogapplausfratilhørerne. JoseflatilgrunnattilhørernesomklappetstøttetNKP,
mensdeøvrigestøttetArbeiderpartiet.Detvarnoenhundre fremmøttetilhørere,oggrovtanslåtttrefjerdedeleravdem applauderte.Kanskjehaddevirkeligfarenhansrettiatdet gikkmotetbrakvalgforNKP.
Josefbleståendeigjenogsepåattogetoppløstesegogat folkdrevavgårdeiulikeretninger.Hanhaddebestemtseg forikkeågjørenoeforsøkpååkontaktehennedersomhun slofølgemedandreungkommunister.Menhungikkalene, etteråhautveksletnoenfåordmedandresomhaddegåtti toget.Hundreviganskeroligogtankefullttempoinnmot sentrum.Hangikketterhennemedraskereskritt,ognådde henneigjenlikeved.
«Hei.JegheterJosefogsådegherpåfrigjøringsdagen også.Deterenspennendeogdramatisktidforossunge dette.Hvaheterdu?»spurtehanfreidig.
Hanhaddeforberedtsegpåathunbarevilleignorere hamfullstendigoggåvidereutenåverdigehametblikk elleretord.Såskjeddeikke.Hunstoppetopp,kastetet blikkpåham,ognikketforsiktiggjenkjennende.
«Ja,jeghuskeratjegsådegder.Deterenbådespennendeogviktigtid,dette.Detnorskefolkkanendeligreise segsammenetteråhakastetavsegnazismensåk.Jegheter MaudogkommerfraetborgerlighjempåStabekk,mener likevelungkommunistpåminhals»,sahun.Stemmenvar høyogklar.
Hanraktespontantfremhåndenmothenne.Hunnølte etøyeblikk,mentrykketdenderettermedetfastgrep.
«JegborpåMajorstuenogermediungdomsfylkingen, menblefødtiFinnmarksomsønnavtokommunister. Deterfintatmanendeligkanmøtesogdiskuterepolitikk igjen»,fortsattehan.
Hunnikket,menbegynteidetsammeågåigjen.
«Vikankrangleompolitikkogsåntmensvigår,hvisdu ogsåskaliretningVestbanen.Tenkerikkeduisåfallogså atflestmuligavtorturisteneogmorderneblantdenorske nazistenenåselvbørfåsegenkulemellomøynene?»spurte hunprovokativt.
«Jegerselvsagtforethardtoppgjørirettsvesenetmedde norskenazistene.Detmåuunngåeligendemeddødsstraff forQuisling,Rinnanogandreidennærekretsenrundt dem.Menjeghartenktpååstuderejusnåruniversitetet åpnerigjen,ogeropptattavatvimåtavarepårettsstatens prinsippernåsomviendeligfårdentilbake.Altformange menneskerharmistetlivetunderkrigen,ogdeterikkefor megnoemålåtalivetavflestmulignåsomdenendeliger over.Manfårtasegtidtilskikkeligerettsprosesserogsåfor nazistene»,svartehan.
Hanvarreddforathunskullefnyseogavsluttesamtalen der.Hunristetpåhodet,menkomhamlittimøtedahun svarte.
«Jegforstårgodthvadumener.ViiKommunistpartieter selvsagtogsåopptattavåfårettsstatentilbake.Mendesom medkaldtblodhardreptellertorturertmenneskerunder okkupasjonen,kanikkeklageomdenåblirslåttellerskutt selv.SynesikkeduogsåatmyeannetnåerviktigereennrettighetenetildemsomgjennomfemårharstyrtNorgesom etvoldeligdiktatur?»svartehunmerettertenksomt.
Hungikknærmerehamnå,menfortsattmedraskeog nestenmilitanteskritt.Hannærmestsmåløpvedsidenav hennenedmotKarlJohan.
