Du bestemmer deg for at dette er et minne
Marianne Teie
Du bestemmer deg for at dette er et minne
© CAPPELEN DAMM AS 2017 ISBN 978-82-02-54672-4 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone Omslagsfoto: Marianne Teie Sats: Type-it AS, Trondheim 2017 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2017 Satt i 11/14 pkt. Adobe Garamond og trykt på 115 g Munken print cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Til Mathias, Sander og Mina Til minne om Tante Sissel og Malin Mathilde
The farther backward you can look, the farther forward you can see. Winston Churchill
nå
du lener deg mot en søyle med en urne på toppen jeg kan fortsatt se deg søylen er av gips og hul og er pyntet med sorte rosetter og en sort lubben engel den gir etter for kroppen din jeg ser alt dette noen har skrevet at det er deg uten skriften på baksiden kunne du vært alle andre Martinus Mathisen hånden din er bred er det et urkjede du har der er det et tørkle eller er det skjorta di som har et rutete mønster er det jakka du kjøpte du ser litt til siden ut til venstre jeg har lært at de som ser den veien de ser tilbake kroppen din visste noe
11
føtter har boret seg ned en sti i parketten du gikk der jeg går der ruta strekker seg fra stua til kjøkkenet mellom gjestene og vaffeljernet for i stua sitter de alle jeg vil ikke snakke om dem jeg vil ikke snakke med dem spesielt ikke de døde derfor henter jeg hele tiden nye stabler med vafler nyrørt bringebærsyltetøy seterrømme de døde spiser de levende venter på opplesningen av lottotallene for det finnes ikke lenger noen annen måte å bli rik på om natten går du fra Lillehammer til Oslo langs jernbaneskinnene der går de alle levende og døde før eller senere jeg tar på meg skoene og frykter smerten i føttene
12