200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 2 07/07/2022 11:17
Arne Krokan Homo appiens Hvordan teknologi endrer våre liv 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 3 07/07/2022 11:17
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-42725-2 1. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Boken er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening, NFFO. akademisk@cappelendamm.nowww.cda.no 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 4 07/07/2022 11:17
boken i en serie der jeg analyserer overgangen fra indus triell til digital økonomi. Den første boken med tittel «Nettverksøkonomi» handlet om de økonomiske mekanismene i den digitale økonomien, den andre med tittel «Det friksjonsfrie samfunn» om konsekvenser for organi sasjoner og forretningsmodeller, mens denne siste går dypere inn på ulike samfunnsmessige konsekvenser av endringene.
Jeg skrev mange utkast til tekster, og elementer fra noen av disse ble publisert som artikler i bøker utgitt av Norsk teknisk vitenskapsakademi og i
Manuskriptet til denne boken ble påbegynt da jeg fikk stipend fra Det faglitterære fond for å skrive om hvordan teknologi endrer mennesker og samfunn. Inspirert av Inge Krokanns «Det store hamskiftet,» der han ana lyserer overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn, var min arbeidstittel «Det nye hamskiftet». Jeg skrev utkast etter utkast, men greide ikke å fange denne overgangen på en måte jeg var tilfreds med. Dessuten ble jeg stadig mer klar over at både referansen til Inge Krokann og også ordet «hamskifte» var ukjent for de aller fleste.
5
I tillegg ble vi rammet av en pandemi som synliggjorde både sårbarheter og muligheter, ikke minst ved at en greide å utvikle effektive vaksiner på bare noen måneder, en prosess som tidligere hadde tatt 10–15 år. Det jeg ønsker å formidle er en svært kompleks situasjon der mange ele menter spiller sammen nærmest som i en symfoni, og det ble tidlig klart at denne utviklingen ikke kunne forstås ut fra et enkelt fags perspektiv. Derfor bygger boken på forskning fra mange og ulike fagmiljøer bundet sammen av en fascinasjon over hvordan «alt henger sammen med alt».
DetteFororderdentredje
Derfor begynte jeg på nytt igjen med helt blanke ark, og med et noe annet utgangspunkt enn det som opprinnelig var planlagt, for i løpet av disse årene skjedde det mye. Jeg ble klar over at big tech spilte en mye større rolle i samfunnsutviklingen enn tidligere antatt. Samtidig ble fokus på bærekraft mye tydeligere uttrykt, samt at behovet for digital omstilling ble mer synlig både i offentlig- og privat sektor.
200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 5 07/07/2022 11:17
Forord6
Arne 16.juniKrokan2022 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 6 07/07/2022 11:17
Alle som skriver vet at det er en ensom jobb å forfatte et manuskript, en jobb som krever konsentrasjon, fordypning og ikke minst tid. Det letteste er når jobben er drevet av nysgjerrighet, av en indre kraft som i gode øyeblikk løfter teksten frem. Nysgjerrigheten i seg selv er kanskje en medfødt egenskap eller i alle fall en egenskap som utvikles og stimuleres i tidlig alder. Min nysgjerrighet ble stimulert av mine foreldre og jeg ønsker å dedikere denne boken til dem, spesielt til moren min Kari, som syntes livet hadde vart lenge nok denne våren. En spesiell takk til Ingjerd for all tid hun har holdt ut med meg som har «kontoret» på fanget store deler av døgnet, og til prorektor Jens Barland og professor Asbjørn Rolstadås ved NTNU, som leste tidligere utkast til manus og ga meg verdifulle innspill. Takk også til min redaktør i Cappelen Damm Akademisk, Elisabeth Holmberg, som både hadde tro på prosjektet med de tre bøkene og som har gitt verdifulle innspill både underveis og i prosjektets sluttfase.
Magma, samt kronikker og kommentarer i flere medier. Flere av tekstene ble også testet ut i nettbaserte kurs ved NTNU med tittel «Digital transformasjon og bærekraft», så takk til alle dere som har gitt meg tilbakemeldinger på disse tidlige utkastene og ikke minst gitt meg ideer til temaer som både utdyper og utvider perspektivene jeg hadde valgt. Hvor vanskelig et slikt valg ble, har jeg utdypet i et eget kapittel bakerst i boken, for det ble tidlig klart at denne analysen kunne skape metodiske utfordringer, både med tanke på en vitenskapsteoretisk forankring og hvilke etablerte vitenskapelige tradisjoner den bygger på.
