Menneskehetens historie

Innhold

Mysterienebakmenneskehetensutvikling ...................

I:MENNESKETSODYSSÉ

Kapittel1.Deførstestegene .............................. Opprinnelse. ..........................................

Utvandringframenneskehetensvugge ....................... Tidligbosetning ........................................ Sivilisasjonensfrembrudd .................................

Kapittel2.Fangetistagnasjon ............................ Denmalthusiansketesen .................................

Jordbruketsuunngåeligeinntreden... .......................

Befolkningssvingninger ................................... Denøkonomiskeistiden ..................................

Kapittel3.Sydingunderoverflaten ........................

Enhetligvekstteori.. ....................................

Ubønnhørligutvikling ...................................

Kapittel4.Forfullmaskin ................................

Akselerasjonavteknologiskutvikling. ....................... Utdanningiførindustrielltid. ............................. Industrialiseringoghumankapital... .......................

Kapittel5.Metamorfose .................................

Utløsendefaktorerfordendemografiskeovergangen... .........

Familiehistorier ........................................ Faseomdanning ........................................

Kapittel6.Detforjettedeland .............................

Industriensskumringstid .................................

Vekstenstidsalder... ....................................

Vekstogmiljøødeleggelser... .............................

Coda:Hvordanoppklarevekstmysteriet ....................

II:VELSTANDENSOGULIKHETENESOPPRINNELSE

Kapittel7.Storslagenhetogelendighet...................... Motsetningsfyltefaktorer ................................. Rustneredskaper... ....................................

Handel,kolonialismeogujevnutvikling ...................... Dyptrotfestedefaktorer ..................................

Kapittel8.Institusjonenesfingeravtrykk ....................

Institusjonelleopprinnelsertildenbritiskeekspansjonen .........

Institusjoneroglangsiktigutvikling.. .......................

Arvenetterkolonialismen .................................

Institusjonenesopprinnelse... .............................

Kapittel9.Denkulturellefaktoren .........................

Kulturensmakt ......................................... Envekstkultur ......................................... Kulturelltreghet ........................................ Kulturogvelstand.. ....................................

Kapittel10.Geografiensskygge ...........................

LandskapsfragmenteringogEuropasfremgang. ...............

Ekstraherendeinstitusjonersopprinnelse .....................

Kulturelletrekksgeografiskerøtter.. .......................

Denkomparativeutviklingensrøtter. .......................

Kapittel11.Arvenetterjordbruksrevolusjonen ..............

Denneolittiskerevolusjonen:røtterogfølger...

Forsprangetgårtapt.

Etekornpilerbortovervinduskarmenienbygningivenetianskgotisk stilpåBrownUniversity.Detstopperlittoppogkikkernysgjerrigpå etmerkverdigmenneskesomkasterborttidenpååskrivebokfremfor åbrukekreftenepååleteettermat,slikhanburde.Detteekorneter enetterkommeravdesomhoppetogsprattgjennomNord-Amerikas jomfrueligeskogerformangetusenårsiden.Ilikhetmedsittfjerne opphav–ogsamtidigeskapningerrundtomkringiverden–bruker detteekornetnestenallsintidpååsamlemat,holdesegunnarovdyr, leteetterenmakeogsøkelynårdetbliruvær.

Mennesketsopprinneligedrivkraftvarbemerkelsesverdiglikdette ekornets.Heltsiden Homosapiens oppstosomenegenartfornesten300000årsiden,harkampenforoverlevelseogreproduksjon ståttsentralt.Levestandardenlåpåeteksistensminimumogendretseg knaptgjennomtusenvisavår,ikkenoestediverden.Menpussignok harmennesketseksistensmodusblittdrastiskforandretiløpetavde sisteårhundrene;nærmestovernattenharmenneskehetenopplevden dramatiskforbedringilivskvalitet.

ForestilldegatnoensomboddeiJerusalempåJesutid,fortotusen årsiden,skullegåinnientidsmaskinogreisetildetosmanskstyrte Jerusalemi1800.Devilleutvilsomtlasegimponereavdenpraktfullenyebymuren,denbetydeligebefolkningsvekstenognyvinningene somvartattibruk.Menselvom1800-talletsJerusalemsåganskeforskjelligutfrasinromerskeforgjenger,kunnevåretidsreisenderelativt

enkeltvennesegtildenyeomgivelsene.Demåtteriktignoktilpasse oppførselensintilnyekulturellenormer,menkunnefortsattutøve sammeyrkesomunderromertidenogklartålivnæresegutenstørre problemer,sidenkunnskapenogferdighetenedehaddetilegnetsegi detgamleJerusalem,fremdelesvarrelevant.Devarogsåutsattfor omtrentdesammefarene,sykdommeneogværforholdeneoghadde omtrentdensammeforventedelevealderen.

Prøvsååsefordeghvordanvåretidsreisendevilleoppleveåblifeid avgårdetohundreårvidereitidsmaskinen,tildagensJerusalem.De haddeblittfullstendigsjokkert:Derestilegnedeferdighetervarikke lengerrelevante.Deflesteyrkerkrevdeformellutdanning.Folkhadde gjortsegavhengigavendelteknologiskeoppfinnelsersomfordetidsreisendefremstosomheksekunst.Folksforventedelevealdervarfordoblet,somfølgeavatutalligedødeligesykdommernåvarutryddet. Dettegaromfornyetankemønstre.Enmerlangsiktiginnstillingtil livet.

