Kvinnenes by

KOLUMNETITTEL

b

c

KOLUMNETITTEL

KOLUMNETITTEL

d

MARTA BREEN · HELENE URI · HILDE ØSTBY

KVINNENES BY EN FEMINISTISK GUIDE TIL OSLO

KOLUMNETITTEL

2

INNHOLD FORORD 11 KAPITTEL 1 K V I N N E R O G M E N N I O S L O S G AT E R En verdensomspennende kjønnss t a t i s t i k k 15

Historier på veggen 16

Litterære skikkelser 27

Sentrum og periferi 16

Kvinnekropp og mannskropp

Plass i herberget 19

i litteratur og i gater 28

Veien å gå 19

Prinsessa og halve riket 30

Valborg … hva? 22

Guder, helgener og

Forfattergatene 25

sagnskikkelser 30

KAPITTEL 2 KVINNER OG OFFENTLIGHETEN E n b r o k e t h i s t o r i e 33

Ta natta tilbake 35

Offentlig kvinne =

Feministisk arkitektur 36

prostituert? 33

Kvinnens eget hus 37

Berusede skjøger og kvinneforbud 34

Party på Potta 38

3

KAPITTEL 3 G AT E N E S O M F I N N E S 41 BYDELER I GRORUDDALEN (Bjerke, Grorud, Stovner og Alna ) 43

Anna Pleyms vei 43

Marits vei 54

Anna Rogstads vei 44

Margrethe Parms vei 54

Dagmarbakken 45

Martha Tynes’ vei 54

Dronning Margretes vei 45

Nico Hambros vei 56

Ellen Gleditsch’ vei 47

Ragna Maries vei 56

Gurinestubben 48

Ragna Nielsens vei 56

Idas vei 48

Ragnfrids vei 59

Inga Bjørnsons vei 49

Ragnhild Schibbyes vei 59

Inger Hagerups plass 49

Ruths vei 59

Isabels vei 50

Selma Ellefsens vei 59

Jacobine Ryes vei 51

Sidsel Sidsærks vei 59

Jorines vei 51

Sigrid Undsets vei 60

Karen Platous vei 52

Søster Ingrids vei 61

Kristine Bonnevies vei 52

Tante Ulrikkes vei 61

Kristins vei 53

Aasta Hansteens vei 62

Maria Dehlis vei 54

4

BYDELER PÅ VESTKANTEN (Frogner, St.Hanshaugen og sentrum) 67

Anne-Cath. Vestlys plass 68

Kirsten Flagstads plass 81

Bolette brygge 69

Kronprinsesse Märthas plass 83

Camilla Colletts vei 69

Lallakroken 84

Cathinka Guldbergs plass 71

Laura Gundersens gate 85

Cathinka Guldbergs vei 72

Louises gate 85

Dorthes vei 72

Louise Iversens plass 86

Dronning Astrids gate 72

Lovisenberg 86

Dronning Blancas vei 73

Lovisenlund 86

Dronning Mauds gate 73

Maries gate 87

Elisenbergveien 74

Marienlyst 87

Eugenies gate 75

Margrethe Munthes plass 87

Eva Kolstads gate 75

Ruth Maiers plass 88

Fredrikke Qvams gate 76

Sigrun Bergs plass 88

Fru Kroghs brygge 77

Sigyns gate 89

Frøyas gate 77

Sofies gate 89

Grete Waitz’ plass 78

Sonja Henies plass 90

Gydas vei 79

St. Sunnivas gate 92

Henny Mürers gang 79

Thereses gate 93

Ingegjerds vei 79

Valkyrie plass 93

Johanne Dybwads plass 79

Valkyriegata 93

Josefines gate 80

5

BYDEL6R PÅ ØSTKANTEN (Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo )

