Ja, vi elsker ting

MIRIAM HØVIK | TOR HØVIK (foto)

Omslagsdesign og bokdesign: Liselotte Dick Foto: Tor Høvik Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022 Satt med Proxima Nova Light 10,5/13 og trykt på 130 g Magno matt 1,08.

Takk til alle intervjuobjektene/samlerne i denne boken, som har delt raust av kunnskap om samlingene. Alle har fått lese gjennom sakene om dem. I to av sakene er det bare oppgitt fornavn, etter intervjuobjektenes eget ønske.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtaler med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

9 SAMLEGLEDE OG BUDSKAPET BAK

FRA SAMLING TIL KUNNSKAP

DET VIKTIGE FELLESSKAPET

97 URMENNESKET

Dilan samler på klokker, og investerer i fremtiden.

103

17

SKRIVEMASKINENS REDNINGSMANN

Hans-Henrik Egede-Nissen har en unik samling med skrivemaskiner.

23 NÅR BRIKKENE FALLER PÅ PLASS

Svein Tore Bidne Bøe eier flere hundre tusen Lego-klosser.

31 GRØNN TERAPI

Anne-Linn Kristiansen deler hus med hundrevis av planter.

39 JUL ÅRET RUNDT

Sven Tommy Grøtteland er definitivt nissenes venn.

47 LIVET SNURRER

Atle Syverstad har samlet på vinyl siden tenårene.

55 DUKKEMANNEN

Hos Endre Stutlien Nermoen bor det tusen små mennesker.

PORTOGAL

Møt tre glade menn med pinsett og en mengde frimerker.

71 SVETT SAMLING

Morten Klauset-Gran har 1400 brukte fotballtrøyer.

79 SPILL PÅ EKTE

Malin Roska Hammer gir spillkarakterer liv gjennom Cosplay.

87 FANGET I ANDEBY

Kim David Amundsen har alt du drømte om som barn.

109

MUMMITROLLET ER BARNDOMMEN MIN

Espen Lonkemoen Framås samler på kopper med viktige budskap.

SAMLING I BÅNN

Tore Håkonsen har mye action i huset med 5000 DVD-filmer.

115 IKKE SOM RESTEN AV FLOKKEN

Karoline Wille deler hjemmekontor med 2000 sauer.

121 SAMLEREN SOM VAR DER DA DET

SKJEDDE

Kjell Ove Norheim har kallenavnet «SAS-museum, avdeling Voss.»

129 LAG PÅ LAG AV LYKKE

Jan-Roger Elstads eldste brudekjole er fra 1877.

135 SERVIETTER MED STIL

Irene Larsen har et helt gjesterom fullt av servietter.

141 ABSOLUTT ENTUSIASTISK

Oddbjørn Bjerkseth bygger et eget hus til Absolut Vodka-samlingen sin.

147 BITER AV ET LIV

Malin Stokkeland har hele 4500 puslespill.

JUL ÅRET RUNDT

Nisser finnes. I hvert fall hjemme hos Sven Tommy Grøtteland (34), der skapningene til og med har slått ut selveste Liverpool.

Fire hundre øyne følger deg fra du setter foten innenfor dørkarmen i kjellerstua til Sven Tommy. De er store, de er små, de er skumle, rampete, sjarmerende og norske. Sven Tommy har alltid likt julen og alt som følger med den. Sånn som tradisjonen med å sette ut grøt til nissen på låven, han må jo ha noe å spise han også! Og spenningen i kroppen, og kriblingen en kjenner mens en venter. Kommer han i år? Eller kommer han ikke?

«DET ER ALLTID NOE Å

SE FREM TIL MED JULEN, ALLTID NOE Å GLEDE SEG TIL.»

– Det er alltid noe å se frem til med julen, alltid noe å glede seg til, sier han.

Han husker godt gullsmeden i Kvinesdal, som hver jul satte frem en 70–80 cm høy, mekanisk nisse i vinduet, for å markere høytiden. Den sto og banket på ruten, og skremte livet av barna som gikk forbi. Men de elsket den likevel.

