Skip to main content

Hjem av Harlan Coben

Page 1


HarlanCoben Hjem

OversattavToreAurstad

HarlanCoben

Originalenstittel: Home OversattavToreAurstad

Copyright©2016byHarlanCoben

PublishedbyarrangementwithLennartSaneAgencyAB

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018

ISBN978-82-02-56462-9

1.utgave,1.opplag2018

Omslagsdesign:MiriamEdmunds

Omslagsfoto:ImageSource/RaphyeAlexius/GettyImages Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,2018,Litauen2018

Satti10/14,4pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxcream1,8

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.

UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilMikeogGeorgeogmidtlivs-«bromanser»

Kapittel1

Guttensomharværtsavnetitiår,stigerutilyset.

Jegerikkehysteriskanlagt,jegharikkeenganglettforå følenoesomkankallesforbauselse.Jegharsettmyeimine drøytførtileveår.Jegharværtnærvedåblidrept–ogjeg hardreptandre.Jegharsettfordervelsesomdeflesteville hafunnetdetvanskelig,ja,sååsiumulig,åforstå–og noenvilkanskjepåståatjegharutsattandrefordetsamme.

Iårenesløpharjeglærtmegåbeherskemineegnefølelser ogikkeminstreaksjonerikrevende,lettantenneligesituasjoner.Jegerkanskjeistandtilåreagerehardtogbrutalt, menjeggjøringentingutenenvissgradavoverveielseog planlegging.

Disseegenskapene,evnene,omduvil,hargangpågang reddetmegogdemsombetyrnoeformeg.

Allikevelmåjeginnrømmeatnårjegførstfårøyepågutten–somerblitttenåringnå–kjennerjegpulsenslå.En bankendelydrungeriørene.Ubevisstknytterjegnevene.

Tiårogknappefemtimeterskillermegfradenforsvunne gutten.

PatrickMoore–deterdetguttenheter–lenersegmot ennedtaggetbetongsøyleifotgjengerundergangen.Skuldreneeranspent.Blikketflakkerførdetfallerpådetsprukne fortauetforanham.Håreterkortklipt,detviigamledager

kaltebarbus.Toandretenåringsguttervankerogsåiundergangen.Enavdemrøykermedsåstoriveratmanskulletro hanbarnagtilsigarettenfornoe.Denandreharethundehalsbåndmednaglerognettingtrøye,somikkelevnernoen tvilomhvalevebrødethanser.

Overdurertrafikkenforbi,uvitendeomdetsomforegårnedenfor.VibefinnerossiKing’sCross,sommereller mindreerblitt«fornyet»desistetjueårenemedmuseer ogbibliotekogEurostar-togetogtilogmedenplakettfor Perrong93⁄4,derHarryPotterstegombordiGaltvortekspressen.Forenstordelhardesåkaltuønskedeelementene sluttetmeddissefarligepersonligetransaksjonenetilfordel fornetthandelensrelativetrygghet–markedetforrisikabel gateprostitusjonharsunketkraftig,endaetavinternettets positivebivirkninger–menetstykkeunnadeglinsendenye tårnene,pådenandresidenavjernbanesporene,båderent konkretogioverførtbetydning,erdetfortsattstederhvor snusketfinnesikonsentrertform.

Detvarderjegoppdagetdensavnetegutten.

Noeimeg–denubetenksommedelenjegprøveråholde isjakk–vilbareløpeovergatenoggripefattiham.Hvis jegikketarfeil,hvisdettefaktiskerPatrickogikkeensom likner,erhansekstenårgammelnå.Pådenneavstanden serdetuttilåstemmesånnnoenlunde.Fortiårsiden–så kanduselvregneuthvorunghanvarda–idetüber-velståendelokalsamfunnetAlpine,haddePatrickværtpådet folkinsistererpååkalleen«lekedate»,sammenmedRhys, sønnentilsøskenbarnetmitt.

