Olav V - Ensom majestet

Page 1

OLAV • V

Ensom majestet 1946–1991

Ensom majestet 1946–1991

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2022

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Stiftelsen Fritt Ord. ISBN 978-82-02-75310-8

1. utgave, 1. opplag 2022

Omslagsdesign: Marius Renberg Omslagsfoto: Rude, De kongelige samlinger Sats: Type-it AS, Trondheim 2022 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022 Satt i 10,5/13,4 pkt. Mercury og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,3

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

«Mitt liv er som en åpen bok.» (KONG OLAV V)

TIL MINNE OM ERLING SVERDRUP SANDMO (1963–2020) – HISTORIKEREN

INNHOLD

PRELUDIUM ............................................................................... 19

DEL I KRONPRINSLIVET

KAPITTEL 1 NYE BEGYNNELSER ............................................... 25 Kongelig økonomi ................................................................. 25 Kronprinshverdagen ............................................................ 26 Selvframstilling 27 Gjensyn 28 Familieliv .............................................................................. 32 Victory Parade ...................................................................... 34 Rojal morse ........................................................................... 36 Svensk farvel ......................................................................... 37 Prinsessekonfirmasjon 38 Abdikasjonsplaner? 39 Demokratisk monarki ........................................................... 41 Gledelig jul ............................................................................ 43 Å bøye seg .............................................................................. 44 Uendelig vakkert ................................................................... 45 Vanskelig gjest 46

KAPITTEL 2 FAMILIELIV ............................................................. 51

Frimerkemateriale ................................................................ 51 Fredens sysler ....................................................................... 53 Stay Behind ........................................................................... 54 Skjønne fasanhaner 57 Moro ...................................................................................... 58 Stor personlighet .................................................................. 60 Villedende ............................................................................. 62

Temmelig flittig .................................................................... 64 Optimistene ........................................................................... 67 Nærmeste venn 69 Vinterleker ............................................................................ 70 Negativt resultat ................................................................... 72

8 | I NNHOLD

Herre konge 74 Konfirmant arveprins 75 Kroningsfest .......................................................................... 77 50 år ....................................................................................... 79

KAPITTEL 3 RAGNHILD OG ERLING

......................................... 83

Ganske grei 83 Skriv snart 84 Litt nerv ................................................................................ 85 Pausetid ................................................................................. 87 Framtidig lykke ..................................................................... 88 Skuffelse ................................................................................ 90 Diskresjonens lover 91 Skriv om! 92 Deres skyld ............................................................................ 94 Virkelig skuffelse .................................................................. 96 Stor feil .................................................................................. 97 Tilbakeslag ............................................................................ 100 Anklagen 101 Gjennombrudd? 103 Siste forviklinger .................................................................. 104 Ingen ond vilje ...................................................................... 105 I storhet ................................................................................. 106 Monarkisk republikk ............................................................ 108 Bryllupstider 109 PR-trøbbel 112 Foreldrehilsener ................................................................... 113

KAPITTEL 4 TAPET ..................................................................... 117

Sykdomshistorier .................................................................. 117 Stakkars Märtha 117 Glad og fornøyd .................................................................... 120 Alminnelig avholdt ............................................................... 122 Uvitenhet ............................................................................... 123 Vidunderlig ........................................................................... 124 Forskrekkelse ........................................................................ 126 Televisjon og samba 127 Dødens skjønnhet ................................................................. 128 Sølvbrudeparet ..................................................................... 129

I NNHOLD | 9

Stille død 131 Underlig fattige 132 Rett til himmelen .................................................................. 133 Båreferd ................................................................................. 134 Hjerteerobring ...................................................................... 135 Solnedgang ............................................................................ 137 Tro tjenere 137 Minner 140 En drøm ................................................................................. 141

KAPITTEL 5 ENKEMANNEN ....................................................... 145

Isolasjon ................................................................................ 145 Hankø Yacht Club 145 Keiserbesøk 147 Tiårsjubileum ....................................................................... 148 Fest og hverdag ..................................................................... 150 Hvite hester .......................................................................... 152 Biografbesøk ......................................................................... 153 Sorg og glede 155 Ny verdensorden 156 I all stillhet ............................................................................ 157

KAPITTEL 6 SKYGGEN AV FAR .................................................. 161 Fallet ...................................................................................... 161 Gammel nok 162 Kongeskifte? 164 Våkenetter ............................................................................. 165 Neppe oppmuntrende ........................................................... 166 Foruroligende ....................................................................... 167 Leve kongen! ......................................................................... 168 Ansvarsfølelse 170 Den store ............................................................................... 171 Mer isolasjon ........................................................................ 172 Som daddy ............................................................................. 174 Kongen blant konger ............................................................ 176 Odelsbåren ............................................................................ 177 Utfordrende oppgave 179 Frivillig disiplin .................................................................... 179 Blodets fellesskap ................................................................. 180

10 | I NNHOLD

DEL II TRONEN

KAPITTEL 7 SIGNINGSKAMPEN ................................................ 187 Ritualene ............................................................................... 187

Signingsarkitekten ................................................................ 189 Håpløst foreldet .................................................................... 190 Korsfarerånd 191 Konstitusjon og lov 192 Kneling og håndspåleggelse ................................................ 193

Kroningsdebatt ..................................................................... 195 Alminnelig tilslutning .......................................................... 196

Meget tilfreds ........................................................................ 197 Stilløshet 199 Ufullkomne mennesker 201 Røde løpere ........................................................................... 203 Gjestelisten ........................................................................... 204 Ubønnhørlig slutt ................................................................. 206 Krone og septer .................................................................... 207 Pompøs prelat 209

KAPITTEL 8 DEN SIGNEDE ........................................................ 215

Pressepoesi ............................................................................ 215 Selsomt utseende .................................................................. 217 Enestående trofasthet .......................................................... 218 Seremonien 220 Uforglemmelig 222 Katolsk showregi .................................................................. 223 Motstandshandling ............................................................... 225 Kysten rundt ......................................................................... 225 Den heldige ........................................................................... 229 Normalt utrustede 229 Kvisskonge ............................................................................ 231 Far sjøl ................................................................................... 232 Sakkeus .................................................................................. 233 På terskelen ........................................................................... 234 Dag og natt ............................................................................ 236 Heldige utelatelser 238 Inkludert kronprins ............................................................. 240 Betinget suksess ................................................................... 242

I NNHOLD | 11

Eksotisk skjønnhet 243 Ny oxfordstudent 244 Seilerkongen ......................................................................... 245

KAPITTEL 9 DEN ENSOMME ..................................................... 249

Store trær .............................................................................. 249 Vennskap 249 Dagens rytme 254 Forflatning ............................................................................ 256 Rutiner ................................................................................... 257 Tweed .................................................................................... 259 Eneren ................................................................................... 260 Glansbilder 262 Søvnproblemer 262 Atletisk enkemann ................................................................ 263 Saken Blesvik ........................................................................ 265 Dameblads-Faruk .................................................................. 268 Platonisk ................................................................................ 271 Elizabeth 273 Trøst 274 Barn og barnebarn ................................................................ 276 Mannssamfunnet .................................................................. 277 Seilsporten ............................................................................ 279 Omsorg og galskap ................................................................ 280 Bekjentskaper 281

KAPITTEL 10 ASTRID OG JOHAN MARTIN ............................... 285

Menneskelighet .................................................................... 285 Ikke overvettes ..................................................................... 286 Lite miljø ............................................................................... 288 Fraskilt mann 290 Verdensbegivenhet ............................................................... 291 Liten gråspurv ...................................................................... 293 Meget ensom ......................................................................... 295 Opprørsdagen ....................................................................... 297 Eventyrglans ......................................................................... 299 Elefantordener og prinsessetitler 301

12 | I NNHOLD

DEL III DEN STØRSTE PRØVEN

KAPITTEL 11 INN I 1960-ÅRENE ................................................ 309 Sann kristelighet ................................................................... 309 Smilende nord-afrikaner ...................................................... 310 Ikke bokstavelig .................................................................... 312 Vinnende smil 313 Nestekjærlighet 315 Politisk svigersønn ............................................................... 316 Uvanlig dårlig ....................................................................... 318 Jeanne d’Arc .......................................................................... 320 Stalins elev ............................................................................ 321 Regimeskifte 323 Tapt produksjon 324 Stor innflytelse ..................................................................... 325 Uten lapp ............................................................................... 326

KAPITTEL 12 OPPSPILLET ......................................................... 331 Det lykkelige valg 331 Kongelig romantikk 333 Første dementi ...................................................................... 337 Under oppseiling .................................................................. 338 Femårsjubileum .................................................................... 340 Konfeksjonsmonarkiet ......................................................... 341 Haralds nei? 342 De lange 1960-årene 344 Personlig ................................................................................ 345

