

CliveCussler Nemesis
OversattavJanNergaard
Originalenstittel: Dragon OversattavJanNergaard
©1990byCliveCusslerEnterprises,Inc.
PublishedbyagreementwithLennartSaneAgencyAB
Opprinneligforlag;PenguinPutnam
Norskutgave: ©N.W.Damm&SønAS,2005
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2010
ISBN978-82-02-32485-8
1.utgave,1.opplag2010
Omslagsdesign:SilviaKjølstad Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2010
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Dennings’Demoner
SHEMYA,ALASKA,6.AUGUST1945
Djevelenknugetenbombeivenstrehånd,enhøygaffelihøyre, ogflirteondskapsfullt.Hankunnehavirketskremmendeom detikkehaddeværtfordeoverdrevnebryneneogdehalvmåneformedeøynene.Degahammerpregavetsøvnigtroll enndetsataniskeuttrykketmanvilleventeåfinnehoshelvetetshersker.Dogvarhaniførtdensedvanligerødedrakten ogskiltetmeddereglementertehornoglang,kløyvdhale.De klolignendetærnekrølletsegrundtengullbarremerket24K. MedsvartebokstaveroverogunderdensirkelomsluttedefigurenpåskrogetavB-29-bombeflyet,stoskrevet: Dennings’ Demoner.
Flyet,oppkaltetterkapteinogmannskap,stosometensomt gjenferdiregnværetsomfeidesøroveroverAleutene,drevet avenjevnvindfraBeringhavet.Enhelradavbærbarelykteropplysteplassenunderflyetsvidåpnebuk,ogskyggeneav bakkemannskapetflakketuroligoverdetglinsendealuminiumsskroget.Stadigelynglimtforsterketdenødsligescenenog spjæretmørketoverflystripenmedurovekkendehyppighet.
Medhendenedyptbegravdilommenepåflygerjakkenlente majorCharlesDenningssegmotdeteneavtvillinghjulenepå styrbordside,ogbetraktetdenhektiskeaktivitetensomutspilte segrundtham.Heleområdetblepatruljertavbevæpnedevakter.Etfilmteamgjordeopptakavbegivenheten.Medennervøssitringsåhandendigrebombenblimanøvrertvarsomtpå plassiflyetsombygdebomberom.Denvarforstorforfrihøydenunderflyetogmåtteheisesoppavenfordypningibakken.
Iløpetavsinetoårsomenavdefremstebombeflypiloter iEuropa,medoverførtitoktbakseg,haddehanaldrisettet sliktmonstrum.Denminnetomenforvokst,avlangball,med etsettmeningsløsefinnerideneneenden.Denrunde,ballistiskekroppenvarmaltlysegrå,ogklemmenesomholdtden sammenlangsmidten,lignetenenormglidelås.
Denningsføltesegtruetavdenneinnretningenhanskulle fraktemerennfemtusenkilometer.Vitenskapsmennenefra LosAlamos,somhaddemontertbombenhervedflybasen, haddeorientertDenningsogmannskapetkveldeniforveien. DehaddefåttseenfilmavTrinity-prøvesprengningen,ogvar blittsomlamslåttvedsynetavdenfryktinngytendeeksplosjonensomkunneleggeenhelbyigrus.
Iendaenhalvtimeblehanstående,inntilbombelukenegled igjen.Atombombenvararmertogsikret,drivstofftankenefulle ogflyetklartforstart.
Hanskjøvdedystretankenefrasegoghastetovertilbrakka forensistebriefingmedmannskapet.Derslohansegnedved sidenavbomberen,kapteinIrvStanton,enmunter,rundkinnetkarmedenkjempemessighvalrossbart.
PåStantonsandreside,makeligtilbakelentistolen,sattkapteinMortonStromp,Dennings’annenpilot,engodmodigsørstatsmannsombevegetsegmedetdovendyrssmidighet.Like bakhamsattløytnantJosephArnold,navigatøren,ogorlogskapteinHankByrnes,våpeningeniøren,somskulleovervåke bombenunderdetlangetoktet.
Orienteringenbegyntemedatenetterretningsoffiserviste luftfotografieravmålområdene.HovedmåletvardenindustrielledelenavOsaka,menitilfelleoverskyetvær,skulleman istedetsikteseginnmotdenhistoriskebyenKyoto.ForskjelligeinnflygingsruterbleanbefaltogStantongjordesinenotater.
Meteorologenpresenterteværkartogvarsletsvakmotvind ogspredteskyerovermålområdene.HanbaogsåDennings væreforberedtpåturbulensoverdetnordligeJapan.Somen ekstraforanstaltninghaddetoB-29-flytattaventimetidligereforårekognosereoggiendirektevurderingavværforholdenelangsrutenogovermålene.
SåovertokDennings,menshvermannfikkutdeltetsett polarisertebeskyttelsesbriller.«Jegskalikkeholdenoenoppildnendetale,»sahanogmerketsegdelettedesmilenehos mannskapet.«Vihargjortunnaettårstreningpåensnau måned,menjegvetatvikangreiedette.Etterminringemeningerderedetbestemannskapetiheleflyvåpenet.Hvisvi allegjørjobbenvår,kandettebetysluttenpåkrigen.»
Sånikkethantilfeltpresten,sombaenbønnforvellykket tokt.
Idetmennenetogetuttildetventendeflyet,bleDennings trukkettilsideavgeneralHaroldMorrison,stedfortrederfor generalLeslieGroves,lederenforManhattan-prosjektet.
Morrisonsåpåhametøyeblikk.Pilotensøynevarkantet avtretterynker,menlystelikevelavspentforventning.Generalenraktehåndenfrem.«Lykketil,major!»
«Mangetakk,sir.Detteskalvigreie.»
«Dettvilerjegikkeetøyeblikkpå,»saMorrisonogtvang fremettillitsfulltsmil.HanventetpåetsvarfraDennings, mendetkomikkenoe.
Etternoensekunderspinligtaushet,spurteDennings: «Hvorforbledetoss,general?»
Morrisonsmiltesvakt.«ØnskerDeåtrekkeDem?»
«Nei,mannskapetogjegskalnokfullføreoppdraget.Men hvorfoross?»gjentokhan.«Demåunnskyldeatjegsierdet, sir,menjegkanikketroatvierdetenestemannskapetihele flyvåpenetsomderevillebetrooppdragetåfrakteenatombombeoverStillehavet,slippedenmidtoverJapan,ogsiden landepåOkinawamedknaptmerennbensindunstitankene.»
«Deterbestomdereikkefårvitenoemerenndetdereer blittfortalt.»
Denningslestebangeanelseridenandresøyneogstemme.
«’Mother’sBreath.’»Hangjentokordenelangsomt,tonløst, slikmannevnteenunevneligredsel.«Hvilkenforskruddpersonvardetsomhaddefunnetpåetsåsinnssvaktkodenavn påbomben?»
Morrisontrakktungtpåskuldrene.«Jegtrordetvarpresidenten.»
TjuesjuminuttersenerestirretDenningsutforbiderytmisk arbeidendevindusviskerne.Detregnetkraftigereennfør,og hankunnesebareknappetohundremetergjennomdetvåte mørket.Medbeggeføtterholdthanbremseneinnemenshan rustemotorenetil2200omdreininger.Flymekanikeren,sersjantRobertMosely,meldteatmotornummerfirelåfemti omdreiningerforlavt.Denningsvalgteåignoreremeldingen. Detvarutvilsomtdenfuktigeluftensomforårsaketdenlille svikten.Hanreduserteturtallettilnormalttomgangsnivåigjen.
IannenpilotsetettilhøyreforDennings,kvitterteMort Strompforkontrolltårnetsklarering.Hansenketflapsene.To avmannskapetiskyttertårnenebekreftetflapsposisjonen.
Denningsskruddepåintercomen.«Dasetterviigang,gutter!»
Hangalangsomtgassigjen,ogkompensertefordetkraftigevridningsmomentetvedågivenstremotorerentankemer kraftenndehøyre.Såslapphanbremsen.
Fullastet,medensamletvektpå68tonn,drivstofftankene fylttilranden,medensekstonnsbombeifremrebomberom ogetmannskappåtolvombord,satte Dennings’Demoner segibevegelse.Flyetbarpånærmereåttetonnsovervekt.
Propellenepløydegjennomdetpiskenderegnet,blåstikkflammerskjøtutfraeksosmanifolden,ogregnetstosomen skyrundtvingenedadetdigreflyetmedetbrølstyrteinni nattemørket.Uendeliglangsomtfikkdetfartengradvisopp.
Denlangerullebanenstraktesegforut,huggetutavdetsvarte fjellet,førdenendteietbrattstuptjuemeteroverdetiskaldehavet.Etvannrettlynglimtbadetbrannbileneogambulansenelangsstripaietuhyggeligblåskjær.Iåttiknopsfart tokDenningsfullsiderorskontroll.Hanknugetrattetmedsitrendenever,fastbesluttetpååfåflyetiluften.
Foranpilotene,idetutsattenesepartiet,sattbomberenStantonogsåhvordanrullebanenrasktskrumpetinn.Selvden sedateStromprettetsegisetetogstirretforgjevesgjennom mørketetterdennyansenavsvarthvorrullebanentokslutt oghavetbegynte.
Trefjerdedeleravbanenvartilbakelagt,ogfremdeleslåflyet klistrettilbakken.Tidensyntesåflyteutiengråsvarttåke.
Alleføltedetsomomderasteinniettomrom.Såmedett skarlysenefrajeepenevedendenavrullebanengjennomdet tetteregnteppet.
