Det nye Atlantis
61512 Det nye Atlantis – s. 1
10.10.2023 14:43
61512 Det nye Atlantis – s. 2
10.10.2023 14:43
Francis Bacon
Det nye Atlantis Oversatt av Kjetil Ansgar Jakobsen
61512 Det nye Atlantis – s. 3
10.10.2023 14:43
Francis Bacon Originalens tittel: New Atlantis Oversatt fra engelsk og med to essays av Kjetil Ansgar Jakobsen Norsk utgave: © Thorleif Dahls Kulturbibliotek og CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 ISBN 978-82-02-80292-9 1. utgave, 1. opplag 2023 Omslagsillustrasjon: Johan Nord Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone Sats: Type-it AS, Trondheim 2023 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023 Satt i 10/14,4 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no Thorleif Dahls Kulturbibliotek ble opprettet i 1956 av filologen, mesenen og reklamemannen Thorleif Dahl som en selvstendig stiftelse. Stiftelsen støtter og utgir oversettelser av klassisk og norrøn litteratur samt filosofiske verker og ordbøker. Bøkene i Thorleif Dahls Kulturbibliotek utkommer på Cappelen Damm, og omfatter en lang rekke av verdenslitteraturens klassikere. Stiftelsens styre består av fire medlemmer hvorav to utpekes av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og to av familien Dahl. www.kulturbiblioteket.no
61512 Det nye Atlantis – s. 4
10.10.2023 14:43
Innhold
Det nye Atlantis. Francis Bacons hemmelighetsfulle utopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Av Kjetil Ansgar Jakobsen
7
Det nye Atlantis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
41
Hvorfor stole på forskningen? Vitenskapsteoretikeren Francis Bacon . . . . . . . . . . . Av Kjetil Ansgar Jakobsen
93
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
126
61512 Det nye Atlantis – s. 5
10.10.2023 14:43
61512 Det nye Atlantis – s. 6
10.10.2023 14:43
Det nye Atlantis. francis bacons hemmelighetsfulle utopi Av Kjetil Ansgar Jakobsen, professor i intellektuell historie, Nord universitet
«Utopi» og «utopisk» er ord som i dagligtalen ofte brukes litt nedlatende om fantasifulle innfall uten konsekvenser. Men Det nye Atlantis (1627) er en tekst som har betydd mye; Francis Bacons elegante framstilling av et tenkt vitenskapsbasert samfunn har inspirert vitenskapsentreprenører og samfunnsreformatorer i snart fire hundre år. Da verdens første vitenskapsakademi, The Royal Society i London, ble grunnlagt i 1661, tjente det fiktive vitenskapsakademiet som skildres i Det nye Atlantis, som inspirasjonskilde og modell. Forskere som Robert Boyle og Isaac Newton gjorde akademiet til et sentrum for den vitenskapelige revolusjonen i det tidligmoderne Europa. Også for opplysningsfilosofene i Frankrike på 1700-tallet fremsto Bacon som den som hadde tatt det avgjørende og mønstergyldige oppgjøret med den aristoteliske vitenskapen og filosofien. Francis Bacon er «en av dem som har gjort mest for vitenskapenes framskritt», heter det i Encyklopedien fra 1751, Diderots og d’Alemberts innflytelsesrike oppslagsverk som ble noe av et programskrift for den store 7
61512 Det nye Atlantis – s. 7
10.10.2023 14:43
politiske og sosiale revolusjonen som brøt ut i Frankrike noen tiår senere. Som litterært verk skriver Det nye Atlantis seg inn i tradisjonen som Thomas More innstiftet med Utopia snaut hundre år før Bacon skrev sin fabel, og teksten gir flere små stikk til den berømte forgjengeren. Bacon bruker det litterære og filosofiske forelegget fra renessansehumanisten More til å uttrykke nye tanker, i polemikk mot humanistene. Tittelen er en henvisning til Platons bruk av myten om det svunne Atlantis i dialogene Timaios og Kritias, tekster som følger i kjølvannet av og knytter an til Staten (Politeia), som er Platons politisk-filosofiske hovedverk og beskriver hans idealsamfunn.1 Legenden om den tapte sjømakten Atlantis fikk en renessanse med oppdagelsen av Amerika, og det finnes referanser til den både i Mores Utopia og Tommaso Campanellas Solstaten. Bacon er imidlertid den første som bruker det svunne Atlantis som rammefortelling i en utopifabel. Et skip seiler vill i storm og finner trygg havn på en ukjent øy med uvante politiske, sosiale og kulturelle ordninger. Respekten for eksperimentell naturvitenskap og troen på vitenskapen som problemløser karakteriserer Bensalem, som øystaten heter. Kjerneinstitusjonen er Salomons Hus, et rikt utstyrt og prestisjefylt vitenskapelig samfunn som driver naturvitenskapelige eksperimenter i stor stil og utvikler mange slags nyttige oppfinnelser som bidrar til menneskenes velferd.