Ogdetforklarerdilemmaetjegståroverfor.

HvisjeggriperfattiPatricknå,barestyrterovergaten ogriverhamtilmeg,hvavildaskjemedRhys?Jegharén

avdeforsvunnegutteneisikte,menjegerherforåredde dembegge.Derformåjegværeforsiktig.Ikkeforhastemeg.

Utvisetålmodighet.Uansetthvasomskjeddefortiårsiden, uansetthvaslagsmenneskeligironi(denskyldigeeroftere etmedmenneskeennenondskjebne)somtokguttenfraet overdådighjemogførtehamtildenneskitnefotgjengerundergangen,frykterjegathvisjegbegåretfeiltrinnnå,vil énellerbeggegutteneforsvinneigjen,ogdennegangenfor godt.

JegblirnødttilåventepåRhys.JegventerpåRhys,og såskaljeggripefattibeggegutteneogtademmedhjem.

Detersikkertetpartingdulurerpå.

Fordetførste:Hvordankanjegværesåsikkerpåatjeg vilkunnefåmedmegbeggeguttenenårjegførstfårdemi sikte?Tenkom,lurerdukanskje,gutteneerblitthjernevasketogvilgjøremotstand?Tenkomkidnapperne,ellerde somholdernøkkelentilfrihetenderes,ermangeogbrutale ognådeløse?

Tildetsvarerjeg:Ingengrunntilbekymring.

Detandrespørsmåleterlangtmerpresserendeformeg: TenkomRhysikkedukkeropp?

Jegerikkeavtypensomtenker:«Denbroenfårvikrysse nårvikommerdit»,såjegleggerenreserveplan.Dengår utpååspaneiområdetogderetterfølgeetterPatrickpå diskréavstand.Jegserformegnøyaktighvajegskalforeta megomnoegårgalt.

Trafikkenbegynneråøke.Tilværelsenhandleromå settetingibås.Slikerdetogsåidettegateurinalet.Den eneundergangenforsynerheterofilemennmedkvinnelig selskap.Dererdetmestaktivitet.Detskyldesvelgammeldagseverdier,antarjeg.Mankansihvamanvilom

kjønnogpreferanserogfetisjer,menbrorpartenavdeseksueltfrustrerteerfremdelesheterofilemennsomikkefår segnok.Gammeldags.Jentermeddødtblikkståroghengervedbetongsperringene,bilerkommerkjørende,jenter blirmed,andrejentertarderesplass.Deternestensomå betrakteenbrusmaskinpåenbensinstasjon.

Idenandreundergangenserjegenlitengruppetransvestitterellertranskjønnetepersoneriulikestadierogtrinn,og så,heltbortest,derPatrickstårnå,foregårdenungehomotrafikken.

JegbetrakterenmannimelonfargetskjortesomspankulerermotPatrick.

Hva,spurtejegmegselvdaPatrickførstkomtilsyne, villejeggjørehvisenkundeønsketåbenyttesegavPatricks tjenester?Vedførsteøyekastskullemantrodetvarbestå gripeinnumiddelbart.Detkunnekanskjevirkesomden mestbarmhjertigehandlingenframinside,menjegkanhellerikkemistemåletavsyne:åfå begge guttenehjemigjen.

Nåraltkommertilalt,harPatrickogRhysværtforsvunnet itiår.Deharværtgjennomgudenevethva,ogselvomjeg mislikertankenpåålanoenavdemutsettesforendamer misbruk,harjegalleredeveidforogimotogtattenbeslutning.Deteringenvitsiådvelemerveddet.

MenMelonskjorteeringenkunde.

Detskjønnerjegumiddelbart.Kunderspraderikkeså selvsikkert.Deholderikkehodetsåhøyt.Deflirerikke.

Degårikkeilysmelonfargetskjorte.Kundersomerdesperatenoktilåkommehitforåtilfredsstillelystenesine,føler skamellerredselforåblioppdagetellerkanskjemestsannsynligbeggedeler.

