Innhold
Innledning
Nasjonaltransportplan–ellerfraværetaven ........
Bilfriidyllogmotorveier .............................
Budsjettenegårikkeopp ............................
Etlandpåfeilvei ....................................
Nordmennflestbortettogreiserkort ...............
Størreveier–merkø .................................
Enfortellingomkø,korkogkaos .....................
....................................
Bilfriesentrum ......................................
Vanligefolksturerenbusstur .......................
Elsykkelrevolusjonen ................................
Sinteoggladesyklister ..............................
JatilbileniOslo .....................................
Hvorforblirfolksåsinte? ............................
Bilenogflyetskalfram ..............................
Staten–Norgesverstebyplanlegger .................
KampenmotVegvesenet ............................
Kulturkrigenombilen ...............................
Delangereisene ....................................
Flyansvar ............................................
Interrailertilbake
Hvordansporettogetav? ............................
Hvemdreptelyntoget?
Grønthykleriogærligmiljøødeleggelse ..............
Jernbanensomideologisklekegrind .................
Enannenjernbanepolitikkermulig ..................
Flylobbyen ..........................................
Teknologiskerøyktepper .............................
Hyperloopogandrefeberfantasier ..................
Hvemplanleggersamfunnet?
Verdensversteformforturisme
Innledning
Norðrvegr–veienmotnord.Norgeeretavdefålandeneiverdensomharfåttnavnaventransportåre.Deterskipsrutene somharavgjorthvordestorebyeneliggeroghvordeflesteav ossbor.Detfinnesvelknaptnoebedreeksempelpåattransportmidleneformersamfunnet.Mendeterikkelengersjøveiensomerhovedveien.Idagreiservinordmennførstog fremstmedbilerogfly,ogdeterdissetransportmidlenesom harformetdetmoderneNorge.Nåstårvioverforetnyttskifte imåtenviborogforflytterosspå.Natur-ogklimakrisatvingerosstilåtenkenytt,bådeomhvorviskalbooghvordanvi skaltransporteremenneskeroggods.Viharmulighetentilå byggeetendabedreland.Denstoreavhengighetenavfly-og biltrafikkharstornegativeffekt,ikkebareforklimaetognaturen,menogsåforlokalsamfunn,forfolkehelsa,forbevegelsesfrihetentilbarnogungeogfordetnorskenasjonalbudsjettet.
Samferdselspolitikkenharimangeårgåttpåautopilot. Samferdseleretavområdenehvorvibrukermestpenger, bådeprivatogsomsamfunn.Vibrukerogsåmyetidhver dagpååreise,ogviengasjererossidet,entendethandler ombilkøer,bensinpriser,bompenger,innstiltetog,bussruter ellerbrøytingavfortauet.Menviharlikevelsnakketogskrevetforliteomsamferdsel.Bilkøerogutryggeskoleveieroppfattesoftesometslagsuunngåeligfaktum,prisenforåhaet modernesamfunn.AtreisenmellomstorbyeneiNorgeeller
nedtilEuropaforegårnestenutelukkendemedfly,erenslags selvfølge.Hvordanskulleviellersgjortdet?
Desisteåreneharflereogflerenordmennblittristetut avsløvheten.Særligistorbyeneharkonflikteromsamferdselblittenviktigpolitiskskillelinje.Lokalvalgkampersom harpleidåhandlemestomsykehjemsdrift,eiendomsskattog idrettsanlegg,harhandletmeromsykkelveier,kollektivprosjekterogbompenger.
SomlokalpolitikeriOsloforMDGharjegselvværtendel avdenneutviklingen.Jeglikeråtroatviharbidratttilåvise atsamferdselspolitikkenlarsegendre,ogatmiljøvennligsamferdselkanværebådeeffektivogpopulær.Idagerdetbred politiskenighetommangetiltakibyenesomblesettpåsom kontroversielleforfåårsiden,somøktebompenger,bilfrie sentrumsgaterogprioriteringavsykkelveiforanparkeringsplasser.Menpådetnasjonaleplanetersamferdselsfeltetstadig påfallendeavpolitisert.Vitrengerentøfferedebattomhvordanviskalbindebyene,tettstedeneoglandetvårtsammenpå mereffektive,miljøvennligeogsmartemåter.