1 Det er omdiskutert om det svunne Atlantis faktisk er en myte, det vil si om Platon bygger på et foreliggende mytestoff, eller om han rett og slett dikter opp fortellingen.
8
61512 Det nye Atlantis – s. 8
10.10.2023 14:43
Stor eller liten utopi? Det nye Atlantis er en fabel der vitenskapsteoretikeren Bacon framstiller sitt forslag til hvordan forskning bør foregå og hva slags rolle vitenskapen kan spille i samfunnet. Så mye er klart, men teksten byr likevel på mange og store tolkningsproblemer. En grunn til det er at det dreier seg om et ufullendt arbeid. Teksten ble funnet blant Bacons etterlatte papirer og publisert av hans sekretær William Rawley i 1627. Rawley publiserte den som et tillegg til Bacons naturvitenskapelige eksempel- og eksperimentsamling Sylva sylvarum. Avhandlingen og utopifabelen ble lest i sammenheng og formet det tidligmoderne Europas forestilling om hva vitenskap var, og hva den kunne utrette. Rawley oppfattet Det nye Atlantis som et fragment til en mye større tekst, som skulle inneholde beskrivelsen av det ideelle statssamfunnet og de beste lovene. Den første utgivelsen innledet dermed en tradisjon der Det nye Atlantis ble lest som en klassisk utopi, i tradisjonen fra Platon og More. Slik forstått mangler verket mye. Det framgår at Bensalem er et monarki, men man leter forgjeves etter en beskrivelse av hvordan landet styres. Finnes det for eksempel et parlament, et folkevalgt innslag i styreformen, som i England? Har Salomons Hus også politiske funksjoner, eller leverer forskerne bare åndelig lederskap? Disse «manglene» er så påfallende at man må spørre seg om Rawley misforsto. Kanskje Det nye Atlantis ikke er tenkt som en stor utopi, men som en annen slags tekst? Spørsmålet er desto mer påtrengende i vår tid, når utopiene for lengst har tapt sin uskyld. Begrepet utopi ble kontaminert i det 20. århundret, da blåkopier for det perfekte samfunn ble tegnet opp og 9
61512 Det nye Atlantis – s. 9
10.10.2023 14:43
søkt virkeliggjort med vold. Det viste seg vanskelig å forme terrenget etter kartet, millioner måtte dø under Stalin, Mao og Pol Pot og Hitler fordi de ikke passet inn i makthavernes utopi. «Utopiene» ble til menneskeskapte mareritt. Mot en slik bakgrunn er det mindre meningsfullt å betrakte Det nye Atlantis som et fragment av en fullstendig utopi. Et alternativ er hva Jay Winter kaller «de små utopier»,2 som er mer avgrensede planer, visjoner og initiativer for en bedre verden. Blant Winters eksempler er Albert Kahns medieteknologiske prosjekter,3 verdensutstillingene i Paris i 1900 og 1937 og FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Typisk for de små utopiene er at forfatteren velger seg et nytt konsept for et aspekt av samfunnslivet, for eksempel for arkitekturen, kunsten, vitenskapen eller produksjonslivet, og så viser i form av et fiksjonsverk eller et praktisk eksperiment hvordan konseptet kan forbedre menneskelivet. Forlater vi utgiverens tanke om at Bacon egentlig ville skrive frem en idealstat, ser vi at det ikke er så opplagt at det dreier seg om fragmenter av et mye større tenkt arbeid. De siste sidene virker riktignok uferdige språklig og retorisk sett. De mangler den typen gjennomarbeiding som den omhyggelige stilisten Bacon ville gitt dem om han hadde bestemt seg for å publisere teksten. Men teksten har både en logisk struktur og en tydelig avslutning. Hypotesen kan være at Det nye Atlantis er et ferdig utkast, men at forfatteren valgte å vente med finpussen til tiden var inne for å publisere. Gjennom fortellingen beveger vi oss mot en sta-