Avgrunnenmellomdissetoepokeneersåenormatvivanskeligkan forestilleossdenverdenenfolklevdeifornoenårhundrersiden.Den engelske1600-tallsfilosofenThomasHobbesbeskrevmenneskelivet som fælt,brutaltogkort. 1 Påhanstiddødeettavfirenyfødtebarn førettårsdagensin,somfølgeavkulde,sultellerdiversesykdommer, ogmangekvinnermistetlivetmensdefødte.Denforventedelevealderenvarsjeldenoverførtiår.Detvarenverdensomblemørklagtså snartsolensanknedbakhorisonten,etstedderkvinner,mennogbarn måttebrukemangelangetimerpååhentevann,sjeldenvasketseg ogholdtseginneirøykfyltehjemivintermånedene.Detvarentidsperiodedafolkflestboddeiavsidesliggendelandsbyer,sjeldendristet segbortfrafødestedetsitt,overlevdepåetkummerlig,ensformigkostholdogverkenkunneleseellerskrive.Enøkonomiskkrisevarikke bareensbetydendemedåmåttestrammelivreima,oftemedførteden ogsåsultkatastrofeogdød.Slikelidelserogtragedierfårvårtidshverdagsbekymringertilåbleknesterktiforhold.

Imodernetidsiesdetstadigatlevestandardenharøktgradvisgjennomhelemennesketshistorie.Detteerenfordreining.Denteknologiskeutviklingenharriktignokgåttgradvisogakselerertovertid,men

utenåføremedsegenkorresponderendebedringavleveforholdene. Denforbløffendestigningenilivskvalitetdesistetoårhundrenehar faktiskværtetresultatavenbråforvandling.

Fornoenårhundrersidenlevdedeflesteetlivsomersammenlignbartmeddetlivetderesfjerneforfedre–ogdeallerflesteandreiverden–levdefleretusenårtidligere.Forskjellenmellomdereslivog dagensetterkommereergjerneoverraskendestor.Istartenav1500-tallethaddeenengelskbondeleveforholdomtrentsomenkinesisktrellpå 1000-tallet,enegyptiskbondefor5000årsidenellerengjeteriJeriko for11000årsiden.Menpåbegynnelsenav1800-talletskjeddedet noe.Iløpetavetbrøkdelssekund(medtankepåhvorlengemennesket hareksistert)harvårforventedelevealderblittmerennfordoblet,mens inntektenperpersonharblittover20gangersåhøyidemestutviklede deleneavverden,ogover14gangersåhøypåverdensbasis.(Figur1.)2

Dennevedvarendebedringenharværteksepsjonell,sammenlignet medrestenavhistorienvår.Hvaerforklaringenpådette vekstensmysterium –dennærmestufatteligeforvandlingenavlivskvalitetdesiste århundrene,medtankepåhelse,velstandogutdanning?

I1798fremladenengelskeprestenogsamfunnsforskerenThomas Malthusenplausibelteoriomhvilkenmekanismesomhaddeførttil enstillstandilevestandard,hvasomirealitetenhaddeholdthelesamfunnfangetifattigdomiuminneligetider.Malthushevdetatnåret samfunnklareråproduserematoverskuddvedhjelpavteknologiske nyvinninger,vildenpåfølgendeøkningenilevestandardværeforbigående.Detteskyldesenuunngåelig,korresponderendeøkningifødselstall–ogreduksjonidødstall.Daerdetbareettidsspørsmålfør befolkningsvekstenvilhatømtmatoverskuddet,slikatleveforholdene igjensynkertileteksistensminimumoggjørsamfunnetlikefattigsom detvarførnyvinningen.

Iden malthusianske epoken–altsåhelemenneskehetenshistorie fremtilvårtdramatiskesprangfremoverganskenylig–blefruktene avteknologiskefremskrittførstogfremstkanalisertmothøyerebefolkningsvekst.Befolkningensvelstandsutviklinggikklangsomt.Levestandardenstagnerteogvarnæreteksistensminimum.Forskjelleri befolkningstetthetgjenspeiltehvoravansertteknologideulikeregio-

50000

40000

30000

10000

0

Inntekt per person (US$) 20000 025050075010001250150017502000

År

Vestlige utløpere Vest-Europa Øst-Europa Latin-Amerika Afrika

Vest-Asia Øst-Asia

Figur1.Vekstensmysterium Dendramatiskeinntektsvekstenperpersondesiste200årene–ialleverdensregioner –etterfølgermangetusenårsstagnasjon.3

nenehaddeoghvorproduktivjordenderesvar,menenhvereffektpå leveforholdenevarforbigående.

AkkuratidetThomasMalthusfullførteavhandlingensinog erklærteatdenne«fattigdomsfellen»komtilåvareevig,begynte mekanismenhanhaddeidentifisertåavta,ironisknok.Metamorfosenfrastagnasjontilvekstfantsted.

Hvordanklartemenneskeartenåbryteutavdennefattigdomsfellen? Hvavardeunderliggendeårsakenetilomfangetavstagnasjonsepoken?Kankreftenesomvartoneangivendeunderdenlangvarigeøkonomiskeistiden–ogvårfluktfraden–giossøktforståelseavhvorfor dagensleveforholdiverdenersåulike?

Drevetavenoverbevisningomatvimåidentifiseredeviktigstedriv-

kreftenebakheleutviklingsprosessenforåkunneforståhvasomhar forårsaketdeenormevelstandsforskjellenelandeneimellom,harjeg utvikletenenhetligteorisomsøkeråomfattehelemenneskehetens reise.4 Vedåstuderehvilkekreftersomstyrteovergangenfraenepoke medstagnasjontilentidmedvedvarendevekstilevestandard,vilvi kunnesehvordanvårfjernefortidharpåvirketnåtidensvelstandsforskjeller.

Underdenførstedelenavferdenskalviutforskevekstensmysteriumogkonsentrereossomenbestemtmekanismesomharbegrenset menneskeartentilenoverlevelsesorienterteksistensimestepartenav vårhistorie.Viskalstuderehvilkekreftersomtilsjuendeogsistgjorde noensamfunnistandtilåbryteløsfradennefellenogrealiserede eneståendevelstandsnivåenesommangeavverdensinnbyggereidag kannytegodtav.Ferdenbegynnervedselvemenneskehetensutgangspunkt–da Homosapiens oppstoiØst-Afrikafornesten300000år siden–ogfølgerdeviktigstemilepæleneunderveis: Homosapiens’ utvandringfraAfrikaforflerfoldigetitusenerårsiden,spredningenav menneskeroverkontinentene,denpåfølgendeovergangenfrajegerogsankerstammertilbofastejordbrukssamfunn,oginyeretid:den industriellerevolusjonsamtdendemografiskeovergangensomnåhar førtmedsegengoddelheftigediskusjoner.5

Menneskehetenshistoriekryravmangfoldigeogfascinerendedetaljer:mektigesivilisasjonersomvoksteogfalt,karismatiskeherskere somførtehærertilenormeerobringerognederlag,kunstneresom skaptebesnærendekulturskatter,filosoferogvitenskapsmennsom utvidetvårforståelseavuniverset,deutalligesamfunneneogmilliardeneavlivsomblelevdutenforrampelyset.Deterfortgjortåblidrivendeforværogvindidettehavetavdetaljer,skumpethitogditav bølgene,intetanendeomdesterkeunderstrømmene.

