ForordavKjersti
Jegskriverdetteforordettodageretteratjegsolgteleiligheten min.Detharværtlittavenprosess.Fordetførstehardetvært etstrevmedaltdetpraktiske,somåribbeleilighetenforpersonligeting,skrubbeheltukjentekrokerførvisning,ogbæretunge tingnedibodenogoppigjenmellomfotograferingtilannonse, hverdagerogvisninger–altmensjegsmisketmednaboenefor åunngåklagerpårotikjellerbodområdet.
Detøkonomiskeinnhuggetharogsåværtmerkbart–jeghari hvertfallbrukt mye pengerpåfriskeblomsterogannenfristende interiørpynt.Ogurteplanterogsitroner,selvfølgelig.Detkrever sittmenneskeåfølgemedietsvingendeboligmarkedsamtidig somdetskaltasriktigevalgiutfordrendedilemmaersom«skal dengulevasenståtilhøyreellervenstreforlyslykten».
Mendetallermestkrevendemedåværeboligselgerharvist segåværenoesomogsågjelderenhaugmedandrelivssituasjonerdernoestårpåspill.Nemligdetfølelsesmessigetankekjøret.Ogpåtoppenavdethelekommerandresoptimisme,som oftekangjøreatvilarossrivealtformyemed.Dakandetfor eksempelsesånnut:
Jeg:«Hvagjørjeghvisingenvilkjøpeleiligheten?Detblirsikkertendippimarkedetakkuratdenukenjegskalhavisning.»
Venninne:«Nei,duharjoverdensfinesteleilighet–allevilbo deruansetthvordanmarkedeter!»
Jeg:«Stakkarsungene,defårjobarndomshjemmetsittrevet vekkutenatdeharnoedeskalhasagt.Jegharsådårligsamvittighet.»
Venninne:«Hvasnakkerduom?Deerjopraktisktaltvoksne! Deterdusombestemmerhvorduskalbo.Kjørpå–detteblir superbra!»
Jeg:«Ideteneøyeblikkettenkerjegatjegmåværefornøydhvis jegfårsolgtidetheletatt,ogidetandreforestillerjegmegat detkommeretriktparsomforelskersegileilighetenogbare slengerinnetbudetparmillionerovertakstforåskremme alleandreinteresserte.»
Venninne:«Ja,menjegtrornestenatdetkanskje,jeg!Haren følelseavatdeniallefallgårenmillionovertakst.»
Venninne:«Tenkhvisdufårenmillovertakst,da!Hvaskaldu brukepengenetilda?Deterjoheltcrazy.»
Jeg:«Ja,gurimalla,detkanjoskje?Fysøren,daskaljegkjøpe denlillehyttajeghardrømtom!»
Selvomdetstadigbølgetinnimeg,merketjegatforventningsnivåetmittøkteetterhvertsomhåpefulleordstrømmetpåfra andre.Etterenstundhaddejeggåttfraåtenkeatjegvillebli dødsfornøydmedåselgetiltakstoghellerikkekjempeskuffet hvisdengikklittunder,tilåergremegoverattakstenvarsatt altforlavt.
Tilfeldigvishaddejegjobbetmedåskrusammendenne bokeniforkantavboligsalget.Dettebetyddeatjegsattpåuvurderligteoretiskkompetanse,direkteimportertfraenavNorges mestkjentepsykologeksperterihvordanbådetakleogunngå
nedturerilivet.Veienfrateoritilpraksiserjobådelunefull oglivslang,menjegkangarantereatdetvardenneekspertens stemmesomljometinnimegdendagenjegsattemegnedi sofaenogsahøytogstrengttilmegselv:«Stoppenhal!Nåmå dugåtilbaketildeopprinneligetankeneogforventningenedu hadde.Holddegtilplanendin.Forbereddegpåhvadugjørhvis duikkefårsolgtellerhvisdufårlavebud,oghuskatallebud fratakstogoppovererenmegabonus!»
Detjeggjordeder,varåjustereforventningene–nettoppfor åunngåatboligsalgetskullebliennedtur.Hvisjeghaddefortsattåleveetterdeopphaussedemeningenetilgudoghvermann, kunnejoetegentligknallbrasalgendtistorskuffelse.
Jegerusikkerpåomjeghaddeklartsnuoperasjonenutenå halagetdennebokensammenmedFrode.Visnakkersjølveste FrodeThuen,enavNorgesmestkjentepsykologerogparterapeuter,ogenavgrunnleggerneavVi-klinikkenogVi-appen.