KAPITTEL 13 LØSNINGEN ......................................................... 351 Også ....................................................................................... 351 Reisen til julestjernen 352 Siste dementi ........................................................................ 354 H & H ..................................................................................... 355 Aktpågivende og engstelig ................................................... 356 Regjeringsforhandlinger ...................................................... 358 Ikke å fraråde ........................................................................ 362 Den riktige 364 Kunngjøringen ...................................................................... 365 Mottakelse ............................................................................. 366

I NNHOLD | 13

Dårlig tidspunkt 369 Familiens katt 370 Gjennomgripende urett ........................................................ 371 Den grimme ælling ............................................................... 372 Husproblemet ....................................................................... 375

KAPITTEL 14 REISEKONGEN 379

Folkelighet 379 Reiselyst ................................................................................ 380 Mer festivitas ........................................................................ 380 Gartneren .............................................................................. 381 Sigurd Jorsalfare .................................................................. 383 Solens døtre 386 Fargeglede 389 Misjonsvirksomhet ............................................................... 391 Meget anstrengende ............................................................. 393 Judaskysset ........................................................................... 395 Goodwill ................................................................................ 397 Uniformer 398 Gulltallerkener 400 Talefeil ................................................................................... 402

DEL IV DEN FEIREDE

KAPITTEL 15 PR-KONGEN 407 Pidestallen 407 Trikken .................................................................................. 408 Et sammenfall? ...................................................................... 410 Alminnelighetens grenser .................................................... 411 Kinesisk mur ......................................................................... 413 Fjernsynsåpning 416 Audiens med folket ............................................................... 416 Fjernhet og nærhet ............................................................... 417 Livets vevnad ........................................................................ 420 Kryping og den slags ............................................................ 421 Taleren ................................................................................... 424 Snill gutt 426 Fredselskende multisamarbeid ........................................... 428

14 | I NNHOLD

Trønderhumor 429 Liv i kunst 430 Gla’kongen ............................................................................ 432

KAPITTEL 16 SYTTITALLSMONARKEN ...................................... 437

Folkedypet ............................................................................. 437 Dårlige manerer 438 Fomling 440 Dumme konger ...................................................................... 440 Hippieaksjon ......................................................................... 442 Gode og onde dager .............................................................. 443 Sterk mann ............................................................................ 444 Framtiden 445 Utprotokollering 446 Eneherskeren ........................................................................ 447 Operasjon .............................................................................. 448 Relativt rolig ......................................................................... 450 Leve Senterpartiet! ............................................................... 452 Gratulerer! 453 Bortganger 455 EF-kamp ................................................................................ 456 Radikale og antirojalistiske ................................................. 457 Første borger ........................................................................ 458 Arveprinsen ........................................................................... 459 Diktatur eller demokrati? 460 Rapporter til Rio 462 Kvinnekamp .......................................................................... 463 Hjerterdame .......................................................................... 464 Paret ....................................................................................... 465 Årets navn ............................................................................. 467 Fysisk kapasitet 470 Arveskatt ............................................................................... 471 Ytterste nord ......................................................................... 472 Stor plass ............................................................................... 473 Døgnet rundt ......................................................................... 474 På bølgelengde ...................................................................... 475 Uten badedrakt 478

I NNHOLD | 15

KAPITTEL 17 POLITIKK OG TRO 483

Den store alliansen 483 Monarkiets magi ................................................................... 484 Kongens råd .......................................................................... 486 Langsiktighet ........................................................................ 487 Likestilling ............................................................................ 488 Oljekongen 489 Politiske betraktninger 490 Solidaritetsfølelse ................................................................. 493 Fremmedfrykt ....................................................................... 495 Menneskeskjebner ................................................................ 496 Verdsatt venn ........................................................................ 499 Våre etterfølgere 501 Troen 502 Fostervern ............................................................................. 504 Ikke overmenneske ............................................................... 505 Terapeuten ............................................................................ 507

KAPITTEL 18 SISTE TIÅR 511

Olavismen 511 Olav-tradisjonen ................................................................... 512 Utmerkede fortjenester ........................................................ 515 Kidnappingsplaner ............................................................... 515 Den sprekeste ........................................................................ 516 Alarmberedskap 518 Hoffets kvinner 519 Tegn i tiden ........................................................................... 521 Nær venn og majestet ........................................................... 521 Borte bra ................................................................................ 523 Republikansk hodepine ........................................................ 525 Folkets kjærlighet 527 Lykkelig søvn ........................................................................ 527 Keiserlig president ............................................................... 529 Tunnel? .................................................................................. 530 Kjæreste eie .......................................................................... 531 Innvendig gråt ...................................................................... 532 Aluminiumsmast 533 Glimrende hjelp .................................................................... 534

16 | I NNHOLD

Ild og vann 536 Landsfaderen 538 Uvanlig admiral .................................................................... 538 Manøvreringer ...................................................................... 541 Opp i røyk .............................................................................. 542 Omvendt ................................................................................ 543 Voldsbruk og kriminalitet 544 Fred i verden 545 Kvadratrøtter ........................................................................ 546 Latter og dysleksi ................................................................. 547 Løpsk? .................................................................................... 548

DEL V AVSLUTNINGER

KAPITTEL 19 DØDEN ................................................................. 555 Intern melding ...................................................................... 555 Krigsmarkeringer ................................................................. 556 Sommerrasjonen ................................................................... 558 Veterankongen 559 Slaget 560 Kjærligheten ......................................................................... 561 Besøkstjeneste ...................................................................... 562 Tålmodighet .......................................................................... 563 Regentskapet ......................................................................... 566 Snill konge 567 It 568 Mot slutten ............................................................................ 569 Uhyggefølelse ........................................................................ 570 Krigsutbrudd ......................................................................... 572 Tilbake til krigen .................................................................. 574 Solen 576 Små mennesker ..................................................................... 577 Døden .................................................................................... 579 Den siste ................................................................................ 580 Alles bestefar ........................................................................ 582 Fluer og klokker .................................................................... 583 Begravelsen 585

I NNHOLD | 17

POSTLUDIUM 589

FORKORTELSER I SLUTTNOTENE .............................................. 596

NOTER ........................................................................................ 601

LITTERATUR 651

TIDSLINJE FOR KRONPRINS OLAV ............................................ 659

TIDSLINJE FOR KONG OLAV ..................................................... 660

STATSBESØK I KONG OLAVS TID 664

TAKK ........................................................................................... 667 PERSONREGISTER ..................................................................... 672

PRELUDIUM

Kongen av Norge kneler. Biskopen av Nidaros legger hånden på monar kens hode, og takker den allmektige Gud for nådig å ha vernet om folket i gode og onde tider. Han ber om at Kong Olav Vs gjerning må bli til «gagn og signing» for folk og land.1 Måtte Gud være nær kongen også om det skulle komme tunge dager!

Alles blikk er rettet mot majesteten. Det er som om katedralen bare rommer ett menneske: Han, den ene som symboliserer hele nasjonen, statens overhode. Endelig er han framme.

Rammen hadde vært kirkens høymesse, innlagt den personlige sig ningen av kong Olav V. Da handlingen var over, hadde nidarosbiskopen, Arne Fjellbu, ikke kunnet se noen reaksjon i kongens ansikt. Men om kvelden hadde Olav sagt at det for ham hadde vært «en stor dag og en lykkelig dag».2

Krigen var blitt det norske kongedømmets virkelige renessanse. 3 I de tre første tiårene etter 1905 hadde det hersket en spenning mellom konge huset og større deler av folket. For mange, ikke minst innen arbeiderklas sen, var kongehuset mer et symbol på klassesamfunnet enn på nasjonen. Men i den siste delen av mellomkrigstiden, etter at arbeiderpartilederen Christopher Hornsrud i drøye to uker i 1928 hadde sluppet til som stats minister, og så, etter at Johan Nygaardsvold tiltrådte i 1935, hadde de kongelige og arbeiderbevegelsen gradvis nærmet seg hverandre.

Likevel var det krigen som skulle utgjøre den store forskjellen. Etter fem år med kongehuset som samlende symbol var det blitt umulig å tenke seg at det norske folk skulle kvitte seg med kongedømmet. Samtidig var de kongelige og det inntil nylig så republikanske Arbeiderpartiet blitt ført

PRELUDIUM | 19

sammen gjennom et dramatisk felttog og felles eksilerfaringer. Slik sørget den andre verdenskrigen, etter mellomkrigstidens bitre klassekamp, for at kongehuset ble gjenfødt som samlende nasjonalsymbol. Tiårene som fulgte er blitt kalt «sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk».4 De kan også kalles monarkiets.

På flere vis representerer kong Olav samtidens usamtidigheter. Den lille prinsen som en gang hadde lekt med sine britiske fettere på kong Edward VIIs enorme Sandringham-gods, var blitt utsett til å bli konge i et sosial demokratisk og egalitært land i Norden. Han skal forbinde kongelighe ten med det moderne, han blir en velsignet monark i velferdsstaten, en overlevning fra tidligere tider.

