over høflighetsfrasene og fortalte henne hva han hadde hørt på radioen. – Vi er underbemannet, Joona forklarte hun. – Og jeg vurderte faktisk … – Det spiller ingen rolle, avbrøt han, – vurderingen din var helt på trynet. – Du vil jo ikke høre på meg, sa hun. – Jo, men … – Så gjør det da! – Du har ikke engang lov til å sende Jerker alene til et åsted, fortsatte Joona. – Er du ferdig? Etter en kort pause forklarte Lillemor Blom at kriminalbetjent Erland Björkander bare hadde fått i oppdrag å underrette familien om drapet, og at han helt på eget initiativ hadde brutt seg inn gjennom døra på baksiden av rekkehuset. Joona sa at hun hadde handlet riktig, ba om unnskyldning flere ganger og spurte til slutt, mest av høflighet hva det var som hadde skjedd ute i Tumba. Lillemor refererte til det kriminalbetjent Erland Björkander hadde rapportert om knivene og bestikket som lå i blodet på kjøkkengulvet, brillene til jenta, blodsporene, håndavtrykkene og kroppene og deres plassering i huset. Deretter fortalte hun at Anders Ek, som hun antok var det siste offeret, var kjent av de sosiale myndighetene for spilleavhengigheten sin. Han hadde kommet til en ordning om sanering av gjeld med banken sin, men samtidig lånt penger i et tungt kriminelt miljø. Nå hadde en torpedo angrepet familien hans for å få tak i ham. Lillemor beskrev tilstanden til kroppen i herregarderoben og den påbegynte parteringen, at de hadde funnet jaktkniven og en avskåret arm i dusjen. Hun fortalte det hun visste om familien i rekkehuset, og at sønnen var brakt til sykehuset i Huddinge. Flere ganger kom hun tilbake til dette med personalmangelen, og at åstedsgranskingen måtte utsettes. – Jeg kommer bortom, sa Joona. – Hvorfor det? spurte hun overrasket. – Jeg vil se litt på dette. – Nå? 34
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.