Så ble det en utfordring til, og det var om den skulle formateres som sakprosabok, faglitterær bok eller vitenskapelig publikasjon, og jeg tenker at den har lånt elementer av alle disse sjangrene. Boken er fagfellevurdert som en vitenskapelig publikasjon, men har forhåpentligvis også et bredere nedslagsfelt der målet er å nå det vi kaller «allmennheten» i akademisk sektor, og ikke bare forskere.
that in this book I have only made up a bunch of other men’s flowers, providing my own only the string that ties them together. Michel de Montaigne (1533–1592)
Dette er en bok som forsøker å forklare overgangen fra industrisamfunn til det digitale nettsamfunnet, et samfunn vi ikke bare ser konturene av, men også har en fot inn i. Boken er inspirert av Inge Krokanns Det store hamskiftet,1 som beskrev aspekter av overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn, en overgang som berørte svært mange sider av folks liv. I dag er det for eksempel pussig å tenke på at det for over 100 år siden var flere hundre sykkelfabrikker i Norge, og at på Fosen i Trøndelag lå to av dem bare fem mil fra hverandre. Det er også rart å tenke på at sykkelen for mange kanskje var årsaken til at de kunne treffe andre mennesker lenger unna enn en kunne rekke ved å gå på rimelig tid, og at den antakelig spilte en ganske stor rolle i den begyn nende organiseringen av arbeidslivet. Ifølge Helge Aabakk, som har skrevet bok om sykkelproduksjonen i Norge 1880–1980,2 har det vært over 2000 sykkelmerker i Norge, og da de første syklene ble solgt kostet de opp mot to årslønninger. Sykkelhistorien er interessant i seg selv fordi sykkelen på mange måter var teknologien som først åpnet samfunnet ved at det ble mulig å ta arbeid i nabobygda, å besøke idretts-, religiøse og politiske arrangementer andre steder og, ikke minst, ved at det ble mulig å lage organisasjoner som hadde større geografisk nedslagsfelt. Dette var en tid der folk verken hadde radio, tv eller elektrisitet, og der transportmidlene i størstedelen av landet enten var hest eller båt. Mange hadde verken tilgang til hest eller båt, og måtte gå på beina hvor enn de skulle bevege seg. Det førindustrielle Norge var et samfunn der de fleste var bønder 1 Krokann 1942 2 Aabakk 2021
200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 7 07/07/2022 11:17
PreludiumItcouldbesaidofme
7
u.å. 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 8 07/07/2022 11:17
Preludium8
3
Der regjerte Anna Elisabeth Sverdrup,3 enken etter en av Nord-Norges rikeste menn, alene i årene etter mannens død, inntil hun senere giftet seg med og overlot driften av stedet til det som ble beskrevet som «den talentfulle krambodsbetjenten» på stedet, Erasmus Zahl. Han skulle etter hvert også bli svært rik, og ble beskrevet som en sosial velgjører av rang. Museet gir et levende innblikk i livet til den tids overklasse og til dem som reiste forbi på vei til Lofotfisket i små robåter. Muligens med unntak for den formuende klassens liv, er det vel ikke mange i dag som ville ønsket å bytte med noen av dem som utgjorde datidens «almue».
Det er så mye vi tar for gitt i dagens samfunn, både med tanke på fortiden, som det er vanskelig å forestille seg, og ikke minst med tanke på fremtiden, som det også er vanskelig å forestille seg. Det er lett å tenke at det blir som nå i tiden fremover også, om 5, 10, 15 eller kanskje 25 år, men det kan en med sikkerhet si at det nok ikke blir. Noen ting vet vi kommer til å skape endrin ger, slik som for eksempel befolkningssammensetningen, som blir mer og mer preget av stadig aldrende befolkning. Om noen ting er sikkert, så er det at det er umulig å vite noe om hva den politiske utviklingen vil bli både i Norge og i landene vi samhandler med, enten det er våre nære eller mer fjerne partnere det gjelder. Noen ting kan vi imidlertid ta for gitt, og det er blant annet at den teknologiske utviklingen kommer til å fortsette med stadig raskere endringstakt, der nye arbeidsoppgaver blir overtatt av teknologi, av kunstig intelligens, roboter og nye produksjonsformer som blant annet 3D-printing. Vi ser konturene av virtuelle verdener, kanskje lengst utviklet gjennom dataspillene, og vi ser at en parallell digital virkelighet opptar en stadig større del av folks liv. Og så står vi på kanten av metaverse, en 3D-verden det nesten ikke er mulig å forestille seg før vi står midt inne i den. Det kan bli vanskelig å forstå nøyaktig hva konsekvensene av en slik utvikling vil være og hvordan dette vil forløpe videre, men det er forskjeller mellom en virtuell og en fysisk virkelighet, selv om selve opplevelsene i en virtuell og en fysisk verden rent Kjerringøy handelssted
og fiskere, et samfunn der «overklassen» bestod av storbønder, handelsmenn og håndverkere, med store privilegier gitt til disse gruppene på bekostning av det som ble kalt «almuen», eller det våre politikere nå kaller «vanlige folk».