Nå er det hit prinsen fra Sandringham, skihopperen, seileren, fami liemannen og krigeren er kommet: til signingsdagen. Om enn ikke uten vansker og utfordringer, og ikke uten tap. Fra han snaue 42 år gammel vender tilbake fra krigens eksiltilværelse og til han endelig blir konge, til han «overtar landets styre», slik han selv skulle uttrykke det, skal det gå drøye 12 år.5 Han må gå inn i sin nye gjerning alene, uten en ektefelle ved sin side, og naturlig nok uten en far å søke råd hos. Skulle han fylle sitt livs bestemmelse, skulle han bli den han var eslet til, måtte faren dø. Slik fungerer monarkiet.

Mye er på plass, men en hel del gjenstår. Da han blir konge, er han i kulturens fortellinger for lengst blitt den norskeste av de norske. Han er innbegrepet på nasjonen, samtidig som han er hevet over den.6 Men fremdeles må han skapes som monark – i gjerningen, i språket, i mediene, i kulturen. Det er i offentligheten han må bli Olav V av Norge. Foran ham venter drøye tre tiår som ensom majestet.

Én av flere mulige fortellinger om det som står igjen av kong Olavs liv, handler om tre prøver. Med unntak for tapet av ektefellen, skulle Olavs største utfordringer etter krigen handle om barna og deres utkårede. I eventyrets verden er det gjerne kongen som tester datterens beilere. I virkelighetens verden var det kongen selv som ble utsatt for tre store prøver, selv om det så avgjort også skulle dreie seg om prøvelser for hans barn.

Første prøve gjaldt prinsesse Ragnhild og hennes borgerlige utkå rede. Så fulgte prinsesse Astrid med en enda vanskeligere allianse, før det ble tid for kronprins Harald og hans store kjærlighet. I den grad det i kong Olavs tid framføres kritikk av monarkiet, selve arverekkefølgens

20 | PRELUDIUM

institusjon, er det stort sett i forbindelse med disse giftermålene. Han er konservativ, han holder igjen og ikke minst lar han være å kommunisere, utad som innad. Han velger alenegang.

Kongen reiser seg fra alterskranken i Nidaros domkirke. Et lite men neske i den mektige domen. Han går tilbake til den gamle tronstolen og setter seg. En måned etter signingen skriver danske Tulle Carstensen, 84-åringen som hadde kjent den nye monarken hele hans liv, til biskop Eivind Berggrav om sin opplevelse. Hun hadde latt seg gripe av signingen, kunne hun fortelle, men hadde samtidig følt sterkt på «Kongens store Ensomhed».7

PRELUDIUM | 21

DEL I

KRONPRINSLIVET

Kronprinsesse Märtha med en travel Olav, Det kongelige slott, 17. juni 1945. (Foto: NTB Scanpix)

NYE BEGYNNELSER

KONGELIG ØKONOMI

Tiden var blitt gunstig for forhandlinger på vegne av de kongeliges fag forening. Ikke før hadde kongefamilien kommet hjem igjen fra sitt lange krigseksil, så begynte den nye hoffsjefen, Peter Frederik Broch, arbeidet med å sikre sine overordnede bedre betingelser.

Allerede utpå høsten 1945 hadde Broch kommet et godt stykke i kam pen for økte apanasjer. Både kongens og kronprinsens var midlertidig blitt forhøyet av eksilregjeringen under krigen, uten synlig debatt. 1 Mens kongens apanasje hadde økt fra 700 000 til 800 000 kroner, hadde Olavs steget fra 150 000 til 180 000 kroner i 1940, og så, med et byks året etter, til 400 000, om lag 14 millioner kroner i dagens kroneverdi.2 I tillegg kom utgiftene til kronprinsessens opphold i Sverige, reisen til USA og oppholdet der, til sammen 280 000 kroner. Og dertil husleie, møbler og kjøp av Pooks Hill, residensen utenfor Washington, foruten kronprinsens betydelige reiseutgifter. Men krigen hadde også tæret på kongefamiliens private midler.

Broch hadde hatt flere møter i Finansdepartementet om prosjekt apa nasjeopprykk, og finansminister Gunnar Jahn hadde mottatt diverse skriftlige begrunnelser. Etter avskjedsmiddagen for Einar Gerhardsens samlingsregjering, 6. november, fikk hoffsjefen beskjed om at kongens apanasje ville økes til én million fra 700 000 kroner, mens kronprinsens ville heves til 300 000 fra det opprinnelige 150 000 kroner.3 Broch var henrykt.

Også da det første etterkrigsbudsjettet ble lagt fram i slutten av februar 1946, hadde hoffsjefen hatt grunn til å være lettet.4 Broch hadde riktignok foreslått at kongens apanasje ble satt til 1,5 millioner og kronprinsens til

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 25
KAPITTEL 1

en halv million, men så langt hadde regjeringen ikke turt å strekke seg. For tiden stiltes det store krav til kongen, minnet hoffsjefen om. «En mengde understøttelser utbetales, såvel til institutioner som til private –.» Senere innrømmet han at staten til gjengjeld hadde overtatt en rekke av kongens utgifter, til sammen 200 000 kroner.5 I realiteten var apanasjen «forøket med ½ million kroner».

I de første harde etterkrigsårene manglet det ikke på bønner om rojal veldedighet, og kongen bidro til å hjelpe nødstilte over hele landet. Det handlet om en eldgammel skikk, og foregikk ved at hoffbyråkratiet for hørte seg med lokale prester og lensmenn om henvendelsenes beretti gelse. Hvis attesten var god, trådte kongen til. Kongen så, kongen hørte og kongen hjalp.

KRONPRINSHVERDAGEN

I fem år hadde Olav vært krigens mann. Nå ventet freden. Hva hadde krigen gjort med ham?

Den langtrukne eksilerfaringen hadde gitt ham opplevelser både av maktesløshet og tilfredsstillelse, av nederlag så vel som triumf.6 Han, hans far og regjeringen hadde levd på de alliertes nåde og kjent på frus trasjon. Samtidig hadde de vært trygge i sin sak, og etter hvert i sin tro på seier. Selv hadde han fått utfolde seg på nye måter, tettere på regje ringens arbeid, som yrkesmilitær, propagandist, som nær venn både av kong George VI og president Franklin D. Roosevelt. Men på det person lige planet hadde krigen i lange perioder holdt ham borte fra sine aller nærmeste, og slik bidratt til å skape avstand mellom ham og dem.

Til slutt var kampen kronet med seier. I motsetning til mange av dem han hadde arbeidet tettest med og kommet nærmest i disse årene, de fleste medlemmene av regjeringen Nygaardsvold, var det hans privile gium å kunne fortsette gjerningen. I motsetning til politikerne som vendte hjem, hadde hans og monarkiets autoritet blitt styrket. Etter å ha fylt en tydeligere rolle, særlig gjennom det siste krigsåret som forsvarssjef, måtte han likevel nøye seg med å returnere til kronprinsrollen, den vage. Nå ventet det rolige skaugumlivet og gamle representasjonsoppgaver, selv om han i årene som fulgte skulle holde fast ved det som profesjonelt hadde gitt ham størst glede og mening, nemlig forsvaret. Slik maktet krigeren å skape en grad av kontinuitet fra krigens år til fredens.

Han skal tilbake til den kongelige hverdagen, den gjennomregulerte, til pliktens vei. Herfra og ut skal hans liv bli et liv preget av rutiner, ritualer

26 | DEL I • KRONPRINSLIVET

og trivialiteter, av gjentakelse på gjentakelse. Og enda mer etter at han blir monark. Det er som om han skulle være på en eneste lang repeti sjonsøvelse, fra dag til dag, måned til måned, årstid til årstid, år til år.

SELVFRAMSTILLING

Så langt hadde kronprinsen av Norge vært lite opptatt av å dokumentere sitt liv. Men i den forsinkede 25-årsboken for «Studentene fra 1921» går han et øyeblikk inn i det selvbiografiske.7 Etter først å ha etablert de helt sentrale fakta, griper han ordet: «– Jeg ble student på reallinjen ved Hal lings skole, gikk inn på Krigsskolen og ble uteksaminert som nr. 4 i mitt kull og studerte deretter ved Balliol College, Oxford, hvor jeg 1926 bestod eksamen i sosialøkonomi, politisk økonomi og statsforfatningslære.»

Der ligger fundamentet. Siden utførte han som offiser «alminnelig forefallende tjeneste» i Hæren og Marinen, og det gikk jevnt oppover: «Etter 7 års tjeneste som premierløytnant avanserte jeg til kaptein 3/7 1931, til oberst og kommandør 14/2 1936 og til general og admiral 14/7 1939.» Ved siden av slike «mer alvorlige sysler», fikk han også, legger kronprinsen til, prøve seg i «atskillig slags sport og idrett og deltatt aktivt, særlig i skirenn og regattaseilas».

Særlig trekker jeg-fortelleren fram sitt første statsråd, myndighets dagen og rollen som regent under farens utenlandsopphold. 1920- og 30-årene oppsummeres: «I årene fram til overfallet på Norge 9/4 1940 foretok jeg utstrakte reiser rundt om i landet og overtok flere av konge dømmets representative plikter både hjemme og ute.» I tillegg var han med kronprinsessen på stor rundreise i USA, der en rekke akademiske institusjoner gjorde ham til æresdoktor.