Etter hvert som Sven Tommy er blitt voksen, har det flyttet inn rundt 200 tradisjonelle og nostalgiske nisser i forskjellige størrelser hjemme hos han. De fleste kommer fra Haslenissen, Dukke-makeriet eller Kjell Einar og Mari Midthun. Haslenissen ble startet i 1948 og er kjent for å produsere den gode, gamle låvenissen. Dukke-makeriet har produsert mekaniske nisser i årevis, og Kjell Einar Midthun er kjent for å illustrere julekort med nissemotiver som kommer årlig. Det er ekte, norske nisser. Ikke «amerikanisser» eller «colanisser», som de kalles på folkemunne.

⊳⊳ Sven Tommy Grøtteland har et helt spesielt forhold til nisser. Her sitter han sammen med et lite utvalg av de vel 200 nissene han eier.

SVETT SAMLING

Har du brukt 30 år på å bygge samlingen din, gjør det ingenting at den lukter litt. Bli med inn i Morten Klauset-Gran (42) sin fotballtrøye-verden.

– Jeg har 1400 fotballtrøyer. Alle er brukt i kamp, sier Morten Klauset-Gran. 30 år etter at han begynte å samle, har Oslo mannen uoffisiell verdensrekord i norskrelaterte fotballtrøyer. Han kan plukke ut hvilken som helst av de 1400 trøyene, og fortelle deg alt om hvem som har brukt den, og i hvilken kamp den ble båret.

«ALLE DRAKTENE ER

TILKNYTTET NORGE, NOE ANNET GIDDER JEG IKKE.»

– Alle er tilknyttet Norge, noe annet gidder jeg ikke, sier Morten. Han drar ut noen trøyer fra én av mange plastdunker, klar for å vise frem godbitene.

– Jeg får alltid drakter fra landskampene, den eldste drakten jeg har er fra 1960, sier han, og legger til at det handlet om Norge mot Irland.

Morten mener det har en verdi å se at trøyene er brukt. Selv om noen av dem lukter i årevis. Da bærer de historien sin. Fotballtrøyenerden har satt fast selveste Arne Scheie med spørsmål om den blå landslagsdrak ten, som ble brukt mot Portugal i 1968.

Han sier selv at samlingen er en sånn ordentlig guttegreie. Mange vil, men få blir ordentlige samlere.

Drar han på fotballkamp, bruker han mesteparten av de 90 minuttene på å planlegge hvordan han skal sikre seg enda en trøye til samlingen.

⊳⊳ Morten Klauset-Gran i drakten nåværende landslagssjef Ståle Solbakken brukte i kampen mot Hviterussland 16. november 1994. Det ble 4 0 til Norge på bortebane.

– MUMMITROLLET ER BARNDOMMEN MIN!

Ikke alle kopper skal drikkes av. Espen Lonkemoen Framås (32) har veggen full av kopper med mummifigurene Snorkfrøken, Tufsla og Vifsla.

Leiligheten har dempet belysning, mørke møbler, roser på bordet og en rolig atmosfære. På veggen henger det ti svarte bildelister fylt til randen med fargerike mummikopper.

«FOLK KOMMENTERER: 'OI, DETTE ER HELT GALSKAP.'»

– Folk kommenterer: «Oi, dette er helt galskap.» Innimellom tuller jeg med vennene mine, og spør hvem som vil komme og tørke støv av koppene. Ingen av dem tør, sier Espen.

Espen er utdannet kokk, og jobber som lærer på en restaurantfag skole. På fritiden samler han på mummikopper, en interesse han har hatt i en årrekke. For noen år siden fikk han tilbud om å være med i TV-programmet Kakekrigen. Der fikk de i oppgave å bake en kake som representerte hvor de kom fra.

– Jeg bakte en mummikake med Snorkfrøken laget i marsipan. Mummitrollet er barndommen min, og en del av barndommen til mange som vokste opp på 1990-tallet, sier han.

⊳⊳ Espen Lonkemoen Framås foran bildehyllene fra Ikea som er fylt med mummi kopper. Da han skulle pusse opp soverommet vegg i vegg, sto Espen i sofaen og holdt alle koppene på plass, mens bestefaren boret så koppene hoppet.