Jegharrettogslettlærtveldigmyeunderveis,omaltfrasmå snublesteinerihverdagentilstørrelivskriser,ogomverktøyene jegkanbrukeforåtåle,takleoglære.Ogdeterjodetsombør væremålet:Ålærenoeavnedturene,brukevondeerfaringertil åblibedrekjentmedsegselvogandre,ogåklareåseatbølgedalenefaktiskharenfunksjonilivet.Foregendelvildettevære noejegjobbermedrestenavlivet,menjegvetalleredenåatall kunnskapenogforståelsensomFrodeåpnerforidissesamtalene,vilhjelpemegpåveien.Jeghåperatduogsåvilkjennepå densammehåpefullefølelsenavatdet er muligåbådeforminskeogunngåformangenedturer,ogåståtryggereidemnårde kommer.
Tilbaketilboligsalgetogtidenførjegjusterteforventningene. Duskullesetthistorikkenpåmobilkalkulatorenmin!Jeghadde regnetut alle muligeutfall,igjenogigjen.Etbeskrivendebilde påallesvingningenejeghaddeværtigjennom.Oppogned.
Fremogtilbake.Dagognatt.Følelsenesvingteogsåvoldsomt. Detgikkframegapessimismetilhodeløsoptimisme,ogjegsåtil ogmedformegdramatiskenyhetssaker.Først:«StressaOslokvinnetrykketpåfeilknappibudrundenogmåtteselgehjemmettomillionerundertakst!»Så:«Oslo-kvinnesattenyEuroparekordiboligsalg!»
Resultatetbleselvsagtnoenærmeremidten.Etgodtsalgsom jegblekjempefornøydmed.Heldigvisfantjegtilbaketilmine egneubesudledestartantagelserførnedturenkomogtokmeg.
Jeghåperdennelillehistorienkaninspireredeg!
Bestehilsen, Kjersti
NB!Frodeogjegtarikkeforossdetyngstekrisenesomdødsfall,ulykkerogvoldeligehendelser,idenneboken.Vifokusererpådemesthverdagsligenedtureneogallmennekrisene,slik atdetblirenklereåfortelleoggirådutenatdetskaltrykkepå veldigvondeknapperhosderelesere.Motsluttenavbokener vilikevelinnomenlangtmeralvorligkrise,foråvisehvordan noesomstartersomenheltvanlignedturkanvoksesegstort omviikketarfattidet.Heldigvisharfortellingenetgodtutfall!
Introduksjon:
Hvaerennedtur?
«Åh,detvarskikkelignedturatdetikkevarpizzatilmiddagi dag,mamma!»utbrøtenavungenemineirritertenfredagettermiddag.Foråmarkerestartenpåhelgenpleierviåhadetvikaller«fredagspizza»,menakkuratdennedagenorketjegikkeå svingeigangengjærdeig,sådetblenoemerimprovisert–ovnsstektrestematmedoljeoghvitløk.Kjedeligoglittskuffende, detkunnejeghaforståelsefor.Men nedtur ?Hmm…
Forhvaerdetviegentligkankarakteriseresomennedtur?
Ordbokenforeslåraltfrauråd,knipeogklemmeviamisere, vanskelighetogkursfalltilkrise,nødoglidelse.Itilleggtrekkerdenfremordsomforandring,skilleveiogvendepunkt.Det betyrisåfallatveldigmyeilivenevårekankarakteriseressom negativeopplevelser.
Somvanligerikkepsykologienlikebokstaveligsomordboken, såFrode,kanduforklarehvaennedturegentliger?
–Deterjoetveldigvidtbegrep,ogvibrukerdetisåmange ulikesammenhenger,menlameglikevelprøve.Ipsykologien kallervidetgjerneenkrise,ogdeterennaturligdelavlivetsom
vialleoppleverinnimellom,istørreellermindregrad.Vanligvisdelermankriserinnitrehovedgrupper:
1.Utviklingskriser–somernoeallegårgjennom
2.Livskriser–sommange,menikkealleopplever
3.Traumatiskekriser–somkunnoenblirutsattfor
Laossførstsnakkeomutviklingskriser.Defølgermeddetå voksetil,åhaenkroppiendringogopplevenyekravetterhvert somalderenøker.Derforerdettenoevialleopplever.Dentyske psykologenErikHomburgerErikson(1902–1994)gjordemye viktigarbeidforåbeskrivedette.Jeghaddeikkehørtomham førFrodefortalteom«Eriksonspsykososialestadier»,somer envelkjentteoriforfagfolk.Mendajeggoogletham,skjønte jeghvorviktigEriksonharvært.Hanertilogmedopphavettil uttrykketidentitetskrise–oghvemharikkeværtbortidetfenomenetiløpetavlivet?
