Utdrag Jeg har kolleger

Jegharkolleger

CamillaBogetunJohansen

Jegharkolleger Roman

©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023

ISBN978-82-02-79070-7 1.utgave,1.opplag2023

Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone

Omslagsillustrasjon:©Hilch/Shutterstock

Sats:Type-itAS,Trondheim2023

Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023

Satti10/14,4pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream20,0

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Heldigvisfikkjegmegjobb.Ikommunen.Hvordanforholderdudegtilåblislått?spurtehunsomintervjuameg. Jegvarikkeforberedtpåspørsmålet.Troddemerdeskulle spørreomtissogbæsjogtålmodighet.

Jegtrordetgårbra,sajeg.Greideikkesedetformeg, trengtejobben.

Despurtehvordanjegforholdermegtilåblislått,sierjeg tilkjærestennårjegkommerhjem.Slått?sierhunmedstore øyne.Ja,brukernekanvisstutagere,sierjeg.Erdusikker påatduskaljobbeder?spørhun.Jegmåjohajobb,sier jeg.

Omenukeharjegførsteopplæringsvakt.Ogjeghåper jegskjønnerdetda,fordetgjørjegikkenå.Hvaerdet egentligmangjørnårmanpasserpåfolk?

Jegspennerpåmegdetstoreskinnbeltet.Detpasserpå meg,gjørryggsøylastabilnårjegløfter.Pågulvetforanmeg liggerstanga.Idagtrenerjegarmogrygg,ognåskaljeg kjøremarkløft.Jegtarpåmegløftereimeneogsurrerdem rundtstanga,drartil.Jegtrekkerpustendypt,bøyermeg ned,lukkerhendenegodtrundtstanga,strammerrygggen, strammerrumpa.Sårykkerjegtilogreisermeg.Deter tungt,jegmåjobbeforåkommeopp.Rettermegtiljeghar brettautryggen,littsvai.Åttegangerløfterjegdenstanga, sålarjegdenligge.Løsnerreimeneogspenneravmegbeltet.Hardumangesettigjen?spørHeidi.To,sierjeg.Hun nikker.Nårbegynnerduidennyejobben,forresten?Opplæringimorgen,sierjeg.Detblirbra,sierhun.

Jegleggertofemmerepåstanga,tarpåmegbeltetog strammerreimeneigjen.Detblirnokbra.Jeganerikke hvordanjegforholdermegtilåblislått.Jegtrorikkejeg likerdet.Menhvisdetgårbraforalleandresomjobber der,sågårdetsikkertbraformeg.Ogjegtrengerjobb, trengerpenger.Haterdenlilleknirkensomoppstårmellom megogkjærestennårhunmåbetalefortingjegikkehar rådtil.Hunhargodlønn,hunerlektormedopprykk,full

ansiennitet.Menjegforstårfølelsen.Manvilikkegjøreen fellestingaleine,selvikkenoesåprosaisksomåbetalefor ting.Jeggjørferdigsistesett,hengerpåplassbeltet,laster avskivene.Bareladeguleværepå,sierHeidi.

Isekkenskranglerfireknekkebrødmedsmøroghvitost.Til ogmedenflaskevannharjegtattmed,endajegikketror enkommunalboligeravskåretfradetkommunalevannnettet.Jegtrengeråværeforberedt,forjegerikkeutdanna tilåpassepåfolk.Jegerikkeegentligutdannatilnoenting, ihvertfallikkedennejobben.Detbareerikkesåmange jobbersomliggerogslengerogventerpåatfolkskalplukke demopp.Menjegskalfåopplæring,jegtrøstermegmed det.Noenskalpassepåatjegikkedritermegut.

Jegharikkelengerenplan,menjegharfortsattenslags drøm.Jegvilskrive,helstleveavdet.Jegtrengeråskrive fordijegtrengerathodetmittmelkeshverdag.Utenskrivingaerhodetmelkesprengtogverdenforblirentombøtte somskramlernårjegsparkerbortiden.Etannetbilde:Jeg trengerskrivinga,ellersblirtankerogsetningerhengende ogdingleforanmegogjegsmellerhodetidemkonstant.Jeg ergodpåbilder.Solsierjegerlittforgod,attekstenmåfå lovtilåværetekstogikkebarebildeserie.Solerminbeste vennoghunhargittuttrebøker.Hunsieratforfattereikke kanleveavskrivingaaleine.MenkanskjeharikkeSolskrevetderettebøkene.Hunskriverbra,menikkesåbra.

Jegstårforanboligen.DenliggerpåMontebello,ogherhar jegaldrivært.Jegvetikkehvajegskalgjøre,menjegvet atjegskalfåopplæring.Døratilboligengåropp.Hei,jeg heterKarsten,såhyggeligåmøtedeg,sierenhøyoghengsletemannmedgråtthår.Hanserutsomhanmenerdethan sier.Deterjegsomskalhaopplæringmeddeg,sierhan.Så hyggelig,sierjeg.Vigårinnietstortrom.Detsitterti–tolv menneskerder.Nåerdetoverlapping,hviskerKarsten.Å ja,sierjeg.Viblirståendeidøråpninga.Kinesomintervjua meg,leserfraenslittperm.Hibo,duskalværemedTove, sierhun.Huskatdeterswingkursidag.Swingkurs?Jeg bliroverraska.Dethøressåvanligut.MagneogKristoffer, dereermedJeanette.Morahenneskommerpåbesøkidag, såfintomderestøvsugerlitt.