Dennebokenhartilhensiktåutforskeogidentifiseredisseunderstrømmene,dekreftenesomipraksisharstyrtutviklingsprosessen. Nådeløst,omennusynlig,hardissekreftenehattstorinnvirkninggjennommenneskehetenshistorie.Etteråhapåvirketdenlangvarigeøkonomiskeistiden,øktedeistyrkedadenindustriellerevolusjonkom medstadignyeteknologiskefremskritt.Detvarenutviklingsombare

akselererte,ogtilsluttpasserteetvippepunktderdetenkeltemenneskesutdanningsnivåbleavgjørendeviktigforevnentilåtilpasseseg nyeteknologiskekrav.Fruktbarhetstallenebegynteåavta,ogveksten ilevestandardbleløsrevetfrabefolkningsvekstensutlignendevirkninger.Detteinnledetenlangvarigvelstandsomfremdelesfortsetteråøke.

Spørsmåletomvårartsbærekraftpåplanetenjordenstårsentralt idenneutforskningen.IMalthus-epokenbidrovanskeligeklimatiske forholdogepidemiertilkatastrofalereduksjoneravbefolkningen. Idagskaperfølgeneavøkendemiljøødeleggelserogklimaendringer storbekymringforhvordanartenvårskalkunnelevebærekraftigog unngådesammekatastrofaledemografiskeresultatenesomifortiden. Herkanjeggiderenoenberoligendefremtidsutsikter:Vippepunktetverdennyligharnådd–medvedvarendenedgangifruktbarhetstallsomresultat–kanikombinasjonmedteknologiskenyvinninger ogakselererendedannelseav«humankapital»gjøremenneskeheteni standtilådempedisseskadeligefølgene.Klarervidet,kanmenneskeartensbærekraftblistyrketpålangsikt.

Ogsåitidligereårhundrerhardethendtatvelstandenharstegettil himmels,meninteressantnokbareivissedeleravverden.Dettehar utløstenannenstorforvandlingsomerunikforvårart:fremveksten avenormeforskjellersamfunnimellom.Hvorforinntraffdettefenomenet?Kandetforklaresmedatfluktenfrastagnasjonsepokenhar foregåtttilforskjelligetiderrundtomkringiverden?Vesteuropeiske landognoenavderesutløpereiNord-AmerikaogOseaniaopplevde detbemerkelsesverdigesprangetileveforholdalleredepå1800-tallet, mensvekstenblesåforsinketideflesteregioneriAsia,AfrikaogLatinAmerikaatdenikkeinntraffførisistehalvdelav1900-tallet(fig.2). Hvaerforklaringenpåatnoendeleravverdengjennomgårdenneforvandlingentidligereennandre?

Såsnartviharoppklartvekstensmysterium,erviistandtilågå løspå ulikhetensmysterium –hvaforskjelleneiutviklingsforløpmellomulikesamfunnkanskyldes,oghvorforgapetilevestandardnasjoneneimellomharøktsåskjebnesvangertdesistetohundreårene. Vedåavdekkededyptrotfestedefaktorenebakdisseglobaleforskjellene,reversererviretningenpåreisen.Vikantastore,fortløpende

skrittlangttilbakeihistorienogendeoppderaltbegynte,med Homo sapiens’utvandringfraAfrikaforflerfoldigetitusenerårsiden.

Viskalsepåinstitusjonelle,kulturelle,geografiskeogsamfunnsmessigefaktorersomoppstoienfjernfortidogdrevulikesamfunnfremoverideressærskiltehistoriskebaner,påvirkethvilketidspunktde kunneforlatestagnasjonsepoken,detsomharbidratttiletgapinasjonenesvelstand.Vedtilfeldige,viktigeveiskillerihistoriensløpharinstitusjonellereformersørgetforåplasserelandiulikebaner,forslikå bidratilforskjellerovertid.Itilleggharutbredelsenavsæregnekulturellenormerpåvirketutviklingenogskapthistoriskevariasjonerrundt omiverden.6

Figur2.Ulikhetensmysterium

Oftevardetimidlertiddypereliggendefaktorer,rotfestetifjernfortid,somunderbygdefremvekstenavdekulturellenormene,politiske institusjoneneogteknologiskeendringenesomfikketsamfunntilå vokseogblomstre.Geografiskefaktorersomfruktbarjordogklimatisketrekkbegunstigetutviklingenavsamarbeid,tillit,fremtidsrettet tankegangoglikhetmellomkjønnene.Jordsomegnetsegforstore plantasjer,bidrotilutnyttingogslaveri,ogtilfremvekstenavvedvarendeekstraherendepolitiskeinstitusjoner.Sykdomsmiljøethadde ugunstigvirkningpåjordbruks-ogarbeidsproduktiviteten,investeringeneiutdanningogdenlangsiktigevelstanden.Detbiologiskemangfoldetsomstyrketovergangentilbofastejordbrukssamfunn,hadde gunstigvirkningpåutviklingsprosesseniførindustrielltid,mendisse gunstigekrefteneforsvantoverraskendenokisamfunnetsovergangtil modernetid.