Han er i ferd med å forme sitt livs fortelling. Blant annet betoner han amerikareisens politiske betydning: «Under dette opphold ble grunnen lagt til det vennskap med president Franklin D. Roosevelt som kom til å være av betydning for Norge under den annen verdenskrig.»

Gjøremålene under krigen utgjør nesten halvparten av kronprinsens lille selvbiografi. Under felttoget i Norge fulgte han kongen og regjerin gen, heter det. Her finnes ingen spor av dramatikken rundt avreisen: «7/6 1940 ble det besluttet å oppgi kampen i Norge, men fortsette den utenfor landets grenser. Jeg gikk samme dag med Kongen og regjeringen ombord på den britiske krysser ‘Devonshire’, som førte oss til England.» Det er liten tvil om livets stolteste øyeblikk: «Sommeren 1944 overtok jeg etter kgl. resolusjon av 30/6 s.å. stillingen som forsvarssjef, som sådan

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 27

hadde jeg den øverste ledelse av alle norske styrker hjemme og ute og av det direkte samarbeid med vårt lands allierte.» Han forteller om hjem komsten, og avslutter med adresseopplysninger: «Jeg bor på eiendom men Skaugum i Asker, som Kronprinsessen og jeg mottok som gave fra minister Fritz Wedel Jarlsberg kort etter vårt bryllup.»

Jubileumsboken, forklarte redaktør Rolf Werner Erichsen, var blitt forsinket på grunn av landssvikoppgjøret. Det hadde vært uenighet om hvordan de av kullingene som hadde sviktet, burde behandles. Bokkomi téen var kommet til at det klart måtte framgå hvilken offentlig virksomhet landssvikerne bedrev under okkupasjonen. Aller først hadde man for alle tilfellers skyld plassert en kongelig motstandsmann.

Landssvikoppgjøret gikk sin gang, innenfor og utenfor rettssalene. Nær mere 93 000 saker blir gjenstand for etterforskning i disse første etter krigsårene, og til slutt blir om lag 46 000 personer straffedømt.8 I 25 tilfeller ender det med dødsstraff.

Snart leverte Granskningskommisjonen av 1945 de første delene av sin innstilling. De kongelige hadde grunn til å være fornøyd. I all hovedsak var det politikerne som fikk skylden for alt som gikk galt rundt 9. april 1940. I dagboken tillot Utenriksdepartementets Arne Ording seg en liten bemerkning etter å ha lest kommisjonens taktfulle beskrivelse av avskje den fra Tromsø: «Under behandlingen av spørsmålet om hvorvidt kron prinsen skulle bli i Norge, nevnes ingenting om Ankers intriger.»9 Presset de kongeliges nære venn, Johan Anker, hadde lagt på kronprinsen, og Olavs ønske om å bli i landet, var som visket ut av historien.

GJENSYN

Det blir mange gjensyn dette første etterkrigsåret, med mennesker, men også med steder. Tidlig i februar 1946 er familien for første gang oppom Kongsseteren igjen. «Mange smaating var borte», noterer kongen.10 I påsken følger Sikkilsdalen. De tar med seg prinsene André og Michel av Bourbon, ekteparet Ragni og Nikolai Ramm Østgaard, henholdsvis

Første påskeferie på prinsehytta i Sikkilsdalen etter krigen. Kongefamilien ankommer Amundsens Hotell, Vinstra, 1946: kong Haakon, kronprins Olav, kronprinsesse Märtha, prins Harald og til venstre adjutant Nikolai Ramm Østgaard. (Foto: Ukjent, DKS)

28 | DEL I • KRONPRINSLIVET

hoffdame og overadjutant, prinsessenes venninne Elisabeth Løvenskiold samt venneparet Nils og Baby Ramm 11 Det blir riktig festlig, i alle fall for de unge. «Du aner ikke hvor mye galt vi fant på å gjøre», rapporte rer Løvenskiold til hennes og prinsessenes venn, Erling S. Lorentzen.12

Heldigvis har de voksne ikke sagt noe. Prinsehytta var stort sett blitt latt i fred, selv om tyske soldater hadde moret seg med å skyte gjennom inn gangsdøren, og det var merker etter jernhæler i gangen og på rommene.13 Soldatene hadde også rotet rundt i skuffer og skap, men kronprinsen er glad for at de ikke har tatt med seg mer. «Paa Ski» og «Sad i Solen», skriver kongen i sitt eget turreferat.14

Snart innfinner kronprins Olav seg i Sverige, for første gang siden det svært korte, ulovlige oppholdet på Flötningen ved krigens begynnelse. Det gjelder feiringen i Stockholm av svigerfar prins Carls 85-årsdag. «Gjensynet med de svenske slektninger ble hjertelig», meldes det på offisielt.15 Først om høsten følger et opphold hos storfamilien i Danmark.16

I slutten av mars blir det mer norsk-svensk hjertelighet da kronprins paret holder middag for Märthas svenske yndlingsonkel, malerprinsen

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 29
30 | DEL I • KRONPRINSLIVET

Eugen.17 Under samtalen kommer de innom temaet Sovjet-Russland. Kronprinsens skepsis mot Finnmarks befriere er sterk. Russerne utnyttet situasjonen etter Franklin D. Roosevelts død, mener Olav. Da han selv hadde snakket med presidenten like etter Jalta-toppmøtet, hadde Roose velt framstått som fornøyd. Partene var blitt enige om «visse prinsipper». Det er en ulykke for samarbeidet at Sovjetunionen ikke er et demokrati, og at åpen meningsutveksling derfor er umulig. Kronprinsen hyller sitt eget demokratiske land: «Her i Norge, sa han, er vi alle, fattige og rike, på samme grund. Vi tenker likt og forstår hverandre.» Historikeren Jacob Worm-Müller, som loggfører middagssamtalen, roser Olavs forstand.

Igjen faller han inn i den gamle kronprinstralten, med utstillingsåpninger og militærøvelser, med familieliv og landbruk på Skaugum. Det vitner om gjenopprettet normalitet da kronprinsparet på forsommeren innfinner seg på Norsk Kennel Klubs store hundeutstilling.18

Samtidig er noe nytt. En sentral del av hans virksomhet, herfra og ut, skal handle om å forvalte minnet om den nylig avsluttede verdenskri gen. Etter å ha markert den første minnedagen for frigjøringen, 8. mai 1946, er han seks dager senere til stede ved urnenedsettelsen for mot standshelten Martin Linge.19 Sjømannsprest Alf van der Hagen holder minnetale over en mann som «skapte viljen til å ofre, viljen til å yte», en som falt på sitt lands «hellige jord», men som lever videre. En måned etterpå avduker kronprinsen bautaen over Linge i fødebygda Valldal på Sunnmøre.20 Morgenbladet melder om «enestående deltagelse», hele 2 000 mennesker. «Som inspirasjon og eksempel på offervilje vil kaptein Martin Linges minne være levende blant nordmenn så lenge landet står», sier kronprinsen i sin hyllest.21 Ingen kunne inspirere landets ungdom til dåd som ham.

Prins Carl og prinsesse Ingeborgs gullbryllup på Fridhem, 1947. Foran fra venstre: prins Harald, prinsesse Astrid, prinsesse Madeleine Bernadotte. Sittende fra venstre: prinsesse Margaretha, prins Georg av Hellas, prinsesse Ingeborg og prins Carl, kronprinsesse Märtha. Bak fra venstre: prinsesse Elsa Bernadotte, kronprins Olav, prins Carl av Sverige (onkel Mulle), prinsesse Ragnhild, prins Axel av Danmark, prinsesse Joséphine-Charlotte, prins Flemming og prins Georg. (Foto: Atelier Jaeger, DKS)

Kronprins Olav avduker minnestein over kaptein Martin Linge, Måløy, 1946. (Foto: Ukjent, DKS)

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 31

I det hele tatt går det i minnesteder denne sommeren, både av nyere og eldre dato. 16. juni hadde han og faren, med Filmavisen på slep, vært på plass i dramatikkens sentrum, Nybergsund. Før krigen hadde stedet ikke vært annet enn et «beskjedent trafikk-knutepunkt i Trysil», lyder det fra Filmavisens karakteristiske fortellerstemme.22 Men dagen etter krigs utbruddet inntraff det her begivenheter som fikk navnet Nybergsund til å «lyse med ildskrift» i aviser over hele den frihetselskende verden.

7. juli er en ny tids Olav tilbake på Olav den helliges banested. På Stiklestad taler han på 50-årsstevnet til Noregs Ungdomslag, på samme målform som 26 år tidligere, den gangen kronprinsens nynorsk hadde vakt både begeistring og bestyrtelse. Nå uttrykker han sin sanne glede over å få «stå andlet til andlet med så mykje gjev norsk ungdom».23 Alt handler om gjenreisningen etter harde krigsår, like mye åndelig og moralsk som materielt og økonomisk. Han sier det med et egensnekret slagord som skal gå over landet: «Hatten av for fortida, jakka av for framtida!»

