Revolusjonen spiser sine egne barn Klare motstandere av revolusjonen var de første som ble henrettet. Deretter kom turen til de mer moderate, deriblant Danton. I 1794 krevde Robes pierre utrenskninger i velferdskomiteen. Dette førte til hans fall, og han ble henrettet samme år. Etter Robespierres fall ble velferdskomiteen oppløst og regjeringsmakten gitt til et utvalg av konventet. Jakobinerne mistet makten, og det var igjen det velhavende borgerskapet som overtok styringen av revolusjonen. Revolusjonen gikk i 1795 over i en ny fase: reaksjonen. Reaksjon: Direktoriet 1795–99 I denne fasen var det igjen det moderate borgerskapets interesser som kom i sentrum. Den egentlige revolusjonen kan på mange måter sies å være over. Terroren ble avblåst, men ble avløst av en intens jakt på jakobinere og andre radikale fra rojalistenes side. Direktoriet I 1795 ble det utarbeidet en ny republikansk forfatning, den tredje forfatningen i løpet av revolusjonen. Stemmeretten ble knyttet til eiendom og formue. Den utøvende makten ble gitt til et direktorium med fem medlemmer. Maksimalprisene på matvarer ble opphevet, og sult og nød førte til stadig opprør. Direktoriet var svakt og korrupt og greide ikke å skape ro og orden. Hæren Langvarig krig hadde gjort hæren til en selvstendig makt. Under ledelse av general Napoleon Bonaparte (1769–1821) hadde hæren slått ned et rojalist opprør i 1795. Det var også Napoleon som utnyttet den kaotiske situasjonen og tok makten ved et statskupp i 1799. Napoleons maktovertakelse regnes som slutten på den franske revolusjonen.
Rojalister: de som ønsket å gjeninnføre kongedømme, de kongetro.
Direktoriet: En gruppe på fem direktører skulle ifølge grunnloven av 1792 ha den utøvende makten. Direktørene ble valgt av det ene kammeret i nasjonalforsamlingen ut fra en liste på 50 navn som ble satt opp av det andre kammeret i forsamlingen.
Revolusjonens betydning for Frankrike Det er kanskje først og fremst ideene den franske revolusjonen bygde på, som kom til å få betydning i Europa utover på 1800-tallet, men for Frankrikes del førte revolusjonen i første omgang til endringer i styresettet og i lovverket. Eneveldet ble avskaffet, og borgerskapet viste sin styrke og tok selv makten. En del av revolusjonsideene ble beholdt i napoleonstiden. Prinsippet om likhet for loven og personlig frihet ble slått fast, så revolusjonens slagord om frihet, likhet og brorskap ble oppfylt i alle fall på papiret. Restene av bøndenes føydale plikter falt bort, og jordfordelingen ble endret. En del av kirkens gods, adelsgodset og krongodset havnet hos borgerskapet, men noe kom også bøndene til gode. Lik skatteplikt for alle og samme arverett for døtre og sønner var også klare resultater av revolusjonen.
39 Opplysningstid og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet
Nyere historie.indb 39
12-04-10 14:38:55