Skip to main content

Nemesis av Clive Cussler

Page 1


CliveCussler Nemesis

OversattavJanNergaard

Originalenstittel: Dragon OversattavJanNergaard

©1990byCliveCusslerEnterprises,Inc.

PublishedbyagreementwithLennartSaneAgencyAB

Opprinneligforlag;PenguinPutnam

Norskutgave: ©N.W.Damm&SønAS,2005

Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2010

ISBN978-82-02-32485-8

1.utgave,1.opplag2010

Omslagsdesign:SilviaKjølstad Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2010

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Dennings’Demoner

SHEMYA,ALASKA,6.AUGUST1945

Djevelenknugetenbombeivenstrehånd,enhøygaffelihøyre, ogflirteondskapsfullt.Hankunnehavirketskremmendeom detikkehaddeværtfordeoverdrevnebryneneogdehalvmåneformedeøynene.Degahammerpregavetsøvnigtroll enndetsataniskeuttrykketmanvilleventeåfinnehoshelvetetshersker.Dogvarhaniførtdensedvanligerødedrakten ogskiltetmeddereglementertehornoglang,kløyvdhale.De klolignendetærnekrølletsegrundtengullbarremerket24K. MedsvartebokstaveroverogunderdensirkelomsluttedefigurenpåskrogetavB-29-bombeflyet,stoskrevet: Dennings’ Demoner.

Flyet,oppkaltetterkapteinogmannskap,stosometensomt gjenferdiregnværetsomfeidesøroveroverAleutene,drevet avenjevnvindfraBeringhavet.Enhelradavbærbarelykteropplysteplassenunderflyetsvidåpnebuk,ogskyggeneav bakkemannskapetflakketuroligoverdetglinsendealuminiumsskroget.Stadigelynglimtforsterketdenødsligescenenog spjæretmørketoverflystripenmedurovekkendehyppighet.

Medhendenedyptbegravdilommenepåflygerjakkenlente majorCharlesDenningssegmotdeteneavtvillinghjulenepå styrbordside,ogbetraktetdenhektiskeaktivitetensomutspilte segrundtham.Heleområdetblepatruljertavbevæpnedevakter.Etfilmteamgjordeopptakavbegivenheten.Medennervøssitringsåhandendigrebombenblimanøvrertvarsomtpå plassiflyetsombygdebomberom.Denvarforstorforfrihøydenunderflyetogmåtteheisesoppavenfordypningibakken.

Iløpetavsinetoårsomenavdefremstebombeflypiloter iEuropa,medoverførtitoktbakseg,haddehanaldrisettet sliktmonstrum.Denminnetomenforvokst,avlangball,med etsettmeningsløsefinnerideneneenden.Denrunde,ballistiskekroppenvarmaltlysegrå,ogklemmenesomholdtden sammenlangsmidten,lignetenenormglidelås.

Denningsføltesegtruetavdenneinnretningenhanskulle fraktemerennfemtusenkilometer.Vitenskapsmennenefra LosAlamos,somhaddemontertbombenhervedflybasen, haddeorientertDenningsogmannskapetkveldeniforveien. DehaddefåttseenfilmavTrinity-prøvesprengningen,ogvar blittsomlamslåttvedsynetavdenfryktinngytendeeksplosjonensomkunneleggeenhelbyigrus.

Iendaenhalvtimeblehanstående,inntilbombelukenegled igjen.Atombombenvararmertogsikret,drivstofftankenefulle ogflyetklartforstart.

Hanskjøvdedystretankenefrasegoghastetovertilbrakka forensistebriefingmedmannskapet.Derslohansegnedved sidenavbomberen,kapteinIrvStanton,enmunter,rundkinnetkarmedenkjempemessighvalrossbart.

PåStantonsandreside,makeligtilbakelentistolen,sattkapteinMortonStromp,Dennings’annenpilot,engodmodigsørstatsmannsombevegetsegmedetdovendyrssmidighet.Like bakhamsattløytnantJosephArnold,navigatøren,ogorlogskapteinHankByrnes,våpeningeniøren,somskulleovervåke bombenunderdetlangetoktet.

Orienteringenbegyntemedatenetterretningsoffiserviste luftfotografieravmålområdene.HovedmåletvardenindustrielledelenavOsaka,menitilfelleoverskyetvær,skulleman istedetsikteseginnmotdenhistoriskebyenKyoto.ForskjelligeinnflygingsruterbleanbefaltogStantongjordesinenotater.

Meteorologenpresenterteværkartogvarsletsvakmotvind ogspredteskyerovermålområdene.HanbaogsåDennings væreforberedtpåturbulensoverdetnordligeJapan.Somen ekstraforanstaltninghaddetoB-29-flytattaventimetidligereforårekognosereoggiendirektevurderingavværforholdenelangsrutenogovermålene.

SåovertokDennings,menshvermannfikkutdeltetsett polarisertebeskyttelsesbriller.«Jegskalikkeholdenoenoppildnendetale,»sahanogmerketsegdelettedesmilenehos mannskapet.«Vihargjortunnaettårstreningpåensnau måned,menjegvetatvikangreiedette.Etterminringemeningerderedetbestemannskapetiheleflyvåpenet.Hvisvi allegjørjobbenvår,kandettebetysluttenpåkrigen.»

Sånikkethantilfeltpresten,sombaenbønnforvellykket tokt.

Idetmennenetogetuttildetventendeflyet,bleDennings trukkettilsideavgeneralHaroldMorrison,stedfortrederfor generalLeslieGroves,lederenforManhattan-prosjektet.

Morrisonsåpåhametøyeblikk.Pilotensøynevarkantet avtretterynker,menlystelikevelavspentforventning.Generalenraktehåndenfrem.«Lykketil,major!»

«Mangetakk,sir.Detteskalvigreie.»

«Dettvilerjegikkeetøyeblikkpå,»saMorrisonogtvang fremettillitsfulltsmil.HanventetpåetsvarfraDennings, mendetkomikkenoe.

Etternoensekunderspinligtaushet,spurteDennings: «Hvorforbledetoss,general?»

Morrisonsmiltesvakt.«ØnskerDeåtrekkeDem?»

«Nei,mannskapetogjegskalnokfullføreoppdraget.Men hvorfoross?»gjentokhan.«Demåunnskyldeatjegsierdet, sir,menjegkanikketroatvierdetenestemannskapetihele flyvåpenetsomderevillebetrooppdragetåfrakteenatombombeoverStillehavet,slippedenmidtoverJapan,ogsiden landepåOkinawamedknaptmerennbensindunstitankene.»

«Deterbestomdereikkefårvitenoemerenndetdereer blittfortalt.»

Denningslestebangeanelseridenandresøyneogstemme.

«’Mother’sBreath.’»Hangjentokordenelangsomt,tonløst, slikmannevnteenunevneligredsel.«Hvilkenforskruddpersonvardetsomhaddefunnetpåetsåsinnssvaktkodenavn påbomben?»

Morrisontrakktungtpåskuldrene.«Jegtrordetvarpresidenten.»

TjuesjuminuttersenerestirretDenningsutforbiderytmisk arbeidendevindusviskerne.Detregnetkraftigereennfør,og hankunnesebareknappetohundremetergjennomdetvåte mørket.Medbeggeføtterholdthanbremseneinnemenshan rustemotorenetil2200omdreininger.Flymekanikeren,sersjantRobertMosely,meldteatmotornummerfirelåfemti omdreiningerforlavt.Denningsvalgteåignoreremeldingen. Detvarutvilsomtdenfuktigeluftensomforårsaketdenlille svikten.Hanreduserteturtallettilnormalttomgangsnivåigjen.

IannenpilotsetettilhøyreforDennings,kvitterteMort Strompforkontrolltårnetsklarering.Hansenketflapsene.To avmannskapetiskyttertårnenebekreftetflapsposisjonen.

Denningsskruddepåintercomen.«Dasetterviigang,gutter!»

Hangalangsomtgassigjen,ogkompensertefordetkraftigevridningsmomentetvedågivenstremotorerentankemer kraftenndehøyre.Såslapphanbremsen.

Fullastet,medensamletvektpå68tonn,drivstofftankene fylttilranden,medensekstonnsbombeifremrebomberom ogetmannskappåtolvombord,satte Dennings’Demoner segibevegelse.Flyetbarpånærmereåttetonnsovervekt.

Propellenepløydegjennomdetpiskenderegnet,blåstikkflammerskjøtutfraeksosmanifolden,ogregnetstosomen skyrundtvingenedadetdigreflyetmedetbrølstyrteinni nattemørket.Uendeliglangsomtfikkdetfartengradvisopp.

Denlangerullebanenstraktesegforut,huggetutavdetsvarte fjellet,førdenendteietbrattstuptjuemeteroverdetiskaldehavet.Etvannrettlynglimtbadetbrannbileneogambulansenelangsstripaietuhyggeligblåskjær.Iåttiknopsfart tokDenningsfullsiderorskontroll.Hanknugetrattetmedsitrendenever,fastbesluttetpååfåflyetiluften.

Foranpilotene,idetutsattenesepartiet,sattbomberenStantonogsåhvordanrullebanenrasktskrumpetinn.Selvden sedateStromprettetsegisetetogstirretforgjevesgjennom mørketetterdennyansenavsvarthvorrullebanentokslutt oghavetbegynte.

Trefjerdedeleravbanenvartilbakelagt,ogfremdeleslåflyet klistrettilbakken.Tidensyntesåflyteutiengråsvarttåke.

Alleføltedetsomomderasteinniettomrom.Såmedett skarlysenefrajeepenevedendenavrullebanengjennomdet tetteregnteppet.