Norgemangleridagennasjonalsamferdselspolitikk.Depolitiskepartienetarikkesamferdselsfeltetpåalvor,ogsamferdselsdebattenerfragmentertogknyttettilenkeltprosjekter. Deforskjelligetransportetatenejobberoftepåmotstridende måter,hvermedsineegneagendaer.Feltetmangleretfelles målogfellesstyring.
Derforetterlyserjegmeddennebokaennorsksamferdselspolitikk,ogennasjonaldebattomhvordanviskalreiseog hvordanviskalboiframtida.Samferdselspolitikkenmåutformesikkebareinnenforfornuftigeøkonomiskerammer,men innenfordestadigstrengerekravenetilåstoppeklimautslipp ognaturinngrep.
DennebokakommertilåhandlemyeomOslo.Deterfordi
jegharværtlokalpolitikeribyenisnartniår,deterherjegbor ogherjegkjennerforholdenebest.DeterogsåfordiOsloer denkommuneniNorgesomharkommetlengstiåutforskede nyetransportvanene,somnåeriferdmedåvinneframover heleverden.
Minpåstanderatdetteikkebareermuligistorbyersom Oslo,BergenogTrondheim.Tvertimot–deeffektivegrepene somharblitttattibrukistorbyene,kankopieresibyerogtettstederoverheleNorge.Detvilværelurt,fordideterdemindre byeneogtettstedenesomerhardestrammetavdagensbilavhengigeogflyavhengigetransportsystem.
Enhelhetlignorsksamferdselspolitikkkanbidratilåbinde landetbedresammen,skåneklimaognatur,redusereantallet ulykkerogskapetryggere,sunnereogtriveligerebyeroglokalsamfunn.Vitrengerbareågriperattet.Ellersykkelstyret.
Nasjonaltransportplan
–ellerfraværetaven
5.juni2024kunneviværevitnetilenforbløffendepressekonferanse:EnuvanligpolitiskalliansebeståendeavSV,Høyre, FrP,Rødt,VenstreogKrFlaframenfellespolitiskenighet, stikkistridmedønskenetilregjeringenStøre.Dehaddesamletsegomenrekkestoresamferdselsprosjektertilenprislapp påtitallsmilliarderkroner,somskulleleggesinniNasjonaltransportplan(NPT),enstornasjonalplanforsamferdselsprosjektersomrevidereshvertfjerdeår.Representantene holdthøystemteinnleggomhvordandetnåendeligskullebli fartpåRingeriksbanen,påVestfoldbanen,påRiksvei15over StrynefjelletogMajorstuenstasjon.Detvarbareettproblem: Denpolitiskealliansensomholdtpressekonferansenvilaldri styrelandetsammenogaldriblienigeomnoestatsbudsjett. Sannsynlighetenforatdevilleklareåfølgeoppenigheteni praktiskpolitikk,varaltsåliknull.
Enbroketpolitiskalliansehaddeblittdannet,forsårasktå gåioppløsning.Hvahaddedeoppnådd?Åføreoppenrekke storesamferdselsprosjekterpåenlanglisteovertingdetikke finnesnokpengertil.Nasjonaltransportplanleverbaredelvisopptilnavnetsitt.Denernasjonal,denhandleromtransport,mendeteringenplan.DeterNorgesdyresteønskeliste. Herfinnessamferdselsprosjektertilover1300milliarderkroner.IdenneplanenfinnervidestørsteinvesteringeneiFast-
lands-Norge.Etteråhakuttetogutsattflerestoreprosjekter, lyktesregjeringenStørebareiåbremsevekstenisamferdselsinvesteringer.Dehaddetrykketlettpåbremsen,menikkegrepetrattet.OgStortingethaddesørgetforåtrykkepågassen igjen.
Overhelelandetkunnelokalpolitikerejubleoveratakkuratderesfavorittprosjektnokengangstårinnepådenstore nasjonaletransport-ønskelista.Noenavprosjekteneharvært planlagtibokstaveligtalt150år.Kanskjefeiretde«seieren»for femteellersjettegang.Kanskjebestiltedenokenmarsipankakemedbildeavenbiltunnelelleretjernbanespor.Sannsynligvisvildeopplevenyeskuffelser.Stortingsflertallethadde spiltetlitestykkepolitiskteater.Inestestatsbudsjettvilde nokengangfinneutatdetikkefinnesnokpengertilåbygge altsomstårpåønskelista.Lokalpolitikerevilbliskuffetigjen, framtilnestegangdekanbestilleenkakeforåfeireenjernbanesomkanskjealdrikommer,uansetthvormangeganger denvedtas.Velkommentilnorsksamferdselspolitikk.
