LineNyborg
Detandrebarnet
Roman
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-56187-1 1.utgave,1.opplag2017
Omslag:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti10/14,4pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Morentilåtteåringensomdødemedstorehodeskaderi 2005harikkeetsnevavmistankeomatmannenhennes kanhaskadetsønnen.Hunomtaltemannensinsomenveldigflinkstefarogsahunaldrivarreddforålasønnenvære aleinemedham.Hunsaatsønnenløpetterhamsomen skygge.(TønsbergsBlad,23.april2009)
JegstårpåbryggaiTønsberg.Deternatttilsøndag.Mørke nattegjestergårlangstrebrygga.Noenfåbåterdupperi vannet,dunkeribryggekanten.EidameitredveårenekasteropputenforEsmeralda.Sjanglervidereoppgjennom smugene.Vår,nattaerfortsattkald.
Jegsettermegibaren,leggerdetenebeinetoverdetandre. Gintonic,sierjegtilbartenderen.Jegtålerikkesprit.Jeg glemmerdetnårjegdrikkersprit.Jegtarenstorslurk.Det smakerskarptoglittbittert.
Mannenvedsidaavmegharsettpåbeinamineogflytter blikketoppovertilskjørtetogdengule,littgjennomsiktige blusen.Nårdetkommertilfjeset,forandrerdetseg,som omhanskjønneratdetikkeernoenåpningder.
Koredufra,sierhan,snursegmotmegogleneralbuene pådiskensåjakkastrammeroverskuldrene.EnnordlendingiTønsberg.Deterikkesåmangeavdemher.Deter noekjentmedsmilethansogtonefallet.
Jegernordfra,sierjeg. Detkanmanikkjehøre,sierhan.
Jegergodpååtilpassemeg,sierjegogtarenlangslurk. Hanlenerseglittmotmeg.Mennordlendingerfinner
alltidkverandre,sierhan.Dukanikkjegjømmedegfor oss.
Håndahanserbredogtørrmotminnårhansiernavnet sitt.
Agnes,sierjeg,løfterglasset,klinkerdetmothans.
Hvordanhavnaduhersørpå,Agnes,spørhan.
Jegtraffnoenherfra,sierjeg.Hanvilletilbakehit,ogjeg blemed.
Desomerherfra,vilalltidtilbakehit,sierhan,somom hankjennertildet.
Jegsernediglasset,detertomt.Hanløfterhåndatilbartenderen,entil,sierhan.
Jegvarensom,sierjeg.Jegorkaikkeåværealeinelenger.
Vårenersåfullavtillit.Denåpnersegforhvemsomhelst. Etstreifavsol,såkommerden,ogselvbittesmåfuglerog knopperstikkerhodeneframidenkaldelufta.Vårenløftersegoppfrasnøskorpene.Himmelensåurørtogforventningsfullsomethvittpapir.
Stienjeggårpåerdensamme,menlydeneernye.Fugleneharbegyntåsynge.Vannetsildrerfrasnøensomsmelter.Jacoberlangtforanallerede.Jegersåvidtvåken. Ieilysningbryterhvitveisenoppmellomtørre,gråkvister.Detknasernårjeggåroverdem.Hanstårderforan vannetogventer.Kommerdu,mamma?Hvaerdet,sier han,tilnoenendersomflyroppfrabreddenogskrår overvannetvekkfraoss.Hvaerdet?Hanspøromalt mulig,menaldrietterfarensin.Hanvetikkehvordan deter,åhaenfar.Etterhvertharjegogsåventmegtil det.Atfarenaldriringer,aldrivilsehan.Detersånndet er.
Se,mamma,sierJacob.Hanharenklumpsnøihendene, somhankasterivannet.Denliggerogdupperivannflata. Solakommerinnoverfjesenevåre.Vistårstilleeistundi solaogserpåsnøensomblirborte.
Linerlaharsvartbrystmotdagen,denflyroppnårdenlave skyggenminvises.Jegserknoppenepåbjørka,hestehoven ivannkanten,serpåaltsomåpnerseg,ogvetikkehvordan detskaloverleve.Omvårenhaddevisst,vetjegikkeomden haddekommet.