«Herregud!»skrekStromp.«Fåossopp!»

Denningsventetiendatresekunderførhanlangsomtdro stikkatilseg.Hjuleneløftetsegfrabakken.Flyethaddeknapt lagttimetermellomsegoglandjorden,darullebanenforsvant ogdefórutoverdettruendehavet.

Morrisonstoiregnetutenfordetluneradarskuret,medsin firemannstorestabpliktoppfyllendepåplassbakham.Han fulgtestartenmeritankeneennmedøynene,ogsåikkestort annetenndetvoldsommerykketidetDenningsgagassog slappbremsen,førflyetbleoppsluktavmørket.

Medenhåndbakøretlyttethantildenlangsomtsvinnende motorduren.Detvarenlitenujevnhetåsporeiturtallet.Bare endrevenflymekanikerellermaskinistkunneharegistrertdet, ogMorrisonhaddetjenestegjortsombeggedeleribegynnelsenavsinoffiserskarriere.

Enavmotorenevarentankeiulage.Enellerflereavdens attensylinderetenteikkejevnt.

MedstigendeurolyttetMorrisonettertegnpåatflyet ikkevillegreieålette.Hvisdethavarertenå,villehvertlevendevesenpåøyablibrenttilaskeiløpetavsekunder.

Såstoradaroperatørenidøren.«Dehartattav!» Morrisonpustetut.Førstnåsnuddehanryggentildetmistrøstigeværetoggikkinn.

NåvardetikkeannetågjøreennåsendemeldingtilgeneralGrovesiWashingtonomat«Mother’sBreath»varpå veitilJapan.Såkunnedebareventeoghåpe,mendyptisitt indrevarhanyttersturolig.HankjenteDennings.Denmannenvarforstatilåsnuomenavmotoreneskullesvikte. DenningsvilleføreflyettilOsakaomhansåmåttebæredet påryggen.

«Gudhjelpedem,»mumletMorrison,ogvisstemedskremmendeuavvendelighetatdennesistedelenavoperasjonenikke haddenoenmulighettilålykkes.

«Landingshjulopp,»kommanderteDennings.

«Deordeneklingersommusikkimineører,»mumletStromp ogdroispaken.Detlødetulfradenlillemotorenførhjulsetteneklappetpåplassundernesepartietogvingene.«Landingshjuloppeoglåst!»

Etterhvertsomegenfartenøkte,slakketDenningslittavpå gassenforåsparedrivstoff.Bortenforstyrbordvinge,krøllet Aleuteneseglangsomtmotnordøst.Devilleikkeselandigjen føretterdrøye3000kilometer.

«Hvordanliggerdetanmedmotornummerfire?»spurte hanMosely.

«Denermedogtrekkerlasset,menerentankevarm.»

«Såsnartvieroppeifemtusenfot,skaljegslakkeavlitt påturtallet.»

«Detvilleikkeskade,»repliserteMosely.ArnoldgaDenningskursendeskullefølgeidenestetitimene.I4900fot overlotDenningsstyringentilStromp.Hanstraktesegogstirretoppmotnattehimmelen.Ikkeenstjernevaråse.Turbulensenvarmerennmerkbarderdepløydegjennomdemektige tordenskyene.

Dadehaddedetversteuværetbakseg,kløvhanutavsetet. Idethansnuddeseg,kunnehansegjennomenlitenglugge, bortenfortunnelensomledetinntilflyetsmidtreogbakredel. Dernedeskimtethanendelavbomben,fastspentiutløsermekanismen.

Krypetunnelenvargjortsmalereforågiplasstildenenorme bomben,ogdetvarbarepåhengendehåretatdenpassetinn. Denningsåltesegforbibomberommetognedimotsattende. Sååpnethandenlillelufttettedørenogsmattinnenfor.

Medenlommelyktihånden,tokhansegfremoverden smalegangbroenlangsdetobomberommene,somvaromgjorttilett.Denenormebombenhaddebaresåvidtplassder inne;detvarikkemerennfemcentimetersklaringtilskroget. Nølendestraktehanarmennedogrørtevedden.Stålplatenekjentesiskaldemotfingertuppene.Hangreideikkeåforestillesegdehundretuseneravmenneskersomvilleblisvidd tilaskeiløpetavsekunder,ellerdenfrykteligevirkningenav stormbrannerogstråling.Enalminneligsvart-hvitfilmhadde

ikkekunnetginoerealistiskinntrykkavdetermonukleære temperatureneellersjokkbølgenfraprøvesprengningen.Han sådetbaresometmiddeltilågjøresluttpåkrigenogspare hundretuseneravsinelandsmennsliv.

HantoksegtilbaketilcockpitenogsloavenpratmedByrnes,somgikkgjennometkoblingsskjemaforbombensdetonasjonskretser.Nåogdakikketvåpenekspertenopppåetlite panelhanhaddeforanseg.

«Erdetnoenfareforatdenkangåavførvinårfrem?» spurteDennings.

«Etlynnedslagkunnenokgreiedet,»svarteByrnes. Denningsstirretforferdetpåham.«Ogdetsierdunå?!Vi harfløyetgjennomtordenværsidenmidnatt!»

Byrnessmilte.«Detkunnelikegjernehaskjeddpåbakken. Ogdessutengreidevidetjo,ikkesant?»

DenningsfattetikkeatByrneskunnesittedersåuberørt. «VargeneralMorrisonklaroverrisikoen?»

«Merennnoen.Hanhardeltattiatombombeprosjektetfra begynnelsenav.»

Denningsgrøssetogsnuddesegvekk.Galskap,tenktehan. Heleoperasjonenvardenrenegalskap!Detvilleværeet mirakelomnoenavdemkomlevendefradet.

Femtimersenereogåttetusenliterdrivstofflettere,flatetflyet uti10000fot.Stemningenombordbleletteredadenførste stripenavdaggryfargetøsthimmelenrødgul.Stormenlålangt bakdem,ogunderdespredteskyenekunnedesehavetløfte segitungedønninger.

Dennings’Demoner holdtstøkurssørøstover,medenbedageligmarsjfartpå220knopilettmedvind.Devaralenei detveldigetomrommetoverdetnordligeStillehav.Etensomt flypåveifraingenstedstilingensteds,tenktebomberStanton,derhanstirretfraværendeutgjennomvinduetinesepartiet.

Femhundrekilometerfradenstørsteavdejapanskeøyer, Honshu,begynteDenningsoppstigningenmot32000fot, høydenhvorfraStantonvilleutløsebombenoverOsaka.Navigatøren,Arnold,rapporterteatdelåtjueminutterforantids-

skjemaet.Holdtdedennefarten,burdedelandepåOkinawa omsnauefemtimer.

Denningskontrollertedrivstoffmåleren.Medettføltehan segoppstemt.Medmindredefikkhundreknopsmotvind, burdedekunnenåmåletmedtolvhundrelitertilovers.

Menikkeallevarilikegodthumør.Moselyholdtnøyeøye medtemperaturmålerenformotornummerfire,oghanlikte ikkedethanså.Avgammelvaneknipsethanfingerenmot målerglasset.

Viserenrykkettilognærmetsegstygtdetrødefeltet.

Hankravletakterovergjennomtunnelentilengluggehvorfrahankunneseundersidenavmotoren.Oljepipletfremi sømmeneogdetrøykfrautblåsingsrøret.Hankomsegtilbake tilcockpitenogstiltesegpåkneidettrangerommetmellom DenningsogStromp.

«Dårlignytt.Vimåkuttenummerfire.»

«Kanduikkeholdedengåendeetpartimertil?»spurte Dennings.

«Nei,sir,enventilkanrykenårsomhelst,medfarefor brann.»

StrompsådystertpåDennings.«Jegstemmerforåstanse firer’nenstundogladenkjøleseg.»

Denningsvissteatmannenhadderett.Devillemåtteholde dennåværendehøydenogværeytterstpåpasseligemedatde andretremotoreneikkegikkvarme,ogsidenstarteoppnummerfireigjennårdeskulleopptil32000fotdetsistestykketførmålet.

HankaltepåArnold,somsattbøydovernavigatørpanelet ogplottetinnkursen.«HvorlangtunnaerJapan?»

Medutgangspunktidenredusertefarten,gjordeArnolden raskberegning.«Entimeogtjueminutter.»

Denningsnikket.«Dastanservinummerfireinntilvitrengerdenigjen.»

Førhanhaddesnakketferdig,haddeStrompslåttavtenningenogstiltpropellbladeneinullstilling.Deretterkoblethan innautopiloten.

Idennestehalvtimenholdtallevaktsomtøyemedmotor

nummerfire,mensMoselymeldtefraomtemperaturnivået etterhvertsomdetsank.

«Landisikte!»forkynteArnold.«Enlitenøytrettikilometerrettforut.»

Strompstudertedengjennomkikkerten.«Minneromen pølsesomstikkerrettoppavvannet.»

«Stupbratteklippevegger,»innskjøtArnold.«Ingenstrand åse.»

«Hvaheterden?»spurteDennings.

«Stårikkeengangpåkartet.»

«Erdettegntilliv?Japsenebrukerdenkanskjesomvarslingsstasjon.»

«Virkerødeogforlatt,»svarteStromp.

ForeløpigkjenteDenningssegtrygg.Dehaddeikkesett noenfiendtligeskip,ogbefantsegforlangtfralandtilåbli avskåretavjapanskejagerfly.Hanslappetavogspeidetrolig utoverhavet.

Mannskapetbevilgetsegenspisepause,medsmørbrødog kaffe,ogensethverkendenmonotonemotordurenellerden ørlilleprikkensomdukketoppfemtenkilometerborte,7000 fotoverbabordvingespiss.