I dag kan vi gå på museene for å få et innblikk i livene til dem som levde for over hundre år siden. Om du reiser til Kjerringøy, nord for Bodø, har Nordlandsmuseet restaurert og tatt vare på et handelssted som var et av de største langs kysten nordpå for 150 år siden.
av endringene som følger av ny teknologi vil opplagt være til det beste for oss mennesker, slik som når en tar i bruk kunstig intelligens i hjelpen med å utvikle nye vaksiner6 eller bruker dype nevrale nett for å kunne klas sifisere radiologiske bilder,7 for å kunne diagnostisere hudkreft eller lungebe tennelse på sikrere måter enn hva mennesker alene greier.
I denne boken har jeg som mål å illustrere forskjelligheten mellom industri samfunnet og det digitale nettsamfunnet gjennom å studere utviklingstrekk, et forsøk på å trekke små og litt lengre linjer gjennom levd liv, og et forsøk på å observere og forklare fenomen som vi står ved starten av. Det er også en bok som har som mål å anskueliggjøre bilder av en utvikling jeg og mange andre mener å ha observert, inspirert av tittelen på bandet Emerson, Lake & Palmers album «Pictures at an Exibition».5 Det er slik jeg forstår det vi står i – som bilder og vinduer inn i ulike sektorer i samfunnet, i ulike situasjoner og med et blikk på hvordan en rekke prosesser er i endring, enten det handler om arbeid, kommunikasjon eller andre ting.
4 Røssberg et al. 2021 5 «Pictures at an Exhibition» 2022 6 Dusang 2021 7 Yadav et al. 2019 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 9 07/07/2022 11:17
Preludium9emosjonelt kan være ganske like. Det har en for eksempel utnyttet gjennom bruk av virtual reality i kognitiv terapi ved psykoser og fobier. Personer som har fobi for slanger, kan «eksponeres» for slanger virtuelt, og dermed oppnå den samme effekten som om de ser dem i levende live.4
Andre endringer, slik vi har sett utviklingen i sosiale medier gjennom fremveksten av fake news, utviklingen av filterbobler med påfølgende manipulasjon av store befolkningsgrupper og en ut vikling som i praksis endrer samfunnets demokratisk oppbygde fundament, er noe av det kanskje mest nedbrytende med ny teknologi. I stedet for en styrking av demokratiske insti tusjoner, slik mange av oss forestilte oss at internett ville bidra til i dets spede barndom, har utviklingen brakt oss big tech. De store, globale teknologi selskapene har inntatt monopollignende posisjoner og håver inn det meste av alle reklameinntekter i hele verden, og har dermed en ressursbase med tanke på forskning og utvikling som er langt større enn hva de fleste land bruker på denne typen aktiviteter. Mens Norge investerer om lag 42 milliarder kroner
Er utvikling og endring nødvendigvis fremskritt? Hva vil det egentlig si at noe er fremskritt? Og vil fremskritt for noen nødvendigvis være fremskritt for Noenalle?
Det er ikke bare at de nye big tech-plattformselskapene bruker mye penger på forsking og utvikling, men de dominerer også de viktigste vitenskapelige konferansene innen felt som kunstig intelligens. Ved å analysere alle 2986 aksepterte artikler til to av de mest prestisjefylte konferansene innen feltet, kom det frem at forskere fra Google stod for 128 av bidragene, mens Stanford på andreplass stod for 67 bidrag.10 Også Facebook og Microsoft figurerte blant de ti «beste» institusjonene i verden.