Etterathanharsovnaomkvelden,erdetfortsattlystuteei stund.Såkommermørket,somomnoenlaetteppeover jorda.Vinduetutmotparkeringablirsvart,medspeilbildetavmegpå,somsitterderaleine.Jegsernedpåhendene mine,deservoksneut.Detvarderforjegflyttasørover,for åbegynnepåuniversitetet,forågjørenoemedlivetmittog blivoksen.Dajegdro,sattfarenminigjenvedkjøkkenvinduetogrullasigaretterogsåut,ogværetvardetenestesom skifta,førdehentahaninnpåsykehusetogsa,deterikke lengeigjennå.
Moramihaddereistførhan.Jeghuskerathunsnakkaom det,detvarrettførhungjordedetpådenmåtenhunkunne, vedåsovneinnogikkevåknemer.Hunsattpåskinnpuffen istuaogsaæskullereistfrahan,Agnes.Jegvetikkehvorforjeghuskerdetbildetavhennesågodt,jegserhennehelt tydeligformeg,hunsitterderpåpuffenmedhendeneover fjeset.
Menhunharreist,ogfarenminharreist,ogfarentilsønnenminharogsåreist,sjølomhanborpådenandresida avbyen.DeterJacobogmegsomerigjen.Detgårbrahelt tilkveldenkommer.Jegsernedpådevoksnehendenemine. Magenminundergenserensomhvilermidtmellomlårene
harogsåeityngdeiseg.Noeimegharblittsterkere.Noe imegvet.Deterjegsomerderinneogstrekkermeguti magenoghendene,utidagen,forsiktigogikkelangt,men deterjegsomgjørdet.Dageneogtingenetarsakteformog blirvårverden.
Mendetrekkerikketilalletimeneidøgnet.Forsåkommerkvelden,såkommerhelga.Ogditrekkerdetikke. Påkveldenerlysetbruktopp,ogtankenefårplasstilå kommesigende.Jeghardettebarnetogdetblirsåtrangt herinne.Kveldeneoghelgeneomvårenersålange,og jegkanikkegånoensteder,forbarnetmittliggerog sover.
Jacobsitterisandkassaibarnehagen.Detsittereijenteved sidaavhan.Hunstrekkersegetterspadenhanholderi hånda.
Jeghaddeden,sierhun.Hanslipperdenikke,strammer håndarundtdenogpressermunnenogfjesetsammen,ser påhenneogholdertaketispaden.Hunbegynnerålage lyder.Sutring.Hunleggerhodetbakoverogvrengermunnenåpentilenfirkantsomvisertennene,småoghvite,og denrosatunga.Jeglardemsitteder,gårinnigangenforå finnesekkenogrestenavtingene.Dajegkommerut,står detsomsikkerterfarenhennes,vedsidaavsandkassa.Jeg serbareryggenhans.Hansettersegpåkantenavkassaog drarspadenutavhåndapåJacob.Jeghørerikkehvahan sier,menbegynnerågåraskeremotdem.Hangirspaden tiljenta.
Nei!roperJacob.
Slutt,sierhan.Dukanikkebaretafrahennespaden, skjønnerdu.
Detprikkernedoverryggenmin.
Unnskyld,menhvagjørdu?spørjeg.
Hansnursegskråttbakoverforåsepåmeg,oghever blikket.
DetvarInasomhaddespaden,sierhanogslårhåndaut ihennesretning.
Deterikkesant,sierjeg.Jegsåjoakkuratatdutokspadenfrahan.
Hanheverøyebrynene,skyverunderleppalittoppover.
Herregud,deterbareenspade,sierhan.KomIna,vi går.
Inasnursegmotossogkasterspadenfraseg.Jegmåstå ogpustelitt,detprikkernedoverryggen.JegtarJacobi håndaoggårutporten.
Nårjeggåropptrappakjennerjegdet.Tyngdeniskrittene mine.Jegsermegrundtsomforåleteetternoe.Detertingenesomskalgjøresjegholdermegfasti,grønnsakenesom skalkuttes,middagensomskallages,spisesskjeforskje, oppvaskensomskaltas,guttensomerderogkasterlys overalt.Barne-tvogbokisofaen.Jegslippermegselvned iden.