«Vierselvsagtenigeomathensynettiletterlatteogskadedefrakampenmotnazisteneerviktigereennhensynet tilnazistene.Mangeavdemsomharofretmyeikampen motnazismentrengervårhjelpogstøtte.Menjegtrorikke situasjonenblirbedreforofreneomvitarforlettpårettsoppgjøretogfirerpåkravenetilrettssikkerhetnå»,innvendtehan.
DesvingteinnpåKarlJohanoggikkrasktvidereutenå sinoemeretliteminutt.
«Deterviktigmedenskikkeligrettsprosess,mensamtidigviktigatdenikkekosterstatenformyeogtrekkerut altforlangtitid.Jegfrykteratoppgjøretmednazistenekan bliformildthvisdettrekkerutforlengeførdommenekommer.Historienesomfrigittefangernåkanfortelleomdrap,
torturogmishandlingeropprørende.MangeflereennRinnanoghansnærmestekretsmåhadeltattder.Hjernenmin sieratduharrettogatrettsregleneviharkjempetformå gjeldeogsåfornazistene,menhjertetsiernoeannet.Hadde detendtmedatallenazistersomharbegåttdrapselvble skutt,atdegjenværendetorturisteneselvfikkballeneskåretavogallemedlemmeravnazi-partietblesittendepå vannogbrøditiår,haddejegikkegråttentåreellerfølt sympatimednoenavdem.Nazismenmåknusesforall fremtidogmedhardhånd!»sahunmedinnbittstemme idetdekryssetEgertorget.
Hantenkteatdenneungekommunistkvinnenvirketavskrekkendeogtiltrekkendepåsammetid.Hunvirket skremmendehard,mensamtidigbefriendeærligogrettfremmedhvahunsa.Josefkunneikkehuskeåhamøtten ungdamemedsåklareoguttaltemeninger.Hanbleidet sammenysgjerrigpåomuforsonlighetenhennesskyldtes påvirkningfrafamilienellerfraandreipartiet.
«Detfølessomomnestenhverenestefamilieutenom nazisteneselverblittrammetavderesugjerninger.Erdin familieogsåblantdemsomharliddtap?»spurtehan.
Hunsvarteførstikke,menenrasktrekningoveransiktet fikkhamtilåtroathanhaddetruffetetellerannet.Degikk sammeniraskfartnedmotNationaltheatret.
«Deterenlanghistoriemedfamilienmin.Deterhyggelig åsnakkemeddeg,mentogetmittgåromtreminutter.Med mindredumotformodningogsåskalmedtogetvestover, måvisiadjøforidagher»,sahunidetdesåVestbanen foranseg.
«Jegkantasammetogogfortsettergjernediskusjonen deromduhargledeavden.Deterforfriskendeåhørehvordanenungkommunistserpåsituasjonennå»,svartehan etterenlynraskpause.
«Fint.Vilduværemed,såhengpå»,svartehunogsmåløpforanhaminnpåstasjonen.
Togetvartominutterforsinket.Destodervedsidenav hverandreogpustetutidetdettøffetinnpåstasjonen.Han
tenkteathunmåtteværeiimponerendegodformtilåvære kvinne.
Håndenhanslekteuroligmeddetofemtiørenehan haddeliggendeibukselommen.Devarderfortsattbegge to,menhanhaddealdritatttogettilStabekkogvissteikke hvormyedetkostet.Skullebillettenditkostemerennén krone,fikkhanhoppeavpåentidligerestasjonoggåtilbake.Tilalthellhaddehaningenandreplanerellerforpliktelserforkvelden.
BillettentilStabekkkostetnøyaktig50øre.Hantokdet sometgodttegnogsmiltedahangakonduktørendenene avdetomyntenesine.
Deblesittendetauseigjenetteratkonduktørenhadde gåttvidere.Hanforstoatdetvarnoevanskeligmedfamiliensomhunkvietsegforåsnakkeom,ogvilleikkemase påhenne.
«Familienminharnårsantskalsiesnestenikkeblitt rammetavokkupasjonenidetheletatt.Mineforeldreog mineldrebrorerreaksjonæremedlemmeravborgerskapetiBærum.Sålangtjegvet,haringenavdemgjortnoen innsatsimotstandskampen.Følgeligharnazistenelattoss væreheltifred»,sahuntilslutt.Stemmenvarlaverenåog hunlentesegnestenfortroligovermothammenshunsnakket.