Ingenavdemkunneaneatdebarehaddenoenminutter igjenåleve.

LøytnantSatoOkinagasådenlillesolrefleksenlangtunder ham.Hanlaoveroggikknedforåundersøkenærmere.Det varetfly,ingentvilomdet.Sannsynligvisfraenannenpatrulje.Hanstraktesegmotradiobryteren,mennølteså.Om barenoensekundervillehankunneforetaensikkeridentifisering.

DenungeoguerfarneOkinagavarenavdeheldige.Blant detjuetonyuteksaminerteflygernefrahanskull,somhadde fåttenhektiskogaltforkortopplæringnåsomJapanallerede vartvungethalvveisikne,varhanogtreandreblittsatttil kystpatruljering.Restenhavnetiforskjelligekamikazeskvadroner.

Okinagavardyptskuffet.Hanvillegladelighaofretsittliv

forkeiseren,menakseptertedenkjedeligepatruljevirksomhetensomenmidlertidigtjeneste,ihåpomåblikalttilmer ærerikeoppdragnåramerikanerneinvadertehanshjemland.

Daflyetdernedetrådtetydeligerefremisynsfeltet,trodde hanknaptsineegneøyne.Hanmystemotdetskarpelyset. Snartkunnehantydeligsedettrettimeterlangealuminiumsskroget,develdigevingeneogdetruvendehaleroretsomkjennetegnetamerikanernesB-29-bombefly.

Hanblesittendeogstirreitafattundring.Flyetkomfra nordøst,20000fotundervanligkamphøyde.Ubesvartespørsmålrastegjennomham.Hvorvardetkommetfra?Hvorfor haddedetkursmotdetsentraleJapanmedenmotoruteav drift?Hvaslagsoppdragkunnedetha?

Likenhaisomskargjennomvannetmotenblødendehval, redusertehanavstandentilendrøykilometer.Fremdelesgjorde detingenunnvikelsesmanøver.Mannskapetlottilåflyisøvne, ellerdevarinnstiltpåselvmord.

Okinagahaddeikketidtilfleregjetninger.Detmektige bombeflyetruvetforanham.Hangafullgassoggikkinni etstup.Jagerenlystrethansminstevink,ogsnarthaddehan amerikanerenlikeoverogforanseg.

Forsentfikkakterskytterenøyepåham,ogforsentåpnet hanild.Okinagaklemtetilomavtrekkerenpåkontrollstikka. Flyetskalvlettdamaskingeværeneogtotjuemillimeterskanonervåknettillivogflerretmetallogmenneskekropper.

Enlettbevegelsemedsideroret,ogsporlyseneskarinni vingenogbombeflyetsmotornummertre.Motordekseletble revetav,oljenstrømmetut,ogflammenefikktak.Etøyeblikk syntesdetdigreflyetåhengeubevegeligiluften,førdetvippetoverpåsidenogstyrtetmothavet.

Førstetterdethalvkvalteutropetfraakterskytterenogden kortesalvenhansendteivei,forstomannskapetatdebleangrepet.Mendehaddeingenmulighettilåfinneutfrahvilkenretningfiendeflyetkom,oghaddesåvidtkommetsegav forskrekkelsendagranatenesloinnistyrbordvinge.

Strompsatteietmattutrop.«Vistyrter!»

Denningsbrølteiintercomenmenshankjempetforårette

oppflyet.«Slippbomben,Stanton!Slippbomben,forhelvete!»

Bomberen,somblepressetmotsiktetavdenvoldsomme sentrifugalkraften,skrektilbake:«Denløsersegikkeutmed mindredufårosspårettkjøl!»

Motornummertrestoifullbrann.Tapetavtomotorer, beggepåsammeside,haddepressetflyetoverinntildetbalansertepåénvinge.DennisonogStrompsletsomgaleforå rettedetdødsdømteflyetoppigjen.Tilsluttlyktesde,men opplevdeistedetatfartenbråttsankdramatisk.

Stantonheistesegoppisetetogåpnetbombelukene.«Hold hennestøtt!»skrekhanfåfengt.Hanbryddesegikkeomå justerebombesiktet,baretrykketinnutløserknappen.

Ingentingskjedde.Devoldsommesidebevegelsenehaddekilt bombenfastmotskroget.

Likblekhamrethanpåutløserenmedknyttneven,menbombennektetårikkeseg.«Densitterfast!»skrekhan.

Denningskjempetforåvinnetid,skjønthanvissteatom deoverlevdedette,måttedealletasinelivmedblåsyre.Desperatforsøktehanåforetaennødlandingibølgenedernede. Hanvarnærvedålykkes.Baretohundrefotgjenstofør hankunnetaflyetnediglideflukt.Menmagnesiumeniveivkassenogflereavdeleneflammetoppsomenbrannbombe somåtseggjennomopphengogvingebjelke.Denblerevetav ogrøsketmedsegstyrekablene.

LøytnantOkinagalajagerenoverogkretsetrundtdetskadeskuttebombeflyet.Røykogildsveipetoverhimmelensomet flammendepenselstrøk.Hansådetamerikanskeflyetstyrte mothavflatenogforsvinneiengeysiravskumsprøyt.

Enstundsirklethanlavtoverbølgene,påutkikketteroverlevende,mensåbareenkelteforvriddevrakrester.Hanjubletoverdetsomskulleblihansførsteogenestefulltreffer,og tokensistesvingrundtdensvarterøykskyenførhanstyrte tilbakemotJapanogbasenhvorfrahanvarkommet.

IdetDennings’istykkerskutteflyogdetsdødemannskapfant sittsistehvilestedpåtrehundremetersdyp,varetannetB-29-

bombefly,nihundrekilometerlengersørøst,klartilåfullføre sittoppdrag.MedoberstPaulTibbetsvedspakene,hadde EnolaGay nåddfremtilluftrommetoverHiroshima.

TibbetsogDenningskjenteikketilhverandre.Beggetrodde atderesflyogmannskapvardeførstesomskulleslippeen atombombeikrig.

Dennings’Demoner haddeikkenåddfremtilsittstevnemøtemedskjebnen.Havbunnenvaromsluttetavdensamme taushetsomsnartlasegoverheleepisoden.Mannskapetsheroiskeinnsatsblebegravdibyråkratiskhemmelighetskremmeri,ogglemt.

Førstedel

Detversteavtyfonenhaddegittseg.Havetvarikkelengeri fulltopprør,mendegrønngråbølgeneskylletfremdelesover dekkogetterlotseghissigestriperavskum.Dettunge,svarte skylagetbegynteåslåsprekker,ogbareienkeltekastnådde vindenoppitrettiknop.Isørvestbrøtblekesolstrålergjennomoggaetblåskjærtildetungedønningene.

Utenålasegaffisereavvindogsjøsprøyt,stokapteinArne Korvoldpåbrovingenpådetnorskepassasjer-ogfrakteskipet Narvik, ogrettetkikkertenmotetdigertfartøysomstampetpåstedethvilibølgene.Detsåuttilådreiesegomet japanskfrakteskipbyggetfortransportavbiler.Overbygningenstraktesegheleveienfradenbuttebaugentildentvert avkuttedeakterenden–somenrektangulæreskestiltpåhøykant.Bortsettfrabroenogmannskapslugarenepåøvredekk, fantesingenventilerellervinduerlangssiden.

Skipetlottilåhafåttomkringtigradersslagside,somøkte tiltjuedaflerekraftigebølgerveltetinnfrababord.Deteneste tegntillivvarentynnrøykstrimefraskorsteinen.Bekymret registrerteKorvoldatlivbåtenevarblittlåret,mendahanlot blikketsveipeoverdeturoligehavet,vardetingentingåse. Igjenrettethankikkertenmotfartøyetoglestedetengelske navnetibaugen,underdejapansketegnene.

Skipethet DivineStar.

Korvoldgikkinnpåkommandobroenigjenogstakkhodet inniradiorommet.«Fortsattikkenoesvar?»Telegrafistenristetpåhodet.«Ingenting.Ikkeetenestepipsidenvifikkøye

pådet.Demåhaslåttavradioen.Jegkanikketroatdeforlotskipetutenåsendeetnødrop.»

Korvoldstirrettaustmotdetjapanskeskipetsomdrevuten styringmindreennenkilometerfraderesstyrbordside.Han varenkortvokst,distingvertutseendemannsomaldrigjorde enforhastetbevegelse.Dekjøligblåøynenebetraktetomverdenenmedfasthet,ogunderdenveltrimmetebartensyntesmunnenstivnetietforsiktigsmil.Hanhaddetjueseksårsfartstid bakseg,fordetmestepåcruiseskip,ogmedsinvarme,imøtekommendepersonlighethaddehanmannskapetsrespektog deflestepassasjerenesbeundring.

Hannappetidetkortklipte,grånendeskjeggetogbannet lavt.Dentropiskestormenhaddeganskeuventetkryssetderes kursogpåførtdemtodagersforsinkelsepåveienfraPusani KoreatilSanFrancisco.Korvoldhaddeståttpåbroeniførtiåttetimerogvartemmeligutkjørt.Detvaridethanskullegå tillugarenforåfåenvelfortjenthvil,atdehaddeoppdaget dettilsynelatendefolketommeskipet.

Nåvarhanstiltoverforenveritabelgåteogentidkrevende letingetterjapanerenslivbåter.Dessutenhaddehanansvaret for130passasjerer,hvoravdeflestevargrønneavsjøsykeog slettikkeihumørtilenbarmhjertigredningsinnsats.«Harjeg tillatelsetilåbordehenne,kaptein?»

