Musse og Helium: Jakten på gulosten

Jakten på gullosten

Til Maxim, Sigge, Skrutt, Molo, Musse & Helium

Bok 2: Jakten på gullosten

Camilla Brinck Oversatt av Nina Aspen, MNO

Hei igjen, kjære lesere!

Jepp, det er meg, Camilla. Jeg har bare farget håret lyst og klippet meg litt. Forandring fryder, synes jeg. Hvem vet, kanskje jeg har rosa hår når bok nummer tre kommer!

Jeg er så glad for at nettopp du skal lese Jakten på

gullosten, andre bok i serien om Musse og Helium. Nå skal jeg

fortelle kort hvordan bøkene blir til. Musse og Helium forteller meg alt de opplever på eventyrene sine, så skriver jeg det ned

for at du skal kunne lese om dem. De snakker ofte om et hull i

veggen som dukker opp her hjemme, men jeg har aldri sett noe hull.

Når det er sagt, kan jeg ikke nekte for at historien

begynner å bli ganske spennende nå …

God lesning!

Klem fra

Camilla Brinck 5

Innhold: Innledning ....................................................................9 Tilbake til Menneskeverdenen .....................................11 Oppakning for en hel bataljon.....................................25 Et land i landet ............................................................35 To nye venner..............................................................49 En bitte liten hemmelig dør ........................................69 Alven Molo .................................................................79 De onde åndene ..........................................................93 En flokk med buser ...................................................109 Galeksedranerne kommer ..........................................121 Magi på høyt plan .....................................................137 Fristende sopp ...........................................................153 Rosa elefanter ............................................................167 En usynlig bro ...........................................................185 Loppepiter går til angrep ...........................................201 Linjen mellom sommer og vinter...............................211

8

INNLEDNING Sist vi møtte Musse og Helium, var de på vei fra det hviskesikre huset som ligger midt ute i en av innsjøene i Dyreriket.

De måtte skynde seg tilbake til fastlandet og Slottet fordi de skulle sendes opp til Camilla i Menneskeverdenen igjen.

Husker du hvordan musene suste av gårde i racerbåten til larven Slarve i solnedgangen? De var dessverre så oppslukt i egne tanker at de ikke la merke til at de slemme duejegerne hadde gjemt seg i trærne og spionerte på dem.

Det eneste musene greide å tenke på akkurat da, var historien Ta-Ta nettopp hadde fortalt: om foreldrene deres, om gullosten og at Musse og Helium er de eneste som kan redde Dyreriket fra de onde duejegerne.

Kommer de til å klare det vanskelige, men kjempeviktige oppdraget? Bli med, så kaster vi oss rett inn i eventyret og finner ut hvordan det går med de små vennene våre!

9

10

TILBAKE I MENNESKEVERDENEN Musse og Helium syntes det var deilig å være tilbake i Menneskeverdenen og møte Camilla igjen. Men de visste ikke hvor lenge de kunne bli der.

Musse hadde klump i magen på grunn av oppdraget han visste ventet på dem nede i Dyreriket. Han følte et stort ansvar, siden Dyrerikets framtid nå hvilte på hans og søsterens skuldre.

Helium var derimot henrykt. Hun gledet seg til at Ta-Ta skulle sende et nytt hull i veggen for å få dem tilbake til Dyreriket. Hun hadde allerede pakket. Tannbørsten og tannkremtuben var det eneste hun skulle ha med seg.

Musse ble litt stresset av den lette oppakningen til Helium. Selv ville han helst ha med seg … alt, faktisk.

11

12

Det var snart kveld, og de varme solstrålene skinte rett inn i det koselige rommet deres i klesskapet.

– Ok, nå skal vi se, sa Musse og klødde seg tankefullt i panna. – Hvordan skal man vite hva som er lurt å ha med seg når man ikke aner hva som kommer til å skje?

– Bare ikke ta med deg masse unødvendige ting, sa Helium.

Musse kikket fort opp på henne før han vendte tilbake til kassen med ting han holdt på å rote rundt i.