«Herregud!»skrekStromp.«Fåossopp!»
Denningsventetiendatresekunderførhanlangsomtdro stikkatilseg.Hjuleneløftetsegfrabakken.Flyethaddeknapt lagttimetermellomsegoglandjorden,darullebanenforsvant ogdefórutoverdettruendehavet.
Morrisonstoiregnetutenfordetluneradarskuret,medsin firemannstorestabpliktoppfyllendepåplassbakham.Han fulgtestartenmeritankeneennmedøynene,ogsåikkestort annetenndetvoldsommerykketidetDenningsgagassog slappbremsen,førflyetbleoppsluktavmørket.
Medenhåndbakøretlyttethantildenlangsomtsvinnende motorduren.Detvarenlitenujevnhetåsporeiturtallet.Bare endrevenflymekanikerellermaskinistkunneharegistrertdet, ogMorrisonhaddetjenestegjortsombeggedeleribegynnelsenavsinoffiserskarriere.
Enavmotorenevarentankeiulage.Enellerflereavdens attensylinderetenteikkejevnt.
MedstigendeurolyttetMorrisonettertegnpåatflyet ikkevillegreieålette.Hvisdethavarertenå,villehvertlevendevesenpåøyablibrenttilaskeiløpetavsekunder.
Såstoradaroperatørenidøren.«Dehartattav!» Morrisonpustetut.Førstnåsnuddehanryggentildetmistrøstigeværetoggikkinn.
NåvardetikkeannetågjøreennåsendemeldingtilgeneralGrovesiWashingtonomat«Mother’sBreath»varpå veitilJapan.Såkunnedebareventeoghåpe,mendyptisitt indrevarhanyttersturolig.HankjenteDennings.Denmannenvarforstatilåsnuomenavmotoreneskullesvikte. DenningsvilleføreflyettilOsakaomhansåmåttebæredet påryggen.
«Gudhjelpedem,»mumletMorrison,ogvisstemedskremmendeuavvendelighetatdennesistedelenavoperasjonenikke haddenoenmulighettilålykkes.
«Landingshjulopp,»kommanderteDennings.
«Deordeneklingersommusikkimineører,»mumletStromp ogdroispaken.Detlødetulfradenlillemotorenførhjulsetteneklappetpåplassundernesepartietogvingene.«Landingshjuloppeoglåst!»
Etterhvertsomegenfartenøkte,slakketDenningslittavpå gassenforåsparedrivstoff.Bortenforstyrbordvinge,krøllet Aleuteneseglangsomtmotnordøst.Devilleikkeselandigjen føretterdrøye3000kilometer.
«Hvordanliggerdetanmedmotornummerfire?»spurte hanMosely.
«Denermedogtrekkerlasset,menerentankevarm.»
«Såsnartvieroppeifemtusenfot,skaljegslakkeavlitt påturtallet.»
«Detvilleikkeskade,»repliserteMosely.ArnoldgaDenningskursendeskullefølgeidenestetitimene.I4900fot overlotDenningsstyringentilStromp.Hanstraktesegogstirretoppmotnattehimmelen.Ikkeenstjernevaråse.Turbulensenvarmerennmerkbarderdepløydegjennomdemektige tordenskyene.
Dadehaddedetversteuværetbakseg,kløvhanutavsetet. Idethansnuddeseg,kunnehansegjennomenlitenglugge, bortenfortunnelensomledetinntilflyetsmidtreogbakredel. Dernedeskimtethanendelavbomben,fastspentiutløsermekanismen.
Krypetunnelenvargjortsmalereforågiplasstildenenorme bomben,ogdetvarbarepåhengendehåretatdenpassetinn. Denningsåltesegforbibomberommetognedimotsattende. Sååpnethandenlillelufttettedørenogsmattinnenfor.
Medenlommelyktihånden,tokhansegfremoverden smalegangbroenlangsdetobomberommene,somvaromgjorttilett.Denenormebombenhaddebaresåvidtplassder inne;detvarikkemerennfemcentimetersklaringtilskroget. Nølendestraktehanarmennedogrørtevedden.Stålplatenekjentesiskaldemotfingertuppene.Hangreideikkeåforestillesegdehundretuseneravmenneskersomvilleblisvidd tilaskeiløpetavsekunder,ellerdenfrykteligevirkningenav stormbrannerogstråling.Enalminneligsvart-hvitfilmhadde
ikkekunnetginoerealistiskinntrykkavdetermonukleære temperatureneellersjokkbølgenfraprøvesprengningen.Han sådetbaresometmiddeltilågjøresluttpåkrigenogspare hundretuseneravsinelandsmennsliv.
HantoksegtilbaketilcockpitenogsloavenpratmedByrnes,somgikkgjennometkoblingsskjemaforbombensdetonasjonskretser.Nåogdakikketvåpenekspertenopppåetlite panelhanhaddeforanseg.
«Erdetnoenfareforatdenkangåavførvinårfrem?» spurteDennings.
«Etlynnedslagkunnenokgreiedet,»svarteByrnes. Denningsstirretforferdetpåham.«Ogdetsierdunå?!Vi harfløyetgjennomtordenværsidenmidnatt!»
Byrnessmilte.«Detkunnelikegjernehaskjeddpåbakken. Ogdessutengreidevidetjo,ikkesant?»
DenningsfattetikkeatByrneskunnesittedersåuberørt. «VargeneralMorrisonklaroverrisikoen?»
«Merennnoen.Hanhardeltattiatombombeprosjektetfra begynnelsenav.»
Denningsgrøssetogsnuddesegvekk.Galskap,tenktehan. Heleoperasjonenvardenrenegalskap!Detvilleværeet mirakelomnoenavdemkomlevendefradet.
Femtimersenereogåttetusenliterdrivstofflettere,flatetflyet uti10000fot.Stemningenombordbleletteredadenførste stripenavdaggryfargetøsthimmelenrødgul.Stormenlålangt bakdem,ogunderdespredteskyenekunnedesehavetløfte segitungedønninger.
Dennings’Demoner holdtstøkurssørøstover,medenbedageligmarsjfartpå220knopilettmedvind.Devaralenei detveldigetomrommetoverdetnordligeStillehav.Etensomt flypåveifraingenstedstilingensteds,tenktebomberStanton,derhanstirretfraværendeutgjennomvinduetinesepartiet.
Femhundrekilometerfradenstørsteavdejapanskeøyer, Honshu,begynteDenningsoppstigningenmot32000fot, høydenhvorfraStantonvilleutløsebombenoverOsaka.Navigatøren,Arnold,rapporterteatdelåtjueminutterforantids-
skjemaet.Holdtdedennefarten,burdedelandepåOkinawa omsnauefemtimer.
Denningskontrollertedrivstoffmåleren.Medettføltehan segoppstemt.Medmindredefikkhundreknopsmotvind, burdedekunnenåmåletmedtolvhundrelitertilovers.
Menikkeallevarilikegodthumør.Moselyholdtnøyeøye medtemperaturmålerenformotornummerfire,oghanlikte ikkedethanså.Avgammelvaneknipsethanfingerenmot målerglasset.
Viserenrykkettilognærmetsegstygtdetrødefeltet.
Hankravletakterovergjennomtunnelentilengluggehvorfrahankunneseundersidenavmotoren.Oljepipletfremi sømmeneogdetrøykfrautblåsingsrøret.Hankomsegtilbake tilcockpitenogstiltesegpåkneidettrangerommetmellom DenningsogStromp.
«Dårlignytt.Vimåkuttenummerfire.»
«Kanduikkeholdedengåendeetpartimertil?»spurte Dennings.
«Nei,sir,enventilkanrykenårsomhelst,medfarefor brann.»
StrompsådystertpåDennings.«Jegstemmerforåstanse firer’nenstundogladenkjøleseg.»
Denningsvissteatmannenhadderett.Devillemåtteholde dennåværendehøydenogværeytterstpåpasseligemedatde andretremotoreneikkegikkvarme,ogsidenstarteoppnummerfireigjennårdeskulleopptil32000fotdetsistestykketførmålet.
HankaltepåArnold,somsattbøydovernavigatørpanelet ogplottetinnkursen.«HvorlangtunnaerJapan?»
Medutgangspunktidenredusertefarten,gjordeArnolden raskberegning.«Entimeogtjueminutter.»
Denningsnikket.«Dastanservinummerfireinntilvitrengerdenigjen.»
Førhanhaddesnakketferdig,haddeStrompslåttavtenningenogstiltpropellbladeneinullstilling.Deretterkoblethan innautopiloten.
Idennestehalvtimenholdtallevaktsomtøyemedmotor
nummerfire,mensMoselymeldtefraomtemperaturnivået etterhvertsomdetsank.
«Landisikte!»forkynteArnold.«Enlitenøytrettikilometerrettforut.»
Strompstudertedengjennomkikkerten.«Minneromen pølsesomstikkerrettoppavvannet.»
«Stupbratteklippevegger,»innskjøtArnold.«Ingenstrand åse.»
«Hvaheterden?»spurteDennings.
«Stårikkeengangpåkartet.»
«Erdettegntilliv?Japsenebrukerdenkanskjesomvarslingsstasjon.»
«Virkerødeogforlatt,»svarteStromp.
ForeløpigkjenteDenningssegtrygg.Dehaddeikkesett noenfiendtligeskip,ogbefantsegforlangtfralandtilåbli avskåretavjapanskejagerfly.Hanslappetavogspeidetrolig utoverhavet.
Mannskapetbevilgetsegenspisepause,medsmørbrødog kaffe,ogensethverkendenmonotonemotordurenellerden ørlilleprikkensomdukketoppfemtenkilometerborte,7000 fotoverbabordvingespiss.