IfølgeEriksonsteoriompsykososialestadier,gårmennesket gjennomåttelivsfaser.Påhvertavdissestadieneopplevervi enutviklingskrise,hvormotstridendefølelserkjemperomåfå størstplass.Grunnentilatdetbådebetegnesogkjennesutsom enkrise,eratdetforegårenstorkonfliktinneiosspåhvertav dissestadiene.Hverepokegirosskompetansetilåvoksesom mennesker,bådepersonligogsosialt.Detinnebærerathvert stadiuminneholderenindrekonflikthvordetsomblirløsningenermedpåådannegrunnlagetfordetnestestadiet.Ogslik utviklesbådekroppen,hjernenogfølelsene,imøtetmedbåde ossselvogomgivelsenevåre.Stadienedelesinnpådennemåten:
1.Idetførstestadiet,fremtilcirka18månedersalder,handlerdet omåutvikletillitogtilknytningtilomsorgspersonene.
2.Ialderenmellom1,5og3årervisærligopptattavåutvikle selvstendighetvedåutforskeoggjøreegnevalg.Ibarnefasene hardetstorbetydninghvordanomsorgspersonenevåreserog møteross.Støttevilføretilentryggereutviklingennvedfravær ogkritikk,somkunvilskapeskyldfølelseogusikkerhet.
3.Inestefase,mellom3og6år,utviklervievnentilåplanleggeog gjennomføreaktiviteter.
4.Iskolealder,mellom6og12år,handlerutviklingenprimærtomå lærenyeferdigheter.Tilbakemeldingenevifårharbetydningfor omviutviklerenfølelseavkompetanseogarbeidsevne,ellerom vifølerossmindreverdige.
5.Iungdomstidenhandlerutviklingenmestomåutforskeulike identiteterogroller.Løsningenavdennekonfliktenresultererien sterkfølelseavidentitet.Alternativeteratviikkefårtaketpåvår rolleisamfunnet.
6.Iungvoksenaldersøkervinære,intimerelasjoner.Altettersom hvaviopplever,kanviherutviklesterkebåndogkjærligheteller isolasjonogensomhet.
7.Midtveisilivethandlerdetomåoppleveatvikanbidratil samfunnetogfremtidigegenerasjonergjennomarbeidog familie.Desomfølersegproduktiveognyttige,utviklerdet Eriksonkallergenerativitet.Desomikkelykkes,vilkunne opplevestagnasjonogpersonligstillstand.
8.Ialderdommenservitilbakepålivetvårt.Enfølelseavtilfredshet førertilintegritetogvisdom,mensmisnøyeogangerkanføretil fortvilelse.
Utviklingskriseneeraltsåendelavdenmenneskeligeutviklingenvår,ogumuligåunngå.Livskriseneerderimotmeruforutsigbare,ogikkenoeallenødvendigvisopplever.Deflesteav
ossvilimidlertidblirammetavenellerflerelivskrisergjennom etlangtliv. Ok,dettemåvifåettydeligerebildeav.Frode,hvaerenlivskrise?
–Enlivskriseerenhendelsesomsettervåregrunnleggende mestringsevnerpåprøve.Ellerforåsidetpåenlittannenmåte: Detsomkjennetegnerenlivskriseeratvipåetvismisterbalansenilivet,utenatviheltvethvordanviskalgjenfinneden.En livskriseutløsesgjerneavbråoguventedeendringersomdeter krevendeåståi.Samlivsbrudderettypiskeksempelpåenhendelsesomvilkunneopplevessomenlivskrise.Detsammegjelderdetåblirammetavalvorligsykdom.Noengangerkanogså mindrealvorligelivsendringerfåpregavenlivskrise,somfor eksempelåmistejobben,elleråflyttetiletnyttsted.