FAMILIELIV

Vel tilbake på Skaugum fortsetter Märtha i rollen hun alltid synes å ha vært mest komfortabel med, som mor, som hovedansvarlig for hushold ning og hagebruk, som hjemmets og hagens vokter. Kronprinsessen utstråler trygghet, hun skaper en sterk atmosfære av tillit, slik Eivind Berggrav, basert på sikre kilder i familien, beskriver henne.24 Og igjen tar hun opp sine veldedighetsverv, mest symboltungt som beskytter for Norges Husmorforbund. Det blir mindre tid til lesing i disse etterkrigs årene, legger biskopen til. Men kronprinsessen samler på kokebøker, og vier seg til grundige studier av frøkatalogene.

Prinsessene Ragnhild og Astrid skal siden vitne om et nær paradisisk Skaugum, inkludert nærværende foreldre.25 Kronprinsen må inn i fars rollen igjen, på mer permanent basis enn i krigsårene. Mest lykkes han kanskje overfor de to eldste, for jentene, i mindre grad for sønnen. Harald har i praksis vokst opp med alenemor, og er svært knyttet til henne.

Uansett hadde nærheten visse kongelige begrensninger. Barna begynte ikke å spise middag med foreldrene igjen før «langt ute i mars 1946», har

32 | DEL I • KRONPRINSLIVET
Prins Harald begynte i klasse 3A ved Smestad skole i september 1945. (Foto: Dag Brænne, DKS)

Astrid fortalt.26 «Far spiste aldri frokost med oss», konstaterte Ragnhild like etter kong Olavs død.27 Foreldrene kunne være strenge, særlig når det gjaldt punktlighet.28 Slik var det også da barna var blitt tenåringer. Kom de for sent, ble stolen ganske enkelt tatt bort. De fikk vær så god stå og spise. Men selv om også kronprinsessen kunne være strikt, var det kronprinsen som var i besittelse av temperamentet.

Før krigen hadde det vært «prinsesseskole» på Skaugum, eller rettere sagt en jenteklasse med fem elever. Nå blir det kraftige diskusjoner om jentenes skolegang. Ragnhild og Astrid har vanskelig for å akseptere retur til skaugumsk privatundervisning.29 Men foreldrene er skeptiske. Hadde det ikke vært for at den private Nissens pikeskole var nettopp det, en pikeskole, ville de neppe fått lov, mente Astrid senere. Hun husker at de nærmest måtte gråte seg til en slik grad av normalitet. For arveprinsen var det mindre diskusjon.

De to prinsessene settes begge ned en klasse etter amerikaoppholdet.30 Samtidig begynner Harald i 3A ved Smestad skole på Oslos vestkant.31

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 33

VICTORY PARADE

Sommeren 1946 var kronprinsparet blitt invitert over til den store Vic tory Parade i London, den endelige markeringen av krigens avslutning, slutten på slutten.

10. mai skriver Olav til kongen av Storbritannia fra Slottet i Oslo.32 Han har virkelig ønsket å komme, betror han fetter Bertie, men har følt at han ville være i veien. Men nå har også hans egen regjering bedt ham om å dra. For sikkerhets skyld har han latt War Office få vite om planen, i tilfelle de skulle mislike den. Han vil fly over på fredag, og må antakelig videre til København allerede søndag, beklager han.

Kronprinsen av Norge benytter anledningen til å kvittere ut enda en orden: «Jeg har blitt fortalt at du har vært så vennlig å ville tildele meg Bath-ordenen.» Det gjelder den fjerde høyeste av de britiske ridderor denene, og han er svært takknemlig. Noen knappe betraktninger om den internasjonale situasjonen tar han også med. Uheldigvis går ikke utvik lingen slik man kunne ønske, men de får være tilfreds så lenge folk vil sitte rundt samme bord. Både Balkan og den østlige delen av Middelhavet er «svært ustabile og full av eksplosiver», konstaterer han, men i alle fall synes britene å ha kommet seg gjennom den verste streikebølgen. Nå bør alt handle om gjenoppbyggingen. I Norge går det tålelig bra, om de nå bare kunne finne fram til en fredelig løsning på lønnsoppgjøret. Selv er han optimist, som vanlig.

Før han kommer så langt som til London, demonstrerer Olav til fulle at han mestrer høviske tiltaleformer. Igjen gjelder det svenskene.

Han har fått æren av å være fadder for prins Carl Gustaf, arveprinsen Gustav Adolfs sønn, men det har blitt dobbeltbooking. I motsetning til svenskene har han nemlig ikke tenkt å gå glipp av seiersmarkeringene i London 8. juni. Han skriver til kongen av Sverige så sent som 5. juni, som svar på brev av 17. mai:

Min Herr Frende, Jeg har mottatt Deres Majestets brev av 17. mai dette år hvori Deres Majestet har hatt den godhet å meddele Meg den gledelige begivenhet at Deres Majestets høytelskete Sønnesønns Gemalinne, Hennes Konge lige Høyhet Hertuginnen av Västerbotten, født Prinsesse av SachsenCoburg og Gotha, den 30. april sistleden, lykkelig er nedkommet med en Prins som i den hellige dåp vil få navnet Carl Gustaf Folke Hubertus, og som Deres Majestet har forlenet med titlen Hertug av Jämtland.33

34 | DEL I • KRONPRINSLIVET

Det er med den største glede at han har mottatt majestetens vennlige anmodning om fadderskap. Men dessverre kan han ikke være til stede ved «den hellige dåpshandling» på grunn av en «for lengst truffet bestem melse». Han avslutter:

Jeg ber Deres Majestet å tro på oppriktigheten av Mine ønsker for Deres Majestets velferd og nytter med særlig glede dette høve til å fornye forsikringen om den utmerkede høyaktelse og det uforander lige vennskap hvormed Jeg er

Min Herr Frænde

Deres Majestets Gode Frænde Olav.

Når valget står mellom fødelandet og et visst naboland i øst, er priorite ringene enkle. Det blir seiersparade snarere enn dåp, engelskmenn fram for svensker og prinsesser fra tyske Coburg. I Stockholm stiller chargé d’affaires Ths. Valentin Aass som kronprinsens erstatter.

7. juni drar han og Märtha fra Fornebu i et Lodestar-fly tilhørende Luftforsvaret.34 Britene vet å feire sine seire. «21 000 menn og kvinner og 500 mekaniserte enheter» paraderer gjennom et jublende London. 35 Ti millioner mennesker fyller gatene i en mektig demonstrasjon for freden.

Ifølge Aftenposten blir også den lille «norske seierstroppen» gjenstand for betraktelig hyllest. Det har vært deilig å være norsk i London.

Samme dag som han er tilbake på Slottet i Oslo, skriver Olav til Bertie med takk for gjestfriheten. 36 De har satt pris på hvert øyeblikk. På veien hjem har de vært innom København og truffet hele den dan ske familien. Onkel Christian , kongen, har sett «heller gammel og sli ten» ut, men han fulgte med. Forresten hadde prins Axel nylig vært i Moskva. Han underholdt med anekdoter om høytstående russere. Prinsens inntrykk av «onkel Joe», Josef Stalin, minnet om Roosevelt s. Den sovjetiske diktatoren hadde framstått som kompetent og med sans for humor. Dette siste er nok en sjeldenhet blant ledere i «den delen av verden», antar Olav. Han hilser til kongen, dronningen og deres to døtre.

Under oppholdet i Danmark har kronprinsesse Märtha fått høy feber. Hun blir igjen hos slektningene på slottet Bernstorff. «Gud ske lov jeg ej

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 35

blev liggandes i London!!» utbryter hun på sitt skandinavisk til overhoff mesterinne Borghild Anker.37 I Danmark har hun fått det kanskje «ändå bättre och lugnare» enn om hun hadde vært hjemme.

ROJAL MORSE

Da kong Haakon fyller år 3. august 1946, holder kronprinsen radiotale.38 Til en venn rapporterer Eivind Berggrav om heller selsom radiolytting: «H.K.H. talte som vanlig i et slags morse-tempo. Han telegraferer ett og ett ord om gangen og må være lett å referere, men truer med å bli kjedelig å høre [på], ja anstrengende.» Når en taler legger inn pauser etter et ord, forventer man normalt noe, påpeker Berggrav, «enten av det foregående eller av det kommende ord». Slik er det ikke nødvendigvis med kronprinsen.

Det er en påfallende observasjon fra en som vil kronprinsen vel. I åre nes løp skal mange merke seg at det er noe med Olavs tale. Ofte snakker han forvirrende fort, andre ganger i overkant sakte og forsøksvis kontrol lert, særlig når han leser fra manuskript.

Kronprinsen fortsetter korrespondansen med «dear Bertie», og 26. okto ber varsler han ny englandstur.39 Det gjelder deltakelsen i den inter nasjonale seilerkongressen. Märtha blir med, de skal bo på Claridge’s og ankommer antakelig i midten av neste måned. Hadde det ikke vært hyggelig å komme sammen for å legge noen planer?