Melonskjorte,derimot,hargangenogholdningenog

utstrålingentilenselvsikkerogfarligperson.Mankan,hvis manerinnstiltpådet,fornemmesånt.Mankanføledeti reptilhjernen,enprimitiv,indrevarseltonesomikkeriktig larsegforklare.Menmodernemenneskerignorererdette. Deeroftemeropptattavikkeådummesegutennavsikkerhetogutsettersegdermedforfare.

Melonskjortekasteretblikkbakover.Toandremennhar dukketopppåstedetnå,ogdestillersegpåhversinsideav Melonskjorte.Beggeerdigre,iførtkamuflasjebukseogdet viføritidenkaltehelsetrøye,overglinsendebrystmuskler.

Deandreguttenesomarbeideriundergangen–røykerenog fyrenmednaglehalsbåndet–forduftervedsynetavMelonskjorte,såPatrickeraleneigjenmeddenyankomne.

Uffda,ikkebra.

Patrickserfortsattned,ogdenhalvbarberteskallenskinnerimørket.Hanerikkeklaroveratmennenenærmerseg, førMelonskjorteeromtrentoppåham.Jegtrekkermeg nærmere.EtterallsannsynlighetharPatrickvanketpågata engodstund.Jegtenkerpådetøyeblikket,påhvordanlivet hansmåhaværtfør,påhvordandeteråblirevetutaven tryggbobleavamerikanskforstadslivogslengtuti…ja, hvemvet?

MensidendengangharPatrickmuligensutvikletvisse evner.Kanskjeklarerhanåpratesegutavsituasjonen. Kanskjeerikkesituasjonensåalvorligsomdenseruttil. Jegmåsedetan.

MelonskjorteernåheltoppeiPatricksansikt.Hansier noetilham.Jeghørerikkehva.Så,utenforvarsel,løfter hanknyttnevenogkjørerdensomensleggeiPatricksmellomgulv.

Patricksynkersammenpåbakkenoggisperetterluft.

Detokroppsbyggerneikamuflasjeklærnærmerseg.Jeg skyndermegnå.

«Mineherrer!»roperjeg.

Melonskjorteogbeggekamuflasjekarenekasterseg rundtvedlydenavstemmenmin.Førstminnerdeom treneandertaleresomhørerenrarlydforførstegang.Så granskerdemegmedsmaleøyne.Debryterutismil.Jeger ikkefysiskimponerende.Jegerovergjennomsnittlighøyog littspinkelavvekst,vilnoenkanskjesi,medlysthårsom nærmerseggrått,enhudfargesomerporselenshvitivarmenogrødligikulden,ogtrekkenkeltekanskjevilregne sommilde,menpåenpenmåte,håperjeg.

Idagerjegantrukketilyseblå,håndsydddressfraSavile Row,LillyPulitzer-slips,tørklefraHermèsibrystlommen ogBedfordshire-skoskreddersyddavG.J.CleverleysskomakeriOldBondStreet.

Snakkommoteløve,ellerhva?

Mensjegslentrermotbølleneogønskeratjeghadde enparaplyåsnurrepåformaksimalvirkning,merkerjeg atselvsikkerhetenderesstiger.Detgledermeg.Somregel bærerjeghåndvåpen,ofteto,meniEnglanderlovgivningenpådetteområdetsværtstreng.Jegerikkesærligbekymret.Detfinemeddestrengeengelskeloveneer atmotstandernemineneppeerbevæpnetheller.Jegtaret kjaptoverblikk,serhvordekantenkesåskjuleetvåpen. Mendissebølleneforetrekkervisstusedvanligtettsittende plagg,meregnettilåposereienntilåskjulevåpen.

Determuligdeharkniv–sannsynligvishardedet–men neppeskytevåpen.

Ogkniverskremmermegikkenoesærlig.

