øke risikoen for å utvikle intoleranse mot dette. Begge disse proteinene – gluten og melkeprotein – er vanskelig nedbrytbare i tarmen, og med økte mengder av dem vil enda større andeler ikke brytes ned til sine enkle aminosyrer.
Når matproteiner er problemet, har vi erfart at den enkleste løsningen er å fjerne fra kostholdet de matproteinene det påvises intoleranse mot. I tillegg vil et stort inntak av plantekost, med sine mange antibeitestoffer (stoffer som plantene skiller ut for ikke å bli spist), kombinert med ultraprosessert mat og kronisk stress, ha stor innvirkning på manges tarmhelse.
Mange med irritabel tarm-syndrom (IBS) blir anbefalt et kosthold med mer kostfiber. Men er det grunn til å tro at plagene blir mindre med enda mer fiber? Kan det ikke heller være motsatt, at plagene øker med fiberinntaket? Vi mener at mange har endt opp med et for høyt kostfiberinntak. En av årsakene til dette er helsemyndighetenes anbefalinger om høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker: minst 500 gram, og helst 800 gram (8 enheter) om dagen.7 Planter fermenterer i tarmen og gir plagsom gassdannelse hos mange. Dette har vært velkjent innen medisinen, men likevel lite vektlagt – fordi den rådende hypotesen har vært at et høyt inntak av plantefiber vil forebygge en rekke sykdommer. Likevel er det fortsatt bare en hypotese. Vi kommer tilbake til dette på side 61.
De aller fleste pasientene med IBS har parallelt andre sykdommer og plager. Det finnes noen sammenhenger her, og problemet starter i tarmen. Det er vår erfaring. Hvordan vi forstår disse sammenhengene, og hvilke tiltak som kan hjelpe, utdyper vi litt senere. Boken inneholder også et kapittel om hva IBS betyr for samfunnet – og hvilket potensial det kan ha å endre tilnærmingen til IBS. Vi mener alvorlighetsgraden av IBS er undervurdert, og at det trengs en helt ny tilnærming for å kunne oppnå en friskere befolkning. Pasienter med IBS må få slippe å høre at «dette må du bare leve med».
Pasienthistoriene
Sentralt i denne boken står ønsket vårt om å vise hvordan personer med mageplager av ulike slag har klart å bli mye friskere, eller helt friske, som følge av å endre kostholdet sitt. Disse pasientene kom til oss med ulike fordøyelsesplager, noen lette og andre langt mer alvorlige. Vi starter alltid med å notere oss en grundig sykehistorie; vi spør blant annet om pasienten har andre plager i tillegg til fordøyelsesproblemene. Noen kan da ramse opp 10–20 ulike plager som vi gjennom mange år har erfart kan ha sammenheng med tarmplagene. Andre svarer nei inntil vi spør mer spesifikt om hodepine, eksem, utslett, kløe, nedstemthet, depresjon, angst, hjernetåke, energitap, tretthet, muskelsmerter, leddsmerter, stivhet i kroppen.
De pasienthistoriene vi presenterer her i boken, er representative for hva som kan møte oss ved Dr. Hexebergs klinikk. Alle pasientene har gitt tillatelse til at historiene deres publiseres. Ved ønske og behov har vi lagt inn anonymiserende detaljer. Andre pasienter står frem med fullt navn, etter eget ønske.
Ved Dr. Hexebergs klinikk møter vi pasienter i en klinisk praksis, og gir individuelt tilpassede råd. Noen, spesielt leger, lurer på hvorfor vi ikke dokumenterer de gode effektene gjennom forskning, siden vi begge har doktorgrad og mange års forskningserfaring. Vi har søkt om forskningsfinansiering og fått avslag, og mener det er uheldig at økonomiske midler til denne typen forskning er så vanskelig tilgjengelig, med mindre man er tilknyttet et universitet. Men uansett: Vi opplever arbeidet vårt som veldig meningsfullt, og gleder oss over svært positive endringer hos de pasientene vi behandler. Disse stadige, positive endringene har drevet oss til å prioritere pasientene.