Alle disse eksemplene viser hvordan samfunnet transformeres fra et tra disjonelt industri- og jordbrukssamfunn til det vi i denne boken skal kalle et digitalt nettsamfunn. Det handler om hvordan teknologi endrer samfunn, og også om hvordan teknologisk utvikling kanskje kan være svaret i tilfeller der politiske mekanismer for å iscenesette nødvendige endringer svikter, slik de for eksempel gjør i spørsmål som handler om klimarisiko og mulighetene for å unngå de verste scenariene som kan bli konsekvensene av en varmere verden.
Preludium10
Det er fristende å avslutte denne introduksjonen med nok en platetittel, The Nice med «Ars Longa Vita Brevis»11, som jeg mest husker fordi de spilte Sibelius’ Karelia-suite, opus 11, som det stod på coveret. Men tittelen? Den er hentet fra den latinske oversettelsen av Hippokrates’ Aforismer, som var en samling one-liners med angivelser av hvordan en skulle «fikse ulike forhold».12
200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 10 07/07/2022 11:17
i forskning og utvikling over statsbudsjettet,8 brukte Amazon alene over 387 milliarder kroner i 2020,9 noe som utgjorde 11 prosent av netto salg.
Det er sagt at det gjennom tidene har vært ulike meninger om hva dette egentlig handler om, men den har vært oversatt til noe slikt som at kunsten varer evig, men kunstneren glemmes rask. I dag er både albumet og gruppen glemt av de fleste, så kanskje var det mer det vakre i uttrykket som appellerte til meg, så kan jeg legge min egen mening i det.
Ars Longa Vita Brevis. 8 Norges Geotekniske Institutt 2020 9 Bajpai 2021 10 Chuvpilo 2020 11 Tilgjengelig på Spotify Dell 2016
12
11 Innhold Forord 5 Preludium ................................................................................. 7 1. Om å forstå samfunnsendring ................................................. 15 Den lengste historien ............................................................. 15 Tre forhold skiller suksess og fiasko............................................ 18 Tillit 19 Etikk 20 Er all utvikling fremskritt?....................................................... 21 Konklusjon ......................................................................... 22 2. Teknologi skaper nye muligheter og nye utfordringer ................... 23 Fra Dickens til vår tid ............................................................ 23 The Mother of All Demos 25 Hva er de videre utfordringene? 28 Konklusjon ......................................................................... 29 3. De lange linjene ................................................................... 30 Menneske 3.0 ...................................................................... 30 Industriell utvikling ............................................................... 31 Industri 3.0: plattformer og apper 33 Industri 4.0: plattformer og økosystemer 34 Tre generasjoners teknologiutvikling .......................................... 35 Muliggjørende teknologier og plattformer endrer organisasjoner....... 37 Fra homo agraris til homo digitalis ............................................ 39 Også menneskene endres ........................................................ 40 Metaverse 42 Konklusjon 43 4. Mat ................................................................................... 46 Klima- og miljøutfordringer .................................................... 49 Bærekraftig matproduksjon ..................................................... 51 Mikrorevolusjonen ................................................................ 54 Plante- og insektsbaserte kjøtterstatninger 56 Luft, vann og elektrisitet ......................................................... 58 Stamceller, erter og luft .......................................................... 59 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 11 07/07/2022 11:17
Innhold12Mulige konsekvenser for landbruket .......................................... 60 Konklusjon ......................................................................... 62 5. Læring 66 Hvis skolen ikke fantes 67 De gamle grekere .................................................................. 69 Læring i den digitale tidsalder .................................................. 70 Hole in the wall .................................................................... 72 Den lange linjen ................................................................... 74 Fra pedagogikk til peeragogy eller kompislæring 74 Trenger vi skolen? 75 Konklusjon ......................................................................... 76 6. Musikk og tradisjon i det digitale skiftet .................................... 79 Introduksjon ....................................................................... 79 Fra papir til bits .................................................................... 79 Debundling og nye forretningsmodeller 81 Makt og kontroll 82 Musikkteknologi og økonomi .................................................. 83 Konklusjon ......................................................................... 89 7. Fra digitalisering til digital transformasjon ................................. 90 Introduksjon ....................................................................... 90 Det organisatoriske bakteppet 91 Digitalisering og digital transformasjon 93 Den vanskelige overgangen ..................................................... 95 Interoperabilitet ................................................................... 