Endaenfaktorliggeroglurerbakdeinstitusjonelleogkulturelle trekkenesomivårtidharværtengrunnleggendedrivkraftforøkonomiskutvikling: gradenavmangfold ihvertenkeltsamfunn–ogdette mangfoldetsgunstigevirkningerpånytenkningogugunstigekonsekvenserforsosialsamhørighet.Mensutforskningenavde geografiske trekkenesrolleførerosstitusenårtilbakeitid,tiljordbruksrevolusjonensspedebarndom,vilundersøkelsenavårsakenetilogkonsekvenseneavmangfoldføreossfleretitusenerårlengertilbakeitid,tilvår artsførsteskrittutavAfrika.

Detteerikkeførstegangnoenharforsøktåbeskrivedemestsentrale drivkrefteneimenneskehetenshistorie.StoretenkeresomPlaton, HegelogMarxhevdetathistorienutfoldersegitrådmednoenufravikeligeuniversellelover,mendeoversågjernehvilkenrolleetsamfunn selvkanhaiåskapesinegenskjebne.8 Dennebokenskalikkepostulerenoenubønnhørligmarsjformenneskeheten,verkenmotutopien ellerdystopien.Denskalikkeutledenoenmoralskeinnsikterihva somerriktigretningpådennereisen,ellerhvilkekonsekvenservihar ivente.Lamegnøyemegmedåslåfastatdenvedvarendebedringeni levestandardimodernetidneppekansiesåværeekvivalentmedEdens hage,somerfriforallesosialeogpolitiskestridigheter.Massiveforskjellerogurettferdigheternoesomvedvarer.

Foråkunneforstådegrunnleggendeårsakenetildeumåteligevelstandsforskjellenesomeksisterermellomnasjoner–ogkanskjebidra tilådempedem–ønskerjegmeddennebokenåpresentereenoppriktigogtverrfagligvitenskapeligbasertfortellingomsamfunnenesutviklingfra Homosapiens’opprinnelseogfremtilidag.Itrådmedden kulturelletradisjonensombetrakterteknologiskutviklingsomfremskritt,9 kanfremtidsutsiktenesomutledesavdenneutforskningen,beskrivessomfullavhåpfordenoverordnedeutviklingentilsamfunn verdenover.

Likevelharjegikketilhensiktåbagatelliserebetydningenavde enormeforskjelleneinnenfor–ogpåtversav–samfunn,nårjegkonsentrerermegommenneskehetensreisesomhelhet.Jegtilbyrsnarere enforståelseavhvilkehandlingersomkanreduserefattigdomogurettferdighetogbidratilvelstandforhelemenneskearten.Utdanning,toleranseogstørrelikhetmellomkjønneneernøkkelordforhvordanarten vårkanblomstreiårhundrenefremover,påtrossavallesterkekrefter somubønnhørligpåvirkermenneskehetensutvikling.

I

Mennesketsodyssé

Deførstestegene

PåveienoppoverstiensomslyngersegiretningavhuleneiKarmelberget,erdetmuligåseforseghvilkemajestetiskeomgivelsersomi forhistorisktidomgadettestedetidagensIsrael.Middelhavsklimaet varbehageligåretrundt,medmoderatetemperatursvingninger.Bekkensomsnirkletseggjennomfjelleneidennærliggendegrønnedalen, varenkildetildrikkevann.Iskogenevedfjellkjedenkunnemanjakte påhjort,gaseller,neshornogvillsvin,oguteivillmarken,ideåpne områdenesomgrensetmotdensmalekystslettenogSamariafjellene, vokstedetforhistoriskekornsorterogfrukttrær.Detvarmeklimaet, detøkologiskemangfoldetogråmaterialenesomomgahuleneiKarmelberget,gjordedemtilideellehjemforutalligeflokkeravjegereog sankereihundrevisavår.

DissehuleneeridagklassifisertsometavUNESCOskultur-og naturarvsteder.Utgravdelevningervitneromenrekkeforhistoriske bosetningeroverflerehundretusenår,ogendamerpirrende:mulige møtermellom Homosapiens ogneandertalere.1 Arkeologiskefunn herfra–ogandrestederverdenover–indikereratbådearkaiskeog tidligemodernemenneskersakte,mensikkertlærtesegnyeferdigheter, mestretbrukenavild,utvikletstadigmeravansertekniver,håndøkser ogredskaperavflintogkalkstein,ogskapteevigekunstverk.2

Enviktigdrivkraftforalledissefremskrittenesomlittetterlittskulle defineremenneskehetenogskilleossfraandrearter,varutviklingenav menneskehjernen.

Opprinnelse

Menneskehjernenerheltunik:stor,komprimertogmerkompleksenn hjernentilnoenannenart.Størrelsenerblitttredobletiløpetavdesiste seksmillionerårene.Detmesteavforvandlingenforegikkfor200000 til800000årsiden,førstogfremstfør Homosapiens oppsto.

Hvorforharhjernensevnerblittsåsterktutvidetiløpetavmenneskeartenshistorie?

Svaretkanvirkeinnlysende:Mennesketkunneumulighaoppnådd såmyehøyeresikkerhets-ogvelstandsnivåerennnoenannenartpå jordenutenenhjernesomblestadigmeravansert.Virkelighetener imidlertidbetydeligmerinnfløkt.Hvorforharingenandrearterutvikletenlignendehjerne–iløpetavmangemilliarderårsevolusjon–hvis deterutvetydiggunstigforoverlevelsenåhaenhjernesomermest muliglikdenmenneskelige?

Tenklittoverdenneforskjellen.Øyne,foreksempel,harhattenuavhengigutviklinglangsflereevolusjonærespor.Deharutvikletsegblant virveldyr(amfibier,fugler,fisker,pattedyr,reptiler)ogbløtdyr(tiarmedeogåttearmedeblekkspruter)samtienenklereform– punktøyne –ivirvelløsedyrsombier,edderkopper,maneterogsjøstjerner.

Enfjernforgjengertilalledissearteneeksisterteforover500millionerårsiden,ogdenhaddeantageligbareenklelysreseptorersom kunneskillelysframørke.3 Likevelutvikletkomplekseøyneseguavhengigienkelteavdissegruppene,unikttilpassetdenenkelteartens habitat.Godtsynharjogittenklaroverlevelsesfordel,iforskjellige miljøer.