Og med det omfanget, og de plagene, IBS representerer, forundrer det oss at universitetene ennå ikke har vist interesse for å
Blod i avføringen
Den vanligste årsaken til blod i avføringen er hemoroider og fissurer i endetarmen, og da er blodet rødt og friskt. Dette går som regel over av seg selv, men kan komme igjen med jevne mellomrom. I sjeldnere tilfeller kan blod i avføringen være forårsaket av alvorlige sykdommer som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller kreft, så for sikkerhets skyld kan det være greit å kontakte lege og få situasjonen avklart.
Halsbrann
Halsbrann kalles også syreplager, sure oppstøt, brystbrann, refluks eller gastroøsofageal refluks. Den direkte årsaken til smertene er at det kommer syre fra magesekken inn i spiserøret. Slimhinnen i magesekken tåler syre, men det gjør ikke slimhinnen i spiserøret – og dermed skades den, slik at betennelse og smerte blir utløst. Omtrent 5–10 prosent av den voksne befolkningen har daglige plager med brystbrann, mens 10–15 prosent angir minst ukentlige plager.
Slik registrerer du om magen blir bedre med kostendring
Det er ikke så lett å huske hvordan man hadde det for fjorten dager siden, en måned siden eller et halvt år siden. Du kan jo prøve. Hvordan var det med avføringen? Var den løs eller hard? Måtte du på do fem eller femten ganger per dag? Kan det ha gått så mye som en uke eller to uten at noe kom ut i det hele tatt? Var det slim eller blod i avføringen, eventuelt noe uvanlig med fargen? Hvor store smerter hadde du egentlig? Var det mye luft? Hadde du god eller dårlig energi disse dagene, og hvordan var det med smerter ellers i kroppen? Hadde du utslett eller kløe?
Det er ikke lett for noen av oss å huske hvordan vi har hatt det fra dag til dag. Her på klinikken vår kan mange av pasientene som er innom for kontroll, si at kostendringen de har testet ut ikke har
ført til noen særlig forandring. Men når vi spør dem om hvordan det er med de konkrete symptomene de klagde over første gang de var hos oss, slår det dem plutselig at disse plagene faktisk er blitt borte. En endring har altså foregått uten at de selv har merket seg det, fordi det er normalt og naturlig å kunne føle seg frisk, rask og smertefri.
Mange av pasientene våre forteller at de ikke lenger har fordøyelsesplager, selv om de aldri hadde tenkt over at dette var noe de faktisk slet med til daglig. De tok det for gitt at symptomene de kjente på kroppen, var noe vi alle plages med. Det er jo ikke så vanlig å prate om avføringsvaner med familie og venner, så hvordan kan man da vite hva som er normalt? Kroppene våre er fulle av symptomer og følelser vi nødig vil avsløre for andre. Det er fremdeles flaut for mange å snakke om diaré, forstoppelse og kløe i rumpa – eller at avføringen lukter så vondt at man må spraye med godlukt etter et toalettbesøk, eller at det tidvis kan havne i buksen fordi man ikke kom seg tidsnok på do. Alt dette er mer utbredt enn du kanskje tror, så om du kjenner deg igjen i noen av disse symptomene, skal du vite at du absolutt ikke er alene.
Mange som har kroppslige smerter og psykiske plager, kan også ha katalogen full av symptomer: mye promping eller raping, vondt i magen, oppblåst mage, løs mage, forstoppelse … eller kanskje en blanding av de to sistnevnte. Hvilke symptomer som er fremtredende, og i hvilken grad de forekommer, kan variere sterkt. Det kan derfor være nyttig for deg å gjøre dine egne registreringer. Har du en venn eller noen i familien du kan snakke med om følsomme temaer? Spør i så fall gjerne hvordan deres mage oppfører seg. Et annet alternativ kan være å kontakte Mage-tarmforbundet, hvor personer med mage- og tarmproblemer har nyttige råd å dele.
Om du har gjort endringer i matinntaket ditt, men tenker at de ikke kan bety særlig mye og derfor har valgt å gå tilbake til ditt gamle kosthold, er det ekstra viktig å gjøre registreringer. Mange
Irritabel tarm-syndrom (Irritable bowel syndrome, IBS)
I denne boken bruker vi irritabel tarmsyndrom, irritabel tarm og forkortelsen IBS om hverandre. Den engelske forkortelsen IBS – fra Irritable bowel syndrome – er godt etablert også i Norge. Pasienter med fordøyelsesplager oppsøker gjerne leger gjentatte ganger. De blir som regel henvist til gastroskopi, koloskopi, ultralyd eller andre undersøkelsesmetoder. Om det ikke blir gjort noen funn ved disse undersøkelsene som kan forklare problemene, vil pasienten lett ende opp med diagnosen irritabel tarmsyndrom.