95

Agathe Grøndahls gate 96

Jenny Braatens plass 111

Anna Sethnes gate 96

Karoline Kristiansens vei 111

Anne Holsens bro 98

Kathe Lasniks plass 113

Annette Thommessens plass 98

Kirsten Hansteens plass 114

Aud Schønemanns vei 99

Lena Hiorths plass 114

Bergljots vei 99

Lisa Kristoffersens plass 115

Dronning Eufemias gate 100

Margit Hansens gate 116

Dronning Ingrids plass 101

Maridalsveien 117

Dyvekes vei 101

Mor Go’hjertas vei 117

Edith Carlmars plass 102

Mosse Jørgensens plass 117

Elisa Platous plass 102

Nic Waals vei 118

Erika Nissens gate 103

Nini Roll Ankers plass 119

Fernanda Nissens gate 105

Odas bro 120

Gerd Kjølaas’ plass 107

Olafiagangen 121

Gunhilds gate 108

Putti Westerdals plass 122

Helga Helgesens plass 108

Rigmor Luihns vei 123

Hønse-Lovisas hus 109

Rubina Ranas gate 123

Iduns gate 109

Ruth Reeses plass 123

Ingeborgs gate 110

Signe Nesbakkens vei 125

Inger Munchs brygge 110

Sofienberg 126

Ingrid Bjerkås’ plass 110

Ålovs vei 126

6

BYDELER I VEST (Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker )

129

Anne Maries vei 129

Karenslyst allé 133

Anne Kures sti 130

Katy Dues vei 134

Aslaug Vaas veg 130

Maridalen 134

Astrids vei 130

Olsens Enkes vei 135

Betzy Kjelsbergs vei 131

Othilie Tonnings vei 135

Charlotte Andersens vei 133

Pernilles vei 136

Friggs vei 133

Prinsessealleen 136

BYDELER I SØR (Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand )

139

Agnes Thorsens plass 139

Karistuveien 144

Anne Brannfjelds vei 140

Madame Maren Juels vei 145

Birgitte Hammers vei 140

Marta Steinsviks vei 145

Cecilie Thoresens vei 141

Mina Beiteplukks vei 146

Frøydis’ vei 142

Pearl Engens vei 146

Gina Krogs vei 142

Valborgs vei 146

Helga Vaneks vei 144

Wetlesens vei 147

Jøranstien 144

Aagots vei 149

KAPITTEL 4 N Å R H I S T O R I E N S K A L S K R I V E S PÅ N Y T T 151

Herstory 151

Byster med bryster 156

Menn velger menn 153

Ikke bare historiens vinnere 157

7

KAPITTEL 5 G AT E N E S O M E N N Å I K K E F I N N E S 159 30 kvinner som burde ha fått en Oslo-gate 159

Agnes Wergelands gate 159

Kim Frieles plass 174

Aleksandra Kollontajs vei 160

Kirsten Ohms chaussé 175

Amalie Skrams aveny 161

Lilla Hansens terrasse 176

Anna Bugges gate 161

Malta-Margits plass 177

Bjørg Viks vei 162

Marie Spångbergs torg 178

Clara Holsts gate 163

Marie Takvams gate 179

Cora Sandels gate 164

Mathilde Dietrichsons

Dagny Juels plass 164

terrasse 179

Elise Marie Henriksens vei 165

Nora Gulbrandsens gate 180

Elise Ottesen-Jensens gate 166

Radka Toneffs promenade 181

Elise Sems strede 167

Sonja Wigerts plass 182

Elsa Laula Renbergs gate 168

Wanda Hegers gate 183

Gerda Grepps gate 168 Hvorfor Harriet Backers

Hulda Garborgs gate 169

gate og Sonja Henies

Ingeborg Markussens

esplanade? 186

smug 170 Josephine Thranes

Litteratur 196

terrasse 171 Julia Pastranas vei 172

Register – Gatene som

Kari Spidsøens plass 173

finnes 199

Katti Anker Møllers allé 174

8

9

KOLUMNETITTEL

«Jeg er en by med hundrevis av gater», sang Anne Grete Preus (1957–2019), og vi nynner med: Jeg vil kjenne hvert smug Jeg vil kjenne hver park Jeg vil sitte på benker, gå over torg Og jeg vil danse på tak Jeg vil opp opp opp i det høye tårnet Jeg er en by Jeg vil kjenne den ut og inn og fram og bak Frogner bydelsutvalg vedtok i 2019 at musikeren Preus skal få en gate eller plass oppkalt etter seg på Filipstad i Oslo.

KOLUMNETITTEL

10

FORORD

Oslo er byen vår! Vi bor alle tre i Oslo og elsker denne byen, rett og slett. Likevel er det noe som har plaget oss en stund, nemlig spørsmålet om hvorfor kvinner ikke er mer synlige i bybildet.

Hvor er sporene etter våre formødre? Våre egne heltinner? Det var sånn arbeidet med denne boka begynte.