Han har lagt merke til at verden går sin gang. Fredskonferansen i Paris, som i februar skal lede fram til de såkalte paristraktatene, er over uten at noen er blitt halshugget. Han håper politikerne vil komme i gang med arbeidet igjen. De må snart ut av tilstanden han kaller «ikke-stridende krig». Ellers har de satt stor pris på å ha slektningen «Dickie», 1. jarl Mountbatten av Burma, med familie på besøk noen dager.

Olav er i ferd med å etablere en tradisjon. Denne gangen deltar han i møtene i The International Yacht Racing Union fra 19. til 22. novem ber.40 Kronprinsparet drar over allerede 13. november, og reiser tilbake fra Newcastle først 30. november. De dyrker friheten. Blant annet har de middag med Bertie og Elizabeth på «B.P.», Buckingham Palace, går i teatret med tante May, enkedronningen, og handler julegaver.41 Nesten uten unntak skal han resten av livet, år inn og år ut, på denne tiden rydde seg fri 10–14 dager for sin private reise. Den skal kombineres med den store minnehøytideligheten for de falne fra to verdenskriger ved Londons

36 | DEL I • KRONPRINSLIVET

Cenotaph, på søndagen som faller nærmest 11. november. Snart ligner det business as usual.

Märtha får jobben med å hilse folket via radio på nyttårsaften. Under de lange årene i eksil, forteller kronprinsessen, gikk hennes tanker «i jevn strøm over til landet med de tusen hjem», med takk og i beundring over alt som ble øvet i det stille.42 I utlendigheten hadde hun funnet det naturlig å tenke på hjemmene. Særlig løfter hun fram mødrenes mer ubemerkede kamp. «Jeg tror at lykkelige hjem best skaper et lykkelig samfunn», fortsetter kronprinsessen. Når det nå skal gjenreises, må det derfor først og fremst dreie seg om en moralsk og materiell gjenreisning av hjemmene, og om å stifte nye hjem. Verdens Gang slår talen stort opp: «La oss aldri glemme hva vi skylder norske mødre og norske hjem.»43

SVENSK FARVEL

I slutten av januar 1947 skriver kronprinsen av Norge igjen til sin venn og fetter i Buckingham Palace.44 Han vil ønske Bertie og Elizabeth lykke til. Han er sikker på at deres kommende rundtur i Sør-Afrika vil bli både interessant og suksessrik. Like sikker er han på at det vil bli «svært slit somt». Han skriver av erfaring.

Tre dager tidligere har Gustav Adolf, den svenske tronarvingen som i familien kalles Edmund, mistet livet da et KLM-fly styrtet rett etter avgang fra Kastrup, København. «For en stygg ulykke som forårsaket Edmunds død forleden», skriver Olav, men velger å ikke dvele ved svens kenes sorg. «Det virker som om det har vært et antall ganske alminnelige, tåpelige feil, med katastrofale følger for alle om bord på flyet.»

Ragnhild har forresten fått kusma. Nå er han bekymret for at hun skal smitte de andre i familien. Rent bortsett fra at det virker ubehagelig, framstår det som «særdeles uverdig». Han har jo ikke selv hatt kusma, minner det fordums beskyttede enebarnet om.

Den norske kronprinsen innfinner seg i Stockholm for å ta endelig avskjed med den svenske arveprinsen. Da Edmund i 1932 hadde giftet seg med Sibylla av Sachsen-Coburg-Gotha, hadde det norske kron prinsparet vært til stede under festlighetene i nazistiske Coburg. Det er kommet en avgrunn mellom da og nå. Minnes Olav hakekorsene og naziflaggene fra den gangen, eller oppbudet av det gamle keiserdøm mets stålhjelmer?

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 37

Gustav Adolf har fem barn, men bare én sønn, Carl Gustaf, Olavs ni måneder gamle fadderbarn. I Storkyrkan i Stockholm er 35 nasjoner og 4 kongehus representert. Märtha er, i likhet med de andre kongelige damene, «hyllet inn i en sky av sorte slør», rapporterer Morgenbladet, mens Olav, vanen tro, stiller i generalsuniform.45 Under jordfestelsen kommer øyeblikket da erkebiskop Erling Eidem fjerner Västerbottens hertugkrone fra kisten. Den går videre til lille Carl Gustaf. Drøye to måneder senere er det den danske kongefamilien som opple ver tap. 20. april 1947 arrangerer kronprinsparet middag for 30 represen tanter for «alle sider ved norsk samfundsliv» på Skaugum.46 Da gjestene har gått, rundt klokken 23.30, kommer beskjeden om at onkel Christian X av Danmark har avgått ved døden, 76 år gammel, og at kong Frederik og dronning Ingrid er nytt kongepar.

På aprils siste dag tar de norske kongelige farvel med kong Haakons storebror. Det skjer i København og Roskilde, med en million mennesker i gatene.47 Kronprins Olav marsjerer i andre rad etter kisten, igjen iført generalsuniform. Danskene vet, i likhet med den britiske delen av fami lien, å markere kongeliges nære forhold til dyr. Christians favoritthest, Black, er invitert med i sørgetoget.

PRINSESSEKONFIRMASJON

På Skaugum har de fått ungdommer i huset. 11. mai 1947 konfirmeres Olavs førstefødte. Fremdeles fungerer Eivind Berggrav som de kongeliges favorittprelat. Slik skal det fortsette, også etter at han fra 1951, grunnet sykdom, fratrer embetet som Oslos biskop.

Gitt den vedvarende nærheten mellom Berggrav og kongefamilien, er det vanskelig å se at de på avgjørende vis bebreidet ham for visse hendelser i krigens første fase. Som biskopens herostratiske heroldvirk somhet på Krokskogen da han oppfordret sivile norske unggutter til å unngå væpnet strid; som engasjementet rundt riksrådsforhandlingene. Ikke bare skal Berggrav stå for alle kronprinsbarnas konfirmasjoner, men de kongelige skal også gjøre ham til autorisert familiekronikør. Han får ansvaret for bokutgivelser om både dronning Maud og kronprinsesse Märtha.

Å lese til konfirmasjon er «ikke særlig morsomt men det går», skri ver Ragnhild til den sju år eldre vennen Erling Lorentzen i midten av mars.48 Da har Berggrav overfor konfirmantens farfar allerede innrøm met at han har vært en smule engstelig.49 Men at bekymringen har

38 | DEL I • KRONPRINSLIVET

vist seg «alldeles ugrunnet». Så løser da også biskopen overhøringen på skånsomste vis. Han tar selv på seg å vitne om prinsessens kristne overbevisning.50

Konfirmantens far vil markere at datteren er blitt voksen. Etter slotts lunsjen byr han henne en sigarett, selv om han godt vet at det ikke er hennes første.51 Det blir heller ikke den siste. Siden skal hun påstå at hun bare én gang klarte å slutte å røyke, fra hun var 4, da hun smakte sin første sigarett, til hun var 15.52 Hun hadde tidlig trådt inn i storrøykernes rekker. Konfirmasjonen ble tvers igjennom «fin og enkel og sterk».53 Slik lød biskopens egen oppsummering. Det gjaldt også samværet i hjemmet etter den kirkelige høytiden. Ved lunsjen på Slottet holdt kongen en «klar og sterk kristen tale», og ved middagen på Skaugum var Olav nesten «enda mer direkte». Ingen må betvile at de kongelige tror. Har noen konfirmant noen gang fått «så åpne kristne ord fra bestefar og fra far»? Mandagen etter konfirmasjonen, klokken 11, var festlighetene blitt avsluttet med nattverd i Slottskapellet for bestefar, foreldrene, konfir manten og biskopen. «Ikke et levende vesen uten oss», rapporterte Berg grav til en venn.54 Det hadde skortet på sangstemmer, og de hadde i stedet lest salmeversene i kor. «Det var en opplevelse», konkluderte biskopen. «Ånden sang.»

Snart sender kronprinsesse Märtha hoffdame Ragni Østgaard ut på spesialoppdrag. Det gjelder prinsessenes venninner i hva de kaller «9’erklubben».55 Heretter er jentene nødt til å neie for prinsessene, lyder beskjeden. Skikken skal begynne på festen til Ragnhilds 17-årsdag om en måned. Kronprinsessen tar selv Elisabeth Løvenskiold til side.56 Hvis venninnene neier, vil alle andre gjøre det samme, forklarer hun. Etiketteinnstrammingen fungerer etter intensjonen. Men venninnene kan ikke annet enn å se det komiske i det lille norske hoffets engasjement i formaliteter.57

ABDIKASJONSPLANER?