96 Helseregistre som eksempel ..................................................... 98 Samstyring .......................................................................... 100 Nye plattformer og plattformøkonomi 101 Samarbeid, gjenbruk og deling 103 Konklusjon ......................................................................... 104 8. Plattformer og økosystemer .................................................... 106 Introduksjon ....................................................................... 106 Kontrakter og tillit ................................................................ 108 Plattformer som to- og flersidige markeder 111 Plattform versus verdikjede 114 Hva er det særegne med plattformer? ......................................... 115 Konklusjon ......................................................................... 118 9. Penger, banker og nye finansielle tjenester ................................. 120 Introduksjon ....................................................................... 120 Fra betalte tjenester til gratis 122 Banker i det digitale skiftet 124 Innbakt finansiering .............................................................. 126 Folkefinansiering .................................................................. 127 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 12 07/07/2022 11:17
Innhold13Effektive økosystemer ............................................................ 130 Konklusjon ......................................................................... 132 10. En kompleks verden 134 Introduksjon 134 Politisk handlingslammelse ..................................................... 137 Effekter av kunstig intelligens og robotisering .............................. 137 Dataspill som digital kompetanse.............................................. 140 Grunnleggende kompetanse i et digitalt nettsamfunn .................... 142 Digital kompetanse 144 Modellmakt 149 Konspirasjon og modellmakt ................................................... 151 Konklusjon ......................................................................... 153 11. The good, the bad and the ugly................................................ 155 Introduksjon ....................................................................... 155 The Good 157 The Bad 160 Negative eksterne effekter ....................................................... 161 Falske positive og falske negative ............................................... 163 The Ugly ............................................................................ 165 12. Homo appiens – postludium .................................................. 171 Om bokens vitenskapelige fundament 175 Bakgrunn i en endret verden med nye utfordringer ....................... 175 Vi mennesker endrer oss lite .................................................... 177 Økt sosial kompleksitet .......................................................... 177 Hvor godt egnet er tradisjonelle vitenskapelige metoder egnet til å forstå utfordringene? 179 Referanser ................................................................................. 183 Stikkord ................................................................................... 197 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 13 07/07/2022 11:17
200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 14 07/07/2022 11:17
Om å forstå samfunnsendring
15 Kapittel 1
Den lengste historien The key to our success—as it has always been—will be to compete by developing new products, by generating new industries, by maintaining our role as the world's engine of scientific discovery and technological innovation. It's absolutely essential to our future. President Barack Obama13 I sitatet over målbæres en idé om hvordan samfunn utvikles som ikke bare gjelder USA under Obamas presidentskap, men som har en form for univer sell gyldighet. Kjernen i menneskers utvikling handler i stor grad om teknologisk innovasjon, på godt og ondt. Det handler om å forstå «the good, the bad and the ugly» nettopp for å tydeliggjøre hva det gode og hva det onde er på en måte som forhåpentligvis kan bidra til at vi også forstår oss selv som men nesker og ikke bare som brikker i et mer eller mindre uforanderlig økonomisk system. Og historien om det gode begynner for lang tid siden. Det er vanskelig å tenke seg hvordan de første menneskenes liv må ha vært. All mat de trengte fant de i naturen, og ly og beskyttelse mot farer måtte de skape selv på en eller annen måte, uten tilgang til særlig avanserte eller effektiveForskereredskaper.harfunnet ut at det moderne menneskets forfedre, slik som Homo erectus som levde til om lag for 250 000 år siden, antakelig også tilbe redte mat over bål.14 Dermed kunne de få mer næring ut av råstoffene, i tillegg til at mye av maten ble lettere å tygge og fordøye. Det er ganske utrolig, men i Kenya har en funnet enkle steinredskaper som er over 3,3 millioner år gamle,15 noe som viste at evnen til å bearbeide ulike 14 Kaplan 2012; Torsøe
13 White House 2010
2012 15 Korneliussen 2015 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 15 07/07/2022 11:17
Kapittel 1 16
16
råmaterialer har vært utviklet over svært lang tid, også lenge før Homo sapiens ble den dominerende menneskearten. En har også funnet eksempler på at ild ble brukt til å utforme ulike redskaper av stein for over 300 000 år siden, antakelig av neandertalere og ikke Homo sapiens i første omgang.
