Mot vest til nye hjem

Page 1

Motvesttilnyehjem

VilhelmMoberg Motvesttilnyehjem InnvandrerneI

VilhelmMoberg Originalenstittel: Invandrarna OversattavHansBraarvig Copyright©VilhelmMoberg Invandrarna,1952 FirstpublishedbyAlbertBonnierFörlag,Stockholm,Sweden PublishedintheNorwegianlanguagebyarrangementwithBonnierRights, Stockholm,Sweden Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 FørstenorskeutgavekompåJ.W.CappelensForlagA/Si1954 ISBN978-82-02-75701-4 1.utgave,1.opplag2022 Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:www.stock.adobe.comogiStockPhoto Sats:Type-itAS,Trondheim,2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSIA,Latvia,2022 SattiSabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0 Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

innhold Landetsomtokimotdem.................... Etskiplossersinlevendelast.................. InnvandrereiBatteryPark.................... Melkoghveteboller......................... Brevet.................................... Denvakrestegateniverden................... Ferdenmeddampvognen..................... Dampskipet............................... Bønderpågresshavet........................ Farblør.................................. Detsisteskipet............................. 7 10 35 40 59 62 93 132 165 175 209

7

Iløpetav1840-årenevarlandområdetblittutvidetmed merennentredjedel.I1845sluttetTexassegtilunionen. EtterenavtalemedEnglandsammeårbleOregoninnlemmetistatene,ogvedfredenmedMexicoi1848komendel andreområdertil–California,Nevada,Arizona,Utah, NewMexicoogdeleravdenåværendestateneColoradoog Wyoming.I1853kjøptesåunionenavMexicodegrenseområdenesomsidenharværtinnlemmetiArizonaogNew Mexico.

landetsomtokimotdem

Vedmidtenav1800-tallethaddeNord-Amerikasforente staterpådetnærmestedesammegrensersomdadesenere utvikletsegtilåblidetmektigsterikeiverden.

PådennetidomfattetDennordamerikanskerepublikk 31staterogåtteterritoriersomstraktesegoveretområde påomkringåttemillionerkvadratkilometer,ellermerenn firefemtedeleravheleEuropa.

Menforhundreårsidenvarstørstedelenavdennyeverdenennåetfolketomtland.Derlåmangemillionerhektar dypogfruktbarsvartjord,gjemtogubruktogurørtunder høytpræriegress.Iskogersåstoresommangteteuropeisk kongerikevarennåikkeettreblittfelt.Barestormogråte fikkstammenetilåstyrtetiljorden.Innsjøenelåderstore

sominnhav,ogdemektigeflodeneogelvenehaddealdri speiletannenfarkostennindianerneskanoeroghimmelens drivendeskyer.Denmannskulleblieieravjordensomførst komforådyrkeden,menennåvarhanikkekommet. Mendenutviklingsomalleredevarigang,skullekomme tilheltåforvandledettelandet.Altpå1820-tallethaddede førsteplogskjæravstøpejernskåretsegfremgjennomden nyeverdensjord,ogi1828bledenførstenaglenslåttiden førstejernbaneskinnenidennyeverdensdel.I1831oppfant McCormickfraVirginiadenførstemaskinsomkunneslå gress,ogalleredei1850vardetiunionentattut354patenterpåjordbruksmaskiner.Så,i1841,hendtenoesomskulle fådenallerstørstebetydning:Davedtokstyresmaktenefor Dennordamerikanskerepublikkenlov, preemptionlaw, somgahvernybyggeriStateneforkjøpsrettentil160acres ubruktjord.Etterdettevoksteavlingeneraskt.Alleredei 1848varkornhøstenoppei850millionerbushelsogvar dermeddobbeltsåstorsomFrankrikesogØsterrikesavlingertilsammen,mensfolkemengdenirepublikkenikkevar tredjepartensåstorsomfolkemengdenidissetolandene. Mentildenmestfruktbareavdennyeverdenssvartjord varennåforhundreårsidenikkeplogskjærenenåddfrem: Denlålangtmotnordvest,iområdenerundtØvreMississippi.Førsti1849bleTerritorietMinnesotaorganisert,og veddenavtalesomi1851bletruffetmedsiouxindianerne, TheSiouxTreatiesofTraversedesSiouxandMendota, ble20millioneracresjomfrueligjordåpnetfordyrkingog bosetning.Detteområdet,somi1857bleopptattsomstat iunionen,rommetenstordelavNord-Amerikasmestgrøderikeåkerjord.