Behovetforenreellplanfornorsktransporterstort.Vitrengerenplansomgjøratvikannåklimamålenevåre,redusere arealforbruket,bevarenaturogmatjord,redusereenergisløsingenoggjørehverdagenbilligereogsunnereforfolk.Men ingenavdissehensyneneerivaretattiNasjonaltransportplan.«Planen»erihovedsakbasertpåframskrivningeravdet vialleredegjør.Ogdetvigjør,eråbyggeineffektiv,arealkrevendeogmiljøskadeligtransportinfrastrukturpåenustrukturertogusammenhengendemåte.
Norgevarengangetlandderdesåkaltestyringspartiene haddeevnetilåpekesegutetmålogstyresamfunnetiden retningen.Idagframstårbegrepet«styringsparti»tiltidersom tømtformening,iallefallpåsamferdselsfeltet.Åværeetstyringspartihandlerikkelengeromåstyre,menomåklareå
12NASJONALTRANSPORTPLAN–ELLERFRAVÆRETAVEN
posisjoneresegoverforvelgerneslikatmankanholdehendenepåetrattsomknaptlarsegrikke.Kursenerallerede lagt.Motstabilthøyeklimautslipp,mernaturødeleggelseoget samfunndervisløsermedbådeplassogenergi,mensbegge delerblirstadigmeravenmangelvare.
Hvismanslitermedovervekt,kanmanleggeenplanforå blislankerevedåspiseannerledesogtrenemer,ellermankan noteresegatmanspisermyeogsittermyestilleidag,ogkommertilåtrengeåkjøpeinnmerpotetgullogennyflatskjerm foråtilretteleggefordettebehovetiframtida.Itransportpolitikkenvelgervikonsekventdetsiste.Mannoterersegatbiltrafikkenogflytrafikkenkommertilåvokseomvifortsettersom før,ogvelgerderforåtilretteleggemerforbilerogfly.Ogslik gårdettrolliord.
Innenforfaglitteraturenkallesdennetankegangengjerne Predictandprovide,eller«spåogtilrettelegg».Manspårhvordantingvilblipåbakgrunnavhvordandeeridag,ogtilretteleggerformeravdetsamme.Dettekanisinturskapeenond sirkel.Spådommenblirselvoppfyllende.Harduførstkjøpten storposepotetgullogennyflatskjerm,blirdutroligsittende foranflatskjermenogspisepotetgull.Haddeduistedetkjøpt noennyeturskoogenposegulrøtter,haddedukanskjeendret livsstil.«Spåogtilrettelegg»erpolitikkpåautopilot.
Samferdselssektorenerdenstørstekildentilklimautslippi Norge.HvordankoblesNTPoppmotNorgesklimamål?Svareteratdenikkegjørdet.Den2.oktober2023sloBjørne Grimsrud,direktørvedTransportøkonomiskinstitutt,alarm omarbeidetmeddennyetransportplanen.«NTPføreross bortfraklimamålene.Denkan,slikdenfungereridag,knapt karakteriseressomenplan.»GrimsrudpektepåatNTP«leggertilgrunnenframskrivningavenhistoriskutviklingav forskjelligetransportformer,uavhengigavhvamanegentlig ønskerseg».
KristinHalvorsen,direktørforklimaforskningssenteret Cicero,varhellerikkenådig:«Foråbegrenseklimaendringenenoktilatfremtidenblirtryggforkommendegenerasjoner,måvikutteklimagassutslippenetilnettonullinnen 2050.Entransportplankanværeetavgjørendeverktøyforå nådetmålet.Mendamåutgangspunktetværeatmobiliteten i2050erutenutslippogutenstørrenaturinngrepennidag, samtatetterspørselenetterressursergårned.Deterikkefor mangesporetterensliktenkningiNasjonaltransportplan 2025–2036,deterforfå»,skrevhuniAftenpostenden22. mars2024.