Når en tilstand har fått betegnelsen «syndrom», indikerer det ofte at tilstanden er en samling av symptomer og/eller kjennetegn som beskriver tilstanden. Som oftest er det ikke en klar årsak som ligger til grunn for syndromet. Tilstanden debuterer ofte i barneårene eller i ung voksen alder. Som nevnt på side 12 anslås det at mellom 8 og 25 prosent av den norske befolkningen lider av IBS. Mange som har levd med tilstanden i årevis, kan tenke at de «bare er sånn» – uten noen gang å ha oppsøkt lege for problemet.
For å kvalifisere til diagnosen IBS må det, i tillegg til utelukkelsen av klart definerte sykdommer (som tidligere presentert), foreligge en gitt sammensetning av symptomer. Denne sammensetningen er nå definert i de såkalte Roma-kriteriene, som vi snart skal komme tilbake til. Men først noen setninger om hvorfor Romakriteriene ble utviklet, og hvem som står bak.
På 1980-tallet ble den farmasøytiske industrien oppmerksom på at IBS var en hyppig forekommende og livslang lidelse som manglet gode behandlingsalternativer.21 De farmasøytiske selskapene gikk sammen om å lage klare kriterier for diagnosen IBS. Gjennom dette arbeidet ble Romastiftelsen etablert, og den er finansiert med støtte fra næringsmiddelindustrien og en rekke legemiddelselskaper.22
IBS blir regnet som en funksjonell lidelse. Det betyr at man har et problem med tarmens funksjon, men uten noen kjent, foreliggende årsak. Romastiftelsen skriver at hensikten med behandlingen er «å bedre livet til personer med forstyrrelser i samspillet mellom hjernen og tarmen». Denne måten å begrense årsakssammenhengen på, passer nok både matindustrien og den farmasøytiske industrien godt.23 Og derfor har retningslinjene for IBS-behandling ofte inkludert medikamenter mot psykisk sykdom som angst og depresjon. Svært mange av utdanningsprogrammene for helsepersonell som er tilgjengelige fra Romastiftelsen, dreier seg om tarm og psykologi.24
Mat fremstår ikke som årsak til IBS når man ser på læringsmodulene. Og det faktum at mange med IBS unngår eller begrenser inntaket av bestemte matvarer, anses ikke som en hensiktsmessig måte å løse problemet med IBS på. Da har man i stedet laget en ny diagnose: ARFID (Avoidant restrictive food intake disorder) – eller unnvikende restriktiv næringsinntaksforstyrrelse/spiseforstyrrelse –som innebærer at man har et svært begrenset kosthold, fordi man bevisst unngår bestemte typer matvarer. Romastiftelsen tilbyr helsepersonell kurs om kognitiv adferdsterapi for å løse pasientenes ARFID!
Med den tilnærmingen Romastiftelsen står for, er det ikke rart at pasientene stort sett får høre at denne tilstanden må de bare leve med. Vi skal om litt komme tilbake til hvordan vi mener sammenhengen mellom tarm og hjerne fungerer, men vår erfaring med IBS-pasienter er ikke i tråd med den tilnærmingen man ser hos Romastiftelsen.
La oss først gjennomgå kriteriene, slik Romastiftelsen presenterer dem:
vi god erfaring med lavkarbokosthold, kombinert med å eliminere matvarer som man har intoleranse mot.
Vi ser ofte at pasienter som i lengre tid har brukt medikamenter som hemmer magesyreproduksjonen, har lettere for å utvikle SIBO og IBS. Forklaringen er at når utskillelsen av magesyre hemmes, vil også nedbrytningen av mat i magesekken hemmes. Saltsyren i seg selv har en nedbrytende effekt, men særlig sentralt for nedbrytningen av proteiner, er det at saltsyren aktiverer et enzym, pepsin. For uten tilstrekkelig med saltsyre og pepsin, vil maten komme ufordøyd over i tynntarmen, noe som gir gode vekstvilkår for bakterier. Det er blitt svært utbredt å bruke slike syrehemmere: I 2024 fikk 654 000 nordmenn resept på syrehemmende medikamenter (i all hovedsak protonpumpehemmere).37 Dette er nesten en tredobling fra 2004.