Patrick–hvisdetdafaktiskerPatrick–liggerfortsattpå

bakkenoghiveretterpustendajegkommerbort.Jegstanseropp,slårutmedarmeneogsenderdemmittmestvinnendesmil.Detrebølleneglanerpåmegsomomjegeren museumsgjenstanddeikkeskjønnerbæretav.

Melonskjortetaretskrittmotmeg.«Hvemfaenerdu?»

Jegsmilerfortsatt.«Derebørnokdranå.»

MelonskjortekasteretblikkpåKamuflasjeÉntilhøyre formeg.DeretterpåKamuflasjeTotilvenstre.Jegseri beggeretningerogderettertilbakepåMelonskjorte.

Dajegblunkertilham,fykerøyebrynenehanstilværs.

«Vikutterhamopp,»sierKamuflasjeÉn.«Ismåbiter.»

Jegspillerforfjamsetogvendermegmotham.«Å,degså jegvisstikke.»

«Hva?»

«Idenkamuflasjebuksa.Duglirvirkeligiettmed omgivelsene.Forresten,densitterveldiggodtpådeg.»

«Erduenslagsspøkefugl?»

«Jegermyerart.»

Allesmilerbrederenå,ogsåjeg.

Dekommermotmeg.Jegkanprøveåsnakkemegut avsituasjonen,kanskjetilbydempengerforålaossvære ifred,menjegtvilerpåatdetvilfungere,avtregrunner. Fordetførstevildissekjeltringenehaallepengenemineog klokkenminogaltannetjegmåttehapåmegavverdisaker. Åtilbydempengervilikkehjelpeisåmåte.Fordetandre hardealleredefåttfertenavblod–etlett,svaktbytte–og delikerdenlukten.Ogfordettredje,ogallerviktigst: Jeg likerogsåluktenavblod.

Deterforlengesidensist.

Jegprøveråunngååsmiledadenærmerseg.Melonskjortedrarframenstorbowiekniv.Detblirjeggladforå

se.Jegharikkemangemoralskeskruplermotåskadefolk jegregnersomonde.Mentilallesomtrengerdenslags bortforklaringerforåsynesatjeger«sympatisk»,kanjeg josiatbøllenetrakkvåpenførst,ogatjegdermedhandlet heltogholdentiselvforsvar.

Menjeggirdemdaénsisteutvei.

JegserrettinniMelonskjortesøyneogsier:«Derebør stikkenå.»

Beggedeoverdreventmuskuløsekamuflasjekareneler, menMelonskjortessmilbegynneråblekne.Hanharskjønt det.Jegmerkerdetpåham.Hansermeginniøyneneog forstår.

Såskjeraltiløpetavnoensekunder.

KamuflasjeÉnkommerrettborttilmeg,inniintimsonen min.Hanerstor.Jegståransikttilansiktmeddeglinsende, veltrentebrystmusklenehans.Hansmilernedtilmegsom omjegerendeiliglekkerbiskenhanhartenktåslukeién bit.

Deteringengrunntilåutsettedetuunngåelige.

Jegskjæreroverstrupenhansmedbarberbladetjeg haddegjemtihånden.

Blodetspruterovermegiennestenfullkommenbue.Fyttegrisen.NåblirjegvisstnødttilåtaennyturtilSavile Row.

«Terence!»

DeterKamuflasjeTo.Detfinnesenvisslikhetmellom dem,ogmensjegsmygermegmotham,lurerjegpåomde erbrødre.Bøllasfortvilelselammerhamlengenoktilatjeg lettfåruskadeliggjortham.Ikkefordet,jegtrorikkeatdet villehahjulpetstortomhanhaddeværtbedreforberedt.

Jegergodmedbarberkniven.

KamuflasjeTobukkerunderpåsammemåtesomkjære brorTerence.