DetregjeringsoppnevnteekspertutvalgetKlimautvalget2050 levertehøsten2023ensamletanbefalingomhvordanNorge kanfåklimautslippenenedmotnullframmotmidtenav århundret.Dekommedsværtsterkeanbefalingerpåsamferdselsfeltet.Deforeslåretheltnyttrammeverk:«Unngå–flytte –forbedre».Førstmåmanunngåhøyttransportbehov,vedå planleggebyerogtettstederslikatfolkikkeharlangreisevei, ogvedåtilretteleggemerfordigitalemøteroghjemmekontor. Dentransportenmanikkekanunngå,måsålangtsommulig flyttesoverpådemestareal-ogenergieffektivetransportformene,foreksempelfrabiltilkollektivogsykkel.Dentransportensomikkekan«flyttes»overpåbedretransportformer,må forbedres,foreksempelvedatallebilerblirelektriske.«Veksten ietterspørselettertransportkanikkefortsettesomidagdersom Norgeskalblietlavutslippssamfunn»,fastslårutvalget.
Dettebetyrentotalomleggingavsamferdselspolitikken. Idagbrukesdestorepengenepådenminsteffektiveløsningen –åforbedreeksisterendereiseformervedåsatsepåelbilerog bærekraftigefly.Istedetburdedenviktigsteinnsatsenlegges inniåredusereogendretransportvanene,ogflyttereiserfra flyogbiltilkollektivtransport,sykkeloggange.Klimautvalget foreslårogsåenradikalomleggingavhvordansamferdselsfel-
14NASJONALTRANSPORTPLAN–ELLERFRAVÆRETAVEN
tetorganiseres,vedatalletransportetateneblirsammenslått tilénfellesorganisasjonsomkansehelebildet.Mendetviktigsteerkanskjeatvimåslutteå framskrive,ogbegynneå planlegge:«Transportplanleggingenmåtautgangspunktihva måleter,ikkeenframskrivningavhvormanenderdersom dagenstrenderfortsetter.»
Istedetforenplanforåendresamferdselspolitikken,harvi altsåenvidereføringavdensammegamlepolitikkensomhar gitthøyeklimautslippogstorstiltnedbyggingavnatur.Hvis biltrafikkenharpleidåvokse,regnermanmedatdenskalfortsetteåvokse.Likesåmedflytrafikken.Hvistogtrafikkenhar værtbeskjeden,regnermanmedatdetvilværelitebehovfor fleretog.Sånnharmangeogsåtenktomkollektivogsykkeli byene.Hvaervitsenmedåbyggesykkelveiernårsåfåsykler uansett?Menhvisdetersåutrygtåsykleatnesteningenvelgerdet,kanmanikkebasereframtidasmuligheterpådagens sykkelmønster.Manmåplanleggeforandrereisevaner.
TilgrunnforNasjonaltransportplanliggerdetforutsetningersomgjøratsamferdselsmyndigheteneforventermassivvekstibilbruken.Enavdemerkeligsteforutsetningeneer atelbilfordelenevilfortsettetilevigtid.Finansdepartementetforutsetternemligat«eksisterendepolitikk»skalleggestil grunnforframskrivningene.Degunstigevilkåreneforkjøpog brukavelbilsomeksistertei2019erlagttilgrunnforframskrivningeravbiltrafikkenoverenperiodepå40–75år.Våre ledendepolitikereplanleggeraltsåsomomdetalltidvilvære ekstremtgunstigåkjøpeogkjøreelbil.Detteeråpenbartikke fornuftig,sidenelbilerharblittgjortkunstigbilligeogattraktiveforåfaseutfossilbilerien overgangsperiode.Deterbred enighetomatderausefordeleneforelbilisterikkeskalvære permanente,menfasesutdendagenfossilbilerføleslikeutdatertesomrøykingpåflyellerbilerutensetebelte.Allikevel framskrivestrafikkensomomdetfortsattvilværelavebom-
penger,lavefergepriser,momsfritak,laveparkeringsavgifter oggodtilgangtilparkeringforelbilerlengeetteratviharlyktesmedåfaseutallefossilbilene.Altsåatdetvilværegunstigereåkjørebiliframtidaennidag.Spådommenei«spåog tilrettelegg»-regimeteraltsåikkeengangrealistiske,mende brukestilåforsvarevoldsomutbyggingavstørreveier.