Såvarvillmarkenåpnetoglåredetilåtaimotsinebru-

8

Detvarmillionenesferdoververdenshavetsomhelt skulleforvandleNord-Amerikasforentestater. ImangehavnervardetfolkenefraEuropastegiland.For omkringtotredjedeleravalledemsomtokdelifolkevandringen,varbyenNewYorklandingsstedetogporteninntil dennyeverden.

kere.OggjennompressenbledetpådennetidfraMinnesotasendtutenoppfordringsomisinordlydharenrent bibelskklang:

Dennyeverdenhaddejordiveldigevidder,menden mangletmennesker.Dengamleverdenhaddemenneskeri overflod,menmangletjord.Amerikaråddeoveralthva Europatrengte,EuropaoverhvaAmerikahaddemestbruk for.Ogdettevarårsakentilverdenshistoriensstørstefolkevandring.

Dettomromsomvaroppståttidennyeverdenfordiden mangletmennesker,tokimidtenavdet19.hundreårettil åfyllesmedinnflytterefradengamleverden.Forhvert årsomgikk,bleinnvandrerskarenestørre.OverAtlanterhavetkomdetåromannetenhalvmillionmennesker tilNord-Amerika.Dødelighetenombordpåfartøyenevar uhyggeligstor.Enregnermedatgjennomsnittligentiendedelavpassasjerenestrøkmedpåoverfarten.Omenkunne reiseetkorspåhvertavdestederutepåAtlanterenhvoret utvandrerfartøyharsenketetmenneskelikidypet,daville skipsledenmellomEuropaogNord-Amerikaværeverdens størstekirkegård.

KomtilmegalleIsomsulterogfryser,ogjeg skalgiedermat,klærogvederkvegelse!

Den23.juni1850seiltebriggen

etskiplossersinlevendelast 1.

Charlotta avKarlshamn innpåNewYorkshavnmedkapteinLorentzsomskipper ogmedsyttipassasjerersomhaddeflyttetutfraSverige, nestenallesammenbøndermedfamilienesine.

Charlotta, somvarblittflereukerforsinketpågrunnavmotvind, haddedermedfullførtsinsyvendereisetilNord-Amerika medutvandrere.BriggenfortøydevedEastRiverskaimellomenhøy,kasseformetengelskbarkogentungnorsk skonnertsomgikkmedjernlast.Forutenmenneskelasten påmellomdekketførtebriggenmedsegrujernogstykkgods.

PådenlangstrakteøyaManhattaniHudson-flodenhadde Nord-Amerikasstørstebyreistseg,ogherboddeallerede enhalvmillionmennesker.Somenveldigflodhestsomhvilerurørligisittelement,breddeManhattansegielvenog delteHudson-flodenitoarmer.Flodhestenvendtehodet motAtlanterhavet,ogbakdenveldigesnutenlåøstreflodarmsbrygger,derinnvandrerfartøyenefradengamleverdenlatil.

KapteinLorentz’førsteærendpåamerikanskjordvarå sørgeforatinnvandrernefikkveksletpengenesine.Desiste døgneneombordhaddehansamletsammenallepassasje10

reneskontantbeløp,ogmedpengenevelforvartienliten skinnposegikkhantilenbankiWallStreet,derhanveksletdesvenskebankoriksdalerneogskillingeneiamerikanskedollarogcent.Sedlertokhanikkeimot,baregull-og sølvmynter.Detenesteenmedsikkerhetvissteomenamerikanskseddel,varatdenaldrigjaldtfordetdenvarverdsatttil.

11

Pustendeogpesendeidentungevarmensomhangover byen,vendtehantilbaketilfartøyet.Hanhaddegjestet NewYorkpåalletideravåretogkjenteveltilalledeværtypersomfantesiNord-Amerika.Hanmisliktedemalle, bortsettfrasommervarmen,somhanhatet.Heruteved havnenstrøkenogannenhavvindinnovermotbyen,men under Charlottas dekkvardetkvelendehett.Åliggeved Manhattanpådennetidavåretvarhanstyngsteogmest plagsommepliktsomskipsfører.