SERVIETTER MED STIL

Ikke alle servietter skal brukes til å tørke smuler og søl. Irene Larsen (54) har et eget rom i huset til sine rundt 60 000–80 000 servietter.

Irene bor landlig til i et stilfullt rekkehus. Hun liker å ha gode, oversiktlige systemer hjemme hos seg, så da Irene åpner døren inn til serviettrommet sitt, blir vi imponert og lettere sjokkert. Rad på rad står permer fylt til randen med servietter, permene er stablet fra gulv til tak langs alle vegger. Først har serviettene blitt kategorisert, deretter katalogisert.

Det hele startet for ti år siden, da Irene og en venninne hadde juleverksted. De laget julepynt, og skulle bestille juleservietter på nett. Venninnene endte opp med å si: «den var fin!» til så mange av serviettene. For Irene ballet det deretter på seg. Konsekvensen er at hun i dag har et rom fullt av 60 000– 80 000 servietter, alt sirlig organisert. På et eller annet tidspunkt ble det så mange servietter at hun sluttet å telle, men hun har et visst anslag å gå etter.

– Hvordan du kategoriserer, er litt ut ifra din egen hjerne, hva som gir mening for akkurat deg, sier 54-åringen.

Selv startet hun å kategorisere etter dyr og humor. Dyr fordi de er pene, humor fordi det er morsomt. I tillegg lagde hun en kategori med ettlags servietter for barn. De synes hun er unike.

– Jeg er nok preget av å ha jobbet i årevis som sykepleier, tidligere på intensiven, og nå på legevakten. Da blir du ekstremt systematisk, fordi du hele tiden må systematisere, sier hun.

⊳⊳ Irene Larsen har ordentlig orden i serviettsystemet sitt. Det hjelper, for serviettene er mange. Her viser hun frem et par sider fra en perm der hun har kategorisert etter land.

«HVORDAN DU KATEGO RISERER, ER LITT UT IFRA DIN EGEN HJERNE, HVA SOM GIR MENING FOR AKKURAT DEG.»

«NOEN AV DE EKSTREMT

SJELDNE SERVIETTENE

FINNES DET KANSKJE BARE ÉN AV.»

Noen samlere begrenser seg til enkelte katego rier, bestemte temaer eller produsenter. Irene har det meste, med unntak av ensfargede servietter og reklameservietter. Hadde hun inkludert dette også, ville samlingen eksplodert.

– Jeg har kategorier som land, landskap, sport, engler, barn og så videre. Alt er merket bakpå permene, sier hun, og drar ut en perm for å vise.

Hele permen er fylt med servietter relatert til sportsklubber og idrettslag. Hadde hun visst at det skulle bli så mange servietter, ville hun nummerert dem fra starten av, ikke bare katalogisert og sortert dem.

Mange vil nok tenke at servietter ikke er noen dyr hobby, at det ikke er som frimerker og mynter. Men når du kommer opp i et visst antall, blir det kostbart. Heldigvis finnes det måter å holde kostnadene nede på. På nett finnes det byttesider der du kan bytte servietter med folk fra hele verden. Irene har byttet med samlere fra blant annet Chile, Ungarn, Tsjekkia, Romania og USA.

Det har vært hevdet at det menn samler på har en tendens til å bli dyrere, sier Irene. Hun forteller at cola-servietter, som også menn inter esserer seg for, kan koste rundt 1500 kroner stykket, mens håndmalte, gamle kreppservietter kan gå for ti kroner stykket.

– Det er dessuten litt rart, for noen av de ekstremt sjeldne serviettene finnes det kanskje bare én av, sier Irene.

– Men det er som med alt annet, etterspørselen skaper verdien, legger hun til.

Det finnes cola-servietter fra slutten av 1800-tallet, og fra tidlig på 1900-tallet. Ifølge Irene begynte de å produsere design i Østen mye tidligere enn hva vi har gjort her.

Bestiller du servietter i bulk via eBay, kan du få tak i mange gamle servietter. Trikset er å bytte vekk noen av serviettene, de som ikke er like interessante, eller servietter du allerede har.