Ingenavdemkunneaneatdebarehaddenoenminutter igjenåleve.
LøytnantSatoOkinagasådenlillesolrefleksenlangtunder ham.Hanlaoveroggikknedforåundersøkenærmere.Det varetfly,ingentvilomdet.Sannsynligvisfraenannenpatrulje.Hanstraktesegmotradiobryteren,mennølteså.Om barenoensekundervillehankunneforetaensikkeridentifisering.
DenungeoguerfarneOkinagavarenavdeheldige.Blant detjuetonyuteksaminerteflygernefrahanskull,somhadde fåttenhektiskogaltforkortopplæringnåsomJapanallerede vartvungethalvveisikne,varhanogtreandreblittsatttil kystpatruljering.Restenhavnetiforskjelligekamikazeskvadroner.
Okinagavardyptskuffet.Hanvillegladelighaofretsittliv
forkeiseren,menakseptertedenkjedeligepatruljevirksomhetensomenmidlertidigtjeneste,ihåpomåblikalttilmer ærerikeoppdragnåramerikanerneinvadertehanshjemland.
Daflyetdernedetrådtetydeligerefremisynsfeltet,trodde hanknaptsineegneøyne.Hanmystemotdetskarpelyset. Snartkunnehantydeligsedettrettimeterlangealuminiumsskroget,develdigevingeneogdetruvendehaleroretsomkjennetegnetamerikanernesB-29-bombefly.
Hanblesittendeogstirreitafattundring.Flyetkomfra nordøst,20000fotundervanligkamphøyde.Ubesvartespørsmålrastegjennomham.Hvorvardetkommetfra?Hvorfor haddedetkursmotdetsentraleJapanmedenmotoruteav drift?Hvaslagsoppdragkunnedetha?
Likenhaisomskargjennomvannetmotenblødendehval, redusertehanavstandentilendrøykilometer.Fremdelesgjorde detingenunnvikelsesmanøver.Mannskapetlottilåflyisøvne, ellerdevarinnstiltpåselvmord.
Okinagahaddeikketidtilfleregjetninger.Detmektige bombeflyetruvetforanham.Hangafullgassoggikkinni etstup.Jagerenlystrethansminstevink,ogsnarthaddehan amerikanerenlikeoverogforanseg.
Forsentfikkakterskytterenøyepåham,ogforsentåpnet hanild.Okinagaklemtetilomavtrekkerenpåkontrollstikka. Flyetskalvlettdamaskingeværeneogtotjuemillimeterskanonervåknettillivogflerretmetallogmenneskekropper.
Enlettbevegelsemedsideroret,ogsporlyseneskarinni vingenogbombeflyetsmotornummertre.Motordekseletble revetav,oljenstrømmetut,ogflammenefikktak.Etøyeblikk syntesdetdigreflyetåhengeubevegeligiluften,førdetvippetoverpåsidenogstyrtetmothavet.
Førstetterdethalvkvalteutropetfraakterskytterenogden kortesalvenhansendteivei,forstomannskapetatdebleangrepet.Mendehaddeingenmulighettilåfinneutfrahvilkenretningfiendeflyetkom,oghaddesåvidtkommetsegav forskrekkelsendagranatenesloinnistyrbordvinge.
Strompsatteietmattutrop.«Vistyrter!»
Denningsbrølteiintercomenmenshankjempetforårette
oppflyet.«Slippbomben,Stanton!Slippbomben,forhelvete!»
Bomberen,somblepressetmotsiktetavdenvoldsomme sentrifugalkraften,skrektilbake:«Denløsersegikkeutmed mindredufårosspårettkjøl!»
Motornummertrestoifullbrann.Tapetavtomotorer, beggepåsammeside,haddepressetflyetoverinntildetbalansertepåénvinge.DennisonogStrompsletsomgaleforå rettedetdødsdømteflyetoppigjen.Tilsluttlyktesde,men opplevdeistedetatfartenbråttsankdramatisk.
Stantonheistesegoppisetetogåpnetbombelukene.«Hold hennestøtt!»skrekhanfåfengt.Hanbryddesegikkeomå justerebombesiktet,baretrykketinnutløserknappen.
Ingentingskjedde.Devoldsommesidebevegelsenehaddekilt bombenfastmotskroget.
Likblekhamrethanpåutløserenmedknyttneven,menbombennektetårikkeseg.«Densitterfast!»skrekhan.
Denningskjempetforåvinnetid,skjønthanvissteatom deoverlevdedette,måttedealletasinelivmedblåsyre.Desperatforsøktehanåforetaennødlandingibølgenedernede. Hanvarnærvedålykkes.Baretohundrefotgjenstofør hankunnetaflyetnediglideflukt.Menmagnesiumeniveivkassenogflereavdeleneflammetoppsomenbrannbombe somåtseggjennomopphengogvingebjelke.Denblerevetav ogrøsketmedsegstyrekablene.
LøytnantOkinagalajagerenoverogkretsetrundtdetskadeskuttebombeflyet.Røykogildsveipetoverhimmelensomet flammendepenselstrøk.Hansådetamerikanskeflyetstyrte mothavflatenogforsvinneiengeysiravskumsprøyt.
Enstundsirklethanlavtoverbølgene,påutkikketteroverlevende,mensåbareenkelteforvriddevrakrester.Hanjubletoverdetsomskulleblihansførsteogenestefulltreffer,og tokensistesvingrundtdensvarterøykskyenførhanstyrte tilbakemotJapanogbasenhvorfrahanvarkommet.
IdetDennings’istykkerskutteflyogdetsdødemannskapfant sittsistehvilestedpåtrehundremetersdyp,varetannetB-29-
bombefly,nihundrekilometerlengersørøst,klartilåfullføre sittoppdrag.MedoberstPaulTibbetsvedspakene,hadde EnolaGay nåddfremtilluftrommetoverHiroshima.
TibbetsogDenningskjenteikketilhverandre.Beggetrodde atderesflyogmannskapvardeførstesomskulleslippeen atombombeikrig.
Dennings’Demoner haddeikkenåddfremtilsittstevnemøtemedskjebnen.Havbunnenvaromsluttetavdensamme taushetsomsnartlasegoverheleepisoden.Mannskapetsheroiskeinnsatsblebegravdibyråkratiskhemmelighetskremmeri,ogglemt.
Førstedel
Detversteavtyfonenhaddegittseg.Havetvarikkelengeri fulltopprør,mendegrønngråbølgeneskylletfremdelesover dekkogetterlotseghissigestriperavskum.Dettunge,svarte skylagetbegynteåslåsprekker,ogbareienkeltekastnådde vindenoppitrettiknop.Isørvestbrøtblekesolstrålergjennomoggaetblåskjærtildetungedønningene.
Utenålasegaffisereavvindogsjøsprøyt,stokapteinArne Korvoldpåbrovingenpådetnorskepassasjer-ogfrakteskipet Narvik, ogrettetkikkertenmotetdigertfartøysomstampetpåstedethvilibølgene.Detsåuttilådreiesegomet japanskfrakteskipbyggetfortransportavbiler.Overbygningenstraktesegheleveienfradenbuttebaugentildentvert avkuttedeakterenden–somenrektangulæreskestiltpåhøykant.Bortsettfrabroenogmannskapslugarenepåøvredekk, fantesingenventilerellervinduerlangssiden.
Skipetlottilåhafåttomkringtigradersslagside,somøkte tiltjuedaflerekraftigebølgerveltetinnfrababord.Deteneste tegntillivvarentynnrøykstrimefraskorsteinen.Bekymret registrerteKorvoldatlivbåtenevarblittlåret,mendahanlot blikketsveipeoverdeturoligehavet,vardetingentingåse. Igjenrettethankikkertenmotfartøyetoglestedetengelske navnetibaugen,underdejapansketegnene.
Skipethet DivineStar.
Korvoldgikkinnpåkommandobroenigjenogstakkhodet inniradiorommet.«Fortsattikkenoesvar?»Telegrafistenristetpåhodet.«Ingenting.Ikkeetenestepipsidenvifikkøye
pådet.Demåhaslåttavradioen.Jegkanikketroatdeforlotskipetutenåsendeetnødrop.»
Korvoldstirrettaustmotdetjapanskeskipetsomdrevuten styringmindreennenkilometerfraderesstyrbordside.Han varenkortvokst,distingvertutseendemannsomaldrigjorde enforhastetbevegelse.Dekjøligblåøynenebetraktetomverdenenmedfasthet,ogunderdenveltrimmetebartensyntesmunnenstivnetietforsiktigsmil.Hanhaddetjueseksårsfartstid bakseg,fordetmestepåcruiseskip,ogmedsinvarme,imøtekommendepersonlighethaddehanmannskapetsrespektog deflestepassasjerenesbeundring.
Hannappetidetkortklipte,grånendeskjeggetogbannet lavt.Dentropiskestormenhaddeganskeuventetkryssetderes kursogpåførtdemtodagersforsinkelsepåveienfraPusani KoreatilSanFrancisco.Korvoldhaddeståttpåbroeniførtiåttetimerogvartemmeligutkjørt.Detvaridethanskullegå tillugarenforåfåenvelfortjenthvil,atdehaddeoppdaget dettilsynelatendefolketommeskipet.
Nåvarhanstiltoverforenveritabelgåteogentidkrevende letingetterjapanerenslivbåter.Dessutenhaddehanansvaret for130passasjerer,hvoravdeflestevargrønneavsjøsykeog slettikkeihumørtilenbarmhjertigredningsinnsats.«Harjeg tillatelsetilåbordehenne,kaptein?»