«Dukanjoselvsagtingentingforhvilkenklasseduble fødtinnioghvadineforeldrestemtepåførkrigen.Uansett mådetjoværeenlettelseatokkupasjoneneroverutenat noenidinfamilieerblittdreptellerskadet»,sahanmed tilsvarendelavstemmetilbake.
«Enlettelseerdetjoselvsagt,mensamtidigfølesdetsom enskamplettatfamilienellersikkeharutrettetnoesom helstikampenmotnazismen.Selvharjegheletidenvært eniherdigmotstanderavokkupasjonen.Deterlikevelførst detsisteåretjeghargjortnoenaktivinnsatsimotstandskampen.Jegharikkefåttgjortmyemerennådeltapånoen illegalemøteroggårundtmedillegaleaviser»,sahunmed nestenhviskendestemme.
«Deteromtrentdetsammemedmeg.Atduharvært aktivimotstandskampennådetsisteåretblirjoendamer imponerendenårduerensåungkvinneogkommerfraen borgerligfamilie»,svartehanoppmuntrende.
«Takk.Hvordanerdetmeddinfamilie,da?Saduatdin farvarkommunist?»spurtehun.Stemmenvarmerinteressertnå.
«MinfarerkommunistogdessutenfraNord-Norge,så hanerifølgesegselvdobbeltuglesettheriOslo.FarjobbersommegpåSpigerverketoghanvartillitsvalgtder førkrigen.Jeghargrunntilåtroathanharværtaktivi kommunistenesmotstandsarbeid,selvomhanikkeharvilletfortellemegdetaljeromdet.Minmordødedessverrei 1940,mendetvaravsykdomoghaddeingenforbindelse medkrigen.SåharjegeneldresøstersomerhjemmeværendemedtosmåbarnpåTorshov.Hunharheletidenvært klarisinholdningmotokkupasjonsmakten,menharav hensyntilbarnanokikkeværtaktiv.Jegkanforrestenmed detsammetilståatjegselvblefødtpåFinnmarkenoglevde mineførstetileveårder,nordforpolarsirkelenoglikeved grensentilSovjet»,fortaltehan.
«Dethøresutsomdinfamiliehistorieerlangtmerspennendeogaktverdigennmin.Hvorbordunå?»spurtehun ivrig.
«PåMajorstuensammenmedfar.Hanerminstlikeihuga kommunistnåsomførkrigen,såjeghargodtreningiargumentasjonenderfra»,svartehan.
«Hvorforreiserdumedtogetuthitidaghvisduborpå Majorstuen?»spurtehunmedskepsisistemmen.
«Fordijegfinnerdetlangtmerinteressantådiskutere meddegennåkranglemedminfar.Hanblirstadigeldreog høresstadigmerutsomengrammofonplate»,svartehan muntert.
Hunlo.Detvarenkort,menlikevelbefriendelatterpå enalvorligdag.
«Jegvilogsåsværtmyehellersnakkemeddegennå kranglemedmineforeldre.Hvisvårsamtaleidagskalbli
lengrenå,mådualtsågåavherpåStabekkogslåfølgemed megenknappkilometerhjem.Tilgjengjeldskaldudaogså fåenkoppkaffeogensmultringpåverandaender»,sahun.
«Detviljegnaturligvismegetgjerne.Mendetspørsvel omdineforeldrevilsetteprispåatdutarmeddeghjemen ukjentungmannsomermediArbeiderpartiet?»svartehan prøvende.
«Deternokganskesikkertatmineforeldreikkevilsette prispådet.Deterendamersikkertatjegikkevilleggenoen somhelstvektpåhvademeneromhvemjegharmedmeg hjem.Skulledenekteossåsitteutepåverandaen,fårvi sitteinnepåmittpikeromistedet.Dutrengerselvsagtikke åfølgemeghjemhvisduoppfatterdetsomubehageligå møtemineforeldre.NåerviforrestenstrakspåStabekk», svartehunmedavgjortstemme.