– I tillegg til hårbørsten må jeg ha med meg strikkegenseren og fotballen. Og kakeboksen og musespillet, selvsagt, i tilfelle det blir kjedelig på reisen.

– Jeg tror ikke vi kommer til å ha tid til å kjede oss på reisen, sa Helium og smilte forventningsfullt.

Musse ristet lett på hodet. Søsteren hans visste jo ikke hva som kom til å skje når de var ute på dette eventyret, så hvordan kunne hun si noe sånt?

Han klatret opp på en liten krakk og strakte seg mot hylla der kakeboksen sto. Siden han ikke rakk helt opp, måtte han stille seg på tå. Da krakken begynte å vippe, ventet Helium

13

på et dunk, og ganske riktig: PANG … sa det. Så hørte hun jamringen hun kjente så godt.

– Au, rumpa mi! klaget Musse og tok seg rundt baken.

– Jeg tror ikke Ta-Ta kommer til å la deg få ta med kaker på eventyret, sa Helium.

Musse klemte rundt kakeboksen og la hodet ømt mot den.

– Jeg slipper deg aldri, hvisket han til den.

– Vi får nå se, sa Helium og krøp i stedet ned i den koselige lille sengeeska si og dro dyna opp til haka.

– Nemlig, puta må jeg selvfølgelig ha med meg … og dyna! sa Musse. – Det er viktig å sove godt så man orker å holde på hele dagen. Og dette eventyret kommer nok til å kreve ganske mye søvn.

Helium ristet bare på hodet.

– Du er spesiell, du, Musse, det er ikke mange mus som pakker så mye som deg, sa hun søvnig.

– Ikke det? svarte han stolt. – Men da er du også spesiell, for jeg kjenner ingen som pakker så lite som deg.

14

Musse fortsatte å lete etter ting å ta med seg. Han hadde en guffen følelse av å ha glemt noe viktig. I det samme fikk Helium øye på noe som hadde glidd innunder gulvteppet.

Hva var det? Hårbørsten?

Hun hoppet motvillig ut av senga og plukket opp børsten.

Hun visste jo hvor viktig den var for Musse.

– Denne, da? sa hun og holdt den aller kjæreste eiendelen hans i været.

– Å, men det var jo nettopp den jeg tenkte på!

Han snappet børsten ut av poten på Helium.

– Den kjære børsten min! sa han og begynte straks å børste luggen. Han nøt hver gang børstehårene ble dratt gjennom den tjukke, fine pelsen.

15

– Men du vet jo at den der ikke er det viktigste å ta med seg på eventyret? sa Helium.

Musse kikket forundret på henne. Hva mente hun? Hva kunne være viktigere enn hårbørsten hans?

– TANNBØRSTEN, MUSSE! ropte Helium så høyt at det flagret i luggen til Musse.

Han kjente pelsen reise seg på ryggen. Uff a meg, tenkte han.

Musse visste jo at man er nødt til å pusse tennene hver dag, men han likte det ikke.

– Jeg hadde faktisk tenkt å ta med tannbørsten, mumlet han samtidig som han bar kakeboksen bort til den store haugen på gulvet, der all oppakningen hans lå.

– Den kakeboksen, sa Helium tankefullt. – Hvordan har det seg at den står her på rommet vårt og ikke i kjøkkenskapet?

Musse forklarte at han syntes det var mye lurere å ha den på rommet, for da var han nærmere kakene i tilfelle han ville ha en. Helium spurte nysgjerrig om Camilla visste om dette.

– Det Camilla ikke vet, har hun ikke vondt av, sa Musse og smilte av den geniale tanken.

16

Men følelsen varte ikke så lenge, for i neste øyeblikk lurte Helium på om han kunne høre hvem som var på vei mot rommet deres. Både Musse og luggen hans reiste seg opp i ren og skjær forskrekkelse.

– Å nei, Camilla kommer!

Helium klarte ikke å la være å le.