Korvoldsåopppåførstestyrmannen,OskarSteen.Blikket sommøtteham,varentankeblåereennhanseget.Hansto derstramsomenpåle,brunihudenogmedsolblekethår.

Korvoldsvarteikkemeddetsamme,mengikkborttilvinduetogstirretutoverhavet.Bølgenegikktre,firemeterhøye. «Jegerikkeinnstiltpåårisikereliv,Steen.Vibørventeinntilsjøenharroetsegensmule.»

«Jeghardaførtenlettbåtgjennomverrevær.»

«Detharingenhast.Detfinsikkeensjelombord,ogdet latertilatlastenharforskjøvetseg.Sannsynligvistarhuninn vann.Vibørhellerleteetterlivbåtene.»

«Detkanværeskadedeombord,»vedbleSteen.

Korvoldristetpåhodet.«Ingenskippervilleforlatefartøyet oglaskadedemannskapsmedlemmerbliigjen.»

«Ingensomvarvedsinefullefem,kanskje.Menhvaslags

skippervilleforlateetflytendefartøyogsettelivbåtenepå vannetmidtientyfonutenåsendeutnødsignaler?»

«Ja,deteretmysterium,»nikketKorvold.

«Ogsåerdetjolasten…,»fortsatteSteen.«Vannlinjentyder påfulllast.Jegvilanslåkapasitetentiloversjutusenbiler.»

Korvoldkikketskråttbortpåham.«Tenkerdupåbergingslønn,Steen?»

«Ja,jeggjørdet.Hvisallehargåttfrabordeogvikanta hennetilhavnmedfulllast,kanbergingslønnenkommeopp ihalveverdienellerendamer.Rederietogmannskapetville kunnehåveinnoverfemhundremillionerkroner.»

Korvoldbleståendeogfundereetøyeblikk.Pengebegjæret kjempetmedenurovekkendeforutanelseomfare.Tilslutt trakkbegjæretdetlengstestrå.«Tameddegdemdutrenger, ogsørgforatannenmaskinistenblirmed.Ettersomdetryker fraskorsteinen,ermaskinentroligintakt.»Hannølteetøyeblikk.«Menjegvillefremdelesforetrekkeåventetilsjøenhar lagtseg.»

«Deterikketid,»komdetkortfraSteen.«Hvisslagsiden økerytterligere,kandetværeforsent.Jegbørdrameddet samme.»

Korvoldsukket.Hanhandletistridmeddethanselvmente varfornuftig,mensamtidigslodethamatsåsnartskipetssituasjonblekjent,villehverenestebergingsbåtitusenmilsomkrets settefullfartmotstedet,likkranvognføreresomfikkferten avmuligfortjenesteetterenkjedekollisjonpåmotorveien.

Hantrakkpåskuldrene.«Gimeldingtilbakestraksduhar forvissetdegomatdetikkeernoenombordogdukanmanøvrereskipet,såsetterjegigangletingenetterlivbåtene.»

Steenforsvantutnestenførhanhaddesnakketferdig.Iløpet avtiminutterhaddehansamletdetmannskapethantrengte, ogblesattpåvannetienavlettbåtene.Tilsammenvarde sjumann:hanselvogfirematroser,plussannenmaskinisten, OlafAndersson,ogradiotelegrafisten,DavidSakagawa,den enesteombordi Narvik somhaddekjennskaptiljapansk. Matroseneskullegjennomsøkeskipet,mensAnderssonundersøktemaskinrommet.Dersomdeikkefantnoenombord, skulleSteenformelttadetibesittelse.

MedSteenvedroret,strevdelettbåtenseggjennomdetunge bølgene,somfleregangertruetmedåslåinnoverdem.De haddevindenogsjøeniryggenogmåttemanøvrerehårfint forikkeåbliliggendeforlengeibølgedalene.

Hundremeterfra DivineStar, oppdagetdeatdeikkevar alene;flerehaierkretsetomkringdetkrengendeskipet,som omenindresanssadematdetkomtilåsynkeogkanskje etterlatesegfristendeføde.

Degikkoppunderlesideavdenbuttebaugen.Detsyntes somomskipetkunnevelteoverdemforhvergangenmektigbølgehamretmotskroget.Steenslengteoppenlettleider forsyntmedenkrok,ogettertredjeforsøkfikkhanfastfisk. Hanvarselvførstemannoppogoverrekka,tettfulgtavAnderssonogdeandre.Etteråhasamletmennenerundtsegily avdenkraftigeankervinsjen,ledethananopptrappensom førteopptiløvredekkogdenstørstekommandobroenhan haddesettiløpetavsinefemtenårtilsjøs.Etterdettrange styrhusetpå Narvik, vardetsomåkommeinnienveldig gymnastikksal,skjøntdenimponerendeansamlingenavelektroniskapparaturfyltebareenlitendelpåmidten.

Detvaringentegntilliv,mendørkenvaroverstrøddmed kart,sekstanterogannetnavigasjonsutstyrsomhadderauset utfraåpneskap.Påetbordlåtoåpnedokumentkofferter, somomeiernebarehaddeforlattrommetforetøyeblikk.Alt tydetpåatrømmingenhaddeskjeddunderfullpanikk.

Steengransketinstrumentpanelet.«Helautomatisk,»sahan tilAndersson.

Maskinistennikket.«Ikkebaredet.Instrumenteneerstemmestyrt.Hererdetikkenødvendigåfiklemedspakerellergi ordrertilrormannen.»

SteenvendtesegmotSakagawa.«Kanduslåpådenneinnretningenogsnakkemedden?»

Dennorskfødtejapanerenstudertedetdatastyrtekontrollsystemet.Såtrykkethanpåetparknapper.Lyseneblinket,og detbegynteåsummesvaktderinne.Sakagawasmilteskjevt. «Jegkanikkepåståatjegsnakkerflytende,menjegtrornok jegskalkunnekommuniseremedden.»

«Bedenrapportereskipetsstatus.»

Sakagawasanoenordienmikrofonogventetspent.Straks ettersvarteenmannsstemmemedlangsom,overdrevenartikulasjon.SakagawasåopppåSteen.«Densieratbunnkraneneeråpneogvannstandenimaskinrommetnærmersegto meter.»

«Gidenordreomålukkedem!»

Etterenkortsamtalemedmaskinen,ristetSakagawapå hodet.«Densieratkraneneerkiltfastiåpenstilling.Dekan ikkestengeselektronisk.»

«Dablirdetvelminjobb,»saAndersson.«Jegfårkomme megnedditogstengedemselv.Berobotenstartepumpene.»

Hangatoavmatrosenetegntilåfølgeham,ogdeforsvant nedtrappentilmaskinrommet.

Énavdegjenværendematrosenehastetopphissetborttil Steen,likblekogmedskrekkslagentblikk.«Jegharfunneten død…Jegtrordetertelegrafisten.»

Steenløpinnpåradiorommet.Ienstolforanradiosenderensattenuformeligskikkelse.Detsomenganghaddevært etmenneske,varnådeformerttildetugjenkjennelige.Ikkeet hårstråvarigjenpåhodet,ogomdetikkehaddeværtforde blottedetennene,villeikkeSteenhavisstomdetvarnakken elleransiktethanså.Denredselsfullefremtoningenlottilåha fåtthudenskrelletavogkjøttetunderbrentogdelvissmeltet.

Likevelvardetingensporavheteellerbrann.Klærnevar likeglatteognystrøknesomomhannettoppskullehatatt dempå.

Mannensyntesåhabrentoppinnenfra.

Dengrufullestankenogdetforferdeligesynet,gaSteenen kraftigstøkk.Dettokhametminuttåkommenoenlundetil hekteneigjen.Såskjøvhanstolenmedlikettilsideogbøyde segmotradioen.

Dendigitalefrekvensskalaenvarutstyrtmedarabisketall, ogetteretparforsøkfanthanfremtilderiktigebryterneog kalteoppkapteinKorvoldombordi Narvik.

Korvoldsvartemeddetsamme.«Kominn,Steen.Hvahar dufunnet?»

«Detharskjeddnoeuhyggeligher,kaptein.Foreløpighar vifunnetetherreløstskipmedettlikombord,radiotelegrafisten.Forbrenttildetugjenkjennelige.»

«Erdetbrannombord?»

«Ingentegntildet.Detdatastyrtekontrollsystemetviser grøntoverhelelinja.»

«Erdetnoesomkanforklarehvorformannskapetgikki båtene?»spurteKorvold.

«Ikkedetvikanseforeløpig.Delatertilåhaforlattskipet ipanikk,etterførståhaforsøktåsenkedet.»

Korvoldblestramommunnenogknugetmikrofonenihendene.«Vildugjentadetsiste?»

«Bunnkraneneståråpneogerkiltfast.Anderssonforsøker åstengedemnå.»

«Hvorforiallverdenskulledesenkeetskipmedtusenvis avnyebilerombord?»utbrøtKorvoldhoderystende.

«Situasjonenmanertilforsiktighet.Detharskjeddnoemerkeligher.Liketavradiotelegrafisteneretforferdeligsyn.Han serutsomomhanblelevendestekt.»

«Vilduatjegskalsendeskipslegenover?»

«Deterikkestorthankangjøre.Detmåtteisåfallværeå foretaenobduksjon.»

«Oppfattet,»saKorvold.«Jegblirliggendeherienhalv timeførjegiverksetterletingenetterlivbåtene.»

«Hardukontaktetrederiet?»