Atstoreendringerilivetkanværevanskeligeåtakle,siersegjo nestenselv.Menofteerviikkeforberedtpådetlikevel.Dajeg blemamma,foreksempel,blejegoverrasketoverhvorutfordrendedetfaktiskvar.Dethaddekanskjeogsålittågjøremedat detikkeharværtheltstuerentåinnrømmeatperiodensomtilsynelatendeskalværepregetavlykke,rosaskyerogdeiligbabyduft,istedeterfullavtungsinn,søvnløshetogbæsj.Desiste åreneharflerekjendismødre,fravåregenSynnøveSkarbøtil HollywoodsGwynethPaltrow,fortaltomdetsåkaltemammasjokket,ogskammendefølteoveratdetåfåbarnikkeblesom dehaddetrodd.Detdefortelleromda,eraltsåengod,gammaldagslivskrise–tilogmedenganskevanligen,ifølgeFrode.
Ogselvomenlivskrisekanfølesheltuoverkommeligderogda, kandenogsåføretilgodeting–somduskalfålæremeromi restenavboken.
Densistekategorien,traumatiskekriser,kommerheldigvis
sjeldnere.Likevelrammerdeendelavoss,somoftestganske brått.Eksemplerpådennetypenkriseeråmisteensomstårdeg nær(tilnoeannetennalderdom),åværeutsattforenulykke ellervoldshendelse,åbliutsattformobbingelleropplevekrig. Deterikkenoeklartskillemellomtraumatiskekriseroglivskriser.Detraumatiskekriseneerlikeveliutgangspunktetmer alvorligeogdramatiskeennlivskrisene,ogvilsomoftestmedførestørrepsykiskekonsekvenserfordensomrammes.Samtidigerdetjoveldigpersonavhengighvordanvioppleverog taklerkriser.
Nåhardufåttenraskinnføringihvilkehovedgrupperavkrisermenneskerkanståi,ogsomdeflesteavossvilfåerfaring mediløpetavlivet.Selvsynesjegdethøreskjemperartutatdet finnesfolksomaldriharståttinoesomfølesordentligkritisk, somforeksempelkjærlighetssorg?!Men«heldigvis»harviogså desmåkrisene,somkanskjeallerbestleveropptiluttrykket nedtur.Dekommerhyppigere,erforbigåendeogfølesmersom åplumpeuventetutidenkaldebekken,ennåkavemotstrøms ienstrielv.
Såharvikommettilhverdagenssmådumper.Hvakanvikalle dem?
–Allenedturervilopplevesforskjelligfrapersontilperson. Mendetfinnesfaktiskéntingdeflestenedturerhartilfelles, spesieltdevioppleveroftest,ogdeterbrutteforventninger.Så kanskjevikankalledetforventningskriser?
Forventninger,ja.Deteretbegrepdukommertilåbligodt kjentmedidenneboken.Forventningerernemligdenrødetrådeniennedtur.
–LaosssiatduharenforventningomåfåApåeksamen, mensåfårduC.Ellerduhåperintenstatduogeksenskalfinne
sammenigjen,mendetvilikkehunellerhan.Ellerduharlysttil ågjøreetgodtinntrykkpådennyearbeidsplassen,mensnublerogsølerkaffeoverheledegidetdukommerinnenfordøren. Deflestevilopplevedissesituasjonenesomnedturer.Menstyrkenpådennegativefølelsenkanvariere.Noenkanopplevedet somenliten,forbigåendekrise,andresomenstrekiregningen, mensnoenkankjennedetsometstorttilbakeslag.Livenevåre beståravmangeskuffelser,sånnerdetbare,ogdahandlerreaksjonenevåresomoftestomhvaslagsforventningvihaddetil situasjonen.
EtterFrodesforklaringersitterjegigjenmedetbildeavtolinjersomkanillustrerenedtursmønstrenevåre,basertpåforventningerogoverganger.Denenelinjeneretheltliv,frafødestuen tilgravplassen.ForosssomersåheldigeåleveiNord-Europa, viserforskningenatlivskvalitetenerganskestabil,sålinjener forholdsvisjevn.Derdetkurvernedovererdetdestoreinntrykkene,somdeallmenneutviklingskrisene,personligelivskriser ogdetraumatiskekrisene,somviserseg.
Denandrelinjenerkorteretidsmessig–kanskjeenukeiet liv,ellerenmåned.Pådennelinjenkommersmåkriseneihverdagenfrem,desomikkesynessågodtidetstorebildet,men somlikefulltkanværenoesabladrit.Påenukeslinjeimittliv kunnedetforeksempelletthavistsegsmånedoverkurverforårsaketavjobbstress,sykebarnogendatesomgikkadundas.