Korvoldsåopppåførstestyrmannen,OskarSteen.Blikket sommøtteham,varentankeblåereennhanseget.Hansto derstramsomenpåle,brunihudenogmedsolblekethår.
Korvoldsvarteikkemeddetsamme,mengikkborttilvinduetogstirretutoverhavet.Bølgenegikktre,firemeterhøye. «Jegerikkeinnstiltpåårisikereliv,Steen.Vibørventeinntilsjøenharroetsegensmule.»
«Jeghardaførtenlettbåtgjennomverrevær.»
«Detharingenhast.Detfinsikkeensjelombord,ogdet latertilatlastenharforskjøvetseg.Sannsynligvistarhuninn vann.Vibørhellerleteetterlivbåtene.»
«Detkanværeskadedeombord,»vedbleSteen.
Korvoldristetpåhodet.«Ingenskippervilleforlatefartøyet oglaskadedemannskapsmedlemmerbliigjen.»
«Ingensomvarvedsinefullefem,kanskje.Menhvaslags
skippervilleforlateetflytendefartøyogsettelivbåtenepå vannetmidtientyfonutenåsendeutnødsignaler?»
«Ja,deteretmysterium,»nikketKorvold.
«Ogsåerdetjolasten…,»fortsatteSteen.«Vannlinjentyder påfulllast.Jegvilanslåkapasitetentiloversjutusenbiler.»
Korvoldkikketskråttbortpåham.«Tenkerdupåbergingslønn,Steen?»
«Ja,jeggjørdet.Hvisallehargåttfrabordeogvikanta hennetilhavnmedfulllast,kanbergingslønnenkommeopp ihalveverdienellerendamer.Rederietogmannskapetville kunnehåveinnoverfemhundremillionerkroner.»
Korvoldbleståendeogfundereetøyeblikk.Pengebegjæret kjempetmedenurovekkendeforutanelseomfare.Tilslutt trakkbegjæretdetlengstestrå.«Tameddegdemdutrenger, ogsørgforatannenmaskinistenblirmed.Ettersomdetryker fraskorsteinen,ermaskinentroligintakt.»Hannølteetøyeblikk.«Menjegvillefremdelesforetrekkeåventetilsjøenhar lagtseg.»
«Deterikketid,»komdetkortfraSteen.«Hvisslagsiden økerytterligere,kandetværeforsent.Jegbørdrameddet samme.»
Korvoldsukket.Hanhandletistridmeddethanselvmente varfornuftig,mensamtidigslodethamatsåsnartskipetssituasjonblekjent,villehverenestebergingsbåtitusenmilsomkrets settefullfartmotstedet,likkranvognføreresomfikkferten avmuligfortjenesteetterenkjedekollisjonpåmotorveien.
Hantrakkpåskuldrene.«Gimeldingtilbakestraksduhar forvissetdegomatdetikkeernoenombordogdukanmanøvrereskipet,såsetterjegigangletingenetterlivbåtene.»
Steenforsvantutnestenførhanhaddesnakketferdig.Iløpet avtiminutterhaddehansamletdetmannskapethantrengte, ogblesattpåvannetienavlettbåtene.Tilsammenvarde sjumann:hanselvogfirematroser,plussannenmaskinisten, OlafAndersson,ogradiotelegrafisten,DavidSakagawa,den enesteombordi Narvik somhaddekjennskaptiljapansk. Matroseneskullegjennomsøkeskipet,mensAnderssonundersøktemaskinrommet.Dersomdeikkefantnoenombord, skulleSteenformelttadetibesittelse.
MedSteenvedroret,strevdelettbåtenseggjennomdetunge bølgene,somfleregangertruetmedåslåinnoverdem.De haddevindenogsjøeniryggenogmåttemanøvrerehårfint forikkeåbliliggendeforlengeibølgedalene.
Hundremeterfra DivineStar, oppdagetdeatdeikkevar alene;flerehaierkretsetomkringdetkrengendeskipet,som omenindresanssadematdetkomtilåsynkeogkanskje etterlatesegfristendeføde.
Degikkoppunderlesideavdenbuttebaugen.Detsyntes somomskipetkunnevelteoverdemforhvergangenmektigbølgehamretmotskroget.Steenslengteoppenlettleider forsyntmedenkrok,ogettertredjeforsøkfikkhanfastfisk. Hanvarselvførstemannoppogoverrekka,tettfulgtavAnderssonogdeandre.Etteråhasamletmennenerundtsegily avdenkraftigeankervinsjen,ledethananopptrappensom førteopptiløvredekkogdenstørstekommandobroenhan haddesettiløpetavsinefemtenårtilsjøs.Etterdettrange styrhusetpå Narvik, vardetsomåkommeinnienveldig gymnastikksal,skjøntdenimponerendeansamlingenavelektroniskapparaturfyltebareenlitendelpåmidten.
Detvaringentegntilliv,mendørkenvaroverstrøddmed kart,sekstanterogannetnavigasjonsutstyrsomhadderauset utfraåpneskap.Påetbordlåtoåpnedokumentkofferter, somomeiernebarehaddeforlattrommetforetøyeblikk.Alt tydetpåatrømmingenhaddeskjeddunderfullpanikk.
Steengransketinstrumentpanelet.«Helautomatisk,»sahan tilAndersson.
Maskinistennikket.«Ikkebaredet.Instrumenteneerstemmestyrt.Hererdetikkenødvendigåfiklemedspakerellergi ordrertilrormannen.»
SteenvendtesegmotSakagawa.«Kanduslåpådenneinnretningenogsnakkemedden?»
Dennorskfødtejapanerenstudertedetdatastyrtekontrollsystemet.Såtrykkethanpåetparknapper.Lyseneblinket,og detbegynteåsummesvaktderinne.Sakagawasmilteskjevt. «Jegkanikkepåståatjegsnakkerflytende,menjegtrornok jegskalkunnekommuniseremedden.»
«Bedenrapportereskipetsstatus.»
Sakagawasanoenordienmikrofonogventetspent.Straks ettersvarteenmannsstemmemedlangsom,overdrevenartikulasjon.SakagawasåopppåSteen.«Densieratbunnkraneneeråpneogvannstandenimaskinrommetnærmersegto meter.»
«Gidenordreomålukkedem!»
Etterenkortsamtalemedmaskinen,ristetSakagawapå hodet.«Densieratkraneneerkiltfastiåpenstilling.Dekan ikkestengeselektronisk.»
«Dablirdetvelminjobb,»saAndersson.«Jegfårkomme megnedditogstengedemselv.Berobotenstartepumpene.»
Hangatoavmatrosenetegntilåfølgeham,ogdeforsvant nedtrappentilmaskinrommet.
Énavdegjenværendematrosenehastetopphissetborttil Steen,likblekogmedskrekkslagentblikk.«Jegharfunneten død…Jegtrordetertelegrafisten.»
Steenløpinnpåradiorommet.Ienstolforanradiosenderensattenuformeligskikkelse.Detsomenganghaddevært etmenneske,varnådeformerttildetugjenkjennelige.Ikkeet hårstråvarigjenpåhodet,ogomdetikkehaddeværtforde blottedetennene,villeikkeSteenhavisstomdetvarnakken elleransiktethanså.Denredselsfullefremtoningenlottilåha fåtthudenskrelletavogkjøttetunderbrentogdelvissmeltet.
Likevelvardetingensporavheteellerbrann.Klærnevar likeglatteognystrøknesomomhannettoppskullehatatt dempå.
Mannensyntesåhabrentoppinnenfra.
Dengrufullestankenogdetforferdeligesynet,gaSteenen kraftigstøkk.Dettokhametminuttåkommenoenlundetil hekteneigjen.Såskjøvhanstolenmedlikettilsideogbøyde segmotradioen.
Dendigitalefrekvensskalaenvarutstyrtmedarabisketall, ogetteretparforsøkfanthanfremtilderiktigebryterneog kalteoppkapteinKorvoldombordi Narvik.
Korvoldsvartemeddetsamme.«Kominn,Steen.Hvahar dufunnet?»
«Detharskjeddnoeuhyggeligher,kaptein.Foreløpighar vifunnetetherreløstskipmedettlikombord,radiotelegrafisten.Forbrenttildetugjenkjennelige.»
«Erdetbrannombord?»
«Ingentegntildet.Detdatastyrtekontrollsystemetviser grøntoverhelelinja.»
«Erdetnoesomkanforklarehvorformannskapetgikki båtene?»spurteKorvold.
«Ikkedetvikanseforeløpig.Delatertilåhaforlattskipet ipanikk,etterførståhaforsøktåsenkedet.»
Korvoldblestramommunnenogknugetmikrofonenihendene.«Vildugjentadetsiste?»
«Bunnkraneneståråpneogerkiltfast.Anderssonforsøker åstengedemnå.»
«Hvorforiallverdenskulledesenkeetskipmedtusenvis avnyebilerombord?»utbrøtKorvoldhoderystende.
«Situasjonenmanertilforsiktighet.Detharskjeddnoemerkeligher.Liketavradiotelegrafisteneretforferdeligsyn.Han serutsomomhanblelevendestekt.»
«Vilduatjegskalsendeskipslegenover?»
«Deterikkestorthankangjøre.Detmåtteisåfallværeå foretaenobduksjon.»
«Oppfattet,»saKorvold.«Jegblirliggendeherienhalv timeførjegiverksetterletingenetterlivbåtene.»
«Hardukontaktetrederiet?»