«Jegventerinntilduersikkerpåatingenavmannskapet eriliveogkanprotesterepåvårtkravombergingslønn.Let videre.Såsnartduharfastslåttatskipeterforlatt,skaljeg sendemeldingomatvihartattdetibesittelse.»

«Anderssoneralleredeigangmedåstengepumpeneoglense maskinrommet.Viburdekunnestarteoppganskesnart.»

«Jofør,destobedre,»saKorvold.«Deredrivermotetbritisk havforskningsfartøysomharlagtsegiroetstykkeherfra.»

«Hvorlangtunnaerdet?»

«Rundttolvkilometer.»

«Ingenfare.»

Korvoldkomikkepånoemeråsi.«Lykketil,Oskar.Kom deretrygttilhavn.»Såbrøthanforbindelsen.

Steensnuddesegogunngikkåsepådetlemlestedeliket istolen.Hangrøsset.DetvarnestensåhanventetåseDen FlyvendeHollendersspøkelseskapteintraskefremogtilbake påkommandobroen.Detfinnesikkenoesåuhyggeligsomet forlattskip,tenktehandystert.

HanbaSakagawafinneskipetsloggbok.Detogjenværende matroseneblesendtforågjennomsøkebildekkene,menshan selvtokforsegmannskapslugarene.Hanfikkenfølelseavå bevegeseggjennomethushjemsøktavgjenferd.

Bortsettfraenkelteplaggsomlåslengtherogder,sådet utsomommannskapetkunnevendetilbakenårsomhelst. Tilforskjellfrarotetoppepåbroen,virketaltherryddigog bebodd.Ikapteinenslugarstoetbrettmedtotekoppersom utrolignokikkehaddefaltidørkenunderuværet;enuniform varlagtutpåkøya,ogunderdenstoetparblankpussedesko. Etinnrammetfotografiavenkvinneogtreungegutterhadde faltoverendepådetellersryddigeskrivebordet.

Steenkjenteulystmotåskulleroteiandremenneskershemmeligheterogminner.Hanføltesegsomeninntrenger.

Fotensparketbortinoeunderskrivebordet.Hanbøydeseg ogplukketgjenstandenopp.Detvaren9mmpistol,enøsterrikskSteyrGB.Hanstakkdenibeltet.

Enplutseligkimingfraetveggursatteenstøkkiham,og hankunnehabannetpåatnakkehårenereisteseg.Hanfullførteletingenienfartoghastettilbaketilkommandobroen.

IkartrommetsattSakagawaogstuderteskipetsloggbok. «Sådufantdenaltså,»saSteen.

«Ienavdeåpnekoffertene.»Hanbladdetilbaketildeførste sideneogleste. «DivineStar, sjuhundrefot,levertsekstende mars1988.DrevetogeietavSushimoSteamshipCompany. HjemmehørendeiKobe.Lastenbeståravsjutusentohundre ogåttiåttenyeMurmotobilersomskalleveresiLosAngeles.»

«Stårdetnoesomkanforklarehvorformannskapetgikk fraborde?»spurteSteen.

Sakagawaristetforundretpåhodet.«Ikkeettordommytteriellerandreplutseligekatastrofer.Ogdetståringentingom tyfonen.Mendensisteinnførselenlyderlittmerkelig.»

«Fåhøre!»

Sakagawanølteetøyeblikkforåforsikresegomathan oversatteriktig.«Detbestejegfårutavdet,erdette:«Været blirstadigverre.Mannskapetrammetavukjentsykdom.Også kapteinen.Muligmatforgiftning.Vårpassasjer,Mr.Yamada, enavrederietsdirektører,forlangeratvigårfrabordeog senkerskipet.KapteinentroratYamadaharfåttetnervøst sammenbrudd,ogharbeordrethamsattunderarrestilugaren.»

Steensåpåham.«Erdetalt?»

«Deterdetsistesomstår,»saSakagawa. «Ogdatoen?»

«Førsteoktober.»

«Altsåfortodagersiden.»

Sakagawanikketfraværende.«Demåhaforlattskipetkort tidetter.Merkeligatdeikketokloggbokenmedseg.»

Steengikktilradiorommetmenshanfundertepådensiste logginnførselen.Bråttstansethanogmåttestøttesegtildørkarmenforikkeåtumleoverende.Altsvømteforøynene

hans,ogkvalmenveltetoppiham.Hansvelgethardt.Sågikk anfalletoverlikeplutseligsomdetvarkommet.

Hanstavretustøttborttilradioenogkalteopp Narvik. «OverstyrmannSteenkallerkapteinKorvold,over.»

«Komigjen,Oskar,»svarteKorvoldmeddetsamme. «Kastikkeborttidenpånoenleteaksjon.Loggbokentyder påatmannskapetforlotskipetførtyfonenslotilforfullt.De forsvantfornærmeretodagersiden.Uværetmåhaførtdem minsttohundrekilometeravgårde.»

«Hvisdeidetheletattoverlevde.»

«Deterlitesannsynlig.»

«Jegerenig,Oskar.Deternytteløstålete.Vihargjortalt somkanforventesavoss.JegharvarsletdenamerikanskeredningstjenestenpåHawaiiogMidwayogalleandrefartøyeri området.Såsnartdereoppnårstyringsfart,gjenopptarvikursenmotSanFrancisco.»

«Mottatt,»svarteSteen.«Jegerpåveitilmaskinrommet nå.»

IdetSteenavsluttetsamtalen,summetdetiskipetsinterne telefon.«Broenher!»

«Steen…,»lødensvakstemme.

«Ja?»

«DetteermatrosArneMidgaard.KanDekommenedtil lastedekkCmeddetsamme?Jegtrorjegharfunnetnoe…»

Stemmendødeut,ogSteenkunnehørehvordanmannen brakkseg.

«Erdusyk,Midgaard?»

«DemåskyndeDem…!»

Linjenbletaus.

SteenroptepåSakagawa.«Hvordankallerjegoppmaskinrommet?»

Detkomikkenoesvar.Steenhastetinnikartrommet.Sakagawasattvedbordet,likblekogmedhivendepust.Hanså oppoghikstetordenefrem.

«Denfjerdeknappen…girkontaktmedmaskinrommet…» «Hvaerdetmeddeg?»utbrøtSteenforferdet. «Vetikke…Jegfølermeg…elendig…Harspyddtoganger…»

«Venther,»saSteen.«Jegskalfåtakideandre.Vimå kommeossvekkherfra!»Hangreptelefonenogringtemaskinrommet.Ingensvarte.Fryktenhuggtakiham.Frykten fordetukjentesomovermannetdem.Hansynteshankjente stankenavdødgjennomstrømmeheleskipet.

Etteretrasktblikkpådekksplanensomvarslåttopppå veggen,styrtethannedtrappen,sekstrinnavgangen.Kvalmenveltetoppihamigjen,oghanravetgjennomkorridorene somenfyllikienskittenbakgate.

TilsluttvaklethanutpålastedekkC.Ethavavbilerstrakte segibeggeretninger.Underlignokstodeallepåplass,tiltross foruværetogdenkraftigeslagsiden.

SteenroptefebrilskpåMidgaard.Stemmengagjenlydmellomskottene.Menaltvarstille.Såfikkhanøyepådet,det somskiltesegutlikenmannsomviftetmedenvimpelmidt ifolkemengden.

Enavbilenestomedpanserlokketåpent.

Hanvakletfremmellomradene,ramletmotdørerogskjermer,sloknærnemotdefremstikkendestøtfangerne.Dahan nærmetsegbilenmeddetåpnepanserlokket,roptehanigjen: «Erdetnoenher?»

Dennegangenhørtehanetsvaktstønn.Straksetternådde hanfremtilbilenogbråstansetvedsynetavMidgaard,som haddesunketsammenpådørkenveddeteneforhjulet.

Denungematrosensansikthaddesprukketoppiverkende sår.Blodblandetfrådestrømmetframunnen.Øynenestirret blindtiværet,ogarmenevarblåligeavindreblødninger.Han syntesåråtneopprettforanøynenepåSteen.

Steenvakletskrekkslagenmotbilen.Hantoksegtilhodet iblindfortvilelse,oglaikkemerketilhårtjafsensomfulgte meddahanlothendenesynkeigjen.

«HvaiHerrensnavnerdetsomskjer?»hviskethan,også sinegengrufulledødgjenspeiltiMidgaardsansikt.«Hvaer detsomdrepeross?»

Mini-ubåten OldGert hangunderenkraftigkraniakterenden pådetbritiskehavforskningsfartøyet Invincible. Værethadde stilnetnoktilat OldGert kunnesendesnedforådrivevitenskapeligeundersøkelseravhavbunnen,5200meterunder dem,ogmannskapetvarigangmeddenstrengesikkerhetsprosedyren.

Detvarikkenoe gammelt ved OldGert. Konstruksjonen varavdetsistepåområdet.Fartøyetvarbyggetavetbritiskfirma,ognålådetklartforsittjomfrudykkforåforeta undersøkelseravMendocino-bruddsonen,enlangrevneiStillehavsbunnensomstraktesegfrakystenavNord-California oghalvveistilJapan.

Utvendigskiltedensegbetydeligfraandremini-ubåter.I stedetforetsigarformetskrogmedenbelglignendeutvekstpå undersiden,bestodenavfirekuleformedeenheter,forbundet medtunneler.Denenekuleninneholdtdiverseavansertkamerautstyr,mensenannenvarfyltmedluft-ogballasttanker. Dentredjeinneholdtoksygenforsyningogelektriskemotorer. Denfjerdeenheten,somvardenstørste,varplassertoverde andretreoghusetmannskapetogstyresystemene.