Detteerekstramerkeligsidenfordeleneforelbilerallerede harblittstrammetinnsiden2019.IOsloharbompengeneog parkeringsavgifteneforelbilerblittsattopp,ogpånasjonalt nivåharsubsidienefordedyresteelbileneblittlavere.Itillegg harStortingetåpnetforåsettebompengenehøyereiframtida. Sommeren2024bleogsåtilgangentilkollektivfeltenestoppeti hovedstadenforåhåndterestengingenavRing1.Detharaltså skjeddbetydeligeinnskrenkningerielbilfordelenepåbarefire år,mensNTPfastslåratrammebetingelseneskalværelikei opptil75år.Pådetteåpenbartfeilaktigegrunnlagetkanman spåatbiltrafikkenvilvoksevoldsomtiframtida,ogatvimå leggetilrettefordet.
DetteerogsålogikkennårStatensvegvesenharplanlagt forkapasitetsøkningpåveienmellomBergenogStavanger,i formavsjumilmedfirefeltsmotorveisomgåri110km/t.Begrunnelsen?Manregnermedoppmottredoblingibiltrafikkenframmot2060.Byggermanmotorveien,vildetgåtrolli ord.Menhvaommanbygdenoeannet?
DirektøreniTransportøkonomiskinstituttkommenterte ogsådetteprosjektet:«Vikanikkeleggeforstorveksttilgrunn dersomviskalnåklimamålene.»HanpåpekteatVegvesenetla tilgrunnhistorisketall,utenåtahøydeforatNorgeharambisiøsemålforåkutteklimautslippene.Vegvesenetplanlegger altsåsomomklimamåleneikkefinnes,(heldigvishardette prosjektetnåblittskrinlagtinntilvidere,mendeterpågrunn avfryktforoveropphetingavøkonomien,ikkeoveroppheting avkloden).
16NASJONALTRANSPORTPLAN–ELLERFRAVÆRETAVEN
Detsammeserviiflysektoren.NorgesflyplassererdrevetavAvinor,somer100prosenteidavSamferdselsdepartementet.Isineegne«perspektivanalyser»hardespådden doblingavflytrafikkeninnen2050.I2014uttaltekonsernsjef DagFalk-Pedersen:«Avinormåprioriterekapasitetsøkende tiltak.Enslikprioriteringhengerogsåsammenmedatetgodt luftfartstilbuderavgjørendeforbådeverdiskapningogbosettingsstrukturoverhelelandet.»Avinorsåtilsynelatendeingen problemermedatdennevekstenskulleforegåsamtidigsom Norgeskalkutteklimautslippenemotnull.
Pandemienbidrotilåundergravedisseambisjonene.Høsten2023kunnevileseomhvordanAvinorhaddehavneti enalvorligpengeknipe.Detstatligeideselskapetharplanlagt forvekstiflytrafikken,menetterpandemienharikkevekstenfortsattsomplanlagt.ForAvinorvardettekatastrofe.Et scenariomednullvekstiflytrafikkeninnebærernemligatselskapetsverdiermånedskrivesmedover13milliarderkroner. Selskapetharogsåsattsegigjeldpå22milliarderkronertil privatelångivere,blantannetforåutvidekapasitetenpåGardermoen.
Regjeringenkastetsegrasktrundtforåforsøkeåredde Avinor,ogvilleblantannetvurderesenkningavflypassasjeravgiftenforåøkeantallreisende.Flypassasjeravgiftenbleinnførtunderdenborgerligeregjeringeni2016nettoppforå redusereantalletflyreiserogredusereklimautslippene.RegjeringenStøreåpnetogsåforåovertafinansieringavflereav Avinorsoppgaver,økedestatligetilskuddeneogtillatesalgav flereavgiftsbasertevareritaxfree-butikkene.
Etselskapsomer100prosenteidavstatenogharioppdrag ådrifteflyplassenevåre,haraltsåoperertfullstendigpåtvers avNorgeslangsiktigepolitiskemål,ogplanlagtforenikkebærekraftigvekstiflytrafikken.Dessverrehardeblittheiet fremaventusiastiskepolitikere.Nårpassasjervekstenikke
kommer,kreverAvinorkuttiklimaavgiftene.Detervanskelig åfinnenoeklarereeksempelpåatNorgemanglerenoverordnetstyringavsamferdselsfeltet,ogavklimapolitikkengenerelt.