«Jegventerinntilduersikkerpåatingenavmannskapet eriliveogkanprotesterepåvårtkravombergingslønn.Let videre.Såsnartduharfastslåttatskipeterforlatt,skaljeg sendemeldingomatvihartattdetibesittelse.»
«Anderssoneralleredeigangmedåstengepumpeneoglense maskinrommet.Viburdekunnestarteoppganskesnart.»
«Jofør,destobedre,»saKorvold.«Deredrivermotetbritisk havforskningsfartøysomharlagtsegiroetstykkeherfra.»
«Hvorlangtunnaerdet?»
«Rundttolvkilometer.»
«Ingenfare.»
Korvoldkomikkepånoemeråsi.«Lykketil,Oskar.Kom deretrygttilhavn.»Såbrøthanforbindelsen.
Steensnuddesegogunngikkåsepådetlemlestedeliket istolen.Hangrøsset.DetvarnestensåhanventetåseDen FlyvendeHollendersspøkelseskapteintraskefremogtilbake påkommandobroen.Detfinnesikkenoesåuhyggeligsomet forlattskip,tenktehandystert.
HanbaSakagawafinneskipetsloggbok.Detogjenværende matroseneblesendtforågjennomsøkebildekkene,menshan selvtokforsegmannskapslugarene.Hanfikkenfølelseavå bevegeseggjennomethushjemsøktavgjenferd.
Bortsettfraenkelteplaggsomlåslengtherogder,sådet utsomommannskapetkunnevendetilbakenårsomhelst. Tilforskjellfrarotetoppepåbroen,virketaltherryddigog bebodd.Ikapteinenslugarstoetbrettmedtotekoppersom utrolignokikkehaddefaltidørkenunderuværet;enuniform varlagtutpåkøya,ogunderdenstoetparblankpussedesko. Etinnrammetfotografiavenkvinneogtreungegutterhadde faltoverendepådetellersryddigeskrivebordet.
Steenkjenteulystmotåskulleroteiandremenneskershemmeligheterogminner.Hanføltesegsomeninntrenger.
Fotensparketbortinoeunderskrivebordet.Hanbøydeseg ogplukketgjenstandenopp.Detvaren9mmpistol,enøsterrikskSteyrGB.Hanstakkdenibeltet.
Enplutseligkimingfraetveggursatteenstøkkiham,og hankunnehabannetpåatnakkehårenereisteseg.Hanfullførteletingenienfartoghastettilbaketilkommandobroen.
IkartrommetsattSakagawaogstuderteskipetsloggbok. «Sådufantdenaltså,»saSteen.
«Ienavdeåpnekoffertene.»Hanbladdetilbaketildeførste sideneogleste. «DivineStar, sjuhundrefot,levertsekstende mars1988.DrevetogeietavSushimoSteamshipCompany. HjemmehørendeiKobe.Lastenbeståravsjutusentohundre ogåttiåttenyeMurmotobilersomskalleveresiLosAngeles.»
«Stårdetnoesomkanforklarehvorformannskapetgikk fraborde?»spurteSteen.
Sakagawaristetforundretpåhodet.«Ikkeettordommytteriellerandreplutseligekatastrofer.Ogdetståringentingom tyfonen.Mendensisteinnførselenlyderlittmerkelig.»
«Fåhøre!»
Sakagawanølteetøyeblikkforåforsikresegomathan oversatteriktig.«Detbestejegfårutavdet,erdette:«Været blirstadigverre.Mannskapetrammetavukjentsykdom.Også kapteinen.Muligmatforgiftning.Vårpassasjer,Mr.Yamada, enavrederietsdirektører,forlangeratvigårfrabordeog senkerskipet.KapteinentroratYamadaharfåttetnervøst sammenbrudd,ogharbeordrethamsattunderarrestilugaren.»
Steensåpåham.«Erdetalt?»
«Deterdetsistesomstår,»saSakagawa. «Ogdatoen?»
«Førsteoktober.»
«Altsåfortodagersiden.»
Sakagawanikketfraværende.«Demåhaforlattskipetkort tidetter.Merkeligatdeikketokloggbokenmedseg.»
Steengikktilradiorommetmenshanfundertepådensiste logginnførselen.Bråttstansethanogmåttestøttesegtildørkarmenforikkeåtumleoverende.Altsvømteforøynene
hans,ogkvalmenveltetoppiham.Hansvelgethardt.Sågikk anfalletoverlikeplutseligsomdetvarkommet.
Hanstavretustøttborttilradioenogkalteopp Narvik. «OverstyrmannSteenkallerkapteinKorvold,over.»
«Komigjen,Oskar,»svarteKorvoldmeddetsamme. «Kastikkeborttidenpånoenleteaksjon.Loggbokentyder påatmannskapetforlotskipetførtyfonenslotilforfullt.De forsvantfornærmeretodagersiden.Uværetmåhaførtdem minsttohundrekilometeravgårde.»
«Hvisdeidetheletattoverlevde.»
«Deterlitesannsynlig.»
«Jegerenig,Oskar.Deternytteløstålete.Vihargjortalt somkanforventesavoss.JegharvarsletdenamerikanskeredningstjenestenpåHawaiiogMidwayogalleandrefartøyeri området.Såsnartdereoppnårstyringsfart,gjenopptarvikursenmotSanFrancisco.»
«Mottatt,»svarteSteen.«Jegerpåveitilmaskinrommet nå.»
IdetSteenavsluttetsamtalen,summetdetiskipetsinterne telefon.«Broenher!»
«Steen…,»lødensvakstemme.
«Ja?»
«DetteermatrosArneMidgaard.KanDekommenedtil lastedekkCmeddetsamme?Jegtrorjegharfunnetnoe…»
Stemmendødeut,ogSteenkunnehørehvordanmannen brakkseg.
«Erdusyk,Midgaard?»
«DemåskyndeDem…!»
Linjenbletaus.
SteenroptepåSakagawa.«Hvordankallerjegoppmaskinrommet?»
Detkomikkenoesvar.Steenhastetinnikartrommet.Sakagawasattvedbordet,likblekogmedhivendepust.Hanså oppoghikstetordenefrem.
«Denfjerdeknappen…girkontaktmedmaskinrommet…» «Hvaerdetmeddeg?»utbrøtSteenforferdet. «Vetikke…Jegfølermeg…elendig…Harspyddtoganger…»
«Venther,»saSteen.«Jegskalfåtakideandre.Vimå kommeossvekkherfra!»Hangreptelefonenogringtemaskinrommet.Ingensvarte.Fryktenhuggtakiham.Frykten fordetukjentesomovermannetdem.Hansynteshankjente stankenavdødgjennomstrømmeheleskipet.
Etteretrasktblikkpådekksplanensomvarslåttopppå veggen,styrtethannedtrappen,sekstrinnavgangen.Kvalmenveltetoppihamigjen,oghanravetgjennomkorridorene somenfyllikienskittenbakgate.
TilsluttvaklethanutpålastedekkC.Ethavavbilerstrakte segibeggeretninger.Underlignokstodeallepåplass,tiltross foruværetogdenkraftigeslagsiden.
SteenroptefebrilskpåMidgaard.Stemmengagjenlydmellomskottene.Menaltvarstille.Såfikkhanøyepådet,det somskiltesegutlikenmannsomviftetmedenvimpelmidt ifolkemengden.
Enavbilenestomedpanserlokketåpent.
Hanvakletfremmellomradene,ramletmotdørerogskjermer,sloknærnemotdefremstikkendestøtfangerne.Dahan nærmetsegbilenmeddetåpnepanserlokket,roptehanigjen: «Erdetnoenher?»
Dennegangenhørtehanetsvaktstønn.Straksetternådde hanfremtilbilenogbråstansetvedsynetavMidgaard,som haddesunketsammenpådørkenveddeteneforhjulet.
Denungematrosensansikthaddesprukketoppiverkende sår.Blodblandetfrådestrømmetframunnen.Øynenestirret blindtiværet,ogarmenevarblåligeavindreblødninger.Han syntesåråtneopprettforanøynenepåSteen.
Steenvakletskrekkslagenmotbilen.Hantoksegtilhodet iblindfortvilelse,oglaikkemerketilhårtjafsensomfulgte meddahanlothendenesynkeigjen.
«HvaiHerrensnavnerdetsomskjer?»hviskethan,også sinegengrufulledødgjenspeiltiMidgaardsansikt.«Hvaer detsomdrepeross?»
Mini-ubåten OldGert hangunderenkraftigkraniakterenden pådetbritiskehavforskningsfartøyet Invincible. Værethadde stilnetnoktilat OldGert kunnesendesnedforådrivevitenskapeligeundersøkelseravhavbunnen,5200meterunder dem,ogmannskapetvarigangmeddenstrengesikkerhetsprosedyren.
Detvarikkenoe gammelt ved OldGert. Konstruksjonen varavdetsistepåområdet.Fartøyetvarbyggetavetbritiskfirma,ognålådetklartforsittjomfrudykkforåforeta undersøkelseravMendocino-bruddsonen,enlangrevneiStillehavsbunnensomstraktesegfrakystenavNord-California oghalvveistilJapan.
Utvendigskiltedensegbetydeligfraandremini-ubåter.I stedetforetsigarformetskrogmedenbelglignendeutvekstpå undersiden,bestodenavfirekuleformedeenheter,forbundet medtunneler.Denenekuleninneholdtdiverseavansertkamerautstyr,mensenannenvarfyltmedluft-ogballasttanker. Dentredjeinneholdtoksygenforsyningogelektriskemotorer. Denfjerdeenheten,somvardenstørste,varplassertoverde andretreoghusetmannskapetogstyresystemene.
