KOLUMNETITTEL
b
c
KOLUMNETITTEL
KOLUMNETITTEL
d
MARTA BREEN · HELENE URI · HILDE ØSTBY
KVINNENES BY EN FEMINISTISK GUIDE TIL OSLO
KOLUMNETITTEL
2
INNHOLD FORORD 11 KAPITTEL 1 K V I N N E R O G M E N N I O S L O S G AT E R En verdensomspennende kjønnss t a t i s t i k k 15
Historier på veggen 16
Litterære skikkelser 27
Sentrum og periferi 16
Kvinnekropp og mannskropp
Plass i herberget 19
i litteratur og i gater 28
Veien å gå 19
Prinsessa og halve riket 30
Valborg … hva? 22
Guder, helgener og
Forfattergatene 25
sagnskikkelser 30
KAPITTEL 2 KVINNER OG OFFENTLIGHETEN E n b r o k e t h i s t o r i e 33
Ta natta tilbake 35
Offentlig kvinne =
Feministisk arkitektur 36
prostituert? 33
Kvinnens eget hus 37
Berusede skjøger og kvinneforbud 34
Party på Potta 38
3
KAPITTEL 3 G AT E N E S O M F I N N E S 41 BYDELER I GRORUDDALEN (Bjerke, Grorud, Stovner og Alna ) 43
Anna Pleyms vei 43
Marits vei 54
Anna Rogstads vei 44
Margrethe Parms vei 54
Dagmarbakken 45
Martha Tynes’ vei 54
Dronning Margretes vei 45
Nico Hambros vei 56
Ellen Gleditsch’ vei 47
Ragna Maries vei 56
Gurinestubben 48
Ragna Nielsens vei 56
Idas vei 48
Ragnfrids vei 59
Inga Bjørnsons vei 49
Ragnhild Schibbyes vei 59
Inger Hagerups plass 49
Ruths vei 59
Isabels vei 50
Selma Ellefsens vei 59
Jacobine Ryes vei 51
Sidsel Sidsærks vei 59
Jorines vei 51
Sigrid Undsets vei 60
Karen Platous vei 52
Søster Ingrids vei 61
Kristine Bonnevies vei 52
Tante Ulrikkes vei 61
Kristins vei 53
Aasta Hansteens vei 62
Maria Dehlis vei 54
4
BYDELER PÅ VESTKANTEN (Frogner, St.Hanshaugen og sentrum) 67
Anne-Cath. Vestlys plass 68
Kirsten Flagstads plass 81
Bolette brygge 69
Kronprinsesse Märthas plass 83
Camilla Colletts vei 69
Lallakroken 84
Cathinka Guldbergs plass 71
Laura Gundersens gate 85
Cathinka Guldbergs vei 72
Louises gate 85
Dorthes vei 72
Louise Iversens plass 86
Dronning Astrids gate 72
Lovisenberg 86
Dronning Blancas vei 73
Lovisenlund 86
Dronning Mauds gate 73
Maries gate 87
Elisenbergveien 74
Marienlyst 87
Eugenies gate 75
Margrethe Munthes plass 87
Eva Kolstads gate 75
Ruth Maiers plass 88
Fredrikke Qvams gate 76
Sigrun Bergs plass 88
Fru Kroghs brygge 77
Sigyns gate 89
Frøyas gate 77
Sofies gate 89
Grete Waitz’ plass 78
Sonja Henies plass 90
Gydas vei 79
St. Sunnivas gate 92
Henny Mürers gang 79
Thereses gate 93
Ingegjerds vei 79
Valkyrie plass 93
Johanne Dybwads plass 79
Valkyriegata 93
Josefines gate 80
5
BYDEL6R PÅ ØSTKANTEN (Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo )
95
Agathe Grøndahls gate 96
Jenny Braatens plass 111
Anna Sethnes gate 96
Karoline Kristiansens vei 111
Anne Holsens bro 98
Kathe Lasniks plass 113
Annette Thommessens plass 98
Kirsten Hansteens plass 114
Aud Schønemanns vei 99
Lena Hiorths plass 114
Bergljots vei 99
Lisa Kristoffersens plass 115
Dronning Eufemias gate 100
Margit Hansens gate 116
Dronning Ingrids plass 101
Maridalsveien 117
Dyvekes vei 101