2. april 1947 var et dokument merket «Top Secret» blitt sendt fra den amerikanske ambassadøren i Oslo, Charles Ulrick Bay, til utenriksde partementet i Washington.58 Der het det at kongen av Norge vurderte å abdisere. Brevet viste til en etterretningsrapport fra major Lester J. Johnsen, Military Air Attaché, datert 10. mars.59 I en samtale med kon gens adjutant, formodentlig Wilhelm Mohr, hadde den amerikanske offi

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 39

seren mottatt oppsiktsvekkende informasjon. Adjutanten hadde spurt Haakon om hva han ville gjøre på 75-årsdagen, og majestetens svar var at han ville «overraske hele landet ved å abdisere». Kongen pekte på at kronprins Olav var kommet i en alder der det ville være riktig for ham å overta ansvaret. Hvis sønnen ikke slapp til, risikerte man at han begynte å miste interessen.

Adjutanten var blitt spurt om han trodde kongen ville gjøre alvor av trusselen, og mente det var fullt mulig. I etterretningsnotatet bemerket Johnsen at kongen var en uavhengig type, og at han var svært glad i sønnen. Selv om kronprinsens popularitet ikke på noe vis kunne sam menlignes med kongens, var han «ekstremt populær hos folket på sitt eget vis». Olav kunne trekke på sine sportsprestasjoner, krigsinnsatsen, smilet og latteren.

Det var ikke første gangen Haakon hadde ment at Olav snart burde overta. Han hadde tenkt tanken allerede i 1920-årene, og under krigen hadde han vært mer konkret. Det må ha skyldtes tilfeldigheter, og tydelig politisk motstand, at abdikasjonen ikke ble noe av.

Siden skal det bli et dogme at en norsk konge er konge så lenge han ikke er død.60 Slik så det knapt nok ut i Haakons tid.

Abdikasjonsplanene rimer med andre kongelige signaler denne våren. Tre dager etter nasjonaldagen er Gunnar Jahn, direksjonsformannen i Norges Bank, på lunsj hos kronprinsen.61 De er bare en liten gruppe, inklusive kongen og hans søster, prinsesse Ingeborg, og Jahn opplever samtalen som «tvangsfri og hyggelig». De kommer inn på kongens stil ling, og Haakon overrasker med sitt syn på monarkiets framtid. Snaue to år etter at han ved hjemkomsten var blitt mottatt som en cæsar, er majesteten slett ikke trygg på at populariteten vil vare. «Jeg vet jo ikke hvordan det går min etterfølger», sier han. Jahn oppfatter ingen mistillit til kronprinsen i utsagnet, bare en bevissthet om hva som hadde skjedd i alle land «hvor kongene er ferdige». Kong Haakon ventet seg bare at et moderne demokrati med tiden ville måtte kvitte seg med en anakro nistisk statsform.

I sine erindringer skulle Wilhelm Mohr betone kongens umåtelige beundring for Märtha.62 «Det var også påtakelig i denne tid hvorledes han ønsket sin sønn, med henne, å komme til roret», bemerket den tidligere adjutanten. Han avslørte at Haakon en gang også tok opp abdikasjons spørsmålet med statsminister Einar Gerhardsen, men at svaret ble «nei etter grunnlovens ordlyd».

40 | DEL I • KRONPRINSLIVET

Det ligner avmakt. Selv muligheten til å avslutte sin egen gjerning synes en konstitusjonell konge å være fratatt.

Gjennom krigen hadde forholdet framstått som harmonisk. Nå tyder ting på at ikke alt er som det bør være mellom far og sønn. Kanskje handler det om at Olav forsøker å finne sin egen identitet, om en nødvendig, nærmest påtvunget avstand mellom en monark og en tronarving? De to må tross alt representere to ulike regimer, kanskje til og med to tidsaldre, og kronprinsen vet at hans egen tid snart må komme.

I juli 1947 drar Olav til Island for å avduke Snorre-monumentet som Norge har gitt landet i jubileumsgave. Kongen gir uttrykk for forbauselse. «Igår kom Kronprinsen til mig for å si farvel i anledning av at han samme dag skulde reise til Island», får hoffsjefen høre.63 «Jeg hadde ikke begrep om at han da skulde reise, da ingen hadde underrettet mig.» I virkelig heten hadde besøket vært planlagt lenge.64

Kommunikasjonssituasjonen oppsummeres av Peter Frederik Broch: «Jeg erfarer ofte at der er liten meddelsomhet mellem de kongelige innbyrdes.»65 Dette gjelder ikke bare far og sønn, men også kronprins paret imellom. Forleden hadde hoffsjefen oppdaget at kronprinsessen var «helt ubekjent» med en personlig sak kronprinsen burde ha orientert henne om.

DEMOKRATISK MONARKI

3. august 1947 fyller kong Haakon 75 år. Det blir høstens desidert største nasjonale begivenhet. På lederplass dagen før dagen slår Aftenposten det fast: Når kongedømmet i Norge er blitt styrket gjennom den siste generasjons dramatiske omveltninger, skyldes det «helt og holdent» kongens personlighet.66 Folket selv har gitt regenten tilnavnet «Folke kongen», heter det, og Norges statsform er i praksis et «demokratisk monarki».

Det er ingen tvil om kongens popularitet. Hele søndagen feires det, og regjeringen gjør det kjent at kongen tildeles «landets sjeldneste utmer kelse», Borgerdådsmedaljen i gull. Den skal være et tegn på at folket har «tatt sin konge inn til seg som medborger», uttaler statsminister Einar Gerhardsen.67 Hederen er nærmest enestående: «Det vil kanskje fore komme bare én gang i et folks historie.» Folkegaven blir et «strålende vakkert» kongeskip, noe den jubilerende sjøoffiseren lenge har savnet, selv om KS «Norge» ikke blir overlevert før i juni 1948.68

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 41

Monarkiet triumferer. Det store er at kongen til og med har vunnet dem som i sin tid stemte for republikk, uten at disse mener seg «slagne eller har følelsen av at de har sviktet en idé».69 Slik konkluderer statsministeren, på egne og andres vegne. Høyesterettsjustitiarius Emil Stang hevder at skulle det norske folk i dag velge president eller konge, ville Haakon bli enstemmig valgt. Denne tidligere «yderliggående socialist og republika ner» ga beskjed om at kongen hadde «sikret monarkiet for århundreder fremover», noterer hoffsjefen fornøyd.70

Under festmiddagen på Akershus taler også kronprinsen. Dagbladet refererer «enkle og naturlige ord».71 Kongen har alltid møtt ham med «forståelse og interesse og delt sorger og gleder», forteller sønnen. Han har fått oppleve frihet under ansvar, og blitt opplært til å sette pris på «det hellige i hvert individ». Olav er sikker på at faren ennå ikke er ferdig med sitt høye kall.

Denne gangen er utenrikstjenestens rutinerte taleskriver Arne Ording i alle fall delvis fornøyd med taleren: «Kronprinsen var bra, og for personlig.»72

42 | DEL I • KRONPRINSLIVET

GLEDELIG JUL

Olav er oppriktig bekymret for den internasjonale utviklingen. Før det store FN-møtet i september 1947 skriver han til ambassadør Wilhelm Morgenstierne i Washington.73 Tonen er lakonisk: «Efter avisene aa dømme ser det ikke ut til at dere blir arbeidsløse paa FN møtet og at det heller ikke er noen mangel paa alvorlige og til dels farlige spørsmaal som maa taes opp.» Han håper at de må kunne finne en løsning, at resultatet vil bli avspenning mellom øst og vest i stedet for økt mistillit.

Selv gjør han sitt. På Vestre gravlund i Oslo stiller den tidligere for svarssjefen opp ved avdukingen av minnesmerket over sovjetsoldater som falt i Norge.74 «Da de russiske tropper dro hjem igjen», erklærer han, «var det gode venner vi takket til farvel.» Han taler om frigjøringskampen og om sovjetstyrkenes bidrag, men ikke minst dveler han ved de mange sovjetiske krigsfangenes lidelser.

Det blir oppfattet som en viktig anerkjennelse, av Sovjetunionens inn sats for Norge og av norske kommunisters bidrag i motstandskampen. Det blir til og med cocktailselskap i den sovjetiske ambassaden i anled ning 30-årsdagen for oktoberrevolusjonen. Enn så lenge er Olav også kommunistenes kronprins.

Ved hoffet merker de seg sine seire. Forholdet til Arbeiderpartiet kan forårsake regelrette jubelutbrudd i hoffsjefens dagbok. Som da finans minister Erik Brofoss høsten 1947 foreslår at den avgåtte ligningssje fen i Oslo bør tildeles St. Olavsordenens ridderkors. Broch noterer at arbeiderpartiregjeringens anerkjennelse av ordensvesenet, og til og med benyttelse av det, er «ganske bemerkelsesverdig og gledelig».75 Det er tross alt ikke svært lenge siden partiet «løp storm» mot ordensvesenet og kongens apanasje. «Det viser sig da, at en konstitutionel monark allikevel har enkelte magtmidler til sin disposition.»