OgnårhannåførsthaddeseiltdissebøndeneoverOseanetfradeneneverdensdelentildenandre,fikkhanogså setilatdekomsegveliland.Ikkeførhaddefartøyetlagt tilkaien,føralledesomlevdeavemigrantenesenfoldog uklokskap,trengtesegihopvedlandgangen,ikkelikere

Dahankomnedidenveslekahytten,fanthanfrem passasjerlisten.Vedsidenavhvertnavnhaddehannotert detbeløpethverenkelthaddebetroddham.Nåskullehan regneuthvormegetpassasjereneskullehatilbakeiamerikanskmynt.Detvarettrettendearbeid,sompassetbedre forendiskenspringerennforenskipper.Hanvarikkenoen kontorrotte,hanvarsjømann,menførerenpåetutvandrerfartøyfikkfinnesegiåværebådeskriverogvekselér.Han måttesørgeforpassasjerenesinesomenfarforsinebarn ogpassepåatdeikkeblesnyttellerrøvet.

ennglupskehunderomslaktebenken.Disse runners og grafters og brokers ogaltdenåkaltedetpålandetstungemål,voktetgrådigpåhvertskipsomseilteinnpåhavnen: agenterfrafraktselskapersomikkedrevmedannetensvik ogbedrag,ogfolkfrailleberyktedeemigranthusogkvarterer,velføddekarermedrundesmåskyggeluerpåhodet, latefettsabbersomlurtesegunnaaltskikkeligarbeid.Alltidsattehanutvæpnetvaktvedlandgangenforåholde dembortefrafartøyet,forslappdeombord,stjaldealt dekomover,omdetikkevarannetennenrustenspiker elleretløsbord.Kjeltringenekunneværeallslagsfolk,og helstplyndretdesineegnelandsmenn:Skulleenrøveen mann,vardetlikeståkommepåfortroligfotmedham,og detgjordeenbestvedåtalemannensegettungemål.Her påAmerikasstrandplyndretogrøvetogsnøtalleEuropas nasjonerhverandreetterbesteevne:Engelskmenntokseg avengelskmenn,irlendereavirlendere,tyskereavtyskere. Ogoppeialtdetteplyndretinnfødteamerikanereinnvandrerefraallelandutenåtasmåligenasjonalehensyn:Hva enellerskunnehaåsipåamerikanerne,dehylletihvertfall frihetenoglikhetenoggjordeikkeforskjellpåfolk.

MyndigheteneiNewYorklotdetsvive.Villfarneoggodtroendenykomlingerfikkintetvernmotrovdyrenesom lurtepådemvedlandstigningen.1

12

PapiretklebetsegfasttilkapteinLorentz’rugletesjømannsnever,somvarvåteavsvette.Hjernenarbeidettregt identungeheten,oghantulletsegbortmedtallenenår hanregnetomriksdaleretildollar.Idagskullehanetetil kveldspåCastleGardenogdrikkekjellerkaldtøl.Vertshu1 Førstiåret1855bledetiCastleGardenopprettetenoffisiellmottagerstasjon forimmigranter.

Skipperenpå Charlotta haddevondtforåforlikesegmed skikkogbrukiNord-Amerika.Alleslagsfolkeslagvarrotet ihoptilenenesterøre,oghvastandogstillingangikk,var deblandetslikomhverandreatdetvarsnautenkunne skillemellomherskapogtjenere.Folkavringestandble sombortbyttetmeddetsammedestegiland,ogtroddeseg jevngodemedmenneskeravedlestebyrd.Hverguttepjokk ogjentungeblefrekkogobsternasig.Dethaddehendtat kjekkekarersomhanhaddemedsommannskapombord, bleheltskamløse,brøthyrekontraktenogstakksegbortpå land.Detfantesikkelydighetmotøvrighetogforesatte:på detvisetbletjenestefolkheltfordervetheriAmerika.Her trivdesfolksomgristesegtilmedfleskefettoverheleansiktetnårdeåt,ogsomikkehaddevetttilåtørkesegomtrutenettermaten.