OldGert varbyggetforåtåledetenormetrykketpåde storedyp.Forsyningssystemenekunneholdemannskapetilive iførtiåttetimer,ogmaskinkraftengaentoppfartpååtteknop.

CraigPlunkett,sjefsmaskinistogstyrmannombord,gikk gjennomdesistepunktenepåsjekklisten.Hanvarnærmere defemti,medgråsprengthårgreddfremoverpannenforå skjuleenbegynnendemåne.Ansiktetvarrødmusset,medmellombrune,sørgmodigehundeøyne.Hanhaddeselvdeltatti

konstruksjonenav OldGert, ogbetraktetdennærmestsom sinprivateyacht.

Hantrakkpåsegenullgensermotkuldensomventetdem dernede,ogstakkføtteneietparpelsfôretemokasiner.Såkrøp haninngjennomombordstigningstunnelenoglukketluken etterseg.

Dr.RaulSalazar,ekspedisjonensmaringeolog,frauniversitetetiMexicoCity,sattalleredepåplassogfinjustertesonarutstyret.

«Jegerklar,»saSalazar.Hanvarenkortvokstenergibunt medendiger,svartmanke.Desvarteøyneneflakketustanselighitogdit;blikkethviltealdrimerenntosekunderpået annetmenneske.Plunkettlikteham.Salazarsamletsinedata utendikkedarer,tokderettebeslutningerutenåtilslørefakta, oghaddeenmerpraktiskennakademiskinnstillingtilekspedisjoneravdetteslaget.

Plunkettkastetetblikkpådettommesetettilhøyrefor ham.«JegtroddeStacyvarombord.»

«Deterhun,»svarteSalazarutenåsnusegfrakontrollpanelet.«Hunerikameraenhetenogtarensistesjekkavutstyret.»

Plunkettbøydesegmottunnelåpningenogstirretrettpået parsokkekledteføtter.«Vierklareforsjøsetting,»forkynte han.

Enkvinnestemmemedenunderlig,hulklangsvarte.«Straks ferdig.»

Plunkettlirketføtteneinnunderkontrollpaneletogtokplass isetet,daStacyFoxvrikketsegbaklengsinnistyreenheten. Kinneneblussetrødeetteråhaarbeidetmedutstyretibortimothodeståendestilling.

Stacykunneikkekallesoppsiktsvekkendevakker,menhun haddeetabsoluttbehageligytre.Ansiktetvarinnrammetav glatt,lysthår,somhunoftelapåplassmedetlitehodekast. Hunvarslank,medbredeskuldretilkvinneåvære.Brystene henneskunnedeandrebarespekulereom.Ingenhaddenaturligvissettdem,oghungikkalltidkledtiromsligegensere, mennårhungjespetogstrakteseg,fikkmanenantydning omfasteformer.

Hunvirketyngreennsinetrettifireår.Øyenbrynenevar

tette,ogøynenehaddeetblekgrøntskjær.Dejevnetennene varsomregelblottetietsmil.

StacyhaddestudertfotograferingiLosAngeles.Etterendt utdannelse,fartethunomkringiverdenoggjordeundervannsopptaksomknaptnoenhaddesettmakentil.Hennesrolle somfotografombordi OldGert varimidlertidetskalkeskjul foretlangtmerkrevendeoppdrag.

Dahunsattpåplassisetet,signalisertePlunkettatdevar klare.Kranførerenmanøvrertedemneddenskrånenderampeniskipetsåpneakterendeogutivannet.

Sjøenvarbetrakteligsmulerenå,menfremdelesgikkdønningenetometerhøye. OldGert fløtsomenkork.Kablene blefrigjort,ogfleredykkeretokensisteutvendigsjekk.

Femminutterseneremeldtedykkersjefen,enmunterskotte vednavnJimmyKnox,atdevarklarertfornedstigning.Ballasttankeneblefylt,og OldGert begyntesinlangeferdmot bunnen.

Selvomfartøyetvarflunkendenytt,holdtmansegtilden velprøvdenedstigningsmetodenmedballasttanker.Nårman skulleoppigjen,bleenrekkejernloddfrigjortforåøkeoppdriften,ettersompumpeteknologienennåikkekunnemestre detvoldsommemottrykketpådestoredyp.

Stacyopplevdefalletgjennomdetflytendetomrommetnærmestsomenhypnotisktrance.Énetterénsvantspektralfargenefralysetpåoverflaten,inntilaltvarbaresvart.

Itilleggtilkontrollpaneleneforanhvertenkeltsete,gade gjennomsiktige,titanforsterkedepolymerskottene180graders frisiktfordemalle.

Salazarofretingenoppmerksomhetpåmørketutenfor,hvor enogannenlysendefiskgledforbi;hanvarmeropptattav hvadevillefinnepåbunnen.Plunkettovervåketinstrumentene,påskarputkikkettereventuellefeiletterhvertsomtrykketøkteogtemperaturenfalt.

Detfantesingenreserveubåtombordi Invincible. Omdet skulleoppståenkrisesituasjonsomhindretennormaloppstigning,kunnedefrigjørestyreenhetenogladenstigemotoverflatensomenboble.Mendettebyggetpåetkomplisertsystem somaldrivarblittutprøvdundertrykk.Dersomnoegikkgalt,

fantesdetintethåpomredning;davilledelideenlangsom kvelningsdødogfinnesingravihavdypetsevigemørke.

Enålelignendefiskgledforbiogsendteutsmålysglimt,som nårenstrømavbilerpassertelangsensvingetevei.Tennene varutroliglangeiforholdtilkroppen,medhuggtennersom enkinesiskdrage.Nysgjerrigsvømtedenheltborttilglasset ogstirretinnpådemmedetuhyggeligøye.

Stacysørgetforåfestedentilfilmrullen.«Kanderetenke deredenisjumetersutgave?»mumlethunmedetgys.

«Heldigvisleverdebarepådypet,»saPlunkett.«Ogtrykketgjøratdeikkekanblimerennnoendesimeterlange.»

Stacytentelyskasterne,ogmørketomkringdembleforvandlettilengrønnaktigtåke.Altvirketutdødd.Ålefisken varborte.Hunslolysetavigjenforåsparepåbatteriene.

Ikabinenstegfuktighetenjevntogtrutt,ogkuldenbegynteå siveinngjennomdetykkeskottene.Stacykjentehudennuppe seg,ogkrøpsammen.Plunkettoppfattethintetogskruddepå etlitevarmeelementsomholdtdenverstekuldenute.

Detotimenedettokånåbunnen,villehaværtuhyrelangtekkeligeomikkeallehaddehattsineoppgaveråskjøtte. Plunkettovervåketsonarmonitorenogekkoloddet,ogholdt samtidigøyemedoksygenmålerne.Salazarjustertebunnsonden,mensStacyforsøkteåfesteflereavdypetsbeboeretil filmrullen.

JimmyKnox’stemmespraketiundervannstelefonen.«Dere ernedeomtiminutter,»forkyntehan.«Detgårlittfort.»

«Mottatt,»replisertePlunkett.«Jeghardenpåsonaren.»

SalazarogStacyvendtesegmotsonarskjermen.Dendigitaleforstørrelsenvistehavbunnenitredimensjoner.Plunketts blikkgledfraskjermenogutivannetogtilbakeigjen.Han stoltenokpåsonarutstyret,menmestpåsineegneøyne.

«Passpå,»advarteKnox.«Derekommernedrettveden kløft.»

«Jegserden.Denviderseguttilendal.»Plunkettstrakte segmotenbryterogfrigjordeetavballastloddeneforåminskefarten.Trettimeterfrabunnenslapphanendaet.Deretterkoblethaninndetreskyvearmenepåundersidenavden nedersteseksjonen.

Langsomtkombunnentilsyneietdunkeltgrønnskjær. Svarte,forvriddesteinformasjonerstraktesegsålangtdekunne se.

«Viharlandetvedenlavastrøm,»saPlunkett.«Kantenliggerenkilometerlengerfremme.Derfraerdettrehundremeter nedtildalbunnen.»

«Mottatt.»

«Hvaerdetteforslagsformasjoner?»undretStacy. «Putelava,»forklarteSalazar.«Dendannesnårglødende lavatrefferhavflaten.Detytrelagetstørknerogdanneretrør somdenflytendestrømmenrennergjennom.»

Plunkettkobletinnhøydestabilisatoren,somautomatisk holdtfarkostenfiremeteroverdenskrånendebunnen.Imudderetsådesporeneetterslangestjerner,rekerellerkanskje dyptlevendesjøpølsersomhaddetrukketsegiskjulimørket bortenforlyskasterne.

«Holddereklare,»saPlunkett.«Nåbærerdetnedover.»

Straksetterforsvantbunnenimørketigjenogubåtenla nesennedoverogfulgtedenskrånendeveggennedmotdalbunnen.

«Jegharderepåfem-tre-seks-nullmeter,»lødKnox’stemme iundervannstelefonen.

«Sammeher,»svartePlunkett.

«Nårderenårdalbunnen,erderemidtibruddsonen.»

«Detvirkerlogisk,»mumletPlunkett,medblikketrettet motenmonitorsomvistebunnenunder OldGertslandingsklosser.«Detfinnesingenandreveieråta.»

Tolvminuttergikkførbunnenflatetutforandem.Ørsmå partiklerblevirvletoppogdrevforbisomtettsnøvær.Bølgendesandstrakteseginnoverimørket.Mensandenvarikke tom.Tusenvisavsvarte,rundeknollerlåstrøddoverhavbunnenitykkelag.

«Mangannoduler,»doserteSalazar.«Ingenvetriktighvordandeeroppstått,skjøntmantroratkjernenkanværedannetavhaitennerellerørebenfrahval.»