Vårenersåutålmodig.Kveldenogisolasjoneninnebak veggene.Dissehelgenesomjegførhartråkkainnogutav utenåspørreettersåmyemer,begynneråseuttørkaog oppspisteut.Denenehelgakommerpådenandre,ogskal fyllesavnoe.Jegmåsørgeforatnoeskjer.Jegholderikke ut,atdetikkeskjernoe.
Jegmågjørenoe.Førmørketsenkerseg.Jegersåreddfor åmistedetjeghar,foratdetlysetjegharfått,skalbliborte.
Detfineteservisettilmorami,fraJapan,lagaavdettynnesteporselen.Dajegskullesettekoppenpåbordet,varjeg såreddforåmistedenatjegklemtedenistykkermellom fingrene,ogbiteneskarinnihendenemine.
Jegharskruddavtv-enogsitterogsermegsjølidetsvarte vinduet.Ogjeghuskerhvordanjeglahåndapåskuldrada jegvarliten.Gudfaderidethøye.Gudsomfulgteettermeg overalt.
Jeghaddenestenglemtdet.Nåserjegutavvinduetoghuskerpådet,fletterfingrenefortsammenifanget.Ordenehar sattseg,dekommeravsegsjølutavmunnenmin.
KjæreGud,sierjeg,mumlerjegnedmotskuldra.Jegleggerhåndapåden.Deterlengesidajegharlagthåndapå skuldraogbedttilGud.Omduerder.Nåønskerjegat dugirmegnoen,sierjegtilGud,noenåværeilagmed, forjegholderikkeutdenneensomhetalenger.Jeglukker øynene.JegforklarerGudatdeterlengesida,menatnå erjegherigjen.Atjegfølermegensom.Dettrengerikkeå værenoenspesiellmann,Gud.Jegharikkesåstorekrav. Barenoensomkanværegladimeg,noenåkommehjem til,enåslippeåværealeinemed.Hankanværeheltvanlig, Gud. Ogjegserhanformeg,ensomkommerhjemtilmegihelt vanligebukserogT-skjorteogstårmedbredebeinmidti rommet,ensomvilfylletomrommetimeg,ogjegslipper
haninnogoppisengami.Hørerdu,Gud.Jeghviskerdet langtinnidemørkegangenemine.
DethvitefjesettilRitaharnestenhjerteformderdetstikkeroppavsjalogstrikkejakkeogvendersegoppmotsola. Jegboriandreetasjeifiremannsboligen,medbalkong.Rita boriførste,meddøruttilhagen.Vierpåetternavnmedde andretosomborher,eieldredameogenensligmann,herr LundogfruArntzen.Ritahartogutterogeraleinemed demsomjegermedmin.Deløperpåplenenistøvlerog genseroglue,medengummiball.Jacobstårpåventihjørnetavplenen,deerstørreennhan,noengangerkanhan væremed.DeterrettatRitaboriførste,forhunerfundamentet,deterhunsombærerforholdetvårt,fordihuner eldst,ogfordihunharværtalenemorlengst,hunvethva somskaltilforåoverleve.Deterhunsomharlærtmegå handlebrukt,brukeelektriskbrødknivforåsparehøyrearmen,ogatnoengangermåbarnakommesist.
Ritaerkanskjedenenestejeghar.HunerfraVestlandet, ogfarentilbarnaharreisttilSpaniaogdriverenbarder. Mangeavdeandrejentenederhunvoksteopp,harfunnet segenrederellerensomharblittrikpålynfiske,somgjør godepengerpåsjøen,sådekanboistorevillaerogkjøpe gardinertiltredvetusen.Gardinhorer,kallerhundem.Det erogsånoeviharfelles.Viharikkegardiner.Barerullegardinerpåsoverommet.
Hvordangårdet,sierhun.Hardumøttnoen?Ritaspør alltidomdet,somomdetåmøteenmannerdetviktigste ilivet.