Mor Go’hjertas vei 117
Edith Carlmars plass 102
Mosse Jørgensens plass 117
Elisa Platous plass 102
Nic Waals vei 118
Erika Nissens gate 103
Nini Roll Ankers plass 119
Fernanda Nissens gate 105
Odas bro 120
Gerd Kjølaas’ plass 107
Olafiagangen 121
Gunhilds gate 108
Putti Westerdals plass 122
Helga Helgesens plass 108
Rigmor Luihns vei 123
Hønse-Lovisas hus 109
Rubina Ranas gate 123
Iduns gate 109
Ruth Reeses plass 123
Ingeborgs gate 110
Signe Nesbakkens vei 125
Inger Munchs brygge 110
Sofienberg 126
Ingrid Bjerkås’ plass 110
Ålovs vei 126
6
BYDELER I VEST (Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker )
129
Anne Maries vei 129
Karenslyst allé 133
Anne Kures sti 130
Katy Dues vei 134
Aslaug Vaas veg 130
Maridalen 134
Astrids vei 130
Olsens Enkes vei 135
Betzy Kjelsbergs vei 131
Othilie Tonnings vei 135
Charlotte Andersens vei 133
Pernilles vei 136
Friggs vei 133
Prinsessealleen 136
BYDELER I SØR (Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand )
139
Agnes Thorsens plass 139
Karistuveien 144
Anne Brannfjelds vei 140
Madame Maren Juels vei 145
Birgitte Hammers vei 140
Marta Steinsviks vei 145
Cecilie Thoresens vei 141
Mina Beiteplukks vei 146
Frøydis’ vei 142
Pearl Engens vei 146
Gina Krogs vei 142
Valborgs vei 146
Helga Vaneks vei 144
Wetlesens vei 147
Jøranstien 144
Aagots vei 149
KAPITTEL 4 N Å R H I S T O R I E N S K A L S K R I V E S PÅ N Y T T 151
Herstory 151
Byster med bryster 156
Menn velger menn 153
Ikke bare historiens vinnere 157
7
KAPITTEL 5 G AT E N E S O M E N N Å I K K E F I N N E S 159 30 kvinner som burde ha fått en Oslo-gate 159
Agnes Wergelands gate 159
Kim Frieles plass 174
Aleksandra Kollontajs vei 160
Kirsten Ohms chaussé 175
Amalie Skrams aveny 161
Lilla Hansens terrasse 176
Anna Bugges gate 161
Malta-Margits plass 177
Bjørg Viks vei 162
Marie Spångbergs torg 178
Clara Holsts gate 163
Marie Takvams gate 179
Cora Sandels gate 164
Mathilde Dietrichsons
Dagny Juels plass 164
terrasse 179
Elise Marie Henriksens vei 165
Nora Gulbrandsens gate 180
Elise Ottesen-Jensens gate 166
Radka Toneffs promenade 181
Elise Sems strede 167
Sonja Wigerts plass 182
Elsa Laula Renbergs gate 168
Wanda Hegers gate 183
Gerda Grepps gate 168 Hvorfor Harriet Backers
Hulda Garborgs gate 169
gate og Sonja Henies
Ingeborg Markussens
esplanade? 186
smug 170 Josephine Thranes
Litteratur 196
terrasse 171 Julia Pastranas vei 172
Register – Gatene som
Kari Spidsøens plass 173
finnes 199
Katti Anker Møllers allé 174
8
9
KOLUMNETITTEL
«Jeg er en by med hundrevis av gater», sang Anne Grete Preus (1957–2019), og vi nynner med: Jeg vil kjenne hvert smug Jeg vil kjenne hver park Jeg vil sitte på benker, gå over torg Og jeg vil danse på tak Jeg vil opp opp opp i det høye tårnet Jeg er en by Jeg vil kjenne den ut og inn og fram og bak Frogner bydelsutvalg vedtok i 2019 at musikeren Preus skal få en gate eller plass oppkalt etter seg på Filipstad i Oslo.