«Erdeverdnoe?»spurteStacyogfikkdettraveltmedkamerautstyret.

«Itilleggtilmangan,finnermanmindrekonsentrasjonerav

kobolt,kobber,nikkelogsink.Denneforekomstenkanstrekke segflerehundrekilometerlangsbruddsonen,oghaenverdi avinntilåttemillionerdollarpr.kvadratkilometer.»

«Forutsattatmankanskuffedetopptiloverflaten,femog enhalvkilometerborte,»innskjøtPlunkett.

SalazarledetPlunkettmotområdenedeskulleutforske. Old Gert gledlydløstoverdennoduldekkedesanden.Bråttglimtetdetinoepåbabordside.Plunkettlakursenovermotden ukjentegjenstanden.

«Hvaerdet?»spurteSalazarogsåoppfrainstrumentene. Stacykikketned.«Enkule!»utbrøthun.«Enstormetallkule mednoenunderligemothaker.Omkringtremeteridiameter.»

Plunkettavfeidedethele.«Denmåhafaltoverbordfraet skip.»

«Detkanikkeværelengesidenheller,ettersomdetikkeer noeruståse,»bemerketSalazar.

Bråttfikkdeseetbredtbeltemedrensand,uteneneneste nodul.Detvarsomomenkjempemessigstøvsugerhaddefeid overbunnen.

«Enrettlinje!»utbrøtSalazar.«Detfinnesingenrettelinjerpåhavbunnen,ikkeavensliklengde!»

Stacystirretforbløffet.«Denmåværeskaptavmennesker!»

Plunkettristetpåhodet.«Deterikkemulig,ikkepåslike dyp.Deteringensomharteknologitilåutvinnemineraler hernede.»

«Ogjegharaldrihørtomgeologiskeforstyrrelsersomkan formeensnorrettgatetversoverhavbunnen,»vedbleSalazar.

«Sporeneisandenseruttilåkunnestammefrakulen.»

«Nåvel…,»mumletPlunkettskeptisk.«Hvaslagsutstyr villekunnefeielangsbunnenpåslikedyp?»

«Enkjempemessig,hydrauliskmuddermaskinsomsugernoduleneopptiloverflatengjennometrør,»spekulerteSalazar. «Manharlektmedtankeniårevis.»

«ManharsnakketombemannederomferdertilMarsogså, menmanharennåtilgodeåbyggefartøyet.Jegkjennermange somerinvolvertihavteknologi,ogjegharaldrihørtetknyst omslikeprosjekter.Enoperasjonavetsliktomfangvillealdri kunneholdeshemmelig.»

StacysåpåSalazar.«Erdetmuligåsinårdettekanha skjedd?»

Salazartrakkpåskuldrene.«Detkanhaværtigårellerfor flereårsiden.»

«Menhvemkandetvære?Hvemstårbakenslikteknologi?»

Ingensvartemeddetsamme.Detdehaddeoppdaget,stemte ikkemeddegodtattesannheter.Itausvantrostirretdepådet tommesandbeltet,medenprikkendeuhyggefølelseinakken.

DetvarPlunkettsomtilsluttforsøktesegmedetsvar.Det syntesåkommelangtbortefra,utenforfartøyet.«Ingenav denneverden,ikkeetmenneskeligvesen.»

Steengledinnienekstremsjokktilstand.Hanstirretsløvtpå blemmenesomesteopppåarmeneogskaketvoldsomt,drevethalvttilvanviddavsjokketogenplutselig,rivendemagesmerte.Hankrøketsegsammenogbrakkseg.Pustenkom ihivendehikst.Altsyntesårammehampåengang.Hjertet hamretvilt,ogkroppenbrantifeber.

HanhaddeikkekreftertilåkommesegtilbaketilradiorommetogadvareKorvold.Nårkapteinenpådetnorskeskipetikkefikknoesvarpåsineanrop,villehansendeendaet bordingslagforåsehvasomvargalt.Endaflerevillelideen meningsløsdød.

Steenvardyvåtavsvette.Hanstirretpåbilenmeddetgapendepanserlokket,ogøynenefikkbråttetunderlig,hatefullt skjær.Somitrancesåhanenubeskriveligondskapidetblinkendemetalletogdensvartegummien.

Somiensistetrass,søktehanhevnoverdetlivløsekjøretøyet.Hangreppistolenhanhaddefunnetikapteinslugaren, ogrettetdenmotforendenavbilen.Såtrakkhanav.

TokilometerlengerøststokapteinKorvoldogbetraktet DivineStar ikikkerten,daskipetbleblåsttilhimmels.En kjempemessigildkule,merintensennsolen,skjøtopp.Hvitglødendegasserfeideoverhavetietfirekilometerbredtbelte. Enhalvkuleformetkondensskyveltetutoversomenkjempemessigsmultring,hvordetindrestraksblefortærtavildkulen.

Havflatenblepressetnedogdannetetsøkk,somengigantisksuppetallerken,itrehundremetersbredde.Deretterskjøt

enenormvannsøyleiværet,medtusenvisavhorisontalegeysirerutfrasidene,hveravdemlikestorsom Narvik.

Sjokkbølgenfeideutfraildkulenmedenfartavoppmotfem kilometerisekundet.Dentraff Narvik ogforvandletstraks skipettilenformløsklump.

Korvold,somstopådenåpnebrovingen,såikkekatastrofen.Øyneneoghjernenrakkikkeåregistreredetsomskjedde. Iløpetavetmillisekundblehanforkulletavvarmestrålingen fraildkulen.Heleskipetbleløftetoppavvannetogslengtned igjen,somtruffetavengigantiskslegge.Smeltedestålfragmenterogstøvfra DivineStar regnetnedover Narvikssplintrede dekk.Flammenesloutfradetistykkerrevneskrogetogomsluttetsnarthelefartøyet.Sålødenrekkeeksplosjonerdypt iskipetsindre.Containerneilasterommetblefeidvekksom løvienhøststorm.

Detkomaldrinoenhese,forpinteskrik.Allesombefant segpådekk,tokfyrøyeblikkelig,somnårmanstrøkaven fyrstikk,ogbletilintet.Heleskipetbleforvandlettiletlikbål fordetohundreogfemtipassasjereneogmannskapet.

Narvik fikksnartkraftigslagside.Etterfemminutterveltethunlangsomtover.Snartvarbareenlitendelavbunnen synlig,førhunblesluktavdetopprørtehavetogforsvanti dypet.

Nestenlikebråttsom DivineStar bleforvandlettilstøv,var detheleover.Denstore,blomkålformedeskyensomhadde dannetsegoverildkulen,løstesegoppoggikkiettmedskylaget.Detpiskendehavetfalttilro,ogbaredønningenevar igjen.

Tolvkilometerborteholdt Invincible segfortsattflytende. Denvoldsommesjokkbølgenhaddeennåikkeavtattistyrke dadentraffforskningsfartøyet.Overbygningenbledelvisflerretavogblottetdeindreskottene.Skorsteinenforsvantsom etprosjektilibølgene,oghelekommandobroenblesprengti biter.Ilikhetmed Narvik,ble Invincible forvriddoghamret tilenformløsklump,knaptgjenkjenneligsometskip.

Malingenlangssideneslovablerogbledelvisforkulletiden voldsommeheten.Fet,oljeaktigrøykveltetutfrababordside oglåsometkokendetepperundtskroget.Allesombefant

segpådekk,bleformeliggrillet.Restenblepåførtalvorlige skaderavrystelseneogallesplintrededelersomfløygjennom luften.

JimmyKnoxvarblittslengtmedvoldsomkraftmotetstålskott.Hangispetetterluft,somometvakuumhaddelagtseg rundtham.Hanbleliggendepåryggenogstirretsvimeslått oppgjennometgapendehullitaket.

Hanlåogventetpåatsjokketskullegiseg,forsøkteåkonsentreretankeneogundretsomientåkepåhvadetvarsom haddeskjedd.Langsomtbegyntehanåsesegomkring,påde forvriddeskottene,detknusteelektroniskeutstyretsommest minnetomenbuksprettetrobot,kjentestankenavbrann,og blefyltavsammehysterisometbarnsomharkommetbort fraforeldreneienmyldrendemenneskemengde.

Gjennomflengeniskottetsåhaninnikartrommet.Detvar forvandlettiletskjelettavdeformertebjelker.Styrhusetvaren enesterykenderuin,etgravkammerforknusteogforbrente mennesker,hvisbloddryppetnedikabineneunder.

Knoxrulletoverpåsidenogstønnet.Trebrukneribben,en forstuetankelogetutallblåmerkersendtehissigesmertestøt gjennomkroppen.Langsomtstrevdehansegoppisittende stilling.Hanrettetpåbrillene,somutrolignokfremdelessatt pånesen.

Langsomtgledsjokketavham,ogdetførstehantenktepå, var OldGert. Somietmarerittsåhanubåtenforseg,alvorligskadetogfullstendigisolertnedeidypet.

Hankrabbetoverdørkenogkjempetinnbittmotsmertene, inntilhankomseghalvveisoppoggrepundervannstelefonen.

«Gert?» roptehanfryktsomt.«Hørerdumeg?»

Hanventetifleresekunder,mendetkomikkenoesvar. Hanbannetlavt.

«Faentadeg,Plunkett!Svar,forhelvete!»

Menaltvartaushet.Allforbindelsemellom Invincible og OldGertvar brutt.Sjokkbølgen–hvasomennhaddeforårsaketden–somhadderadbrukketskipet,måttehafortsatt nedgjennomdypetogramponertmini-ubåten,somallerede varutsattforetvoldsomttrykk.