Dennetypenpolitikkerdirekteistridmedanbefalingene Norgeharfått.OECDoppfordrerforeksempelisinårligerapport«IFTTransportOutlook»tilatmedlemslandeneikkebør byggeinfrastrukturbasertpåframskrivningeravdagenstrafikkmønster,menhellerbørvelgesegkonkretemål,ogbygge utinfrastrukturforånådissemålene.Ønskerdumindrebiltrafikk,måduskapeetsamfunnderdeterlettåklareseguten bil.Dumåstartemedmåletogjobbedegtilbaketilnåtiden. Dumåfinneuthvilketiltaksomtrengsforåkommeframtil enønsketframtid.Dettehøresnestenforbanaltuttilatman skullebehøveåforklaredet,mendeteraltsåikkeslikvijobber medsamferdselsplanleggingiNorge.
Detteerikkebareetproblempåsamferdselsfeltet.«Spåog tilrettelegg»regjererpåmangeområderiNorge,særligdesom angårklima.Oljebransjenforsvarerfortsattutvinningavolje medat«verdenviltrengeenergi»,ellervedåvisetilatdetvil eksistereetbehovforoljeogsåiframtida,gjernebasertpåtall somleggertilgrunnatverdenikkelykkesiåkutteklimautslippitrådmedParis-målene.
Deterengrunnleggendemangelpåfantasiogtropåpolitikkpådisseområdene,særligpåsamferdselsfeltet.Stortingetsmangeambisiøsevedtakomåkutteklimautslipp,bevare naturogmatjord,stoppevekstenibiltrafikkibyeneeller fraktemergodspåsjøenogpåjernbanen,blirikkefulgtopp pånoenseriøsmåte.Deleggesrettiskuffen,menssentrale statligeplandokumenterogetaterfortsetteråjobbeettersine egnespådommeromfortsattvekstibiltrafikkogflytrafikk.De toviktigstekildenetilklimautslippiNorge–samferdselog oljeutvinning–harpåmerkeligvisblittfrikobletframiljøpo-
18NASJONALTRANSPORTPLAN–ELLERFRAVÆRETAVEN
litikken.Investeringsmidlenegårtilfeilting,entendeternye oljeplattformerellernyemotorveier.
«Detgrønneskiftet»harblittenslagsfellesbetegnelsefor hvordanviskalmøteklima-ognaturkrisen.Begrepetimplisereratviskaloverfraéntilstandtilenannen.Vimåslutteå gjørenoe,ogbegynneågjørenoeannet.Deterletteresagtenn gjort.IpraksisfortsetterNorgeågjøremyeavdetsammesom før,foreksempelååpneoppnyeoljefeltoginvesterehundrevisavmilliarderioljenæringen,ellerbyggenyemotorveierog utvideflyplasser.Idengraddetskjerinvesteringeri«grønn» industriellerinfrastruktur,skjerdette itilleggtil,ikkeistedet for.Detteservisærligtydelignårjernbaneutbyggingerskjer paralleltmednyemotorveistrekninger,sommellomArnaog Stanghelle,ellerRingeriksbanenbyggesparalleltmednyfirefeltsmotorveipåE16,beggeomtaltsom«fellesprosjekter», derBaneNORogStatensvegvesensamarbeider.Sistenytter atRingeriksbanenharblittsattpåpauseavregjeringen(men gjenopplivetavStortinget),mensE16dundrervidere.IOsloregionenharBærumlyktesiåfågjennomslagforbådeutvidelseavE18VestkorridorenogFornebubanen,ogdermedfor åleggetilretteforbådemerbiltrafikkogmerskinnegående transport.
Dennetypen«jatakk,beggedeler»-politikkernaturligvis hakketbedreennåbaresatsepåbilveiogflytrafikk.Mendeter stadigikkeenrettkurstilmålet.Snarereerdetettskrittfrem ogtotilbake.DersomNorgeskalhaensamferdselspolitikk somtarnatur-ogklimamålenevårepåalvor,mådetoverordnedespørsmåletværehvordanvifrakterfolkfraAtilBpåen måtesominnebærerminstarealinngrep,minstenergiforbruk ogstørstsamfunnsnytte.
Damånorskepolitikeregjørenoeviikkeharværtvanttil påenstund:prioritere.Ideflestelandiverdenerdetensentraldelavpolitikerjobben.Selvlærtejegpåstatsvitenskaps-
studieneatpolitikeresjobbvaråfordelegoderogbyrderi samfunnet.Mentakketværeoljerikdommenhardetværtlett åopptresomOleBrumm.HvisNorgeskalfåensamferdselspolitikk,mådenværebasertpååvelge bort miljøskadeligereiseformer tilfordelfor miljøvennligereiseformer.