2 Winter 2006. 3 Se Bjorli/Jakobsen 2020.
10
61512 Det nye Atlantis – s. 10
10.10.2023 14:43
dig bedre og mer inngående kjennskap til det vitenskapelige samfunn som utgjør hjernen og drivverket i staten Bensalem. Betrakter vi Det nye Atlantis som et tankeeksperiment rettet mot presise reformer og ikke som fragmenter av en komplett beskrivelse av et idealsamfunn, tyder mye på at Bacon ville beskrive hvordan vitenskapen burde organiseres, og hva slags rolle forskningen kunne spille i ethvert samfunn og ikke bare i en tenkt idealstat.
Forfatteren Francis Bacon Bacons fabel er fengende, men også gåtefull. Man skal være forsiktig med å insistere på bestemte tolkninger av skjønnlitteratur, for god litteratur kjennetegnes ved at den skaper meningsmangfold. En filosofisk fabel som Det nye Atlantis står likevel i en annen stilling enn romaner og dikt, siden vi vet at fabelen er skrevet for å formidle forfatterens tanker og reformforslag, og at den på et nivå er en allegori som kan avleses. Uansett hvor rik teksten er, så finnes det en nøkkel, og det er Bacons tenkning. Noe én-til-én-forhold mellom fabelfantasi og filosofisk doktrine er det likevel ikke. Det er en egendynamikk i teksten som henger sammen med at den er et detaljert tankeeksperiment som undersøker hvordan ny kunnskap og teknikk utledet fra systematiske eksperimenter kan forandre samfunnet. Fabelen faller i tre nokså atskilte deler. Første del er en reisefortelling eller en slags sjøroman som skildrer de skipbrudnes møte med bensalemittene og gir et idealbilde av hvordan man møter og tar imot fremmede. Andre del skildrer noen sider ved dagliglivet i Bensalem, med et særlig fokus på familieliv og seksualitet. I tekstens tredje del pre11
61512 Det nye Atlantis – s. 11
10.10.2023 14:43
senteres vitenskapsselskapet Salomons Hus, hvordan det er organisert og fungerer, og hva slags oppgaver det har i samfunnet. Det er ikke opplagt hvordan delene henger sammen. Derfor vil jeg i dette forordet søke å bringe forfatteren nærmere, få tak i hvem han var, hva slags intellektuell kontekst han skrev i, hvem han skrev for, og hva han kan ha ønsket å utrette med en slik tekst.4 Om forfatteren vet man svært mye, kildene til kunnskap om livet hans er rikere enn for kanskje noen annen av filosofihistoriens store navn. Francis Bacon, rikskansler av England og visegreve [viscount] av St. Albans, var berømt i sin samtid som politiker og lærd, han skrev i mange sjangrer og førte en enorm korrespondanse både privat og i kraft av sine mange embeter. Likevel er tolkningene av Bacons liv like omstridte som av tenkningen. Gåtene og paradoksene står i kø. Dikteren Alexander Pope kalte ham «the wisest, brightest, meanest of mankind», mennesket på sitt klokeste, smarteste og mest ondskapsfulle. Som skribent og tenker er Bacon en urovekkende blan4 Tekster – og fremfor alt litterære klassikere som Det nye Atlantis – bærer på
et mangfold av meninger og betydninger. Det kan virke umulig å avklare hva en forfatter for fire hundre år siden mente med det ene eller andre utsagnet i en tekst. Dagens idéhistorikere søker gjerne svar ved hjelp av metodiske prinsipper som er blitt utviklet av Cambridgeskolen for intellektuell historie anført av Quentin Skinner og J.G.A. Pocock. Det spesielle med denne tilnærmingen er at man oppfatter teksten som en språkhandling. Forskeren spør ikke etter tekstens mening eller betydning og oppfatter ikke forfatterens intensjon som en bakenforliggende mental størrelse. Tilnærmingen begynner med en historisk rekonstruksjon av den institusjonelle, materielle, personlige og intellektuelle konteksten som teksten ble til i. Så ser man på hva slags forskjell teksten gjorde eller kunne gjøre i konteksten. Forskningsspørsmålet er ikke «hva betyr Bacons tekst?», men «hva gjorde Francis Bacon da han gjorde Det nye Atlantis»? Man må i tillegg spørre seg hvorfor Bacon ikke fullførte ytringen, men lot fabelen ligge i en skuff.