DagjenstårMelonskjorte,denhøytelskedelederenderes. Sannsynligvisharhanstegetigradenevedåværenoemer brutaloglistigereennsinefalnekamerater.Klokelignok innledetMelonskjortesittmottrekkalleredemensjegtok megavKamuflasjeTo.Iutkantenavsynsfeltetserjegdet glimteibowieknivenhans,somkommermotmegovenfra.

Detvarenbommertavham.

Manangriperikkeenfiendeovenfrapådenmåten.Det erforlettåforsvareseg.Motstanderenkankjøpesegtid vedådukkeellerløfteunderarmenogparereangrepet.Når manskalskytenoenmedpistol,ermanopplærttilåsikte midtpåkroppenslikatdetfortsattermuligtreffenoe hvismanbommerlitt.Manerforberedtpåatnoekangå galt.Detsammegjeldermedkniv.Sørgforatduhugger frasåkortavstandsommulig.Angripmidtpåkroppen. Hvismotstandereneribevegelse,kanmanfortsatttreffeog skadeham.

Melonskjortegjordeikkedet.

Jegdukkerogparerermedhøyreunderarm,somnevnt, ogavvergerhugget.Så,medbøydeknær,spinnerjegrundt ogførerbarberbladetoverbukenhans.Jegventerikkepå reaksjonen.Jegkommermegoppoggjørsluttpåhampå sammemåtesomdeandreto.

Somsagt,deteroveriløpetavsekunder.

Detspruknefortaueteretblodigsøl,ogdeteriferdmed åbliverre.Jegunnermegetsekund,ikkemer,tilånyte rusen.Detvilleogsåduhagjorthvisduikkehaddelatt somnoeannet.

JegsnurmegmotPatrick.

Menhanerborte.

Jegsertilvenstre,derettertilhøyre.Dererhan,nesten utenforsynsvidde.Jegskyndermegetter,meninnsersnart atdeternytteløst.HanerpåveimotKing’sCross-stasjonen,enavLondonstravleste.Hanvilværeinneibygningen –blantfolk–førjegrekkerframtilham.Jegharblodover helemeg.Jegerkanskjedyktigtildetjegdrivermed,men selvomKing’sCrosserstedethvorHarryPotterdrartil Galtvort,erjegikkeibesittelseavnoenusynlighetskappe.

Jegstanseropp,sermegtilbake,tenkergjennomsituasjonenogtrekkerenkonklusjon.

Jegharrotetdettil.

Deterpåtideåfordufte.Jegerikkereddforatetovervåkningskameraskalhafangetoppdetjeggjorde.Deter engrunntilatuønskedeelementervelgeroppholdsstedene sinemedomhu.Deerskjultfornysgjerrigeøyne,ogsåde digitaleogelektroniske.

Mendog.Jegharspolertaltsammen.Ettersåmangeår, ettersåmyeresultatløsleting,komjegendeligoveretspor, oghvisjegmisterdetsporet… Jegtrengerhjelp.

Jegskyndermegavstedmensjegtrykkerpåhurtigtast1. Detharjegikkegjortpånærmereetår.

Hansvarerettertredjeringesignal:«Hallo?»

Selvomjeghaddestålsattmeg,blirjegetøyeblikksattut avåhørestemmenhansigjen.Nummereterskjult,såhan anerikkehvemsomringer.

Jegsier:«Menerduikke’artikuler’?»

Detlyderetgisp.«Win?Herregud,hvorharduvært…» «Jegsåham,»sierjeg. «Hvem?»

«Tenk.»

Etørliteopphold.«Vent,beggeto?»

«BarePatrick.»

«Oi!»

Jegrynkerpannen.Oi?«Myron?»

«Ja?»

«TanesteflytilLondon.Jegtrengerhjelp.»

Kapittel2

TominutterførWinringte,låMyronBolitarnaken, utstraktpåsengensammenmedenslåendevakkerkvinne. Beggestirretopppådenelegantestukkaturenitaketmens dehevetterpusten,fortaptietterspilletavdennytelsensom barekommerav,eh,nytelse.

«Dæven,»saTerese.