⊲⊲

1: En utvalgt del av samlingen med humorservietter fra designere som Ann Taintor og Murray. 2: Gamle ettlags-servietter med ulike motiver er blant Irenes favoritter. Noen av disse er håndmalte. 3: Servietter med julemotiv fra ulike desig nere som blant andre Kjell Einar Midthun og Carl Larsson. 4: Noen servietter fra samlingen med engler, dette er populære samlemotiver. 5: Ulike sportsmotiver fra en større samling av norske og utenlandske sportsklubber, som blant annet Manchester United. 6: Dyremotiver, alt fra den nordiske elgen til den eksotiske sjiraffen.

ELSKER TING

▲ Irene står foran én av mange rader med permer fulle av servietter. På toppen av reolen står det bokser med ettlags-servietter utstilt, først og fremst humorservietter.

Irene bryr seg ikke like mye om nye servietter. Men hun synes det er kjedelig å ødelegge en gammel serviett som det kanskje ikke finnes flere av.

– Jeg er veldig glad i gamle servietter, spesielt ettlags. Det går dobbelt så mange ettlags i en perm som trelags, sier hun.

Når hun sier ettlags servietter, tenker hun på håndmalte servietter fra etter krigen. Dårlig råd skapte kreative løsninger, og flere malte servietter for hånd for å gjøre bordsettingen vakker.

– Du ser at de er malt for hånd, for linjene blir nærmest som på akvareller, sier Irene.

Hun viser frem to gamle servietter som ser like ut, helt til du studerer dem nøye. Det er ikke bare motivene som gjør dem forskjellige. Mønste ret på ytterkanten forteller også en historie, det forteller hvem som har produsert serviettene. Det hevdes at de som virkelig kan sine saker, bare kan kjenne på serviettkanten, så vet de hvilken fabrikk som står bak.

«JEG ER VELDIG GLAD

Det er dessuten mye lokalhistorie i servietter. De kommer fra kafeer, barer, restauranter, landhandler og andre forretninger som er blitt lagt ned med tiden. Ifølge Irene er servi ettmiljøet i Norge nokså stort, og mye er bevart. Irene ble i alle fall overrasket da hun begynte å samle selv.

I GAMLE SERVIETTER, SPESIELT ETTLAGS.»

KORT OM SERVIETTER

★ Servietter kan spores helt tilbake til antikken og middelal deren, og kan være laget både av stoff og papir.

★ I Norden kjenner vi til bruk av servietter helt tilbake til 1500tallet, men for å bruke servietter på denne tiden var du velstående.

★ I flere filmer og bøker fortelles det om store avtaler, sang tekster, dikt og viktig informasjon som noteres på serviet ter.

★ Både Kjell Inge Røkke og Jens Stoltenberg har fortalt om avtaler som er inngått, notert ned og signert på servietter, som det første utkastet til den rødgrønne regjeringen.

★ Det er skrevet en hel bok om servietter som er utgitt på et norsk forlag, «Serviettboka» av Inger Lise Skauge.

★ Hvis du googler «Hvordan brette servietter», får du opp 32 900 forslag på søket ditt, som alt fra å brette et juletre til en vifte.

★ Du kan kjøpe serviettring til serviettene dine, disse kom på 1800-tallet og gjorde det lettere å skille serviettene.

★ Du kan bestille servietter med eget trykk og tekst, alt er mulig.

– Det fine med et stort miljø er at hvis du har noe som er gjevt, så kan du få noe gjevt tilbake. Det er ikke veldig mange yngre som samler. Det er ei på 23 år i miljøet, hun er definitivt den yngste. Jeg bytter en del med henne, for vi har interesse for forskjellige servietter, sier hun.

Du kan også besøke større serviettmesser i utlandet, som i Danmark og Ungarn, forteller Irene. Hun pleier å dra dit for å finne nye tilskudd til samlingen. Etter at eksmannen hennes klarte å kaste en hel eske med servietter ved en feil, har hun en jobb å gjøre med å få disse tilbake i samlingen igjen.

– Han gjorde det ikke med vilje, sier Irene med en forsiktig latter. ■