Oslo er en by i rask forandring. Bare i løpet av det siste tiåret har en rekke nye områder, bydeler og signalbygg dukket opp, og Stor-Oslo har de siste årene vokst til å bli en millionby. Men mannsdominansen holder stand. De aller fleste byster og statuer forestiller menn – iallfall de som har klær på seg, og som er satt opp for å hedre en faktisk person. Og det er fremdeles rundt åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg her.

Som landets hovedstad er det viktig at Oslos gatenavn gjenspeiler hele historien og alle menneskene som bor i landet. Vi tror nemlig at alle har et behov for å føle seg representert i offentligheten, og til å få kjennskap til pionerer og forbilder som ligner på dem selv. De siste årene har vi sett en lang rekke bøker, både for voksne og barn, om historiske kvinneskikkelser.

Det strømmer ut spillefilmer, dokumentarer, utstillinger og podkaster som tydelig viser at det slett ikke er manko på spennende kvinner i norsk historie. Under arbeidet med denne boka kom nyheten om at byrådet i Bergen i tiden framover vil gi gater navn kun etter kvinner. Foreløpig er det ikke gjort noe lignende vedtak i hovedstaden – men kanskje kommer det?

11

Bokas tittel, Kvinnenes by, er inspirert av den italiensk-franske forfatteren Christine de Pisan (1364–1430), ofte omtalt som «verdens første offentlige feminist». Høydepunktet i hennes forfatterskap er Boken om damenes by (1405), der hun gikk til frontalangrep på samtidens kvinnefiendtlige litteratur. I vår feministiske guide kan du lære om de kvinnene som allerede har fått sine gatenavn i Oslo. For hvem var egentlig Anna Pleym, som har fått en vei oppkalt etter seg på Stovner? Eller Erika Nissen på Torshov? Og hvordan havnet det unorske navnet Ruth Reeses plass på Grünerløkka? Selvfølgelig har vi også tegnet et nytt kart, et kart der kvinnene ikke er i mindretall: Slik kunne byen ha sett ut dersom det ikke var menn som skrev historien og ga gatene navn. Da ville kanskje Hegdehaugsveien hatt navn etter Amalie Skram, mens Jacob Aalls gate ville blitt kalt Ellen Gleditsch’ vei. Og hver 17. mai ville vi ha sett tusener av skolebarn gå jublende oppover Aasta Hansteens aveny mot Slottsplassen.

«Men menn har jo dominert historien – og selv om det kan virke urettferdig i dag, så er det sånn det har vært.» Slik protesterer enkelte når skjevheten blir diskutert. Vi kan ikke omskrive historien, hevder de. Men historien blir skrevet på nytt hele tiden! Vi må aldri slutte å problematisere og kritisk ettergå det etablerte bildet av fortiden. Etter at historiebøkene i århundrer konsentrerte seg om «hvilke konger som vant hvilke slag», begynte mange på 1970-tallet å se på fortiden med kvinneblikk.

Kunnskapstørste feminister fra hele verden var sulteforet på fortellinger om kvinners liv, arbeid og ideer, og de søkte seg til akademia for å grave etter sine formødre. «Kanskje var vikingtiden og middelalderens brutalitet ikke så hverdagslig som man kan tro når man skal forestille seg menneskenes liv etter at

FORORD

12

mange hundre år er gått. Man får tross alt et spyd tvers gjennom brystet kun én gang i livet», skriver historiker Mona Ringvej i boka Landet mot nord. Det har med andre ord vært flere hverdager enn slag gjennom historien, og det er vel ikke egentlig krigsherrene som har drevet samfunnet framover. Kvinner har ofte stått i front når det gjelder utviklingen av sosialt arbeid, omsorg og velferd, enten det har vært som frivillige eller ved å bygge opp helt nye fagdisipliner. Men deres innsats som samfunnsbyggere har sjelden blitt verdsatt på samme måte som prester, amtmenn og generaler.

«Når du aldri får speilet deg selv i noe spektakulært, krymper drømmene dine», har forfatter og dramatiker Camara Lundestad Joof uttalt. Vi vil med denne boka hedre de kvinnene som allerede finnes på bykartet – og vi vil lage en by som utvider drømmene! For nå er det på høy tid å tegne om dette kartet, sånn at det passer bedre med terrenget.

