Den lille hjerteskolen

Hjertet ditt er en muskel som pumper blod til alle kroppens organer. Det slår 60–80 ganger i minuttet (mer hvis du anstrenger deg fysisk) hele døgnet, hele året, hele livet. For å kunne gjøre jobben sin trenger hjertemuskelen næring og oksygen via blodet. Folk som mosjonerer regelmessig, har større og sterkere hjerte enn utrente personer, derfor trenger ikke hjertet deres å slå like mange ganger for å pumpe samme mengde blod ut i årene. Treningen fører til at det mer effektive hjertet slår saktere i hvile, man får altså lavere hvilepuls. Dette tillater hjertet å leve lenger.

Hjerte- og karsykdom grunnet tette årer i hjertet eller hjernen (aterosklerose eller åreforkalkning) er den viktigste årsaken til for tidlig død både i Norge og i alle andre industrialiserte land. Beregninger tyder på at 12 000–15 000 nordmenn får akutt hjerteinfarkt (blodpropp til hjertet) hvert år. Heldigvis kan hjertesykdommer forebygges.

Vanlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er blant annet arvelig disposisjon (at flere i familien har fått en hjertesykdom før de fylte 60 år),

røyking, fysisk inaktivitet, stress, overvekt (særlig rundt magen), diabetes, høyt blodtrykk og unormale blodfettstoffer. Selv om alt dette er med på å bestemme graden av risiko, forklarer det statistisk bare omtrent halvparten av risikoen. For å kunne forebygge og behandle hjertesykdom på best mulig måte er det behov for en bedre og mer helhetlig forståelse av hva sykdommene er, og hvilke årsaker som kan ligge bak hos den enkelte. Det trengs en langt mer omfattende og helhetlig evaluering for å kunne vurdere en persons totale risiko, og ikke minst identifisere sykdommen på et tidlig stadium.

Enten du har forhøyet blodtrykk, forhøyet skadelig kolesterol eller allerede har vært utsatt for angina (hjertekramper), hjerteinfarkt eller hjerneslag (blodpropp til hjernen), har maten høyst sannsynlig bidratt til problemene, blant annet fordi den kan ha forårsaket en rekke hormonforstyrrelser. Om du har én eller flere av risikofaktorene for hjerte- og karsykdom og klarer å gjøre noe med dem, kan du kanskje redusere eller slutte helt med eventuelle medikamenter (alltid i samråd med legen din!). I tillegg kan åreforkalkning ofte – men ikke alltid – reverseres, og tette årer kan åpne seg igjen. Kroppen vår har en utrolig evne til å reparere seg selv, bare vi legger forholdene til rette for det. Endringer skjer ikke over natten, men gradvis vil du oppleve en bedring parallelt med sunnere levevaner. Hvor raskt det skjer, og hvor stor bedring man opplever, er individuelt og har sammenheng med arveanlegg og hvordan livsstilen var før. Om du oppnår at kroppen reparerer seg selv, har du gjort en enorm innsats for helsen din!

På de nærmeste sidene vil jeg ta for meg hvilke faktorer som særlig påvirker hjertehelsen.

Kolesterol

Kolesterol er et vokslignende stoff som sammen med fett og proteiner utgjør kroppens livsviktige byggesteiner. Rundt en firedel av kolesterolet du har i blodet, kommer fra maten du spiser, resten produserer kroppen – hovedsakelig leveren – selv. For eksempel inneholder ett egg, en av de mest kolesterolrike matvarene vi har, 200–250 mg kolesterol, mens leveren vår daglig produserer mellom 1500 og 2500 mg. Jo mer kolesterol du får fra kosten, desto mindre trenger leveren å produsere.

I tillegg til å fungere som byggesteiner er kolesterol kroppens «plaster». Når vi kutter oss eller slår oss, strømmer det LDL-kolesterol til det skadde området for at det skal bli reparert («plaster»-funksjonen). Kolesterolet er imidlertid ikke årsaken til skaden.

Det samme skjer når den tynne hinnen (endotelet) på innsiden av pulsårene blir skadet eller «lekker». En slik skade oppstår blant annet på grunn av røyking, høyt blodsukker, luftforurensning, miljøgifter fra mat, kronisk stress eller stoffer i blodet som produseres ved overvekt. Hvis dette LDL-kolesterolet er oksidert, det vil si harsknet, og avleires i pulsåreveggene, oppstår det en lokal betennelse, som gradvis blir erstattet av arrvev og senere kalk. Hjerteinfarkt inntreffer når det – på grunn av slikt arrvev og kalk – dannes blodpropp i innsnevrede kransårer (de blodårene som slynger seg rundt og inn i hjertet og forsyner det med blod og oksygen). Blod- og oksygenforsyningen til hjertemuskelen blokkeres, og muskelen dør. Jo mer oksidasjon, desto høyere risiko for hjerte- og karsykdom. Tilsvarende prosess kan føre til blodpropp i hjernen. Et høyt nivå av HDL (det «gode» kolesterolet), som frakter avleiret kolesterol (herunder oksidert kolesterol) vekk fra blodårene og til leveren, hvor det blir brutt ned, er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Kolesterol er i seg selv livsviktig for kroppen, så det er ikke om å gjøre å bekjempe det, bare forhindre at det harskner og fører til sykdom.

Mer enn halvparten av de hjerteinfarktrammede og 80 prosent av alle som får hjerte- og karsykdom, har helt normalt blodkolesterol. Bare i 25 prosent av tilfellene med for tidlig hjertesykdom har personene forhøyet LDL-kolesterol (ofte kalt det «dårlige» kolesterolet). Det er dermed en myte at forhøyet totalkolesterol (det tallet man som regel får oppgitt hos fastlegen og bedriftslegen) eller forhøyet LDL-kolesterol nærmest automatisk betyr at man har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og at man trenger medisinering. Noen av dem som har forhøyet kolesterol, kan imidlertid være i risikogruppen (les mer om dette nedenfor).

Her vil jeg understreke noe som er viktig å forstå: At noe er en risikofaktor, betyr ikke at det også er en årsak. Er du mann, har du større risiko for å dø i en bilulykke enn en kvinne. Årsaken er at menn generelt kjører fortere og er mer aggressive i trafikken enn kvinner, i tillegg til at menn langt oftere kjører påvirket av alkohol. Å være mann i seg selv er ikke årsaken til bilulykker. Det samme prinsippet gjelder blodkolesterol. Spørsmålet er ikke om blodkolesterolet er forhøyet, men hvorfor det er forhøyet, og om denne årsaken utgjør økt risiko for hjerte- og karsykdom. Kolesterolet kan øke i blodet av svært mange årsaker, og mange av dem er ikke problematiske i det hele tatt, mens andre er det.

Hjelp, jeg har høyt kolesterol!

Har du blitt anbefalt av fastlegen å begynne å ta medisiner mot høyt kolesterol? Da er du en av mange i samme situasjon.

Totalkolesterol

Inkluderer flere typer kolesterol, herunder også LDL- og HDL-kolesterol (henholdsvis det «dårlige» og det «gode») .