For å sette dette i perspektiv er det i dag mange mennesker som blir over 100 år gamle. Om vi legger 20 personer på 100 år «etter hverandre» kommer vi tilbake til Jesu tid, og om vi legger 300 av dem etter hverandre kommer vi hele 30 000 år bakover i tid. Det kanskje mest skremmende er at det er bare ti hundreåringer til år 3000. Så hva betyr egentlig «tid» når vi skal forstå hvordan samfunn og mennesker fungerer i dag i lys av historien? Hvor lenge siden er det at vi kan si at et slags moderne menneske levde, noen som hadde mer til felles med vår egen livsførsel enn hva de første menneskene hadde?
200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 16 07/07/2022 11:17
Så hva har skjedd på disse millioner og tusener av år fra disse første histo riske funnene og frem til vår tid? I de fleste av dem er svaret: svært lite, dersom vi ser på hvilke endringer i liv og livsførsel som har oppstått.
Det er mellom 60 000 og 120 000 år siden det «moderne» mennesket Homo sapiens vandret ut fra Øst-Afrika. Og det er bare om lag 28 000 år siden de siste neandertalerne døde.16 Noe av neandertalerne lever imidlertid videre i oss, fordi neandertalerne og Homo sapiens levde ikke bare samtidig, men de formerte seg også sammen. Derfor finner en i dag mellom ett og tre prosent arvemateriale fra neandertalerne i oss europeere,17 uten at det kanskje har noen særlig praktisk betydning. Hvor mye har mennesket som art og vesen egentlig endret seg i løpet av noen tusen år?
17
Det «moderne» mennesket har faktisk en relativt kort historie. Det er for eksempel bare om lag 12 000 år siden våre forfedre begynte å dyrke jorda for å skaffe seg en mer stabil kilde til mat. I dag er fremdeles deler av det de dyrket den gang de viktigste kildene til næring. Hvete, ris og mais står for over halvparten av kaloriene verdens befolkning fortærer,18 men både kornet og dyrkingsmåtene er endret svært mye, og det er særlig de siste tiårene som har satt fart på denne utviklingen. Mye er forandret på disse tusener av år som vi kan si har formet det moderne mennesket, om vi nå kan bruke den betegnelsen på oss selv, men mye er også svært likt som den gang, spesielt gjelder det våre biologiske for utsetninger for å skape liv, utvikling og samfunn. Dorey 2021; Tunstad 2020 Amundsen 2014; Vernot & Akey 2014 Hessen 2020
18
Om å forstå samfunnsendring17
Våre hjerner er stort sett strukturelt «de samme» som hjernene til menneskene som begynte å dyrke jorden i Norge for om lag 6000 år siden. Men siden hjernen er svært plastisk, kan vi bruke den på ulike måter. Dersom én del av en eller annen grunn blir ubrukelig, vil andre deler av hjernen kunne ta over disse funksjonene, og derfor bruker vi den til mange andre formål enn våreDetforfedre.vibruker hjernen til blir vi gode til, noe som gjerne fører til at hjernen også bruker mer energi på oppgaven. En har for eksempel sett at det er for skjell på hvor stor del av hjernen bussjåfører som kjører de samme rutene dag ut og dag inn, og drosjesjåfører som må finne frem i de mange tusen gatene i London, bruker på navigasjon.19 Den som må tenke, vurdere flere alternativer og gjøre informerte valg, bruker en mye større del av hjernen til oppgaven enn den som handler på «autopilot». Ved å holde oss til faste rutiner vil hjernen bruke mindre og mindre kapasitet på å utføre dem, fordi den følger faste handlingsmønstre.Vår«autopilot»
er annerledes enn den våre forfedre hadde, mye fordi vårt forhold til natur er forskjellig. Jegerne og sankerne måtte tilpasse seg naturen. De måtte ha kunnskap om hvor ulike dyr de jaktet på befant seg både til ulike årstider og ulike tider på døgnet, og de måtte kunne planlegge og samarbeide for å kunne fange større dyr som elg og rein. Et eksempel på hvordan dette ble gjort finner vi i Rondane, der en frem deles kan se mange fangstgraver. Fangstgravene for rein var to meter dype, to meter lange og 60–70 cm brede. Dyrene ble ledet bort til graven av ledegjer der, som var 20–50 cm høye steingjerder. Selve graven var dekket med lyng og mose som lå over tynne trespiler. Ifølge Store norske leksikon20 finnes akkurat denne typen murte fangstgraver sannsynligvis ingen andre steder i verden enn i Sør-Norge, mens andre typer fangstgraver har vært i bruk i mange områder og i lange tidsperioder. Ved å datere radioaktivt karbon i trematerialer har en funnet at fangstgravene i Rondane har vært i bruk helt siden år 0, og at de ble brukt i stor stil til middelalderen og helt frem til 1700-tallet i Norge.