– Nemlig, og der står kakeboksen. Hva skal du gjøre nå, da?

Musse begynte å løpe rundt i små sirkler.

– Hjelp meg, da vel, pep han bønnfallende til Helium, som ikke greide å slutte å le.

Med ett bråstoppet Musse.

– Jeg har en idé! Jeg stiller meg foran kakeboksen. Da ser hun den ikke.

Nå hørte de at Camilla var rett utenfor døra. Musse skjulte kakeboksen blant de andre tingene på gulvet. Så lente han seg sånn passe henslengt mot haugen, som ikke var spesielt stabil. Tingene begynte å bevege på seg, og da måtte Musse lene seg enda mer over dem.

– Hvor er dere, og hva gjør dere? ropte Camilla.

17

Musse satte øynene i Helium og freste: – Vi rydder bare litt. Ikke noe annet.

Helium nikket til svar. I det samme stakk Camilla hodet inn i klesskapet.

– Her er jo de små vennene mine, sa hun. – Hva gjør dere?

Musse svarte lynkjapt: – Eeeeh … vi rydder!

Helium holdt på å sprute ut i latter da hun så Musse stå og bøye seg over tingene som en banan.

– Ja, la meg få presentere Musses ryddestilling, sa hun og bukket teatralsk mot Musse.

Musse prøvde å se uberørt ut, til tross for at det føltes som om ryggen skulle knekke.

– Du står litt rart, Musse, sa Camilla. – Går det bra?

– Ja da … jeg har aldri hatt det bedre, svarte han og kjente at det stive smilet var klistret på ansiktet hans.

– Har du noe spesielt bak ryggen, kanskje? spurte Helium uskyldig.

Musse fikk panikk.

18

19

– Bak ryggen? Nei, nei … nei da.

Heldigvis virket Camilla litt ukonsentrert og fikk ikke mistanke om noe.

– Dere kan spise om en stund, det står mat til dere på kjøkkenbordet, fortsatte hun.

Selv skulle hun til søsteren Petra for å hjelpe henne med noe.

– Superbra, svarte Musse litt utålmodig.

Hvis Camilla bare kunne gå snart, slapp han å knekke ryggen.

Da ytterdøra ble lukket og de til slutt var alene, la Musse seg strak ut på gulvet.

– Jeg trodde aldri hun skulle gå! stønnet han.

– Der hadde du flaks, Musse, lo Helium.

– Flaks? Neppe … det der kalles dyktighet, ikke noe annet!

Etterpå pekte Musse alvorlig på tannbørsten til Helium.

– Er du helt sikker på at du har pakket alt?

– Ja, jeg er ferdig, nikket Helium.

– Ok. Jeg føler nemlig på meg at hullet kan dukke opp når som helst.

20

Mens Musse la lakenet sitt utover gulvet og flyttet alle tingene sine oppå det, hørte de med ett at det begynte å knirke og dunke i veggen foran dem. Massevis av små sprekker kom til syne over gulvlisten … og vips, dukket det opp: det vakreste hullet de noen gang hadde sett. Dette hullet skilte seg fra de tidligere hullene. Det glitret og skinte i kantene og lyste opp det ellers så mørke rommet.

Helium lyste også opp og begynte å hoppe glad rundt.

21

– Wow, så fint, Musse! Det ser ut som et mystisk maleri!

Musse var ikke like munter. Han var mest urolig.

– Knytt lakenet rundt tingene dine, nå, fortsatte Helium ivrig. – Så gjør vi sånn som vi pleier. De venter på oss der nede.

Musse vred på seg.

– Nja … jeg vet ikke om jeg er klar for dette her.

– Nå grer du luggen din og tar deg sammen, Musse. Vi må ned til Dyreriket og finne gullosten! sa Helium strengt.

Hun hørtes så skråsikker ut. Så sikker at til og med Musse ble roligere. Hun hadde jo rett. Selvsagt måtte de redde TaTa, Gribbeline og alle innbyggerne i Dyreriket fra de onde duejegerne.