Denneinnsiktenerlangsomtpåveitilåsiveinn,35åretter atStortingetvedtokverdensførsteklimamåli1989.IforbindelsemeddennyesteversjonenavNasjonaltransportplanble faktisktransportetatenebedtomålevereenrapportbasertpå premissetomatsektorenskalnåklimamålenemot2030.Altså åleggeenplanforånåmålet,ikkebareframskrivedagens situasjon.Dereskonklusjon,somblelagtframhøsten2023, varikkeoptimistisk:«Degjennomførteanalyseneviseratdet ikkeermuligånåklimamålenemedrealistisketiltakogtilhørendenødvendigvirkemiddelbrukinnen2030»,skrevAvinor, BaneNOR,Jernbanedirektoratet,StatensvegvesenogNye Veier.Ienannenrapportslodefastatdevirkemidlenesom finnesidag,barevilgiseksprosentkuttiklimagasser,ikke55 prosent,somermålet.Transportetateneklarteåregnesegtil atetkuttpå30prosentvartekniskmulig,menvillekreveen rekkenyeogtøffetiltak.
Detvarenganskesjokkerendebeskjed.Baretoårtidligere, underrevisjonenavNasjonaltransportplani2021,hadde regjeringenSolbergskråsikkertslåttfastat«utslippsreduksjonenesomerskissertiklimaplanenvilsamletsettbidratilat utslippenebliromlaghalvertitransportsektoreni2030sammenlignetmed2005».Vardetnoesomhaddegåttgaltiløpet avdetoårenemellom2021og2023,somfundamentaltrokket vedanalysen?Nei,utviklingenhaddegåttakkuratslikregjeringenSolberghaddehåpet:andelenelbilerblantnyesolgte bilerøktekraftig,antalletelektriskevarebileroglastebilergikk opp,CO2-avgiftenbleøktslikregjeringenlaopptil,ogdet bleblandetinnmerbiodrivstoffidenfossileenergimiksen.
20NASJONALTRANSPORTPLAN–ELLERFRAVÆRETAVEN
Altgikkaltsåetterplanen.Allikevelhaddealtsåklimamålene gåttfraåværeinnenrekkeviddei2021tilåblierklærttotalt uoppnåeligei2023.Detvarvanskeligåkonkluderemednoe annetennatpolitikkenforsamferdselsfeltet,somharlentseg tungtpååendreteknologien,menikkereiseformene,harvært basertpåenbløff.
Rapportenfrasamferdselsetatenevarenfallitterklæringfor fleretiårmedsamferdselspolitikk,somi35årharværtunderlagtmålforkuttiklimautslipppåliklinjemedalleandresektorer.DesentraleetatenesomstyrerNorgesstørstekildetil klimautslippharingenidéomhvordanmanpåenrealistisk måtekankutteutslippene.Damåman,ifølgedemselv,gjøre «umulige»ting.Foreksempelåredusereveitrafikkenmed10 prosent,ellergodstransportenpåveimed20prosent.Grøssog gru!
Norgeharaltsåikkenoensamferdselspolitikk,omvimed politikktenkerpååstyresamfunnetienretning,ogfordele byrderoggoderpåenfornuftigmåtebasertpåoverordnede målsettinger.Viharetsaligsammensuriumavsærinteresser, lokaleprestisjeprosjekterogenenormviljetilåinvestereibetong,stålogasfalt.Ogvihartransportetatersomikkeeri standtilåsvarepåhvordanviskalomstillesektorenitrådmed Stortingetsmål.
Hvordanharvihavnether?Tiltrossforatsamferdseleren avdestørstepostenepåstatsbudsjettet,erdenstemoderligbehandletavdepolitiskepartiene.Noenområderavsamfunnet ersåstoreogtungeatpolitikernevelgerå«avpolitisere»dem foråunngåformyekjekling.Påandreområderleggerdestore styringspartienemyeprestisjeiåvisestyringsdyktighet,somi FinansdepartementetellerUtenriksdepartementet.