Hunreistesegidetsamme.Hanreistesegsammenmed henneutenåsinoemer.
DegikkvedsidenavhverandreutfrastasjonenpåStabekk,menutenåsøkenoenfysiskkontakt.Detvarmange menneskerpåveiutoginnavstasjonender.Ingenlavisst merketildem.Folkhaddefåttmyedeskullerekkeogmye åtenkepånåsomkrigenendeligvarover.
Enpolitibilsvingteforbiogkjørteforandembortover veien.Defulgtedenbeggemedblikkettildenforsvantut avsyne.«Deterenlettelseikkelengeråværereddforat politieteruteetteren»,sahan.«Åja»,svartehun.Sågikk devidereutenåsinoemer.
Beggeundretsegoverhvordandetvillebliåmøteforeldrenehennes.Degikksakteogettertenksomt,menutenat noenavdemvillenevnetankenpåikkeågåvidere.
Dettevarvisst,komhunpå,førsteganghunhaddemed segenmannhjempåbesøk.Althaddeværtstrengtog alvorligunderokkupasjonen.Foreldrenehaddesagtatde villebestemmehvemhunhaddebesøkavfremtilhunfylte 21,menathunfikkvelgeselvhvemhunvillemøtenårhun blemyndig.Dethaddehunnåværtinestentremåneder. Forenukesidenvillehunnokikkevågetåbemedseg
noenhjem,mendetføltessomomaltvarendretnåetterat okkupasjonentokslutt.Hunhaddeforentimesidenikke engangvisstnavnethans,ogvisstefortsattikkeomhan haddeenforlovetellerkjæreste.Menhanvirketsomen uvanligklokoggodungmann,ogdehaddesnakketmerkeliglettogutvungetsammen.Dessutenhaddehunlengevært fristettilåtesteuthvordanforeldrenereagertehvishunen dagkomhjemmedenungmannfraarbeiderklassen,selv omdetbarevarialluskyldighet.
«Barevel100meterigjennå»,bemerkethunidetdegikk innisvingen.
«Altgreit.Derfikkvidessutensvaretpåhvorpolitibilen skulle.Kjennerdudemsomborder?»spurtehan.
Beggebråstoppetidethansadet.Senerebledebareståendedersammen,påfortauetvedutgangenavsvingen.
Politibilenstoparkertutenforetgrønttoetasjerstrehus medhageogveranda,knapt100meterforandem.Verken politifolkellernoenandrevaråseihagen,menutenfor gjerdethaddeentitallsskuelystnesamletseg.
«Gårdetbrameddeg?»spurtehanlavmælt.
«Nei»,svartehunmednestenlydløsstemme.
Hannøltenoeneviglangesekunder.Sålentehansegforsiktigovermothenneoglaarmenestøttenderundthenne. Håndenhennesfamletsegfremtilhans,mendenskalvså hunknaptklarteåholdefastiden.
Mensdestoder,gikkutgangsdørentildetgrønnehuset opp.Toskikkelseripolitiformkomut,medenhøyereskikkelsekleddibrundressmellomseg.
«Deterfarenmin,dessverre.Detteantejegingenting om»,hviskethunmotørethans.
«Stakkarsdeg.Selvsagtanteduingentingomdetogdet erjopåingenmåtedinfeil»,hviskethantilbake.
Hangahenneenklemoghuntokimotden.
Senerestodeurørligevedsidenavhverandrepåfortauet ogsåpåpolitibilenmensdenkomkjørendetilbakemot dem.Ingenavdemønsketåsepåbilen,mendetvarlikevel umuligåtablikketbortfraden.
Mannenidenbrunedressenvarenhøy,kraftigogskallet mannmedetskarptogørneaktigansikt.Blikkethansstirretpådetoungepåfortauet,menhanvisteikketegntilå kjenneigjennoenavdem.