Fenomenetderlignendetrekkharutvikletseguavhengighosforskjelligearter,fremforåvoksefremfraeteksisterendetrekkhosénfellesforgjenger,blirkalt konvergentevolusjon.Herfinnesdetutallige andreeksempler,somutviklingenavvingerhosinsekter,fuglerogflaggermus,ogdensammenlignbarekroppsfasongensomutvikletseghos fisker(hai)ogmarinepattedyr(delfin),foråkunnetilpasseseglivet undervann.

Selvomflerearterharoppnåddbeslektedegunstigetrekkuavhen-

gigavhverandre,ervimenneskeraleneomåhautvikletenhjerne somkanskapelitterære,filosofiskeogkunstneriskemesterverk,eller finneoppplogen,hjulet,kompasset,boktrykkerpressen,dampmaskinen,telegrafen,flyetoginternett.Hvorforerenslikslagkraftighjerne såsjeldeninaturen,tiltrossfordeåpenbarefordelenedenkangi?

Løsningenpådettepuslespilletliggerdelvisimenneskehjernensto størsteulemper.Fordetførsteforbrukerhjernenvårsåmyesom20 prosentavkroppensenergi,selvomdenutgjørbaretoprosentav kroppsvekten.Fordetandreerhjernensåstoratspedbarnshoderhar storevanskermedåpasseregjennomfødselskanalen.

Detteforklarerhvorformenneskehjernenermerkomprimert(eller «foldet»)ennhjernentilandrearter,ogatdendessutenerså«halvferdig»atdentrengermangeårsfinstemmingforåblimoden.Menneskebarneraltsåhjelpeløse.Mensungenetilmangearterkangåpåegen håndlikeetterfødselenograsktbliistandtilåskaffesegmatselv,vil ethvertmenneskebarntrengeetparårpåålæresegågånoenlunde støtt.Førstmangeårsenerehardeoppnåddmateriellselvstendighet.

Medtankepådisseulempene,kanvijospørre:Hvavardetsom førtetilutviklingenavmenneskehjerneniutgangspunktet?

Forskereharhevdetatflerekreftersammenkanhabidratttilprosessen.Den økologiskehypotesen slårfastatmenneskehjernenutviklet segfordiartenvårbleutsattformiljømessigeutfordringer.Etterhvert somklimaetendretsegogdyrepopulasjoneriomgivelsenetilpassetseg deretter,blemeravansertehjernerenforutsetningforåklareåidentifiserenyematkilder,leggestrategierforjaktogsanking,ogutviklematlagings-oglagringsmetodersomsikretoverlevelsenunderskiftende økologiskeforhold,ienslokalehabitat.4

Den sosialehypotesen,påsinside,hevderatøktbehovforåkunne samarbeide,konkurrereogdrivehandelinnenforkompleksesosiale strukturer,gaevolusjonærefordelertildensomhaddegodeevnertilå forståandresmotiverogforutsereaksjonenederes.5 Ogsåevnentilå kunneovertale,manipulere,smigre,gjenfortelleogmore,vargunstig –ikkebarefordenenkeltessosialestatus,denstimulerteogsåuttrykksevnenogutviklingenavhjernen.

Den kulturellehypotesen fremhevermenneskehjernensunikeevnetil

åassimilereoglagreinformasjon,slikatgenerasjonettergenerasjon kandranytteavdenogbringedenvidere.Menneskehjernenhardet unikefortrinnetatdeneffektivtkanlæreavandreserfaringer.Våreforfedrekunnederforenklereennandretilegnesegvanerogpreferanser somfremmeroverlevelseidiverseomgivelser,utenåmåttestøtteseg tildenlangttregerebiologisketilpasningsprosessen.6 Menneskebarn ermedandreordfysiskhjelpeløse,menhjernendereserutstyrtmed noenunikelæreevner,ogsåevnentilåforståoghuskedeadferdsmessigenormene–kulturen–somisintidgjordeforfedrenederesistand tilåoverleve,ogsomvilhjelpeetterkommernederesmedålykkes.

Enmekanismesomogsåkanhabidratttilutviklingenavhjernen,er seksuellseleksjon.Detkanhaværtslikatmenneskerutvikletenpreferanseformakermedmeravanserthjerne,selvomdetteikkemedførtenoenåpenbarevolusjonærfordel.7 Kandisseintrikatehjernene hautstråltnoenusynligekvalitetersomføltesviktigeforevnentilåbeskytteogoppfostrebarn?Gjordemerkbareegenskapersomvisdom, artikulasjon,rasktankegangoghumoristisksanspotensiellemakeri standtilåoppfatteslikekvaliteter?

Utviklingenavmenneskehjernenvardenviktigstedrivkraftenfor menneskehetensunikefremskritt,ikkeminstfordidenbidrotilåskape de teknologiskefremskrittene –stadigmeravansertemetoderforå fåutnyttetnaturmaterialerog-ressurserrundtosstilvåregenfordel. Dissefremskritteneformetisinturfremtidigeevolusjonæreprosesser, ogmuliggjordemennesketstilpasningtilskiftendeomgivelser,nyteknologiogstadigstørreteknologiskefremskritt.

Mestringenavildvarsærligviktig.Såsnartvåreforfedrelærteseg åvarmebehandlemat,vokstehjernenytterligere–fordienergiensom måttetilforåtyggeogfordøyematen,bleredusert.Ikranietbledetfrigjortplasssomkjevebeinogmusklerførhaddeopptatt.8 Denneselvforsterkendesyklusenkanhafremmetytterligerenyvinningerinnen matlagingsteknologi,ogsådétkanhaførttilviderehjernevekst.

