2 Ideologier og begeper
Noen hovedtrekk ved de politiske omveltningene på 1800-tallet
Den franske revolusjonen som startet i 1789, pågikk helt til Napoleon tok makten i 1799. Både revolusjonen og industrialiseringen på 1800-tallet førte til flere politiske omveltninger i Europa. Slagordet «frihet, likhet og brorskap» ble retningsgivende for opposisjonen langt utenfor Frankrikes grenser, og selv om slagordet hadde et mer moderat innhold enn i dag, uttrykker det et ønske om mer makt til folket og en rettferdigere fordeling av goder og rettigheter. Revolusjonen var først og fremst en reaksjon mot den eneveldige kongemakten og privilegiene til adelen og geistligheten.
Privilegier: Fordeler, særretter. Geistlighet: Kirkens vigslede, velsignede personer, som prester, nonner osv.
Definisjoner
Høyreside og venstreside Begrepene høyresiden og venstresiden i politikken oppsto etter at den franske kongen Ludvig 16. (1754–93) plasserte adelen og geistligheten på høyresiden og representanter for folket, tredjestanden, til venstre for seg i stender forsamlingen i det møtet som i etterkant skulle føre til revolusjonen. På 1800-tallet ble det et hovedskille mellom høyresiden og venstresiden i synet på hvor mye staten skulle kontrollere, eie og styre den politiske og økonomiske utviklingen, og hva som skulle overlates til enkeltmennesket. Hvem som skulle ha innflytelse på samfunnsendringene og tempoet i utviklingen, ble også et sentralt konfliktområde. Høyresiden var de konservative og moderate som ville bevare og forandre gradvis. Venstresiden representerte de radikale som ønsket omfattende endringer av den politiske og økonomiske politikken i retning av mer statlig kontroll og innflytelse. Disse motsetningene preger den politiske debatten også i dag.
Radikal: Ytterliggående, som tar sikte på gjennomgripende endringer, særlig av sosiale og politiske forhold.
17
Ideologier og begreper
Nyere historie.indb 17
12-04-10 14:38:35