OldGert varbyggetforåtåledetenormetrykketpåde storedyp.Forsyningssystemenekunneholdemannskapetilive iførtiåttetimer,ogmaskinkraftengaentoppfartpååtteknop.
CraigPlunkett,sjefsmaskinistogstyrmannombord,gikk gjennomdesistepunktenepåsjekklisten.Hanvarnærmere defemti,medgråsprengthårgreddfremoverpannenforå skjuleenbegynnendemåne.Ansiktetvarrødmusset,medmellombrune,sørgmodigehundeøyne.Hanhaddeselvdeltatti
konstruksjonenav OldGert, ogbetraktetdennærmestsom sinprivateyacht.
Hantrakkpåsegenullgensermotkuldensomventetdem dernede,ogstakkføtteneietparpelsfôretemokasiner.Såkrøp haninngjennomombordstigningstunnelenoglukketluken etterseg.
Dr.RaulSalazar,ekspedisjonensmaringeolog,frauniversitetetiMexicoCity,sattalleredepåplassogfinjustertesonarutstyret.
«Jegerklar,»saSalazar.Hanvarenkortvokstenergibunt medendiger,svartmanke.Desvarteøyneneflakketustanselighitogdit;blikkethviltealdrimerenntosekunderpået annetmenneske.Plunkettlikteham.Salazarsamletsinedata utendikkedarer,tokderettebeslutningerutenåtilslørefakta, oghaddeenmerpraktiskennakademiskinnstillingtilekspedisjoneravdetteslaget.
Plunkettkastetetblikkpådettommesetettilhøyrefor ham.«JegtroddeStacyvarombord.»
«Deterhun,»svarteSalazarutenåsnusegfrakontrollpanelet.«Hunerikameraenhetenogtarensistesjekkavutstyret.»
Plunkettbøydesegmottunnelåpningenogstirretrettpået parsokkekledteføtter.«Vierklareforsjøsetting,»forkynte han.
Enkvinnestemmemedenunderlig,hulklangsvarte.«Straks ferdig.»
Plunkettlirketføtteneinnunderkontrollpaneletogtokplass isetet,daStacyFoxvrikketsegbaklengsinnistyreenheten. Kinneneblussetrødeetteråhaarbeidetmedutstyretibortimothodeståendestilling.
Stacykunneikkekallesoppsiktsvekkendevakker,menhun haddeetabsoluttbehageligytre.Ansiktetvarinnrammetav glatt,lysthår,somhunoftelapåplassmedetlitehodekast. Hunvarslank,medbredeskuldretilkvinneåvære.Brystene henneskunnedeandrebarespekulereom.Ingenhaddenaturligvissettdem,oghungikkalltidkledtiromsligegensere, mennårhungjespetogstrakteseg,fikkmanenantydning omfasteformer.
Hunvirketyngreennsinetrettifireår.Øyenbrynenevar
tette,ogøynenehaddeetblekgrøntskjær.Dejevnetennene varsomregelblottetietsmil.
StacyhaddestudertfotograferingiLosAngeles.Etterendt utdannelse,fartethunomkringiverdenoggjordeundervannsopptaksomknaptnoenhaddesettmakentil.Hennesrolle somfotografombordi OldGert varimidlertidetskalkeskjul foretlangtmerkrevendeoppdrag.
Dahunsattpåplassisetet,signalisertePlunkettatdevar klare.Kranførerenmanøvrertedemneddenskrånenderampeniskipetsåpneakterendeogutivannet.
Sjøenvarbetrakteligsmulerenå,menfremdelesgikkdønningenetometerhøye. OldGert fløtsomenkork.Kablene blefrigjort,ogfleredykkeretokensisteutvendigsjekk.
Femminutterseneremeldtedykkersjefen,enmunterskotte vednavnJimmyKnox,atdevarklarertfornedstigning.Ballasttankeneblefylt,og OldGert begyntesinlangeferdmot bunnen.
Selvomfartøyetvarflunkendenytt,holdtmansegtilden velprøvdenedstigningsmetodenmedballasttanker.Nårman skulleoppigjen,bleenrekkejernloddfrigjortforåøkeoppdriften,ettersompumpeteknologienennåikkekunnemestre detvoldsommemottrykketpådestoredyp.
Stacyopplevdefalletgjennomdetflytendetomrommetnærmestsomenhypnotisktrance.Énetterénsvantspektralfargenefralysetpåoverflaten,inntilaltvarbaresvart.
Itilleggtilkontrollpaneleneforanhvertenkeltsete,gade gjennomsiktige,titanforsterkedepolymerskottene180graders frisiktfordemalle.
Salazarofretingenoppmerksomhetpåmørketutenfor,hvor enogannenlysendefiskgledforbi;hanvarmeropptattav hvadevillefinnepåbunnen.Plunkettovervåketinstrumentene,påskarputkikkettereventuellefeiletterhvertsomtrykketøkteogtemperaturenfalt.
Detfantesingenreserveubåtombordi Invincible. Omdet skulleoppståenkrisesituasjonsomhindretennormaloppstigning,kunnedefrigjørestyreenhetenogladenstigemotoverflatensomenboble.Mendettebyggetpåetkomplisertsystem somaldrivarblittutprøvdundertrykk.Dersomnoegikkgalt,
fantesdetintethåpomredning;davilledelideenlangsom kvelningsdødogfinnesingravihavdypetsevigemørke.
Enålelignendefiskgledforbiogsendteutsmålysglimt,som nårenstrømavbilerpassertelangsensvingetevei.Tennene varutroliglangeiforholdtilkroppen,medhuggtennersom enkinesiskdrage.Nysgjerrigsvømtedenheltborttilglasset ogstirretinnpådemmedetuhyggeligøye.
Stacysørgetforåfestedentilfilmrullen.«Kanderetenke deredenisjumetersutgave?»mumlethunmedetgys.
«Heldigvisleverdebarepådypet,»saPlunkett.«Ogtrykketgjøratdeikkekanblimerennnoendesimeterlange.»
Stacytentelyskasterne,ogmørketomkringdembleforvandlettilengrønnaktigtåke.Altvirketutdødd.Ålefisken varborte.Hunslolysetavigjenforåsparepåbatteriene.
Ikabinenstegfuktighetenjevntogtrutt,ogkuldenbegynteå siveinngjennomdetykkeskottene.Stacykjentehudennuppe seg,ogkrøpsammen.Plunkettoppfattethintetogskruddepå etlitevarmeelementsomholdtdenverstekuldenute.
Detotimenedettokånåbunnen,villehaværtuhyrelangtekkeligeomikkeallehaddehattsineoppgaveråskjøtte. Plunkettovervåketsonarmonitorenogekkoloddet,ogholdt samtidigøyemedoksygenmålerne.Salazarjustertebunnsonden,mensStacyforsøkteåfesteflereavdypetsbeboeretil filmrullen.
JimmyKnox’stemmespraketiundervannstelefonen.«Dere ernedeomtiminutter,»forkyntehan.«Detgårlittfort.»
«Mottatt,»replisertePlunkett.«Jeghardenpåsonaren.»
SalazarogStacyvendtesegmotsonarskjermen.Dendigitaleforstørrelsenvistehavbunnenitredimensjoner.Plunketts blikkgledfraskjermenogutivannetogtilbakeigjen.Han stoltenokpåsonarutstyret,menmestpåsineegneøyne.
«Passpå,»advarteKnox.«Derekommernedrettveden kløft.»
«Jegserden.Denviderseguttilendal.»Plunkettstrakte segmotenbryterogfrigjordeetavballastloddeneforåminskefarten.Trettimeterfrabunnenslapphanendaet.Deretterkoblethaninndetreskyvearmenepåundersidenavden nedersteseksjonen.
Langsomtkombunnentilsyneietdunkeltgrønnskjær. Svarte,forvriddesteinformasjonerstraktesegsålangtdekunne se.
«Viharlandetvedenlavastrøm,»saPlunkett.«Kantenliggerenkilometerlengerfremme.Derfraerdettrehundremeter nedtildalbunnen.»
«Mottatt.»
«Hvaerdetteforslagsformasjoner?»undretStacy. «Putelava,»forklarteSalazar.«Dendannesnårglødende lavatrefferhavflaten.Detytrelagetstørknerogdanneretrør somdenflytendestrømmenrennergjennom.»
Plunkettkobletinnhøydestabilisatoren,somautomatisk holdtfarkostenfiremeteroverdenskrånendebunnen.Imudderetsådesporeneetterslangestjerner,rekerellerkanskje dyptlevendesjøpølsersomhaddetrukketsegiskjulimørket bortenforlyskasterne.
«Holddereklare,»saPlunkett.«Nåbærerdetnedover.»
Straksetterforsvantbunnenimørketigjenogubåtenla nesennedoverogfulgtedenskrånendeveggennedmotdalbunnen.
«Jegharderepåfem-tre-seks-nullmeter,»lødKnox’stemme iundervannstelefonen.
«Sammeher,»svartePlunkett.
«Nårderenårdalbunnen,erderemidtibruddsonen.»
«Detvirkerlogisk,»mumletPlunkett,medblikketrettet motenmonitorsomvistebunnenunder OldGertslandingsklosser.«Detfinnesingenandreveieråta.»
Tolvminuttergikkførbunnenflatetutforandem.Ørsmå partiklerblevirvletoppogdrevforbisomtettsnøvær.Bølgendesandstrakteseginnoverimørket.Mensandenvarikke tom.Tusenvisavsvarte,rundeknollerlåstrøddoverhavbunnenitykkelag.