13

KOLUMNETITTEL

14

1 K V I N N E R O G M E N N I O S L O S G AT E R En verdensomspennende kjønnsstatistikk

Mange land er oppkalt etter menn, for eksempel Bolivia, Colombia, Filippinene, San Marino og Saudi-Arabia. Det finnes bare ett land som er oppkalt etter en kvinne: det lille, karibiske monarkiet Saint Lucia, som har fått navn etter Sankta Lucia.

Mange land og stater, bygder og byer, ørkener og stepper, elver og vann, fjell og fjord har fått navnet fra én eller flere personer.

Det sies at omtrent 90 prosent av verdens stedsnavn er oppkalt etter menn. Vi holder oss til ett land og én by: Oslo. Vi kan med én gang fastslå at den verdensomspennende kjønnsstatikken gjelder også her. Sånn omtrent.

900

M K

800 700

Over 850 gater har, ifølge vedtak, fått navn etter menn, mens 138 gater er oppkalt etter kvinner.

600 500 400 300 200 100 0

15

I Oslo er det både gater, veier, alleer, avenyer, terrasser og plasser. For enkelhets skyld kaller vi alt dette gater – og så spesifiserer og forklarer vi der det er nødvendig. Rundt 1000 gater har fått sitt navn fra personer – inkludert fiktive personer, som guder, sagnkarakterer og litterære skikkelser. 138 av disse gatene er oppkalt etter kvinner. Det er under 14 prosent.

HISTORIER PÅ VEGGEN

Rundt omkring i Oslo finnes det over 300 blå plaketter som forteller om ulike bygningers historie. Her er det også rom for forbedring av kjønnsbalansen: Av de skiltene som fokuserer på enkeltpersoners navn, er fordelingen 63 menn og 22 kvinner. I forbindelse med kvinnedagen i 2017 gikk foreningen Oslo Byes Vel ut i sosiale medier og ba folk om å nominere kvinnelige kandidater. Det kom raskt inn femten forslag, og elleve av disse ble senere vedtatt av skiltkomiteen. Vinteren 2022 ble en ny kvinnekampanje lansert, som vi forhåpentligvis snart vil se resultatene av.

SENTRUM OG PERIFERI

I 1954 skrev Oslo Kvinneråd til gate- og veinavnskomiteen og ba om at Gina Krog skulle få en gate i indre bydel. Ordene «indre

KVINNER OG MENN I OSLOS GATER

16

bydel» ble understreket, for damene hadde forstått at en sentrumsgate vil være kjent for langt flere enn en gate i forstedene. Året etter innstilte komiteen gatenavnet Gina Krogs vei, men den endte på Lambertseter, langt fra bykjernen. Navnevalget førte for øvrig til store lokale protester, og Nedre Lambertseter vel samlet inn hundrevis av underskrifter for at veien heller skulle få navnet Østerli Terrasse.1 Ifølge Erlend Tidemann, forfatter av boka Historien bak Oslos gatenavn, er dette typisk: Når noen foreslår å oppkalle gater etter kvinner, skaper det ofte opphetet debatt. Dette skjedde også da gatenavnene Hulda Garborgs vei og Kristine Bonnevies vei ble foreslått noen år tidligere: «Selv om det er vanskelig å bevise, er likevel summen av protestene mot de navnene som gis etter kvinner på denne tiden, et tegn på at holdninger mot kvinnekamp og utvidelse av kvinners rettigheter, kan være en underliggende årsak til at disse protestene ble så sterke», skriver Tidemann. Han påpeker videre at når et kvinnenavn blir lansert, så dukker det ofte opp et alternativt navneforslag fra lokale politikere eller velforeninger. Som da navnet Ragnhild Schibbyes vei ble foreslått på 1970-tallet, og lokale krefter på Stovner heller ønsket å kalle veien for Vaffelkroken.

Det er først de siste tiårene at vi her i byen har lagt vinn på å få flere kvinner på gateskiltene. Det betyr at det er flere gater oppkalt etter kvinner i byens ytterkanter, for sentrumsgatene var jo gjerne allerede ferdig navngitt. Dermed var det i de nybygde drabantbyene at det ble plass til kvinnenavngater.

1Erlend Tidemann: Historien bak Oslos gatenavn (Dreyer forlag, 2021)

17

KVINNER OG MENN I OSLOS GATER