Selv om de kliniske studiene som ligger til grunn for bruken av disse legemidlene har varighet på flere år, vil de i liten grad fange opp negative effekter ved langvarig bruk, slike som SIBO og IBS.
Ultraprosessert mat
I høyinntektsland er inntaket av ultraprosessert mat økende. Det utgjør mellom 42 og 58 prosent av energiinntaket. USA er verstingen, med 58 prosent.38
I Norge kan tallene fremstå noe uklare. Mest sannsynlig utgjør ultraprosessert mat over halvparten av energiinntaket i kostholdet. Det vi i hvert fall kan slå fast, er at nesten 60 prosent av matvarene som kjøpes i Norge, er ultraprosesserte.39 Og selv om vi nordmenn spiser store mengder ultraprosessert mat, inneholder ikke de nye kostrådene fra 2024 noen advarsler knyttet til ultraprosesserte matprodukter. Var det matindustrien som hadde en finger med i spillet? Begrepet ultraprosessert stammer fra NOVA-systemet, som er et verktøy forskere bruker for å klassifisere ulike typer mat. Basert på
hvor mye og hvordan maten er bearbeidet, blir den inndelt i fire klasser:
1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat
• Ubehandlet mat, som bær, frukt, grønnsaker, ferskt kjøtt, egg og melk.
• Minimalt prosessert mat er naturlig mat hvor man har fjernet uspiselige deler, eventuelt kan maten være tørket, fryst eller bearbeidet på annet vis.
2. Prosesserte kulinariske ingredienser Ingredienser basert på gruppe 1-varer, og som er vanlig å bruke i matlaging, som salt, sukker, smør, matolje og honning.
3. Prosessert mat
• Matvarer som er laget ved å blande matvarer fra gruppe 1 og gruppe 2. Eksempler er saltede nøtter, hermetiske bær, fisk i olje og brød man baker selv med de vanlige ingrediensene. Prosessene inkluderer ulike metoder for koking og bevaring av kvalitet, ment for å bedre holdbarheten og standarden på gruppe 1-matvarer. Tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler kan inngå.
4. Ultraprosessert mat
• Ultraprosessert mat er industriproduserte produkter. De består av kjemisk modifiserte stoffer fra matråvarer, som modifisert stivelse, frøolje og isolerte proteiner, kombinert med tilsetningsstoffer som skal gi riktig smak, farge, konsistens, utseende og holdbarhet.
• Eksempler på produkter er industribakt brød, kjeks, kaker, brus, sjokolade, iskrem, pølser og burgere.
Prøvesvaret viser IgG-antistoffer mot 44 ulike matproteiner, gradert fra 0 til 4.
IgA- og IgG-antistoffer mot glutenproteinet gliadin og IgA-antistoffer mot ku melk. Hvite blodceller som inneholder IgA-antistoff, finner man først og fremst i vev som er tett knyttet til slimhinnene. Den svarte prikken angir personens testverdi. Resultatet kan enten være normalt, i gråsonen eller klart forhøyet.
Dersom du vil ta en matintoleransetest, anbefaler vi deg å få svarene tolket av en erfaren fagperson, som også kan gi deg tips om hvilke kostendringer du eventuelt bør gjøre. Vår erfaring er at få fastleger har kunnskap om disse testene. Men utenfor det offentlige helsevesenet finnes det flere terapeuter som vil kunne hjelpe deg.
Peptider i urin
Prøvesvaret viser om peptider fra gluten teinet kasein (kasomorfiner), peptider fra egg eller peptider fra soya, er blitt påvist i urinen. Svart farge betyr at det er påvist. Normalt skal det ikke være slike peptider i urinen
Når vi påviser peptider i urinen, er det fordi peptidet har «lekket» gjennom den skadde tarmslimhinnen, nådd blodet og blitt skilt ut via nyrene. Påviser vi deler av gluten eller deler av melkeprotein, slik