Samferdselsdepartementetharfåttenverreskjebne:Beslutningeneeristorgradoverlatttilvekslendeflertallogheste-
handelpåStortinget,slikvikunnesevåren2024.Destore styringspartieneharikkelagtstorprestisjeiåstyrefeltet. Samtidighardesmå,mestmiljøengasjertepartienevistlite interesseforposten,medetliteunntakforKrFsKnutArild Hareide,sombesattdenhalvannetårstidfravinteren2020til høsten2021.
Detpåfallendemedsamferdselsfelteteratpolitikernepå Stortingetikkelengeropptrersompartipolitikerenårsamferdselertema.Deblirtildetdeiutgangspunktetvarment åvære:representanterforsinerespektivefylker.PåStortingeterikkerepresentanteneplassertetterpartitilhørighet,men på«fylkesbenker».Noesompussignokfortsattertilfelleetter atNorgeharhattflerefylkessammenslåinger.Mittegetgamle hjemfylkeAust-AgdererinnlemmetidetnyefylketAgder, menAust-Agderbenkenpåfirepersonerbestår.Deviktigste konfliktlinjeneisamferdselspolitikkengårikkenødvendigvismellompartiene,menmellomnettoppfylkesbenkene.Her kanrepresentanterforSV,FrP,HøyreogApståskulderved skulderikampenmotpartifellerfraandrefylker,foråsikre investeringerisitthjemfylke.Deterikkepopulærtåkomme hjemogforklareatpartietdittharprioritertennyT-banepå denandresidenavLangfjella,mensvelgernedinestadigkjørerpåenrasutsattvei.
Detfinnesallikevelpartiersommarkerersegkraftigpå samferdsel.Servipålistenovernorskesamferdselsministre, varfeltetdominertavSenterpartietogFrPfra2005til2020, omtrentisammeperiodesomNorgessamferdselsinvesteringerhareksplodert.Deøkonomiskerammeneforsamferdselsfeltetblemerenndobletfra2002til2017.
Bådedestore«styringspartiene»APogHøyre,og«miljøpartier»somVenstreogSV,burdeiutgangspunktetvære opptattavåhakontrollpåsamferdselsfeltetforålykkesmed Norgesklima-ognaturmål.Istedethardepartienepåhver
sideavdepolitiskeblokkenesomerminstopptattavnaturog klima,styrtfeltet.Enstorvekstiinvesteringerharblittledsagetavenkraftigøkningibil-ogflytrafikken.Detgrønneskifteterikkebillig,mendeterendadyrereåinvesterehundrevis avmilliarderiåtaNorgeifeilretning.
Sånnsettvardetinteressantåseatenøstlendingfraen størrebyfikkkontrollenoversamferdselsfelteti2021.JonIvarNygårdfraArbeiderpartiet(ogFredrikstad)harinntil videreikkemarkertsegnevneverdigsomsamferdselsminister. Kanskjeikkesålettnårmantaroverensektorpregetavstore skandaler,øktebyggekostnader,ogmedbehovforstrammere styring,prioriteringerogkutt.Menhanhariallefallbidratt medettviktiggrep:Nasjonaltransportplanskalikkelenger leggesframivalgår.DettehartidligerebidratttilågjøreNasjonaltransportplantilenoverlessetønskelistemerennenplan, ettersomallepolitikereønskerådrivevalgkampisitthjemfylkemedfagreløfteromnyemilliardertilvei,rassikringeller bane.Dermedhardetværtstoreinsentivertilåblåseopp Nasjonaltransportplanmedurealistiskvalgflesk.Ettervalgkampenerdetpåtideåplanleggestatsbudsjett,ifullvisshet omatdetikkefinnespengertilalledesværeløftenemankom mednoenmånedertidligere.
SlagetomNasjonaltransportplanvåren2024tyderpåat Nygårdsgrepikkehjalpmye.Enmerellermindresamlet opposisjonsomeruenigeomdetmesteannet,varenigeomå leggeinnflerestoreogdyresamferdselsprosjekterpådenstore ønskelistenhalvannetårførvalget,utennoenrealistiskeplaneromågjennomføredem.Utvilsomtforåkunnedrivevalgkampvedåangriperegjeringenforåværesmåligeogtreige medårealiserestortingsflertalletsugjennomførbareplaner.
Deterikkeheltåpenbarthvorfordenbil-ogflybasertepolitikkenharblittsåomfavnetavetpartisomSenterpartiet.Et 22NASJONALTRANSPORTPLAN–ELLERFRAVÆRETAVEN