«Ja,ikkesant?»

«Detvar…»

«Jegvetdet,ikkesant?»

Myronkunnedetmedsmåpratettersengekosen.

Teresesvingtebeinaoversengekanten,reistesegoggikk motvinduet.Myronsåpåhenne.Hanliktemåtenhungikk rundtnakenpå,somenpanter,stramogsterkogselvsikker.LeilighetenlåhøytoppeoverCentralParkpåvestsiden. TeresesåutavvinduetmotdammenogBowBridge.Hvis dunoensinneharsettenfilmfraNewYorkderetforelsket parløperoverenfotgjengerbro,hardusettBowBridge.

«Herregud,forenutsikt,»saTerese.

«Jegtenkteakkuratdetsamme.»

«Låduogglantepårumpami?»

«Jegforetrekkeråtenkepådetsomåholdeøyemed. Passepå,liksom.»

«Påenbeskyttendemåte,daaltså?»

«Detvillehaværtuprofesjoneltavmegåvendeblikket bort.»

«Ogviviljoikkeatduskalframståsomuprofesjonell.»

«Takkskalduha.»

Fortsattmedryggentilsaforlovedenhans:«Myron?»

«Ja,elskede.»

«Jegerlykkelig.»

«Jegogså.»

«Detvarskummelt.»

«Skremmende,»istemteMyron.«Komogleggdeg igjen.»

«Menerdudet?»

«Jepp.»

«Ikkegiløfterduikkeklareråholde.»

«Å,jegskalnokholdedem,»saMyron.Også:«Forresten,finnesdetnoestedinærhetenhvordeselgerøstersog E-vitaminer?»

Hunsnuddeseg,sendtehamsittpenestesmil,også, pang,eksplodertehjertethansienmillionsmåbiter.Terese Collinsvartilbake.Etterårevismedatskillelseogkvalerog ustabilitetskulledeomsidergifteseg.Detkjentesfantastisk.Detkjentesdeilig.Detkjentesskjørt.

Ogdetvardatelefonenringte.

Beggestivnetsomomdefornemmetdet.Nåralterså fint,holdermanliksompusten,formanønskeratdetskal vare.Manvilikkestanseoppellerengangsenkefarten, menbarebliværendeisinegentrygge,lilleboble.

Ogdatelefonanropetkom,brastboblen,foråholde dennebegredeligemetaforengående.

Myronsåpåskjermen,mendetvarskjultnummer.De befantsegiDakota-bygningenpåManhattan.DaWinfor-

svantforetårsiden,haddehanoverførtleilighetentil Myron.DetmesteavdetårethaddeMyronvalgtåboi barndomshjemmetikkelangtunna,iLivingstoniNewJersey,derhanhaddegjortsittbesteforåoppdratenåringsnevøen,Mickey.Mennåvarbrorenhans,Mickeysfar, tilbake.DermedhaddeMyronoverlatthusettildemogflyttetinntilbyenigjen.

Telefonenringtepåny.Teresesnuddesegtilside,somom ringetonenhaddeværtenørefik.Hansåarretfraskuddsåretpåhalsenhennes.Dengamlefølelsen,beskyttelsesinstinktet,komsigende.

EtøyeblikkvurderteMyronålaanropetgåretttilsvareren,mensålukketTereseøyneneognikketkort.Åikke svare,forstodebegge,villebareværeåutsettedetuunngåelige.

Myronsvarteettertredjeringesignal.«Hallo?»

Hanhørteenunderlignølingoglittstatiskstøy,ogsålød enstemmehanikkehaddehørtpålenge:«Menerduikke ’artikuler’?»

Myronhaddeprøvdåstålsetteseg,menhangispetallikevel.«Win?Herregud,hvorharduvært?»

«Jegsåham.»

«Hvem?»

«Tenk.»

Myronhaddeværtinnepåtanken,menhaddeikketurt åsidethøyt.«Vent,beggeto?»