KOLUMNETITTEL
10
FORORD
Oslo er byen vår! Vi bor alle tre i Oslo og elsker denne byen, rett og slett. Likevel er det noe som har plaget oss en stund, nemlig spørsmålet om hvorfor kvinner ikke er mer synlige i bybildet. Hvor er sporene etter våre formødre? Våre egne heltinner? Det var sånn arbeidet med denne boka begynte. Oslo er en by i rask forandring. Bare i løpet av det siste tiåret har en rekke nye områder, bydeler og signalbygg dukket opp, og Stor-Oslo har de siste årene vokst til å bli en millionby. Men mannsdominansen holder stand. De aller fleste byster og statuer forestiller menn – iallfall de som har klær på seg, og som er satt opp for å hedre en faktisk person. Og det er fremdeles rundt åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg her. Som landets hovedstad er det viktig at Oslos gatenavn gjenspeiler hele historien og alle menneskene som bor i landet. Vi tror nemlig at alle har et behov for å føle seg representert i offentligheten, og til å få kjennskap til pionerer og forbilder som ligner på dem selv. De siste årene har vi sett en lang rekke bøker, både for voksne og barn, om historiske kvinneskikkelser. Det strømmer ut spillefilmer, dokumentarer, utstillinger og podkaster som tydelig viser at det slett ikke er manko på spennende kvinner i norsk historie. Under arbeidet med denne boka kom nyheten om at byrådet i Bergen i tiden framover vil gi gater navn kun etter kvinner. Foreløpig er det ikke gjort noe lignende vedtak i hovedstaden – men kanskje kommer det?
11
Bokas tittel, Kvinnenes by, er inspirert av den italiensk-franske forfatteren Christine de Pisan (1364–1430), ofte omtalt som «verdens første offentlige feminist». Høydepunktet i hennes forfatterskap er Boken om damenes by (1405), der hun gikk til frontalangrep på samtidens kvinnefiendtlige litteratur. I vår feministiske guide kan du lære om de kvinnene som allerede har fått sine gatenavn i Oslo. For hvem var egentlig Anna Pleym, som har fått en vei oppkalt etter seg på Stovner? Eller Erika Nissen på Torshov? Og hvordan havnet det unorske navnet Ruth Reeses plass på Grünerløkka? Selvfølgelig har vi også tegnet et nytt kart, et kart der kvinnene ikke er i mindretall: Slik kunne byen ha sett ut dersom det ikke var menn som skrev historien og ga gatene navn. Da ville kanskje Hegdehaugsveien hatt navn etter Amalie Skram, mens Jacob Aalls gate ville blitt kalt Ellen Gleditsch’ vei. Og hver 17. mai ville vi ha sett tusener av skolebarn gå jublende oppover Aasta Hansteens aveny mot Slottsplassen. «Men menn har jo dominert historien – og selv om det kan virke urettferdig i dag, så er det sånn det har vært.» Slik protesterer enkelte når skjevheten blir diskutert. Vi kan ikke omskrive historien, hevder de. Men historien blir skrevet på nytt hele tiden! Vi må aldri slutte å problematisere og kritisk ettergå det etablerte bildet av fortiden. Etter at historiebøkene i århundrer konsentrerte seg om «hvilke konger som vant hvilke slag», begynte mange på 1970-tallet å se på fortiden med kvinneblikk. Kunnskapstørste feminister fra hele verden var sulteforet på fortellinger om kvinners liv, arbeid og ideer, og de søkte seg til akademia for å grave etter sine formødre. «Kanskje var vikingtiden og middelalderens brutalitet ikke så hverdagslig som man kan tro når man skal forestille seg menneskenes liv etter at
FORORD
12
mange hundre år er gått. Man får tross alt et spyd tvers gjennom brystet kun én gang i livet», skriver historiker Mona Ringvej i boka Landet mot nord. Det har med andre ord vært flere hverdager enn slag gjennom historien, og det er vel ikke egentlig krigsherrene som har drevet samfunnet framover. Kvinner har ofte stått i front når det gjelder utviklingen av sosialt arbeid, omsorg og velferd, enten det har vært som frivillige eller ved å bygge opp helt nye fagdisipliner. Men deres innsats som samfunnsbyggere har sjelden blitt verdsatt på samme måte som prester, amtmenn og generaler. «Når du aldri får speilet deg selv i noe spektakulært, krymper drømmene dine», har forfatter og dramatiker Camara Lundestad Joof uttalt. Vi vil med denne boka hedre de kvinnene som allerede finnes på bykartet – og vi vil lage en by som utvider drømmene! For nå er det på høy tid å tegne om dette kartet, sånn at det passer bedre med terrenget.