I forbindelse med arkeologiske undersøkelser som ble utført i forkant av kraftutbyggingsarbeider i Gausdal (Dokkfløy) ble det funnet 121 fangstgroper for elg som lå på rekke, og en antar at det har vært en eller annen form for skigard mellom dem. En av gravene ble gjenskapt. Det tok to personer ti dager å bygge den med det man antok at de som bygde dem hadde tilgang til 19 Dixon 2019; Macguire et al. 2006 20 Barth
2019 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 17 07/07/2022 11:17
Kapittel 1 18 av redskaper. Det var derfor et formidabelt anlegg som må ha krevd mange menneskers samarbeid over lang tid både da det ble bygd og da det ble driftet som fangstanlegg. Fra slutten av 1800-tallet ble slike fangstformer forbudt, noe som også førte til at de anleggene som var i bruk forfalt over tid.
Det er altså ikke lenger tilbake enn tre «hundreåringers» liv siden vi men nesker var avhengige av å kunne forstå naturen og dens variasjon og over raskelser for å kunne fange storvilt og for å overleve. Og det skjedde altså i en tid der en ikke hadde tilgang til moderne våpen som for eksempel gevær.
Vi mennesker er tilpasningsdyktige. Vi har evne til å samarbeide om å løse store, komplekse utfordringer, og vi har evne til å finne nye og bedre løsninger på våre utfordringer. Utfordringen med å skaffe kjøtt fra store, ville dyr ble løst med ny teknologi, ved en overgang fra fangstgrav-teknologi til bruk av skytevåpen der en kunne drepe dyrene på lang avstand. Denne overgangen førte både til at verdien av de gamle dyregravene ble redusert, og til at en trengte ny kunnskap om jakt for å kunne drive denne på mer effektive måter.
Ifølge Edvard Barths artikkel i Store norske leksikon om fangstgravene var ver dien av slike fangstsystemer så høy at noen til og med valgte å frasi seg arv av en gård i «bygda» til fordel for eierskap til fangstgravene. Kanskje handlet slikt ikke bare om verdi, men også om livsstil, om hva slags liv en ville leve? Uansett var det ny teknologi som skapte nye valgmuligheter – også på dette området. Tre forhold skiller suksess og fiasko Historisk kan en si at det særlig er tre forhold som har vært bestemmende for menneskers suksess eller fiasko. Det er tilgang til ulike naturressurser, tilgang til teknologi og evne til å organisere aktiviteter på en måte som gjør at en kan utnytte effektene av at en er flere. I boken Sapiens. En kort historie om menneskeheten forteller Yuval Noah Harari21 historien om hvordan vi mennesker ble «mennesker», altså med de fremtredende egenskapene som preger oss i dag, og om hvordan vi over en lang tidsperiode utviklet evnen til å forestille oss ting som ikke eksisterte, til å fortelle og overbringe historier, og til å la felles forestillinger om forhold som ikke kan observeres styre stadig større deler av livene våre. Dette er hva han beskriver som den kognitive revolusjonen. Harari mente at denne utviklingen bidro til at Homo sapiens utkonkur rerte neandertalerne fordi de utviklet en overlegen evne til å samarbeide, til 21 Harari 2016
200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 18 07/07/2022 11:17
å ha tillit til hverandre og til fremmede, fordi de utviklet en kommunikativ
ferdighet basert på fiksjon, på felles tro og felles historier; en tillit som selv i dag er blant de viktigste fundamentene for samfunnsutviklingen. Det er nett opp historien, de felles erfaringene og opplevelsene, som binder oss sammen sosialt og danner grunnlaget også for våre moderne samfunn. Inn mot vår moderne tid ble det skrevne ord en stadig viktigere del av for utsetningene for å kunne overbringe disse historiene fra generasjon til generasjon. Med Gutenbergs oppfinnelse av trykkeriteknologi økte betydningen av historiene og deres grunnlag som samfunnsformende elementer, fordi de ble tilgjengelig for så mange flere. Gjennom fortellinger og felles historie ble tillit etablert, en tillit som gjorde at mange gikk om bord i skip som førte dem bort fra Norge og ut i en stor ukjent verden der de ikke helt kunne vite hva som ventet dem. Så stor var denne tilliten at over 40 prosent av landets befolkning utvandret til Amerika i løpet av