Menneskehjernenerikkedetenesteorganetsomskillerossfraandre pattedyr.Også hendene våreutvikletsegtilenvissgradsomenrespons påteknologi.Produksjonogbrukavnyejaktredskaper,nålerogmatlagingsutstyr,innebarmangeslagsfordeler.9 Utsikteneforoverlevelse

økteikkeminstdamenneskeartenlærtesegåskjæreisteinoglagetrespyd–særligfordensomkunnebrukeslikeredskapermedstorkraft ogpresisjon.Bedrejegerekunneforsørgefamilienesinemerpålitelig, ogdermedogsåoppfostreflerebarnsomoverlevdeoppveksten.Etter hvertsomslikeferdigheterbleoverførtfragenerasjontilgenerasjon, økteantalletdyktigejegereibefolkningen.Stadigkraftigerespyd,sterkerebuerogspisserepilervarmedpååforsterkedennetypenevolusjonærefordeler.

Ihistoriensløphardetoppståttengoddelbeslektede,positive responssløyfer:Miljømessigeendringerogteknologiskenyvinninger muliggjordebefolkningsvekstogutløstemennesketstilpasningtilskiftendehabitaterognyeredskaper.Dissetilpasningenestyrketisintur vårevnetilåmanipulereomgivelsene,ogtilåskapenyteknologi.Som visenereskalutdype,erdennesyklusenheltsentralforåkunneforstå menneskehetensutvikling–ogforåoppklarevekstmysteriet.

Imangehundretusenårstreifetmenneskeartenrundtismåflokker avjegereogsankereiAfrikaogutvikletkomplekseteknologiske,sosialeogkognitiveevnerunderveis.10 Etterhvertsomdeforhistoriske menneskenebleendabedrejegereogsankere,øktebefolkningenbetrakteligidefruktbareafrikanskeområdene.Dabletilgangenpåleveområderognaturressursersåknappatmangeforflyttetsegtilandre kontinenter,påletingetterfruktbarmark.

Homoerectus,somettermangesmeningvarmenneskehetensførste jeger-ogsanker-art,utvandrettilEurasiafornestentomillionerår siden.Deeldstefossileneavtidlig Homosapiens somhittilerfunnetutenforAfrika,er210000årgamleogavdekketiHellas. 77000–194000årgamlefossilererfunnetiKarmelbergetnordi Israel.11 Menetterkommerneetterdisseførstemodernemenneskene somforlotAfrika,seruttilåhadøddut–ellersåtrakkdesegtilbake tilAfrika,somfølgeavvanskeligeklimatiskeforholdunderistiden.12

DetvaraltsåiAfrikaforrundt150000årsidenatdetsiste(matri-

Utvandringframenneskehetensvugge

lineære)opphavettilalledagensmennesker, mitokondrie-Eva,oppsto. DetfantesselvsagtutalligekvinneriAfrikadengangen,menslektene deresdødeutetterhvert.Allenålevendemenneskeriverdenstammer fradenneeneafrikanskekvinnen.13

Ifølgedenallmentaksepterte«afrikautvandringshypotesen»skal vårtidsbefolkningavanatomiskmodernemennesker–overheleverden–overveiendestammefraenmersignifikantutvandringav Homo sapiens fraAfrikasåtidligsomfor60000–90000årsiden.14

MenneskeneutvandretihopetalltilAsia,viatoruter:énnordligog énsørlig.DennordligegikkviaNildeltaetogSinaihalvøyatildetøstligemiddelhavsområdetsomkallesLevanten,mensdensørligegikk viaBab-el-Mandeb-stredetvedRødehavetsmunningvedDenarabiske halvøy(fig.3).15

DisseførstemodernemenneskenekomtilAsiaforover70000år siden,16 tilAustraliafor47000–65000årsiden17 ogtilEuropafor nesten45000årsiden.18 DekoloniserteBeringlandbroenforomtrent 25000årsiden,kryssetlandbroenoverBeringstredetiflereperioderi løpetavPleistocen–somomfattetdensisteistiden–ogtrengtedypere inniAmerikafor14000–23000årsiden.19

Figur3. Homosapiens’ utvandringfraAfrika

Deestimertemigrasjonsrutenetil Homosapiens, ogomtrentligeårstallførvårtid. (Blirstadigredigertpågrunnavnyeoppdagelser.)

DisseutvandringsbølgenefraAfrikabidrotilmenneskebefolkningens størrelseogmangfoldrundtomkringiverden.Etterhvertsomforhistoriskemenneskerslosegnedinyeøkologiskenisjer,fikkdetilgangtil nyejaktmarkerogsankeområder–ogbegynteåformeresegraskere. Tilpasningenderestildiversenyemiljøerbidrotilstørremenneskelig ogteknologiskmangfold,detfremmetspredningenogkrysspollineringenavnyvinningerogførtetilytterligerebefolkningsvekst.

Dennebefolkningsvekstenbleetterhvertaltforstor.Daoppstodden sammeknapphetenpåfruktbarjordogressursersomiutgangspunktethaddeutløstutvandringenfraAfrika.Tiltrossfornyeredskaper ogteknikkerblemenneskeneslevestandardgradvisreduserttileteksistensminimum.Kombinasjonenavoverbefolkningogklimaendringer tvangmenneskehetentilåutforskealternativemåteråforsørgesegpå, ogløsningendefant,varjordbruk.

Tidligbosetning

Fornesten12000årsiden,daklimaetlangsomtblevarmereetterden sisteistiden,opplevde Homosapiens endramatiskforvandling.Over heleverdensluttetfolkgradvismedsinenomadiskevandringer.Istedetbledebofaste.Detblegjortstorefremskrittinnenforkunst,vitenskap,skrivingogteknologi.

Funnfranatufiankulturen(13000–9500fvt.),somblomstreti Levanten,viseratovergangentilpermanentebosetningernoenstederskjeddeførmanhaddebegyntmedjordbruk.Selvomnatufierne hovedsakeligvarjegereogsankere,boddedeistabilehus,gjernebygd avtørrsteinsmur,ogmedenoverbygningavstrå,kvisteroggreiner. Tidligebosetningerkunnebeståavopptiletparhundremennesker.De droutpåekspedisjonerforåjakte,ellerforåsankestedegne,villevekster.20 Menneskenesviktigstemotivasjonforbofasthetvarlikevelovergangentiljordbruk.

