GJENTAKELSEN
GJENTAKELSEN Roman
VigdisHjorth
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-80132-8
ISBN978-82-525-9395-2(Bokklubben)
1.utgave,2.opplag2023
Omslagsdesign:AndersBergesen Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:Livoniaprint,Latvia2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Detduvilglemme,vendertilbake,hjemsøkerdegsålivaktigatdetfølessomomdugjennomleverdetpånytt, oggjernemeddesammeoverveldendeoguhåndterlige følelsenesomopprinnelig,sådutrorduvilomkomme underdem,sådukjempermottilbakekomsten,stritter imot,utenåklareåforhindredenellervergedegmot smertensomfølger,sådumågjennomdenpånytt.Men nårdetergjenopplevdoggjennomlevd,nårdenlammendesmertenavtar,vilduantageligerfareatduhar fåttnyinnsiktidettilbakekomnesbetydning,derfor komdettilbake,foråfortelledegnoe.
Hvorforskriverjegdunårjegmenerjeg?
Detvarseintinovember,mørktommorgenendajeg våknetogmørktalleredeklokkafireomettermiddagen,ogomjegdagikkutderjegbefantmeg,påeilita hyttelangtinneiNordmarka,detstoreskogområdet somomkranserNorgeshovedstad,kunnejegikkeseen håndformeg.
Jegpleideåtrekkemegtilbaketildenneenklehytta etterperiodermedmyeutadrettetvirksomhet,foredrag ogfestivaler,foråfåro,fålest,sovetutogdrømt. Helehøstenhaddejegreistlandetrundtogsamtalt omromanensforholdtildensåkaltevirkeligheten,et temasomhaddefulgtmegialleårjeghaddeskrevetskjønnlitteraturogsomjegvarvanttilåsnakke om,mendennehøstenhaddejegkjententiltagende følelseavavmaktogbeklemthet.Oftehaddejegblitt sittendetaus,tiljegpådetsistearrangementetfikk følelsenavatforstandenabdiserte,atjeggikkfra den.
6
Jeghaddeværtpåhyttaenukeogskullegjerneværtder lenger,forjeghaddefåttlest,sovetutogdrømt,men Universitetetssymfoniorkesterskullehaførjulskonsert iaulaen,ogjeghaddelovetminbratsjspillendevennå komme.Dessutenhaddejegnettopplestatgjentakelsen ertilværelsensalvor,atgjentakelsenertilværelsensdagligebrødsommettermedvelsignelse,ogdajeghadde værtpåorkesteretsførjulskonserttreårpårad,håpet jegdetvilleblitilvelsignelse.Jegforberedtemorgendagensavreiseoggikkderforseinereutmedhundenenn jegpleide,ilettskumring.Gikknedgjennomskogen tildenuopplystelandeveienvipleideåfølgeoppmot pyntendervikunnesedeleravdenlangeSteinsfjorden undeross.Hyttenevipassertevarlukketoglåst,detvar utenforsesongen,menuansettsesongvardetsjeldenjeg såfolk,ienkelteavdegamlehytteneiåsenbakmeg haddejegaldrisettlys.
Vihaddesnuddforågåtilbakedamørketfaltpå,først gradvis,såplutselig,såjegikkesåminegenhåndda jegløftetdenoppforanansiktet.Menhundenfortsatte uforferdetoghaddeenblinkendelysbrikkeihalsbåndet,haddedetikkeværtforhennehaddejegkanskje måttetkrabbeiveikanteniskilletmellomveiogskog.
Jegfulgteetterhenneogantageligfordijegikkesånoe, hørtejegbedre,potenesrytmisketrinnmotveien,den jevnepustenhennesogdetsvakesusetavvindgjennom dehøyefuruene.Etterkanskjetrekvartersvingtehun
inntildetsommåtteværestienopptilhytta,jeghadde slukketallelysførvigikk,denlåietmørkesomgjorde
7
stum.Jegfulgteforsiktigetterhenneforikkeåsnuble isteinerogrøtter,dahunstanset,skimtetjegtrammen idetrødelysetfralysbrikkenogsattemegnedpåden. Detvarikkemånelyst,ikkestjerneklart,mørktsom underjorda,vipustetmørke,hundenmedsanseneoppmerksomtrettetmotskogen,jeglyttendetilmittindre dernoerørteseg,stegfradypet,menforsvantlikefør jegfikktakidet,sånnennattligdrømkanbliborte idetduforsøkeråhuskedensamtidigsomdrømmens følelseforblirikroppensomomdenvarfysiskerfart: uroogvemod.Jeglåsteossinnogvilaoss,menjegfikk ikkesove,vredmeggjennomnattentiljegsovnetutpå morgenkvistenogdrømteatjegvarungogoppdagetat jeghaddeetstortsårisiden,enflengesometterenkniv ellerensaksogtenktejegmåtterensedetmedPyrisept, jegvistedettilmorogspurteomhunhaddePyrisept. Hunvirketuinteressert,mengikkforåseetter,sahun, menkomikketilbake,hunmåhaglemtdet.Såfikkjeg øyepåenpilpåbakkenogplukketdenopp,mendet varenpenn.Jegvåknetmedhamrendehjerte,fordet varendrømsomgjentoksegiulikevarianterogsomen advarsel.Jegstooppoggikkutmedhunden,hvaannet skullejeggjøre,gikklangtidengråogfuktigetåkamed enfølelseavåværeulykkeligforelsket,menutennoe objektforallrastløslengsel.