«Mangannoduler,»doserteSalazar.«Ingenvetriktighvordandeeroppstått,skjøntmantroratkjernenkanværedannetavhaitennerellerørebenfrahval.»
«Erdeverdnoe?»spurteStacyogfikkdettraveltmedkamerautstyret.
«Itilleggtilmangan,finnermanmindrekonsentrasjonerav
kobolt,kobber,nikkelogsink.Denneforekomstenkanstrekke segflerehundrekilometerlangsbruddsonen,oghaenverdi avinntilåttemillionerdollarpr.kvadratkilometer.»
«Forutsattatmankanskuffedetopptiloverflaten,femog enhalvkilometerborte,»innskjøtPlunkett.
SalazarledetPlunkettmotområdenedeskulleutforske. Old Gert gledlydløstoverdennoduldekkedesanden.Bråttglimtetdetinoepåbabordside.Plunkettlakursenovermotden ukjentegjenstanden.
«Hvaerdet?»spurteSalazarogsåoppfrainstrumentene. Stacykikketned.«Enkule!»utbrøthun.«Enstormetallkule mednoenunderligemothaker.Omkringtremeteridiameter.»
Plunkettavfeidedethele.«Denmåhafaltoverbordfraet skip.»
«Detkanikkeværelengesidenheller,ettersomdetikkeer noeruståse,»bemerketSalazar.
Bråttfikkdeseetbredtbeltemedrensand,uteneneneste nodul.Detvarsomomenkjempemessigstøvsugerhaddefeid overbunnen.
«Enrettlinje!»utbrøtSalazar.«Detfinnesingenrettelinjerpåhavbunnen,ikkeavensliklengde!»
Stacystirretforbløffet.«Denmåværeskaptavmennesker!»
Plunkettristetpåhodet.«Deterikkemulig,ikkepåslike dyp.Deteringensomharteknologitilåutvinnemineraler hernede.»
«Ogjegharaldrihørtomgeologiskeforstyrrelsersomkan formeensnorrettgatetversoverhavbunnen,»vedbleSalazar.
«Sporeneisandenseruttilåkunnestammefrakulen.»
«Nåvel…,»mumletPlunkettskeptisk.«Hvaslagsutstyr villekunnefeielangsbunnenpåslikedyp?»
«Enkjempemessig,hydrauliskmuddermaskinsomsugernoduleneopptiloverflatengjennometrør,»spekulerteSalazar. «Manharlektmedtankeniårevis.»
«ManharsnakketombemannederomferdertilMarsogså, menmanharennåtilgodeåbyggefartøyet.Jegkjennermange somerinvolvertihavteknologi,ogjegharaldrihørtetknyst omslikeprosjekter.Enoperasjonavetsliktomfangvillealdri kunneholdeshemmelig.»
StacysåpåSalazar.«Erdetmuligåsinårdettekanha skjedd?»
Salazartrakkpåskuldrene.«Detkanhaværtigårellerfor flereårsiden.»
«Menhvemkandetvære?Hvemstårbakenslikteknologi?»
Ingensvartemeddetsamme.Detdehaddeoppdaget,stemte ikkemeddegodtattesannheter.Itausvantrostirretdepådet tommesandbeltet,medenprikkendeuhyggefølelseinakken.
DetvarPlunkettsomtilsluttforsøktesegmedetsvar.Det syntesåkommelangtbortefra,utenforfartøyet.«Ingenav denneverden,ikkeetmenneskeligvesen.»
Steengledinnienekstremsjokktilstand.Hanstirretsløvtpå blemmenesomesteopppåarmeneogskaketvoldsomt,drevethalvttilvanviddavsjokketogenplutselig,rivendemagesmerte.Hankrøketsegsammenogbrakkseg.Pustenkom ihivendehikst.Altsyntesårammehampåengang.Hjertet hamretvilt,ogkroppenbrantifeber.
HanhaddeikkekreftertilåkommesegtilbaketilradiorommetogadvareKorvold.Nårkapteinenpådetnorskeskipetikkefikknoesvarpåsineanrop,villehansendeendaet bordingslagforåsehvasomvargalt.Endaflerevillelideen meningsløsdød.
Steenvardyvåtavsvette.Hanstirretpåbilenmeddetgapendepanserlokket,ogøynenefikkbråttetunderlig,hatefullt skjær.Somitrancesåhanenubeskriveligondskapidetblinkendemetalletogdensvartegummien.
Somiensistetrass,søktehanhevnoverdetlivløsekjøretøyet.Hangreppistolenhanhaddefunnetikapteinslugaren, ogrettetdenmotforendenavbilen.Såtrakkhanav.
TokilometerlengerøststokapteinKorvoldogbetraktet DivineStar ikikkerten,daskipetbleblåsttilhimmels.En kjempemessigildkule,merintensennsolen,skjøtopp.Hvitglødendegasserfeideoverhavetietfirekilometerbredtbelte. Enhalvkuleformetkondensskyveltetutoversomenkjempemessigsmultring,hvordetindrestraksblefortærtavildkulen.
Havflatenblepressetnedogdannetetsøkk,somengigantisksuppetallerken,itrehundremetersbredde.Deretterskjøt
enenormvannsøyleiværet,medtusenvisavhorisontalegeysirerutfrasidene,hveravdemlikestorsom Narvik.
Sjokkbølgenfeideutfraildkulenmedenfartavoppmotfem kilometerisekundet.Dentraff Narvik ogforvandletstraks skipettilenformløsklump.
Korvold,somstopådenåpnebrovingen,såikkekatastrofen.Øyneneoghjernenrakkikkeåregistreredetsomskjedde. Iløpetavetmillisekundblehanforkulletavvarmestrålingen fraildkulen.Heleskipetbleløftetoppavvannetogslengtned igjen,somtruffetavengigantiskslegge.Smeltedestålfragmenterogstøvfra DivineStar regnetnedover Narvikssplintrede dekk.Flammenesloutfradetistykkerrevneskrogetogomsluttetsnarthelefartøyet.Sålødenrekkeeksplosjonerdypt iskipetsindre.Containerneilasterommetblefeidvekksom løvienhøststorm.
Detkomaldrinoenhese,forpinteskrik.Allesombefant segpådekk,tokfyrøyeblikkelig,somnårmanstrøkaven fyrstikk,ogbletilintet.Heleskipetbleforvandlettiletlikbål fordetohundreogfemtipassasjereneogmannskapet.
Narvik fikksnartkraftigslagside.Etterfemminutterveltethunlangsomtover.Snartvarbareenlitendelavbunnen synlig,førhunblesluktavdetopprørtehavetogforsvanti dypet.
Nestenlikebråttsom DivineStar bleforvandlettilstøv,var detheleover.Denstore,blomkålformedeskyensomhadde dannetsegoverildkulen,løstesegoppoggikkiettmedskylaget.Detpiskendehavetfalttilro,ogbaredønningenevar igjen.
Tolvkilometerborteholdt Invincible segfortsattflytende. Denvoldsommesjokkbølgenhaddeennåikkeavtattistyrke dadentraffforskningsfartøyet.Overbygningenbledelvisflerretavogblottetdeindreskottene.Skorsteinenforsvantsom etprosjektilibølgene,oghelekommandobroenblesprengti biter.Ilikhetmed Narvik,ble Invincible forvriddoghamret tilenformløsklump,knaptgjenkjenneligsometskip.
Malingenlangssideneslovablerogbledelvisforkulletiden voldsommeheten.Fet,oljeaktigrøykveltetutfrababordside oglåsometkokendetepperundtskroget.Allesombefant
segpådekk,bleformeliggrillet.Restenblepåførtalvorlige skaderavrystelseneogallesplintrededelersomfløygjennom luften.
JimmyKnoxvarblittslengtmedvoldsomkraftmotetstålskott.Hangispetetterluft,somometvakuumhaddelagtseg rundtham.Hanbleliggendepåryggenogstirretsvimeslått oppgjennometgapendehullitaket.
Hanlåogventetpåatsjokketskullegiseg,forsøkteåkonsentreretankeneogundretsomientåkepåhvadetvarsom haddeskjedd.Langsomtbegyntehanåsesegomkring,påde forvriddeskottene,detknusteelektroniskeutstyretsommest minnetomenbuksprettetrobot,kjentestankenavbrann,og blefyltavsammehysterisometbarnsomharkommetbort fraforeldreneienmyldrendemenneskemengde.
Gjennomflengeniskottetsåhaninnikartrommet.Detvar forvandlettiletskjelettavdeformertebjelker.Styrhusetvaren enesterykenderuin,etgravkammerforknusteogforbrente mennesker,hvisbloddryppetnedikabineneunder.
Knoxrulletoverpåsidenogstønnet.Trebrukneribben,en forstuetankelogetutallblåmerkersendtehissigesmertestøt gjennomkroppen.Langsomtstrevdehansegoppisittende stilling.Hanrettetpåbrillene,somutrolignokfremdelessatt pånesen.
Langsomtgledsjokketavham,ogdetførstehantenktepå, var OldGert. Somietmarerittsåhanubåtenforseg,alvorligskadetogfullstendigisolertnedeidypet.
Hankrabbetoverdørkenogkjempetinnbittmotsmertene, inntilhankomseghalvveisoppoggrepundervannstelefonen.
«Gert?» roptehanfryktsomt.«Hørerdumeg?»
Hanventetifleresekunder,mendetkomikkenoesvar. Hanbannetlavt.
«Faentadeg,Plunkett!Svar,forhelvete!»
Menaltvartaushet.Allforbindelsemellom Invincible og OldGertvar brutt.Sjokkbølgen–hvasomennhaddeforårsaketden–somhadderadbrukketskipet,måttehafortsatt nedgjennomdypetogramponertmini-ubåten,somallerede varutsattforetvoldsomttrykk.