Jordbruksrevolusjonen,ogsåkjentsomdenneolittiskerevolusjonen,oppstoførstiDenfruktbarehalvmåne–etfrodigområdelangs elveneTigrisogEufrat,nedoverlangsMiddelhavetsøstkystogrundt

NildeltaetiEgypt,somhaddeenrikvariasjonavkultiverbareplanterogdyr.HeltuavhengigavdenneutviklingenoppstodetogsåjordbrukulikestederiSørøst-Asia,foromtrent10000årsiden.Fradisse avgrensedestedenebegyntejordbruketåspresegrasktoverdeneurasiskelandmassen.Detsommuliggjordeensåpasshurtigutbredelse oversåsværeområder,varatkontinentenebredtesegganskejevntfra østmotvest.Dabledetmuligåspreplanter,dyrogteknologilangs omtrentdesammebreddegradene,utenåstøtepåstorenaturligehindringer.

SomdenamerikanskegeografenoghistorikerenJaredDiamond hevdetisinpulitzerprisvinnendebok Våpen,pestogstål,opplevde AfrikasørforSahara–ogAmerika–overgangentiljordbrukbetydeligsenerefordidisseområdenehaddefærrekultiverbareplante-og dyrearter.21 SelvomjordbruketbletidliginnførtiMellom-Amerikaog ivissedeleravAfrika,varspredningenmertidkrevende.Detskyldes atdissekontinentenehaddeennord-sør-orienteringsomskaptestore forskjelleriklimaogjordsmonn.ItilleggutgjordeSaharaenåpenbarnaturlighindring,detsammegjordeMellom-Amerikasmereller mindreugjennomtrengeligetropiskeregnskoger.

Etterflerehundretusenårmedpinefulltlangsommeteknologiskeog sosialeendringerkomovergangenfrajeger-ogsankerstammertiljordbrukssamfunnogspreddesegpåfallenderaskt.Dettok«bare»noenfå tusenårførennomadisklivsstilbleavløstavbofasthetformestepartenavmenneskeheten.

Underdenneolittiskerevolusjonendomestisertemenneskerenlang rekkevilleplanterogdyroverheleverden.Hvete,bygg,erter,kikerter,oliven,fikenogdaddelpalmerbleførstdomestisertiDenfruktbare halvmåne,detsammegjaldtsauer,geiter,griserogduer.Noelignende skjeddemeddrueroggranatepleridentranskaukasiskeregionen.Ris, bøflerogsilkeormeriKina.EnderiSørøst-Asia.Sesam,aubergineog pukkelokserpådetindiskesubkontinentet.Durra,jams,kaffeogesler iAfrika.SukkerrørogbananerpåNy-Guinea.Mais,bønner,squash ogpoteter,kalkuner,lamaerogalpakkaeriAmerika.22

Essensenihistorienvifortellerher,eratjordbrukssamfunndronytte avbetydeligeteknologiskefremskritt,ogatdegjordedetimangetusen

år.Dettegavdembetydeligstørreutbytteennjeger-ogsankerstammeneopplevde.Manbleistandtilåforsørgeenøkendebefolkning. Ogsidenjordbrukssamfunnenevarstørreogbedreutstyrtennjegerogsankerstammene,bledesistnevntefortrengtellerinnlemmetisamfunnet.

Denøkendehandelenideenkeltejordbrukssamfunnenefristilte folk,sådekunnespesialisereseginnenforettbestemtyrke,foreksempelsombonde,pottemaker,vever,verktøymakerellerhandelsmann. Detteførtegradvistilenfremvekstavdistinktesosialelag,blantdem enspesieltviktigklassesomikkeprodusertemat,menvietsegtil åfrembringekunnskap.Påfølgendefremskrittinnenforkunst,vitenskap,detskrevneordogteknologibebudetsivilisasjonensinntreden.

Sivilisasjonensfrembrudd

Deflestejordbrukssamfunnopprettholdttilåbegynnemedderådende sosialerammeverkenefraførdenneolittiskerevolusjonen.Samhørighetenidissesmåstammesamfunnenemedtettsammenknyttede familiebåndlatilretteforsamarbeidogdempingavstridigheter.Stammeledelsenhåndhevetsamfunnetsreglerogfremmetsamarbeid,men detoppstosjeldensosialelagavbetydning,ognestenalleenkeltindividerbidroidyrkingenavjordenellermedandrelandligeaktiviteter.

Etterhvertsombosetningenevokste,befolkningstetthetenblestørre ogfolksyrkerblemervarierte,oppstodetimidlertidetbehovfor meromfattendesamarbeidenndeteksisterendeslektsrammeverket kunnehåndtere.Dekompleksepolitiskeogreligiøseinstitusjonene somvokstefremforåtjenedettebehovet,gjordedetmuligforforgjengernevåreåsamarbeideimyestørreskala,slikatdekunnebygge omfattendevanningssystemer,mektigetempler,skremmendefestningsverkogformidablehærer.23 Detoppstoheltnyesosialelag,deriblant herskere,adelige,prester,kunstnere,handelsmennogsoldater.

Jeriko,enavverdenstidligstekontinuerligebosetninger,begynteå ekspandererundt9000fvt.ogbestotilgodtinnibibelsktid.Jeriko bestoaventettpakketlabyrintavhus,varfullavredskaperogrituelle

gjenstanderoghuset1000–2000mennesker.Bosetningenvaromgitt aven3,6meterhøysteinmurmedet8,5meterhøyttårn.24

EnannenviktigbosetningiDenfruktbarehalvmåne–Çatalhöyük (7100–5700fvt.)–varetregionalthandelssenterforleirvarer,flint-og obsidianredskaperogluksusvarer.Dettestedet,somlåiAnatoliaivår tidsTyrkia,inneholdtrekkepårekkemeddekorerteleirsteinhusbygd tettitett,ogpådetmestehusetÇatalhöyükrundt3000–10000menneskersomdyrkethvete,rug,belgplanter,sesam,mandlerogpistasj, ogalteopphusdyrsomsauer,geiterogkyr.