noen få tiår for over 100 år siden. Det at vi kunne ha tillit til personer og institusjoner vi ikke hadde personlig erfaring med skapte grunnlag for de største endringene verden hadde sett til da. Tillit Tillit til systemer og organisasjoner er fundamentalt for alle samfunn, fordi den danner grunnlag for en rekke måter å løse felles oppgaver og utfordringer på. I dag bruker vi for eksempel symbolske papirlapper som betalingsmid ler, eller endog bare flyktige meldinger på en dataskjerm fordi vi har tillit til nasjonale og internasjonale banksystemer. Vi har tillit til at mottaker får «penger» vi sender, enda pengene bare er symboler på verdi, men vi har tillit fordi det finnes en garantist for at symbolene kan veksles inn i og erstattes av alle mulige verdiobjekter og tjenester. Vi har altså tillit til samfunnets institusjoner selv om de bare eksisterer som fiksjon, som forestillinger og som felles fortellinger. Du kan ikke se hva en organisasjon er, hva en religion eller hva et universitet er. Du kan se de ytre artefaktene, men basert på for eksempel bygningers utseende kan det noen ganger være vanskelig å se om det er en bank eller et universitet en står utenfor.Selveorganisasjonen
Om å forstå samfunnsendring19
200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 19 07/07/2022 11:17
kan forstås som summen av alle mennesker og deres handlinger, og de fortellingene som de skaper, og som over tid blir deres felles referanser. Uten felles referanser eller en historie, kan vi heller ikke forestille oss en organisasjon.
For å understøtte dette fundamentet, for å skape den felles historien og et noenlunde felles kunnskapsgrunnlag, har vi designet skolen der det under vises i fag som historie og religion. Her kan vi skape en felles kunnskapsbase som grunnlag for å etablere den nødvendige tilliten for å videreutvikle et samfunn vi vil synes det er godt å leve i og være deltakere i. Etikk Dagens moderne samfunn er bygd på en etikk som er utviklet over lang tid og formulert som historier både i religiøse, filosofiske og litterære skrifter, ned felt i sosialt liv i form av blant annet kultur, moral, normer og konvensjoner. Etikk er historier om verdier, holdninger og valg som skaper forutsetninger for sosialt liv, for at vi sammen kan løfte mer enn hver enkelt kan gjøre alene, og for at vi sammen kan utvikle samfunnet på stadig mer sofistikerte måter.
I tillegg til historiene, den felles fiksjonen, er teknologi en av de viktigste drivkreftene i utviklingen. Teknologi gjør at vi kan produsere varer og tjenester på andre måter enn tidligere, og at vi kan kommunisere på andre måter og dermed formidle historiene på andre arenaer og med andre virkemidler enn tidli gere. Disse endringene, skapt av teknologi, har ført med seg nye utfordringer og muligheter der universitetene med søkelys på vitenskapelige arbeidsformer har brakt samfunnet inn i en ny historisk epoke, det digitale nettsamfunnet, som krever andre løsninger på mange områder enn dem vi har sett behov for hittil. Det gjør også at vi må lære å beherske andre teknologier og arbeidsformer enn dem vi lærte oss gjennom oppveksten i industrisamfunnet.
Denne utviklingen gjør også at vi stilles overfor nye etiske og moralske utfordringer, ikke bare fordi vi tar i bruk nye teknologier på stadig flere områ der, men fordi disse teknologiene fører til omfattende sosiale endringer og til nye store etiske og politiske dilemmaer. Ifølge filosofen Vegard Martinsen er det viktig å forstå hvilket formål en teori om etikk utvikles med tanke på.22
22 www.filosofi.no/etikk 200735 GRMAT Homo appiens 220101.indd 20 07/07/2022 11:17
Etikken gir retningslinjer for hva som oppfattes som «rett og galt», og den gir anvisninger for sanksjoner når normer brytes eller tøyes, mange ganger via subtile mekanismer som det krever øvelse i å forstå. Et skuldertrekk, et oppgitt eller litt for «langt» blikk og mange andre ikke-verbale-kommunikasjonsformer er del av vårt register i sosialt samspill med andre, og det kan være krevende både å forstå og å gjøre riktig bruk av slike kommunikasjonselementer, fordi de også er kontekstspesifikke.
Kapittel 1 20