Jegpakketogryddet,ogdavikjørteneddebratteheienefraRingkollenmotKlekken,begyntedetheldigvis åsnø.Storesnøflakvirvletlangsomtnedforanbilruta ogfrontlykteneoggjordedetvanskeligåse,såjeg
8
måttekonsentreremegforåholdemegpådenuopplyste,smale,svingeteveien,mensnartvilleverdenvære lysendehvitogglitrende,altspisstogskarptrundetav. Detskjeddehvertårpådennetiden,detgjentokseg, oggjentakelsenertilværelsensalvor.Håpetsometnytt plagg–stivt,stramtogglitrende–menutenåhahatt detpåvetduikkeomdetpasserellervilkledeg,og erindringensometavlagtplagg:Uansetthvorflottdet er,passerdetikkelenger,forduharvokstutavdet. Mengjentakelsenersometuoppsliteligplaggsomsitter fastogømtoghverkentrykkerellerflagrer.Jegvarglad jegikkehåpetpånoe,menhvorforgruddejegmeg?
DajegkomtilSandvikavardetalleredemørktigjen, fordetsnøddeikkedersomihøyden.Jegtokav iretningOslo,ikkeKristiansandogNesøyasomjeg pleide,gledinniogbleendelavdentettesøndagsettermiddagstrafikkensombevegetseguutholdeliglangsomtmotsentrum,parkerteendeligunderkonserthuset oggikkgjennomsøndagstomme,forblåstegatermot aulaen,forbisørgeligeskikkelserinntulletisværeparkaserogmørkeskjerfbøydmotdenkaldevinden.Da jegnærmetmeg,såjegflereståitrappaforandøra, denvarikkeåpen,vimåttealtsåvente,ogåventeer krevende,særligikulde,jeghåpettidenvillegåfort.Vi håpertidenskalgåfort.Harettenestelivpåjorda,et splittsekundsjordiskeksistensidenuendeligetidenog syneslikevelikkedetkangåfortnok.Ja,jegvet.Det ervanskeligåbringesinlivsførselisamsvarmedsin erkjennelse,kanskjeerdetikkemulig.Jegstiltemegslik
9
atingensåansiktetmitt,lukketøyneneogpustetdypt mensjegsnakketberoligendetilmegselv,merketmine irriterende,dødeligemedskapningersnærvær,pusten deresoglydenedelagetnårdebevegetseg,varmetseg selvmedarmene,flyttetvektenfradetenebeinettildet andre,skrittenederesopptrappaettersomdetkom fleretilsåkøentetnetogdetbletrangereforandøra, utålmodighetenderesogangsten.Detfinnesikkemenneskernoeannetsted,bareher,pådennelilleplaneten, sikkertmasseintelligentlivderute,meningenmennesker,ikkeinoenavallemilliardenegalakser,ensjelden ogtruetart,ogsåslemmemothverandre.Jeghørteen metallisklyd,åpnetøyneneogsådetungedørenegli oppførjeggikkinnsomenavdeførste.
Instrumentenestopåscenen,jegsattemegslikatjegså bratsjen,påvenstresidepåtredjebenkderjeghadde sittetåretfør,gjentakelsen.Folkstrømmetinn,men snakketdempetsomåretfør,lokaletpåkaltehøytid.Vi fikkvarmen,noentokytterklærneav,parogpensjonister,småbarnsfamilier,envoksendattermedengammel mor,envoksensønnmedforeldreelleromvendt,jegså ingenandresomvaralene.Småbarnsomklatretopp påforeldrenesfang,detbevegetmeg,jegvaraldripå konsertsombarn,jeghaddedetikkeiblodet,hvordan villelivetmittværtomjeghaddeværtpåkonsertsom barnoghattdetiblodet?Såvilleikkedetskjeddsom snartskulleskje?Detvarledigtilhøyreformeg,en mannstoppetopp,bakhamstoenkvinne,bakhenne eijentepåfemten,kanskjesekstenår,datterenderes,
10