En av Olavs julehilsener går til en tidligere ihuga republikaner, Einar Gerhardsen. «Nu naar julen står for døren vill jeg gjerne faa lov aa sende Dem en liten hilsen og takk for all den elskverdighet og hygge jeg har faat ta del i i samvær og samtaler med Dem i dette aaret», begynner kronprinsen en smule omstendelig.76 Han vil uttale en varm takk for «det store arbeid» Gerhardsen «har nedlagt til gagn og fremgang for land og

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 43
KS «Norge», folkets gave til kong Haakons 75-årsdag. (Foto: Ukjent, DKS)

folk». Statsministerens «meget hengivne Olav» ønsker gledelig jul og alt godt for det nye.

Å BØYE SEG

Kronprinsen forblir Forsvarets mann. Det innebærer et kontinuerlig engasjement, i stort og mindre. En talende episode finner sted i januar 1948.77 Da informerer den myndige Jens Chr. Hauge, Milorgs tidligere leder, nå forsvarsminister, konge og kronprins om at det er innført et nytt uniformsreglement. Viktigst er det at Forsvarets personell ikke lenger skal ha norsk flagg på ermet. I statsråd gir de kongelige uttrykk for at slike endringer ikke kan utføres uten deres godkjennelse. Særlig kronprinsen er tydelig uenig i at nasjonalitetsmerket fjernes.

Den rojale irettesettelsen av statsråden tilhører sjeldenhetene, og denne statsråden akter ikke å gi etter for kongelig synsing. Hauge får utarbeidet en juridisk betenkning som viser at Forsvarsdepartementet helt siden 1912 har hatt myndighet til å foreta slike endringer i militære antrekk. Hauge legger sakens realiteter fram for de kongelige, og gjør det klart at han har valgt å gå nøye til verks fordi kronprinsen hadde gjort gjeldende «en rettsoppfatning som ikke var holdbar». Olav innrømmer å ha tatt feil, men da kronprins og forsvarsminister sommeren 1949 er på befaring på Milorgs Bjørn West-base i Nordhordland, er han den eneste som fremdeles bærer norsk flagg på ermet.

Noen år senere var Jens Chr. Hauge uheldig under et besøk i kom mandantboligen i Stavern.78 Han slo hodet kraftig i en dørkarm. Da det ble meldt i Stortinget at forsvarsministeren hadde fått sykdomsforfall på grunn av hjernerystelse, uttalte Carl Joachim Hambro at dette var noe man hadde hatt mistanke om lenge. Stortinget skal ha moret seg, selv om noen mente at odelstingspresidenten hadde gått over streken. Da Hauge kom tilbake til statsråd etter sykehusoppholdet, skal kronprins Olav med glimt i øyet ha påpekt: «Der ser De, forsvarsminister, det løn ner seg å bøye seg av og til.»

Kronprinsen skulle aldri gi slipp på uniformsengasjementet. Også etter Hauges tid ville Olav ha et ord med i laget. Men som konge synes han å ha øvet påvirkning på reglementet via militær tjenestevei, ikke politisk.

Etter krigen hadde Norge lagt seg på en forsiktig brobyggingspolitikk. Man var fra først av påpasselig med å beholde det gode forholdet til Sovjetunionen, selv om man nøt godt av amerikanernes storstilte Mars

44 | DEL I • KRONPRINSLIVET

hall-plan, det europeiske gjenreisningsprogrammet i amerikansk regi. Noen ville dessuten holde liv i tanken om et nordisk samarbeid, selv om nasjonen sto i størst gjeld til Storbritannia og USA.

Så går det ikke lenger. I midten av mars 1948 godtar Norge at Marshalllandene oppretter en ny organisasjon, OEEC, Organisasjonen for euro peisk samarbeid, senere OECD.79 Allerede i april tar utenriksminister Halvard Lange og regjeringen til orde for en tydelig vestorientert politikk. Det blir forhandlet med svenskene om et tettere nordisk forsvarssamar beid denne våren, men i motsetning til broderfolket har nordmennene lagt nøytralitetspolitikken bak seg. Naboene i nord finner ikke sammen.

UENDELIG VAKKERT

I april skriver Olav til den britiske kongen for å gratulere med sølvbryl lupet.80 Det virker ikke så lenge siden Bertie og hans Elizabeth giftet seg, mener fetteren. Det må være fint å kunne feire en slik anledning når man «i sannhet kan føle at man har tilbrakt 25 lykkelige år sammen». Og det til tross for alle vansker og engstelser som de har delt med en slik ro og åpenbar kjærlighet. Hva gjelder nærmeste framtid, føler kronprinsen seg litt tryggere enn for bare få uker siden. Valget i Italia burde ha en «stabiliserende innflytelse» på utviklingen. Kanskje er det snakk om et vendepunkt. Da har kristendemokratene, etter en knallhard og ufin valgkamp, slått kommunistene i det første italienske valget etter krigen. Han føler seg overbevist, forteller Olav fetteren, om at ingen egentlig ønsker å utløse en krig. Det er bare det at man så mange steder kan komme til å foreta «forhastede handlinger» som igjen kan føre til større konflikter. Nå ser han først og fremst fram til Winston Churchills kommende oslobesøk, samt til prinsesse Astrids konfirmasjon 9. mai.

Astrid, den eneste av kronprinsbarna født på Oslo slott, trådte «enkel og rank» fram foran Eivind Berggrav, rapporterte Aftenposten fra konfir masjonen.81 Slottskapellet var «vakkert, uendelig vakkert». Den sjeldne blomsterskruden og de skjønne tonene som «vibrerte gjennom luften», hadde gjort dagen uforglemmelig.

Etter høytideligheten tar kongefamilien imot gjestene i Den røde sal, og klokken 13.30 er det lunsj for kongefamilien med kongelige gjester, hoff og stab. Under middagen om kvelden var gjestene, ifølge adjutantdagbo ken, begrenset til de kongelige familier og «diplomatiske representanter

for Prinsessens fadderes land».82 Ambassadør Laurence Collier, som har æren av å representere prinsessens britiske faddere, sender straks rapport hjem til Storbritannia.83 En norsk konfirmasjon er et slags overgangsri tual, forklarer han. Ikke minst må man debutere som taler, og deretter risikerer man å måtte holde taler også ved andre formelle anledninger. Astrid har klart seg godt, og framsto som «atskillig mer samlet» enn søsteren. Hun burde være godt egnet til å holde en «høy stilling i det offentlige liv».

VANSKELIG GJEST

Bare fire dager etter prinsessens konfirmasjon dukker den levende legenden Winston Churchill opp. Allerede to år tidligere hadde det vært meningen at eks-statsministeren skulle komme på norgesbesøk, på kongens initiativ, men politisk var det blitt vanskeligheter. Av hensyn til Norges forhold til Sovjetunionen hadde regjeringen søkt å unngå den konfliktglade krigshelten. Ikke alle ved Slottet hadde vært fornøyd. I dag boken karakteriserte hoffsjefen det siden som «den daværende regjerings usselhet».84 Den politiske svakheten bunnet i «det knefald det norske arbeiderparti i sin råttenskap har gjort likeoverfor den russiske bolsje visme for få år siden», utdypet Peter Frederik Broch.85 Formodentlig

46 | DEL I • KRONPRINSLIVET

hadde hoffsjefen glemt at kongen selv hadde støttet tanken om utsettelse, og at Churchill hadde uttrykt forståelse for beslutningen.86

Kong Haakon har uansett grudd seg en smule. Churchill er kjent for å plages av dårlig humør, og mangler enhver evne til å skjule det.87

Gatene er fulle av folk. Broch mener det ikke har vært så mange på beina siden kongefamiliens hjemkomst sommeren 1945.88 Under mid dagen ender den aldrende norskekongen opp med å framføre en heller selsom tale. Den skjer uten manuskript, men med godt hørbar suffli. Suffløsen er hans seks år yngre søster, prinsesse Ingeborg, som sitter ved siden av ham med manuskriptet i hånden og assisterer «med hviskende stemme». Komikken er uunngåelig.

I sin atskillig mer suverene respons reflekterer Churchill over eget hell da han i mai 1940 ble statsminister til tross for den skandaløse kampanjen i Norge. «Du kan gjøre en dum ting, og den redder livet ditt», påpeker han, ærlig nok.89

Offisielt blir besøket vellykket. Og Churchill får lagt igjen tydelige råd til statsminister Gerhardsen og forsvarsminister Hauge. Norge må velge Vestunionen framfor et nordisk forsvarssamarbeid.90 Nå gjelder det å stole på amerikanerne.

Den gamle grinebiteren viser seg å være en «likeså elskverdig som van skelig gjest», lyder den norske hoffsjefens oppsummering.91 «Make til kjør har jeg ikke oplevet», hadde en lakei med 40 års fartstid ved Slottet uttalt. Mye heller da en konge på besøk. Märtha betrodde seg om at Churchill var «det vanskeligste menneske» hun noen gang hadde snakket med.92 Det var nesten umulig å få ham interessert i andre temaer enn ham selv.

K APITTEL 1 • NYE BEGYNNELSER | 47
Winston og Clementine Churchill på oslobesøk, 1948. (Foto: Ukjent, DKS)
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.