13
KOLUMNETITTEL
14
1 K V I N N E R O G M E N N I O S L O S G AT E R En verdensomspennende kjønnsstatistikk
Mange land er oppkalt etter menn, for eksempel Bolivia, Colombia, Filippinene, San Marino og Saudi-Arabia. Det finnes bare ett land som er oppkalt etter en kvinne: det lille, karibiske monarkiet Saint Lucia, som har fått navn etter Sankta Lucia. Mange land og stater, bygder og byer, ørkener og stepper, elver og vann, fjell og fjord har fått navnet fra én eller flere personer. Det sies at omtrent 90 prosent av verdens stedsnavn er oppkalt etter menn. Vi holder oss til ett land og én by: Oslo. Vi kan med én gang fastslå at den verdensomspennende kjønnsstatikken gjelder også her. Sånn omtrent. 900
M K
800 700
Over 850 gater har, ifølge vedtak, fått navn etter menn, mens 138 gater er oppkalt etter kvinner.
600 500 400 300 200 100 0
15
I Oslo er det både gater, veier, alleer, avenyer, terrasser og plasser. For enkelhets skyld kaller vi alt dette gater – og så spesifiserer og forklarer vi der det er nødvendig. Rundt 1000 gater har fått sitt navn fra personer – inkludert fiktive personer, som guder, sagnkarakterer og litterære skikkelser. 138 av disse gatene er oppkalt etter kvinner. Det er under 14 prosent. HISTORIER PÅ VEGGEN
Rundt omkring i Oslo finnes det over 300 blå plaketter som forteller om ulike bygningers historie. Her er det også rom for forbedring av kjønnsbalansen: Av de skiltene som fokuserer på enkeltpersoners navn, er fordelingen 63 menn og 22 kvinner. I forbindelse med kvinnedagen i 2017 gikk foreningen Oslo Byes Vel ut i sosiale medier og ba folk om å nominere kvinnelige kandidater. Det kom raskt inn femten forslag, og elleve av disse ble senere vedtatt av skiltkomiteen. Vinteren 2022 ble en ny kvinnekampanje lansert, som vi forhåpentligvis snart vil se resultatene av. SENTRUM OG PERIFERI
I 1954 skrev Oslo Kvinneråd til gate- og veinavnskomiteen og ba om at Gina Krog skulle få en gate i indre bydel. Ordene «indre
KVINNER OG MENN I OSLOS GATER
16
bydel» ble understreket, for damene hadde forstått at en sentrumsgate vil være kjent for langt flere enn en gate i forstedene. Året etter innstilte komiteen gatenavnet Gina Krogs vei, men den endte på Lambertseter, langt fra bykjernen. Navnevalget førte for øvrig til store lokale protester, og Nedre Lambertseter vel samlet inn hundrevis av underskrifter for at veien heller skulle få navnet Østerli Terrasse.1 Ifølge Erlend Tidemann, forfatter av boka Historien bak Oslos gatenavn, er dette typisk: Når noen foreslår å oppkalle gater etter kvinner, skaper det ofte opphetet debatt. Dette skjedde også da gatenavnene Hulda Garborgs vei og Kristine Bonnevies vei ble foreslått noen år tidligere: «Selv om det er vanskelig å bevise, er likevel summen av protestene mot de navnene som gis etter kvinner på denne tiden, et tegn på at holdninger mot kvinnekamp og utvidelse av kvinners rettigheter, kan være en underliggende årsak til at disse protestene ble så sterke», skriver Tidemann. Han påpeker videre at når et kvinnenavn blir lansert, så dukker det ofte opp et alternativt navneforslag fra lokale politikere eller velforeninger. Som da navnet Ragnhild Schibbyes vei ble foreslått på 1970-tallet, og lokale krefter på Stovner heller ønsket å kalle veien for Vaffelkroken. Det er først de siste tiårene at vi her i byen har lagt vinn på å få flere kvinner på gateskiltene. Det betyr at det er flere gater oppkalt etter kvinner i byens ytterkanter, for sentrumsgatene var jo gjerne allerede ferdig navngitt. Dermed var det i de nybygde drabantbyene at det ble plass til kvinnenavngater.
1Erlend Tidemann: Historien bak Oslos gatenavn (Dreyer forlag, 2021)
17
KVINNER OG MENN I OSLOS GATER