EtteroverlappingaspørKarstenomjegharjobbamed autisterfør.Nei,menjegvarstøttekontaktforenjentemed Downsdajeggikkpåvideregående.Dettekommertilågå bra,sierhan.NåtarjegimotBarbronårhunkommerfra dagtilbudet,ogsåhenterjegdegnårviskallagemiddag.

Allehargått,dagvaktenehjem,kveldsvakteneinntil folkadeskalværemed.Jegsettermegidenstoresofaen.

Rommetharblittstille.Utaforvinduetvaierengrønnhage ivinden.Jegvilvirkeskjerpaoglartelefonenbliilomma. Itjueminuttertarjegikkefremtelefonen,jegbaresitterder ogstirrerutpårugletefrukttræroglodnebærbusker.Tenkeratdeterfinther.Dettenkerjegkanskjesekstiganger førjeggårleiavåtenkedetogtarfremtelefonen.Såstår Karstenidøråpninga.Nåskalvilagemiddag,sierhan.Jeg reisermegogfølgerhaminnileilighetatilBarbro.Jeghar ikketurtåspørrehamomutageringene.Hei,Barbro,nåer viher,sierKarsten.Ingensvarer.Hunslapperavpåsoverommet,sierKarsten.Jegsermegrundt.Leilighetaligner ethotellrom,enAirbnb,baremedsparkemerkeriveggene. Ingenbøker,ingenfamiliebilder.

Deterkjøttkakeridag,sierKarsten.Ogsåblanderhan karbonadedeig,potetmel,salt,pepperogvann.Jegskrellerpoteterogslipperdemikjelentilkok.Karstenformer deigentilklumpetekaker,leggerdemforsiktigipannaog svirdembrune.EgentligskalBarbrodekkepå,mendetblir littmyeforhennenårviertoherinne,sierKarstenmens hansetteruttallerknene.Jegstikkergaffeleninnienav poteteneogdendelersegaltformye.Ops,sierjeg.Detgår bra,vilagermos,sierKarstenogstamperpotetene.Skraper muskatnøttmotenlitenraspeogstrørovermosen.Såer kjøttkakeneklare.Karstenstikkerhodetinnpådetjegtror ersoverommettilBarbro.Nåerdetmat,sierhan.

Skalviikkeventepåhenne?spørjegnårvisetteross. Hunkommernårhunerklar,sierKarstenogskjærerseg enkjøttkakebit.Såhyggeligatviogsåfårmat,sierjeg.Det erdet.Ogdeterenviktigdelavsosialiseringaatvispiser sammen,sierKarsten.Ja,forsamtalenogsånn?spørjeg.

Deterikkesåmyesamtale,mendeterenfinmåteåvære

sammenpå,sierhan.Åja.Dettevarveldiggodt,sierjeg. Deterbra,sierhan.

SåkommerBarbroinnirommet.Øynenesittertettere ennpåmange,oghunserikkepåmeg,ikkeéngangfinner blikkethennesmitt.Jegkjennerdetikroppensometstøt, deøynenevilikkefinnemine,fordeserbarematen.Hun gårborttilkjøttkakene,mensettersegikke.Gripergaffelen meddenenehåndaogbrukerdenandretilåskubbekjøtt ogpotetoverpågaffelen,skyvergaffeleninnimunnen. Hungjentarbevegelsentiltallerkenenertom.Fiiiint,sier hunogstrekkertallerkenenmotKarsten.Settdenpåbenken,erdusnill,sierKarsten.Barbrosettertallerkenenpå benken.Påveiutavrommettørkerhunhåndapåbukselåret.Firestriperpotetlyserpådenblådongerien.Detvirker somhunakseptererdeg,sierKarsten.

Jegdusjertallerkeneneogsetterdeminnioppvaskmaskina.Skyllerkniveroggaflerogglass.Stablerdetinnfor vask,oglukkerdøraraskt.Skrubberpannaogvaskerkjelen.Tørkeroverbordet,skyllerkluten,hengerdenover krana.Hvaskaljeggjørenå?spørjeg.Tadetmedro,sier Karsten.DumåhuskeatdujobberihjemmettilBarbro,at hunikkeborpådinarbeidsplass.Jegskjønnerhvahansier. Jegmåslappeav.Jegskalværeihjemmettilnoen,menikke påbesøk.Jobbenminerhjemmethennes,menBarbroer ikkepåjobb.Deterrart.Kanskjejegmersåformegatjeg skulleværehjemmehjelp.Kjaptinn,kjaptut,takkformeg, sesimorgen.Atoppgaverutførtvarnoejegkunnekrysse avpåenliste,ikkeslepebåtersomdrohverdagentilBarbro motlandetderdemangebor.