13

setlålageligtilogvardetbestematstedethanvissteomi heleNewYork.Menhellerikkehervarmatensågodsom hankunneønsket.Velvardenbranokforderikekremmerneogsvineoppdretterneibyen,ogdehaddeforvaneå samlesher,mendensomseiltepåBordeaux,Marseilleog Barcelona,fikkgjernesinegenmeningomhvagodtkostholdvar.Amerikanernehaddeikkeboddlengenokilandetsitttilåharukketåfinneuthvordandeskullestelle tilmaten.Dehaddevelhattannetåstrevemed.Devarfor eksempelrenekløpperetilåbyggekirker.Detskullevære hele115bareidenneenebyen.Ogienboksomvarskrevetavenvidkjentfranskmann,haddekapteinLorentzen ganglest:Franskmennenehaddehundreulikesauser,men bareénreligion,mensamerikanernehaddehundreulike religioner,menbareénsaus.KapteinLorentzhaddedessverreikkekommetoverdennesausenennå.

Charlotta regnetognotertetall,ogsvettedråpenefraansiktetdryppetnedpåpapiret.Fraden summenhverpassasjerskulleha,trakkhanfralandstigningsavgiften–toogenhalvdollar.DissepengenepliktetskipperenåinnbetaletilbykasseniNewYorkstraksde komtilland.Detbleseksbankoriksdalereogtolvskilling somhanmåttetafradissearmestakkarene.Ogdekunne nåvissttrengehverskillingdehadde.Mendissepengene gikktilfattigkasseniNewYork,ogdenkunnevelogså trengedem.Herkomdetpålandarmekrekitusenvis,fattigedjevlersommåttebliigjenihavnentilforsorgentok segavdem.Europatømtefattiggårdenesineogoverlot innholdettilAmerika.Hanundretpåhvorlengeamerikanernevillefinnesegiåtaimotalledissefattiglemmenefra Europa. IogmeddennereisenhaddekapteinLorentzseilt omkringfemhundreavSverigesinnbyggeretilNord-Amerika.Enhellitenbyvardetskipethanshaddeflyttetover verdenshavet.Oftegrunnethanpåhvilketavdetolandeneburdevære Charlotta ogskipperenombordstørst takkskyldig–kongeriketSverigeellerDennordamerikanskerepublikk.Sverigeblekvittsinereligiøsesvermereog andremerkverdigefredsforstyrrere,menlandetmistetogså mangearbeidsvilligeogdugeligemennogkvinner.Nitiendedeleravalledemsomdroovermed Charlotta, varstrevsommebønder.Latfranseneogdovenpeisene,rømlingene ogkjeltringenekommestfraandrelandogmedandrefartøyer.MangeavEuropasmestforetagsommemennfant veienhit.Detfantesnokavinnvandreresomstraksdekom tilNewYork,pakketkoffertenfullmedrevolvereogdro vestoverforåskapesegenfremtid.

14

Skipperenpå

15

Overstrøkedenavnpå Charlottas passasjerlistevistefar-

Herrenefra TheCommissionersofEmigration, somransaketfartøyethansvedankomsten,pleidesi:Desomstår forstyretiDennordamerikanskerepublikk,ønskerat sunne,arbeidssommeogskikkeligemenneskerskalkomme innilandet.Meningenlanoenhindringiveienforat sveklinger,latsabberogkjeltringerstegpåland,sålengede kunneholdesegpåbena.Barefolksomvaralvorligsyke, måtteskipperenborgefor.Hva

Charlottas levendemellomdekkslastvedkom,såvardenilleherjetogmedtattavsjøsykeogskjørbukettertiukerisjøenogmyevondtvær. Mangeavpassasjerenehansvilleikkepålangetiderværei standtilhverkenåarbeideellerlevesærligusedelig.

MendakapteinLorentzdennegangenløpinnpåhavnen,blehanmøttavennyplakatsomvarsattoppav myndigheteneibyen:Alleskipsføreresomharmedinnvandrere,plikteritredøgnetterankomstenåbeholdepassasjereneombord.

påamerikanskjord.

På Charlotta haddedealtfåttutlandgangen,ogdepassasjerenesomvarkommetsegiland,måttekallesombord igjen.Såkominspektørenfrasunnhetsvesenet,ogetterdet førstespørsmåletskjønteLorentzhvasomstopå:Hadde detværtnoetilfelleavkolerapåskipet?

