– Hva med dem? – De sa at vi, altså studentene, bare hadde dem til låns. At de var folkets eie. – Og det kom de til deg for å fortelle? – Ja! Og så brukte de hansker. Lyse, stramme hansker. – Sikker på at du ikke har drømt, Jokum? – Jeg har sant å si vært inne på tanken. Men … – Men … – De flyttet på stolen min og rotet i bøkene. – Kanskje du har gått i søvne. Jeg hører masse rare lyder fra rommet ditt om natten. Jokum holdt nesten pusten. Bare det, bare det at hun hørte ham. La hun også øret mot veggen? Nei, det var en viss forskjell på hennes og hans lyder. Synne Sager lokket. Jokum forstyrret. Men likevel. – Gjør du? Hva slags? – Det sier jeg ikke høyt, Jokum. Noe skal du få ha for deg selv. Synne lo og Jokum satt taus en stund. Regnet mot vinduet. Striper av skitt. Vann som rullet i rørene. Øde sekunder i alle klokker. En studentby lørdag morgen i april er så langt utenfor pensum som det går an å komme. – De sa du hører fra oss da de gikk, sa Jokum. – Hvis de gjør det har du ikke drømt. Jeg mener, hvis de kommer tilbake. – Eller kanskje jeg bare er sanndrømt. – Plutselig reiste Synne seg og var like ved å velte koppene. – Du sa vel ikke noe om Hubert! – Selvsagt sa jeg ikke noe om Hubert. – Det var sikkert ham de så etter! Noen har sladret. Faen! Synne løp inn på rommet sitt. Jokum ventet helt til hun ikke kom tilbake. Skivene spratt opp av brødristeren, brune og gjennomsiktige. Så ryddet han av bordet. Etter en stund innfant Arve Storvik seg, ikke helt oppredd ennå han heller, det var han forresten sjelden. Ellers var han en glad gutt. Slik likte han i hvert fall å fremstå. Han var dirigent for Lite Anarkistisk Kor, som blant annet sang i begravelser når ingen andre sangere eller musikere i regionen var friske. For øvrig gikk det rykter om at han stemte Senterpartiet, men det er som 33
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.