«Døde,»hviskethan.«Knust,sprengt…»
Tankenevendtesegmotskipskameratene.Hanropteav allekrefter,menhørtebaregnurende,skjærendelyderfradet dødsdømtefartøyet.Gjennomdenåpnedørensåhanfemlivløseskikkelser,istivnede,forvriddepositurer,somkasserte utstillingsdukker.
Lammetavsorgogvantroblehansittendeogstirretomt fremforseg.Fjerntregistrertehanhvordanenkrampelignende rystelseløpgjennomskipet,somkrengetvoldsomtover.Snart villeogså Invincible leggeutpåsinsisteferdmotdypet.
Viljentilåoverleveblussetoppiham.Hankaretsegopp detskrånendedekket,foromtåkettilåfølesmertene,kastet seggjennomdørenuttilkrandekket,tråkletsegfremmellom likogforvriddmaskineri.Sjokketvekplassenforfrykt,som byggetsegopptilenhard,bristeferdigknuteinneiham.
Hankomsegfremtildesørgeligeresteneavrekka.Utenå sesegtilbake,kløvhanoverognærmestskrittetutibølgene. Noenmeterunnafløtresteneaventrekasse.Hankavetseg borttildenogfikkgrepettakmedenarm.Førstnåsnudde hansegmotskipet.
Detgikknedmedakterendenførst,ogbaugenhevetseg høytoverStillehavsdønningene.Enkortstundsyntesdetåbli hengendeurørlig,førtaketglappogrestenavdetistykkersprengteskrogetforsvantibølgene.Barenoenvrakresterog hissigeskumvirvlervitnetomdetsomhaddeskjedd,førogså debleborte.
Knoxspeidetfortviletetterandreoverlevende.Altvirket uhyggeligstillenåsomknakingenoggnuringenfravraket haddeforstummet.Ingenlivbåtervaråse,ikkeetmenneske.
Hanvardenenesteoverlevendeetterentragediehanikke kunneforklare.
Underoverflatenfórsjokkbølgenfremmedenhastighetav rundt6500km/tienstadigvoksendesirkel,ogknustealtliv påsinvei. OldGert blereddetfraøyeblikkeligødeleggelseav veggeneidendypekløften,menlikefulltbledenkastetomkringmedvoldsomkraft.Enhetensominneholdthovedbatterieneogfremdriftssystemet,traffdesteinhardenodulene,slo sprekkerogbrøtsammenunderdetvoldsommetrykket.Men lukeneibeggeenderavforbindelsesrøretholdt,ellersville vannethaslåttinnimannskapskabinensomenrambukkog mostdemtilgrøt.
Larmenfraeksplosjonennåddedemgjennomundervannstelefonensomettordenskrall,nestensamtidigmedrumlingen frasjokkbølgen.Dadengledover,hviltehavbunnenigjeni hypnotiskstillhet,inntildenblebruttavgnuringenfraforvriddmetalldademaltrakterteskipenesankgjennomdypet, førdetraffbunnenienskyavoppvirvletmudder.
«Hvaerdet?»skrekStacyogklamretsegtilsetetforikke åblislengtidørken.
Omdetskyldtessjokketellerekstrempliktoppfyllelse,tok ikkeSalazaretøyeblikkøynenefrakontrollpanelet.«Detteer ikkenoejordskjelv.Detkommerfraoverflaten!»
Medskyvearmeneuteavfunksjon,haddePlunkettmistet allstyringmed OldGert. Hankunnebaresitteder,fullstendighjelpeløs,mensfartøyetbleslengthitogditlangsbunnen. Instinktivtgrephanundervannstelefonen,utenåbrysegmed kallesignalerogandreformaliteter.
«Jimmy!Viharstøttpåuventetturbulens!Harmistetskyveenheten!Svaross!!»
MenJimmyKnoxhørtehamikke.Hankjempetforliveti bølgene,langtderoppe.
Plunkettforsøktefremdelesdesperatåfåkontaktmed Invincible, dadenvilleferdenendeligtoksluttogdeblestående påbunneniførtifemgradersvinkel.Helefartøyethviltepå enhetenmeddetelektriskeutstyretogoksygenforsyningen.
«Detteerslutten,»mumletSalazar,utenegentligåvitehva hanmente,nedsunketisjokkogforvirring.
«Ikkefaen!»bjeffetPlunkett.«Vikanfremdeleskvitteoss medballastjernogkommeosstiloverflaten!»
Hanvisstemeddetsammehansadet,atselvdetkanskje ikkevilleværenoktilåovervinnedenekstravektenavvannetidenknusteenheten,plusssugetframudderetdehadde sunketnedi.Hanvredpåderettebryterne,ogflerehundre kilodødvektblefrigjortfrafartøyetsunderside.
Førstlotdetikketilåskjenoe;såhevet OldGert seg frabunnen,centimeterforcentimeter,somomdenbletvungetoppavmannskapetsskjelvendepustoghamrendehjerteslag.
«Tremeteropp,»forkyntePlunkettettertrettisekunder, somvirketsomentime.Nåvågetdeåpustefrittigjen,og PlunkettgjordestadigeforsøkpååfåkontaktmedJimmy Knox.«Plunkettkaller!Svarmeg,Jimmy…!»
Stacystirretsåhardtpådybdemålerenathuntroddeglassetskullesprekke.«Komnåda…Komigjen…!»
Så,utenforvarsel,blederesverstemareritttilvirkelighet. Enhetenmedoksygenogelektriskutstyrimploderte.Etterå hafåttenhardmedfartavsammenstøtetmedbunnen,sviktetkonstruksjonenogbleknustsometeggavdetvoldsomme trykket.
«Helvete…!»stønnetPlunkettdaubåtentraffbunnenigjen medetkraftigdunksomfikkalttilåriste.
Somforåslåenekstraspikerikisten,sviktetlyseneikabinenoggademfølelsenavåhafåttensekktreddnedover hodet.Detvaretugjennombryteligmørkesombareblinde menneskerkjenner.Fordeseendegjørenslikfullstendigmangelpåorienteringspunkteratmanfølersegomringetavgrufulle,unevneligekreftersomrykkerinnpåenfraallekanter.
TilsluttvardetSalazarsombrøttausheten.«HelligeMaria, nåeralthåpute!»
«Ikkeennå,»saPlunkett.«Vikanfremdeleskommeoss oppvedåfrigjørestyreenheten.»Hendenefamletoverpaneletinntilhanfantdenrettebryteren.Medettydeligklikkble nødlysenetentogbrøtdetstummendemørketikabinen.
Stacypustetutogfaltensmuletilro.«Gudskjelov!Nåkan viidetminstese.»
Plunkettprogrammertedatamaskinentilågjennomføreen nødoppstigning.Såkoblethaninnfrigjøringsmekanismenog vendtesegmotStacyogSalazar.«Holdderefast.Detkanbli enuroligtur.»
«Spilleringenrolle,sålengevikommerossopp,»mumlet Salazar.
Plunkettfjernetsikkerhetssplinten,fattetomutløserhåndtaketogvredtil.
Ingentingskjedde.
Febrilskgjentokhanprosedyrentreganger,menstyreenhetennektetplentåfrigjøresegfrahovedseksjonen.Ifortvilelse vendtehansegmotdatamaskinenforålokalisereogrettepå feilen.Svaretkommeddetsamme.
Sammenstøtetmedhavbunnenhaddefåttutløsermekanismentilåkilesegfastienhåpløstforvriddstilling,ogdehadde ingenmulighettilåreparereden.
«Beklager,»saPlunkettfortvilet,«mendetlatertilatvimå bliherinntilhjelpenkommer.»
«Ikkenettopplysendeutsikter,»glefsetSalazarogtørket svettenavpannen.
«Hvordanliggervianmedoksygen?»spurteStacy.
«Detmestegikkfløytendaforsyningsenhetenimploderte. Menmednødbeholderneherinneogrenseapparatetsomholderkarbondioksydnivåetnede,burdevikunneklareossititolvtimer.»
Salazarristetpåhodet.«Ingenbønneriheleverdenkan hjelpeossnå.Detvilletaminsttredøgnåbringeenannen ubåtnedhit,ogselvdaerdettvilsomtomdevillekunnefå ossopp.»
StacystirretpåPlunkettidesperatletingetteretlitehåp, 42
menfantingenting.Hanvirketfraværendeogfjern.Hunfikk inntrykkavathanvarmernedtryktvedtankenpååskulle mistesittkosteligefartøy,ennvedutsiktentilågåengrusom dødimøte.Blikkethennessyntesåtvingehamtilbaketilvirkeligheten.
«Raulharrett,»sahanstramt.«Deterhardtåmåtteinnrømmedet,mendetmåskjeetmirakelomvinoensinneskal fåsedagslysetigjen.»
«Men Invincible …,»saStacy.«Deviljosettehimmelog jordibevegelseforåreddeoss!»
Plunkettristetpåhodet.«Detharskjeddnoetragiskder oppe.Detsistevihørte,varlydenavetskipsomgikktilbunns.»
«Menvihaddetoandrefartøyerisiktedavibegyntedykket,»innvendteStacy.«Detkanhaværtetavdem.»
«Detspilleringenrolle,»saPlunketttungt.«Vikanikke kommeossopp.Ogtidenerblittvårverstefiende.»
Enlammendefortvilelsebredtesegikabinen.Ethverthåp omredningvarrenfantasi. OldGert villeikkeblihentetopp tiloverflatenførlengeetteratdeallevardøde.