EndaengangvarNewYorkblittgrepetavkoleraskrekken.Sommerenførhaddesykdommenskremtinnbyggerne utavbyen,ogiårvardenkommettilbakesammenmed densværevarmen.Myndighetenementeatkoleraenvar kommetmedemigrantfartøyerfradengamleverden,ognå skullehvertenesteskipfrafremmedelandundersøkesnøye av theHealthOfficer førfolkeneombordfikksettefoten

tøyinspektørenatliketavåttepersonervarblittsenketi sjøenunderoverfarten,menskipperenkunnemedgodsamvittighetforsikreatingenavdemvardødeavkolera.Han haddehattdenneØstenspestombordpåskipetsittengang ogvarvelkjentmeddensykdommen.Denytretsegved voldsommagesyke,endavoldsommerebrekningerogen tørstsomvarsomildihalsen.Sliketegnhaddehanikke merkethosnoenavpassasjerenepådenneturen.Mensunnhetsinspektørenkikketselvpådemsomennåvarsyke,og forvissetsegomatdensvenskebriggenikkehaddemedseg koleratilNewYork.Hanfortalteometengelskskip, Isaac Webb avLiverpool,somvarkommetinnsammedagsom Charlotta –pådethaddeØstenspestherjetsågrusomtat 77avpassasjereneombordvarblittgravlagtihavetsdyp.

OgkapteinLorentzvisstedet:Denvrangesteogusunnestelastenkunnefåombordpåenskute,varmennesker. Myemasogbråkhaddeenogsånårenskullekvitteseg medlasten.Nåblehantilogmednødttilåhaallepassasjereneomborditredøgn,ogdetvarvisstikkeakkurat slikatdevelsignethamfordet,desomlånedeidettrange mellomdekksrommetidenneheten.Mennåsomalltidvar detsomenGudsstyrelseatallesykeblefriskeigjenmeddet sammedekunnekommepåland:Tilogmeddeallerelendigsteteddesegsomomdealdriisittlivskullehafeiltnoe. Detvarbareénavpassasjerenesomplagetham,en65-årig bondekonefraÖland.Hanhaddementhunskulledø,og hanhaddenyligsattetmerke–mestlignetdetetkors–ved navnethennespåpassasjerlisten:Fina-KajsaAndersdotter. HunvarblittenkepåNordsjøen,ogmannenvarblittsenketihavet.Dengamlekonenvarsåillemedtattavskjørbukatingentroddehunkunnegreiedetlenge.Omhunnå

16

Detvaralltidlettereåblikvittdendødeenndenlevende lasten.

2. Passasjerenekomforåhentedeamerikanskepengene.En kraftig,høyvoksenyngrekarslohodetmotkahyttstaketda hankomnedtrappen,ogskipperensa: –Dufårpasselittpåskoltendin.Kanhendedufårbruk fordeniAmerika!

skullefraktesfraskipettilsykehuset,måtteskipperenpå Charlotta utmed300dollarsomgarantitilborgermesteren iNewYork.

Charlotta hadde reddetlivethennes.

17

Detvarnåhellerikketilåskjønnehvorforenbondekone somvarsålangtoppeiårene,skullegisegiveiutpåAtlanterhavet.Rederietkunneikkesølebort300dollarpåen gammelutlevdkjerringkropp.Kanhendevardetenmåteå kommebortfragarantienpå:Hankunnelahennebliliggendeombordmenshanlossetdenandrelasten,jernetog stykkgodset.Davilleveldengamlestrykemedimens.Når hunvelvardød,villesunnhetsinspektørenkommeoghente liket,oghanslappåtapåsegaltbryetmedjordfestingen.

Enuvanligstorogkraftigneseskjøtfremimannens ansikt.Lorentztrengteikkespørreetternavnethans. Dennebondemannenkjentehanvel:Ennattunderreisen –detvarendaenavdeslemmestestormnettene–hadde hanstemtblodetpåkonenhans.Fyrenhaddetakketham oppinevenogsagtrentutatskipperenpå

Etterenkursavtoogenhalvbankoriksdalerforen dollarbledettohundreogseksdollar.Herframåttehan trekkevekslingsavgiften og landstigningspengerforham selv,konen,brorenogtrebarn.