«Døde,»hviskethan.«Knust,sprengt…»

Tankenevendtesegmotskipskameratene.Hanropteav allekrefter,menhørtebaregnurende,skjærendelyderfradet dødsdømtefartøyet.Gjennomdenåpnedørensåhanfemlivløseskikkelser,istivnede,forvriddepositurer,somkasserte utstillingsdukker.

Lammetavsorgogvantroblehansittendeogstirretomt fremforseg.Fjerntregistrertehanhvordanenkrampelignende rystelseløpgjennomskipet,somkrengetvoldsomtover.Snart villeogså Invincible leggeutpåsinsisteferdmotdypet.

Viljentilåoverleveblussetoppiham.Hankaretsegopp detskrånendedekket,foromtåkettilåfølesmertene,kastet seggjennomdørenuttilkrandekket,tråkletsegfremmellom likogforvriddmaskineri.Sjokketvekplassenforfrykt,som byggetsegopptilenhard,bristeferdigknuteinneiham.

Hankomsegfremtildesørgeligeresteneavrekka.Utenå sesegtilbake,kløvhanoverognærmestskrittetutibølgene. Noenmeterunnafløtresteneaventrekasse.Hankavetseg borttildenogfikkgrepettakmedenarm.Førstnåsnudde hansegmotskipet.

Detgikknedmedakterendenførst,ogbaugenhevetseg høytoverStillehavsdønningene.Enkortstundsyntesdetåbli hengendeurørlig,førtaketglappogrestenavdetistykkersprengteskrogetforsvantibølgene.Barenoenvrakresterog hissigeskumvirvlervitnetomdetsomhaddeskjedd,førogså debleborte.

Knoxspeidetfortviletetterandreoverlevende.Altvirket uhyggeligstillenåsomknakingenoggnuringenfravraket haddeforstummet.Ingenlivbåtervaråse,ikkeetmenneske.

Hanvardenenesteoverlevendeetterentragediehanikke kunneforklare.

Underoverflatenfórsjokkbølgenfremmedenhastighetav rundt6500km/tienstadigvoksendesirkel,ogknustealtliv påsinvei. OldGert blereddetfraøyeblikkeligødeleggelseav veggeneidendypekløften,menlikefulltbledenkastetomkringmedvoldsomkraft.Enhetensominneholdthovedbatterieneogfremdriftssystemet,traffdesteinhardenodulene,slo sprekkerogbrøtsammenunderdetvoldsommetrykket.Men lukeneibeggeenderavforbindelsesrøretholdt,ellersville vannethaslåttinnimannskapskabinensomenrambukkog mostdemtilgrøt.

Larmenfraeksplosjonennåddedemgjennomundervannstelefonensomettordenskrall,nestensamtidigmedrumlingen frasjokkbølgen.Dadengledover,hviltehavbunnenigjeni hypnotiskstillhet,inntildenblebruttavgnuringenfraforvriddmetalldademaltrakterteskipenesankgjennomdypet, førdetraffbunnenienskyavoppvirvletmudder.

«Hvaerdet?»skrekStacyogklamretsegtilsetetforikke åblislengtidørken.

Omdetskyldtessjokketellerekstrempliktoppfyllelse,tok ikkeSalazaretøyeblikkøynenefrakontrollpanelet.«Detteer ikkenoejordskjelv.Detkommerfraoverflaten!»

Medskyvearmeneuteavfunksjon,haddePlunkettmistet allstyringmed OldGert. Hankunnebaresitteder,fullstendighjelpeløs,mensfartøyetbleslengthitogditlangsbunnen. Instinktivtgrephanundervannstelefonen,utenåbrysegmed kallesignalerogandreformaliteter.

«Jimmy!Viharstøttpåuventetturbulens!Harmistetskyveenheten!Svaross!!»

MenJimmyKnoxhørtehamikke.Hankjempetforliveti bølgene,langtderoppe.

Plunkettforsøktefremdelesdesperatåfåkontaktmed Invincible, dadenvilleferdenendeligtoksluttogdeblestående påbunneniførtifemgradersvinkel.Helefartøyethviltepå enhetenmeddetelektriskeutstyretogoksygenforsyningen.

«Detteerslutten,»mumletSalazar,utenegentligåvitehva hanmente,nedsunketisjokkogforvirring.

«Ikkefaen!»bjeffetPlunkett.«Vikanfremdeleskvitteoss medballastjernogkommeosstiloverflaten!»

Hanvisstemeddetsammehansadet,atselvdetkanskje ikkevilleværenoktilåovervinnedenekstravektenavvannetidenknusteenheten,plusssugetframudderetdehadde sunketnedi.Hanvredpåderettebryterne,ogflerehundre kilodødvektblefrigjortfrafartøyetsunderside.

Førstlotdetikketilåskjenoe;såhevet OldGert seg frabunnen,centimeterforcentimeter,somomdenbletvungetoppavmannskapetsskjelvendepustoghamrendehjerteslag.

«Tremeteropp,»forkyntePlunkettettertrettisekunder, somvirketsomentime.Nåvågetdeåpustefrittigjen,og PlunkettgjordestadigeforsøkpååfåkontaktmedJimmy Knox.«Plunkettkaller!Svarmeg,Jimmy…!»

Stacystirretsåhardtpådybdemålerenathuntroddeglassetskullesprekke.«Komnåda…Komigjen…!»

Så,utenforvarsel,blederesverstemareritttilvirkelighet. Enhetenmedoksygenogelektriskutstyrimploderte.Etterå hafåttenhardmedfartavsammenstøtetmedbunnen,sviktetkonstruksjonenogbleknustsometeggavdetvoldsomme trykket.

«Helvete…!»stønnetPlunkettdaubåtentraffbunnenigjen medetkraftigdunksomfikkalttilåriste.

Somforåslåenekstraspikerikisten,sviktetlyseneikabinenoggademfølelsenavåhafåttensekktreddnedover hodet.Detvaretugjennombryteligmørkesombareblinde menneskerkjenner.Fordeseendegjørenslikfullstendigmangelpåorienteringspunkteratmanfølersegomringetavgrufulle,unevneligekreftersomrykkerinnpåenfraallekanter.

TilsluttvardetSalazarsombrøttausheten.«HelligeMaria, nåeralthåpute!»

«Ikkeennå,»saPlunkett.«Vikanfremdeleskommeoss oppvedåfrigjørestyreenheten.»Hendenefamletoverpaneletinntilhanfantdenrettebryteren.Medettydeligklikkble nødlysenetentogbrøtdetstummendemørketikabinen.

Stacypustetutogfaltensmuletilro.«Gudskjelov!Nåkan viidetminstese.»

Plunkettprogrammertedatamaskinentilågjennomføreen nødoppstigning.Såkoblethaninnfrigjøringsmekanismenog vendtesegmotStacyogSalazar.«Holdderefast.Detkanbli enuroligtur.»

«Spilleringenrolle,sålengevikommerossopp,»mumlet Salazar.

Plunkettfjernetsikkerhetssplinten,fattetomutløserhåndtaketogvredtil.

Ingentingskjedde.

Febrilskgjentokhanprosedyrentreganger,menstyreenhetennektetplentåfrigjøresegfrahovedseksjonen.Ifortvilelse vendtehansegmotdatamaskinenforålokalisereogrettepå feilen.Svaretkommeddetsamme.

Sammenstøtetmedhavbunnenhaddefåttutløsermekanismentilåkilesegfastienhåpløstforvriddstilling,ogdehadde ingenmulighettilåreparereden.

«Beklager,»saPlunkettfortvilet,«mendetlatertilatvimå bliherinntilhjelpenkommer.»

«Ikkenettopplysendeutsikter,»glefsetSalazarogtørket svettenavpannen.

«Hvordanliggervianmedoksygen?»spurteStacy.

«Detmestegikkfløytendaforsyningsenhetenimploderte. Menmednødbeholderneherinneogrenseapparatetsomholderkarbondioksydnivåetnede,burdevikunneklareossititolvtimer.»

Salazarristetpåhodet.«Ingenbønneriheleverdenkan hjelpeossnå.Detvilletaminsttredøgnåbringeenannen ubåtnedhit,ogselvdaerdettvilsomtomdevillekunnefå ossopp.»

StacystirretpåPlunkettidesperatletingetteretlitehåp, 42

menfantingenting.Hanvirketfraværendeogfjern.Hunfikk inntrykkavathanvarmernedtryktvedtankenpååskulle mistesittkosteligefartøy,ennvedutsiktentilågåengrusom dødimøte.Blikkethennessyntesåtvingehamtilbaketilvirkeligheten.

«Raulharrett,»sahanstramt.«Deterhardtåmåtteinnrømmedet,mendetmåskjeetmirakelomvinoensinneskal fåsedagslysetigjen.»

«Men Invincible …,»saStacy.«Deviljosettehimmelog jordibevegelseforåreddeoss!»

Plunkettristetpåhodet.«Detharskjeddnoetragiskder oppe.Detsistevihørte,varlydenavetskipsomgikktilbunns.»

«Menvihaddetoandrefartøyerisiktedavibegyntedykket,»innvendteStacy.«Detkanhaværtetavdem.»

«Detspilleringenrolle,»saPlunketttungt.«Vikanikke kommeossopp.Ogtidenerblittvårverstefiende.»

Enlammendefortvilelsebredtesegikabinen.Ethverthåp omredningvarrenfantasi. OldGert villeikkeblihentetopp tiloverflatenførlengeetteratdeallevardøde.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Nemesis av Clive Cussler by Cappelen Damm AS - Issuu