Livetsjølutsetterossaltsåformyesompotensieltkanføre tilennedtur.Denkanværestorellerliten,superviktigelleret blaffduknaptregistrerer.Hvordanvioppleverensituasjoner veldigindividuelt,ogdethandlerombådepersonlighetoglivssituasjon.Sammetypesituasjonvilaltsåopplevesvidtforskjelligfortoulikemennesker.
JegtenkerpågenerasjonensomergamleiNorgeidag.For
mangeavdemvardetlangthøyereterskelforåvisefølelser, protestereogbeomhjelpenndeterforosssomeryngre.Gikk dupåensmellpå60-og70-tallet,vardetbareåtadetpåstrak arm,gjernealeneogihvertfallutenågjøreetnummerutavdet. Nårmorenminharfortaltomopplevelserfrasinbarne-ogungdomstid,harjegristetpåhodetoverhvorumenneskeligeforventningerdehaddetilhverandreogsegselv.Samtidigtenker jegatdetgjordehennetøff–myetøffereennjegnoenganghar vært,bådefysiskogpsykisk.Foråsettedetpåspissen:Detvar ikkesnakkomåleggesegnedoggråteoverendårligkarakter, duskulleværegladbareduhaddefåttskoleplass!Detvarbare åfødedebarna,ellerboreitennene,utenbedøvelse!Såjeglurer på:Erviblittskjøreremedtiden?Erdetrettogslettetfaktum atdetskalmindretilforatjegblirdeppa,ennforatmorenmin skulleblidet?Ogerdetfordijeg(ogkanskjedu?)kjennermer etter?
Erenstørresårbarhetrettogslettbaksidenavkunnskapog åpenhet,Frode?
–Dettrorjegfaktisk.Deflesteidagharenslagsforventning omatnoenrundtosspasserpåoss.Ivårdelavverdenharvi ethjelpeapparatogensamfunnsstruktursomfungerer,oglivet gårganskesmoothfordefleste.Viforventerforeksempelat barnaskalvokseoppoghadetbra,menstidligerevardetåfå barnetrisikoprosjekt.Ognårlivetgårossimot,erviidagstort settmyeåpnereomdetsomervanskeligennfolkvartidligere. Denneutviklingenmotstørreåpenhetompersonligeutfordringerblesærligpåpektavsamfunnsforskereutpå70-tallet,hvor etbegrepsom«intimitetstyranni»blebruktforåbeskriveen generellutviklingstrendhvorskilletmellomdetoffentligeogdet privategradvisblemerutydelig.
Selvomdetstadigermergodtattåvisefølelserogreaksjoner, betyrikkedetatskammenforsvantpå70-tallet.Mangeharslitt ogsliterfremdelesmedådeleviktigetingmeddemrundtseg, ogifølgeforskningengjelderdetfleremennennkvinner.Men åseandresåpenhethjelper.Frodetrekkerfrematforeksempel realityserierharbidratttilågjøredetgreitågråteforanandre.
–Deterviktigåhaibakhodetatinfluensereselgertristehistorierogtøffekamper,mendetkanlikevelhaenpositiveffekt. Deresåpenhetkangjøreatdetblirlettereogsåforossandre åsnakkeomting,pågodtogvondt.Mangekjendiser,også mannlige,hardessutenståttfremmedsinehistorieromangst, utbrenthetogandrepersonligekriser.NårenfyrsomStian Blippfortellerathangikkpåveggen,viserdetpåenmåteat detkanskjehvemsomhelstogatdetikkeernoesomtrengerå skjules.Akkuratdeterekstraviktigforlittlukkedemenn,som kanhaentendenstilåkategorisereenknekksomsvaktistedet fornormalt.
Detfinemedåpenhetrundtvanskeligeting,eratdetblirlettereå fåstøtteogomsorg–ogdettrengervi!Menkandetogsåføretil atvioverdramatisererbådekriseroghjelpenvitrengerellergir?
–Ja,detkanogsåbliformyeavdet«gode».Jeghuskerjeg lesteennyhetssakomenspeidergruppesomhaddegåttsegvill iskogen.Detblesendtutstoreletemannskaper,ogetteråtte timerbleallefunnetigodbehold.Likevelrykketogsåetkriseteamut,foråtavarepåspeidernesomhaddesurretlittrundti skogen.
Jegsmilerlittnårjegtenkerpådet.Erikkenoeavpoengetmed åværespeiderågåseglittvillogfinneutavhvanaturenkan bypå?Hvortraumatiskkandethaværtforengjengsomhadde sekkogutstyriorden,åikkefinnestieninoentimer?