Denstornesedebondenhaddefåtthvahanskulleha. Likevelblehanstående.

–Dumåutmedlandingforsekspersoner:Syvogtredve ogenhalvriksdaler.

–Nå,dutrorkanhendejegharsnyttdeg?

«KarlOskarNilsson.Innbetalt515rdr.bko.»

18

–Ja,vikangodtsidetslik.

–Nei,nei…Detvarbarenoejeggjernevillespørrekapteinenom… –Vel,vel… KarlOskarNilssonsa:Avpassasjerenevardetfemten menneskerfraSmålandsomhaddegjorthverandreselskap pådenneturen,åttefullvoksneogsyvbarn.Nåvardeblitt ikkesårentliteforsinket,ogdetvaralleredelangtpåsommeren.Somenvelkunneskjønne,villedegjernekomme fremslikatdekunnefåseglandførvinterenstundettil, helstsåtidligatdevantåsåogfånoeijordennåiår.De aktetsegtilMinnesota,alledesomvarkommetfraLjuder. Derborteskulledetværejordåfåkjøpttilrimeligpris,og

Lorentzregnetogtrakkifra: Resttilutbetaling:187dollar. Hantelletopppengeneityve-,tiogendollarmyntog raktesølvpengenetildenungebonden,somsåselvtelletpengene,sakteogpåpasselig.Etterpåputtethandemi ethjemmesyddbelteavsaueskinnsomhanbarrundtlivet nærmestkroppen.Skipperensårasktpåham.Hanlikte dette.Hanlikteatfolktokvelvarepåpengenesine.

–DeterkanhendeforåkommeinniAmerika?

–Dumenerdukanlitepådettekvinnfolket,da?Hva heterhun?

–Etgammeltkvinnfolkherpåskipet.Månssonersønnenhennes.Hunhartenktåreisetilham,ogviandreslår følge.Detskalværegodjorddersønnenhennesbor.

KapteinLorentzsårasktopp: –Dengamlekonensomliggersyk? –Hunerbedrenå,sierhun.Hunervelikkeverreennat hunkanblimedoss.

–Erdetetstedlangtfrafolk? –Ja.Herernavnetpåstedet.

MisterAndersMånsson, TaylorsFallsPåstOffis, MinnesotaTeritory, North-America. –Hvemhargittdegdenadressen?spurteskipperen.

OppavpengepungentrakkKarlOskarenfettetogkrølletpapirlappmedenadressesomvarskrevetnedpåfirelinjer.Lappenvarrevetløsfraetbrev:

–Såduervilligtilåtameddegkonenogsvareforhenne? –Ja…Hunharselvpengertilreisen.Vifårtavarepå hennesågodtvikan.Nårvikommerfrem,hjelpervelsønnenhennesossmedåkjøpejord.

–Fina-Kajsa.HunerfraÖland.Mannenhennesdøde underdenførstestorstormen.

Skipperensåmedettlyserepåfremtiden:Dettevarikke

mangepengerhaddedeikke.Nåvilledegjernefarevidere såfortsområdvar.Detvarvelikkeslikatkapteinenkunne hjelpedemtilåkommesegrasktinnoverilandet?

19

–Tohundreogfemtimil!Detvarikkesmåtteri… DenendeløseveiensomKarlOskarførsthaddesettfor seg,haddekrympetihoptilsjetteparten.Likevelbledet veienmellomKorpamoenogLjuderkirkederhjemmeto hundreogfemtiganger.Hanfikknoktalevarsomtmedde andreomdenneveien,omhanikkeskulleskremmedem rentfravettet.

førstegangforsynettrådtetiloghjalphamnårdetsåsom mørkestut.NåhaddealtsåforsynetutsettsegdennebondentilredskapforåfrihamforbryetmedFina-Kajsa Andersdotterogsparerederietfor300dollar.

–Å,detblirjoikkemerenntohundreogfemtivanlige mil,da,skyndteLorentzsegåleggetil.

–Å…Erdet…erdetsålangt?

Hanvillenåslettikkeskremmebondenfraåtautpåden langeferden,mentvertomgjørealtforathanskulleholde fastvedsittforsett:Hanråddealltidbøndersomhadde seiltoverhavet,tilåsøkesegboplassersålangtinneiAmerikasomdebarekunne.Jolengervestdekom,desslikere varjorden,ogdessstørrevarlandområdenedekunnevelge mellom.Størstepartenavturenkunnedegjøremeddampskippåflodene.