12
61512 Det nye Atlantis – s. 12
10.10.2023 14:43
ding av elegantier og dypsindig systematiker, og aldeles ikke en av disse overfladiske og «grundig middelmådige» britiske nyttetenkerne som Friedrich Nietzsche raljerer over i Hinsides godt og ondt. Velger man å lese Bacon og hans nye Atlantis som moralfilosofi, så får man snarere hva Nietzsche ønsket seg da han skrev at refleksjonen over moralspørsmål kunne drives «farlig, kinkig og forførerisk».5 Bacons betydning for språkutviklingen i England er stor. Mest lest av alt han skrev, er hans Essays, og med The Advancement of Learning ble Bacon den første som skrev et viktig filosofisk arbeid på engelsk. Hovedverket hans, aforismesamlingen Vitenskapens nye verktøy (Novum organum scientiarum), publisert i 1620, ble imidlertid forfattet på latin. Bacon dyrker fragmentet som litterær form, men god fragmentforfatter blir man bare om man evner å tenke systematisk. Ved siden av å skrive essayer og aforismer la Bacon ned mye energi i å utforme helhetlige kunnskapssystemer, rammeverk som han aldri rakk å fylle med forskning. I dagens Norge dukker Bacons navn kanskje oftest opp i forbindelse med den gamle fantasitanken om at han skulle være den egentlige forfatteren av William Shakespeares verker. Problemet for den som studerer Bacons biografi, er imidlertid ikke hvilke storverker han eventuelt kan ha produsert i hemmelighet og gitt ut psevdonymt, men når i all verden han fant tid til å produsere et skjønnlitterært, filosofisk, naturvitenskapelig, rettsteoretisk og historisk forfatterskap på høyeste nivå, ved siden av å praktisere som advokat og dommer, inneha Englands høyeste embeter, være aktiv ved hoffet og i parlamentet gjennom 30 år samt 5 Nietzsche 2009: 162.
13
61512 Det nye Atlantis – s. 13
10.10.2023 14:43
drive naturvitenskapelig forskning og dyrke sin lidenskap for botanikk og hagekunst.
En statsmanns vekst og fall Francis Bacon ble født i London i 1561 som sønn nummer to i Nicolas Bacons andre ekteskap. Faren var en storvokst, dynamisk og livsglad mann som hadde arbeidet seg opp fra enkle kår til å bli storseglbevarer under dronning Elizabeth 1. Etter at hans første kone, som han hadde seks barn med, gikk bort, giftet Nicolas seg med den langt yngre Anne Cooke, som ble filosofens mor. Hun var en høyadelig og lærd kvinne, forfatter og oversetter av religiøse skrifter, dypt troende og lidenskapelig engasjert i puritansk dogmatikk. Slik det var vanlig i adelsfamilier, ble Francis som ung gutt undervist av privatlærere. Tolv år gammel kom han til Trinity College i Cambridge. Hos den voksne Bacon aner man en særlig inspirasjon fra britisk filosofi; tenkere som William Ockham, Duns Scotus og Roger Bacon foregrep noen av hans viktige temaer: den nominalistiske språkkritikken og interessen for erfaringsvitenskap og teknologi. Ingen av dem var imidlertid kjernepensum ved Cambridge i Bacons tid. Han ble bare to år i universitetsbyen og hevdet i ettertid at han ikke fikk med seg stort mer derfra enn motvilje mot den aristoteliske læreplanen. Det elisabetanske England var ingen gullalder for engelsk filosofi, systematisk tenkning var farlig i en tid da katolikker og ulike protestantiske retninger byttet på å ha makten.6 På denne tiden er det skjønnlitteraturen som blomstrer, og Englands 6 Quinton 1980: 9–17.
14
61512 Det nye Atlantis – s. 14
10.10.2023 14:43