Deflestestorebyeneioldtidenvoksteførstfremvedbreddeneav Eufrat,TigrisogNilen,for4000–6000årsiden.BlantdissevarUruk ogUr,degamlesentrenefordesumeriskeogakkadiskesivilisasjonene somhaddenærmere100000innbyggereidenneperioden–ogMemfisidetgamleEgypt.25 ByeriKina,ogsenereiIndiaogHellas,nådde sammestørrelsesomdedominerendebosetningeneiDenfruktbare halvmåneforomtrent3300årsiden,mensKartagoiNord-Afrikable likestortusenårsenere.Interessantnoktoppetingeneuropeiskebyer noenlisteroververdensstørstebyerførRoma,iRomerriketsgullalder. Ogførstpå1900-talletbleenamerikanskby–NewYork–utropttil verdensmestfolkerike.

Ogsådettevippepunktetimenneskehetensutviklingbleutløstav –ogførtetil–teknologiskefremskritt.Enbråakselerasjoninyvinningergjordedetmuligmedenytterligeredomestiseringavplanterogdyr. Forbedringerinnenfordyrking,lagring,kommunikasjonogtransport varandrepositivekonsekvenser.Blantdyrkingsmetodenesomgradvis bleinnført,varbrukenavhakke,plogtrukketforhåndogsenereav dyr,vanningssystemerog–etterhvert–terrassedyrking.

Såsnartnoensamfunnhaddelærtsegåbrukeildforåbearbeide leireogmetall,kunnedeanvendedissematerialenesammenmed sementforåbyggehus,salepådomestisertehester,eslerogkamelerfor åblibåretoverlandjorden,ogtemmevindkraftensådenkunneføre demoverhavene.FemogethalvttusenåretteratinnbyggerneiJeriko bygdedeskremmende,åtte–nimeterhøyevakttårnenesine,fikkegypternereistKheopspyramideniGiza,somruvetsvimlende146,5meter overbakken.

ForøvrigoppstoskriftteknologieniSumeriSør-Mesopotamiafor 5500årsiden,førden300årsenereoppstoforandregang,iEgypt –sååsiuavhengigavdensumerisketeknologien,ogderetteriKinafor 3300årsiden,oguavhengigavalledissestedeneiMellom-Amerika såpasstidligsomfor2500årsiden.Skriftbleopprinneligutvikletfor åføreregnskapoglageregistre,ogsenerebruktigravinskripsjoner. Menførstogfremstgjordeskriftendetmuligforsamfunnålagrenyttigkunnskap,videreførekunnskapentilfremtidigegenerasjonerogbefestesamlendemyter.

Ilikhetmedtidligereperiodermedteknologiskeendringerforvandletdenneolittiskerevolusjonenikkebaremenneskeneslivsstilogredskaper,denstimulerteogsåbiologisketilpasningertildenyemiljøene. Detbesteeksempeletpåkoevolusjonavgenerogkultur,erkanskje entilpasningforanledigetavdomestiseringenavdyr:laktosetoleranse.

Laktaseeretenzymsomharavgjørendebetydningforfordøyelsenav laktose–etsukkersomfinnesimeieriprodukter.Ilikhetmedandre pattedyrutvikletforhistoriskemenneskerbarelaktasesomsmåunger.

MenmutasjonersomoppstoiVest-Asia,EuropaogØst-Afrikasåtidligsomfor6000–10000årsiden,tillotvedvarendelaktosetoleranse –ogdermedogsåmelkeforbruketterspedbarnsalderen.26 Isamfunnav kvegdrivereoggjeteresomlevdeidisseområdene,fikkdetsærligstor betydningforvoksneatdeplutseligkunneproduserelaktaseogdermedbrukedyrenesinesomtransportableogfornybarematkilder.Den evolusjonærefordelendettegadem,førtetiløktforekomstavegenskapenidissebefolkningeneovertid.Over90prosentavallevoksnei Skandinaviaogpådebritiskeøyerernålaktosetolerante,mensandelenstupertilundertiprosentiøst-asiatiskesamfunn–derøkonomien tradisjoneltsettikkeharværtbasertpåsauerogkyr.27

Dyremelkvarikkedetenestenaturproduktetviutvikletosstilåforbruke.Lignendemutasjonergjordedetmuligåfordøyestivelse,slikat menneskerkunneintegrerebrødikostholdet.Ogtilpasningenevåre begrensetsegikketiletutvidetkosthold.Økningenibefolkningstetthetogdomestiseringenavdyrførtetiløktforekomstav–ogdermed ogsåresistensmot–smittsommesykdommer.Itilleggbidrodetinoen samfunntilenmedfødtimmunitetmotmalaria.28

Pådennemåtenlajordbruksrevolusjonengrunnlagetforensyklus avgjensidigstyrkingmellomteknologiskeendringerogmenneskelig tilpasning.Enteknologiskforvandlingfantsted,utløstavbefolkningsvekstogklimaendringer,ogformetavgeografi–enendringivårt materielleforholdtilmiljøetderviistadigstørregradutnyttetdomestiserbareplanterogdyr.Dettetriggetnoensosialeogbiologisketilpasningersomgjordedenteknologiskeforvandlingenmulig,ogdessuten intensivertevåravhengighetavden.Detvartilsjuendeogsistdenne syklusen,enunderliggendestyrkesomharvedvartsiden,somfikk antalletmenneskertilåøkesterkt.Menneskeneskaffetsegogsåstørre kontrolloverandrelevendevesener.Slikble Homosapiens forvandlet tildendominerendeartenpåplaneten.

Mensomjegkommenterteinnledningsvis,forblemennesketslevestandard–måltilevealder,livskvalitetoggradenavmateriellkomfortogvelstand–mystisknokståendepåstedethvil,påtrossavdisse enormefremskritteneinnenforkunnskapogteknologi.

Foråoppklaredettemysterietmåvigravedypereiopprinnelsentil stagnasjonen: Fattigdomsfellen.