HangaKarlOskardenverdifullepapirlappentilbake. –DeteretgodtstykkeveitilTerritorietMinnesota. Omkringfemtenhundreengelskemil.

–Jegskalordnemedkontraktenogtingebillettene,lovet kapteinLorentz.–MedenkenFina-KajsaAndersdotterblir derealtsåseksialt.

20

KarlOskarblelangiansiktet,oghankløddesegidet ufliddehåret,hårsomvargultsomhalmoghaddefåtttid tilåvokseseglangtpåreisen.

KapteinLorentzpleidebudsendesingamletømmermann strakshanlatilkaieniNewYork.Dennegangenhaddehan skaffethamensærskiltpassérseddelsomsunnhetsinspektørenhaddeskrevetut,ellersslappingenombordpågrunn avfryktenforkoleraen.

–Hanergjernedyr,dennetolken?spurteKarlOskar. –Detkommeranpåhvorlangthanskalfølgedere.Min-

KarlOskarhaddealdrisettdenordknappeogvrange skipperensåmunnførogtjenstvillignoengang.Hantalte tilhammestsomhanskulleværehanslikemann.Han pleidesørgeforkontraktmedhederligefraktselskaperfor innvandreresomaktetseginnilandet,sahan.Forsinegen samvittighetsskyldvillehansetilatallekomsegvelutav NewYork.Hanvillesåvisstikkeladembliigjenherved havnenogladembosettesegiBatteryPark.Detbodde enhederligsvenskeheribyen,oghampleidehanbruke somveiviserogtolkforinnvandrerne.Landberghetmannen,oghanhaddeværttømmermannherombordpå Charlotta, dendugeligstetømmermannhannoenganghadde hatt.Mendahanfornoenårsidenseilteoverenflokk svermerefraHelsingland,tilhengereavdennavngjetneprofetenErikJanson,bletømmermannensomoppsluktavreligionenderes,ogdadenåddefremtilNewYork,overtalte Jansonhamtilåsluttesegtilflokken.Mendahanhadde værtethalvtårhosErikJanson,haddehangjennomskuet profeten,somikkedrevmedstortannetennåutplyndre folk.Denarmedjevelenmåttebareseåkommesegbort frafyren.Ogdahanflyktet,varhansågodtsomnaken. Etterdentidhaddehanlivbergetsegsomtolkforinnvandrere,forhantalteamerikansklikegodtsomsittegetmorsmål.

21

Javel,ja.Detvarvelså,det.Detvarjoikkesågodtfor demågreiesegselv,nårdeikkekunnemåletherilandet.

22

Påreisenvardetblittsagtomdennebondenmedden sværenesenathanvarmisnøydmedutdelingenavvann ogmat,ogathanhaddesattsegoppmotbefalet.Mennå kunneikkeskipperenannetennlikeham.Mannenhadde nokenklarhjerneinneiskallensin.

–Selvmenerhundet.Ogidagerhunoppe. Dettevarmerkelig.Foretpardagersidenvarhunså elendigathunriktigskalvogskaketavfrostogvaraldeles uttæretavsotten.Menslikeunderhaddehendtfør.Lorentz haddelitegodtåsiomsedogskikkiDennordamerikanske republikken,menhanmåttemedgiatbaresynetavlandet virketsomtrolldompåfolk:Densomenedagenlåogstønnetoganketsegogsnautkunneløftehodet,komsegneste dagenpåbena.NårhalvdødemenneskerfikkseAmerika, vaktesdetilnyttliv.

nesjegikkefeil,tarhantredollarforhverpersonherfratil Chicago.

–Dunevnteatduvillekommedegrasktinnoverilandet,sahan.–DaskaldureisemeddampvognenfraAlbany. Landbergsørgerforkontraktmedselskapene.

Lorentztenkte:Lothandissearmebondeknølenedrasin kosutenårettlededemlitt,villedetværesomomenslapp saueflokkenutienskogmedulver.

–Kapteinenskalhastortakkforhjelpen.

–Ogdumeneratdengamleersåkjekkatdeterrådelig åtahennemed?

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.