«BarePatrick.»

«Oi!»

«Myron?»

«Ja.»

«TanesteflytilLondon.Jegtrengerhjelp.»

MyronsåpåTerese.Bedrøvelsenkomtilsyneiøynene hennesigjen.Denbedrøvelsenhaddebestandigværtder, heltsidendeførststakkavsammenformangeårsiden,men hanhaddeikkelagtmerketildenetterathunkomtilbake tilham.Hanstraktehåndenmothenne.Hungrepden.

«Tilværelsenerlittinnfløktakkuratnå,»saMyron.

«Tereseertilbake,»saWin.

Detvarikkeetspørsmål.Hanskjøntedet.

«Ja.»

«Ogdereskalomsidergiftedere.»

Ikkeetspørsmål,detheller.

«Ja.»

«Hardukjøptring?»

«Ja.»

«HosNormanpåForty-SeventhStreet?»

«Såklart.»

«Merenntokarat?»

«Win…»

«Jegergladpåbeggesvegne.»

«Takk.»

«Mendukanikkegiftedeg,»saWin,«utenenforlover.»

«Jegharalleredespurtbrorenmin.»

«Hantrertilside.FlyetgårfraTeterboro.Enbilstårklar tildeg.»

Winlapå.

Teresesåpåham.«Duernødttilådra.»

Hanvaritvilomdetvaretspørsmålelleretutsagn.

«Winerikkedensomsiertingutengrunn,»saMyron.

«Nei,»istemtehun.«Hanerikkedet.»

«Dettarikkelangtid.Jegkommertilbake,ogsågiftervi oss.Jeglover.»

Teresesattesegpåsengen.«Kandusihvadetdreierseg om?»

«Hvormyefikkdumeddeg?»

«Barelittherogder.»Også:«Erringenpåmerennto karat?»

«Deterden.»

«Bra.Fortell,da.»

«HuskerduAlpine-kidnappingenefortiårsiden?»

Teresenikket.«Såklart.Virapportertefrasaken.»

Hunhaddearbeidetiårevissomnyhetsankerienavde kanalenesomsendernyheterdøgnetrundt.

«Enavguttenesomblekidnappet,RhysBaldwin,eri slektmedWin.»

«Dethardualdrisagtnoeom.»

Myrontrakkpåskuldrene.«Jegharegentligikkehatt stortmeddetågjøre.Ogpådentidendaviblesammen,haddesakenalleredekjølnet.Menjegharnåallikevel bestandighattdenibakhodet.»

«ImotsetningtilWin.»

«Winharaldrinoebareibakhodet.»

«Ognåharhanaltsåfunnetetnyttspor?»

«Merennsomså.HanhevderhanharsettPatrick Moore.»

«Såhvorforvarslerhanikkepolitiet?»

«Jegvetikke.»

«Menduspurteikke.»

«Jegstolerpåvurderingenhans.»

«Oghantrengerdinhjelp.»

«Ja.»

Teresenikket.«Dufårvelbegynneåpakke,da.»

«Gårdetbra?»

«Hanhadderett.»

«Omhvada?»

Hunreisteseg.«Vikanikkegifteossutenforloveren din.»

Winhaddesendtensvartlimousin.Denstoogventetunder Dakota-bygningensporthvelving.Limousinenfraktetham tilTeterboroflyplassidetnordligeNewJersey,omtrent enhalvtimeskjøreturunna.Winsfly,enBoeingBusinessJet,stoklarpåoppstillingsplassen.Detvaringensikkerhetskontroll,ingeninnsjekk,ingenbillett.Limousinen slapphamavvedflytrappen.Flyvertinnen,envakkerung asiatiskkvinne,tokimotMyroniførtgammeldags,skreddersydduniform,komplettmedpilleeskehattogvidermet bluse.

«Hyggeligåsedeg,Mr.Bolitar.»

«Degogså,Mei.»

Fordensomikkeharoppfattetdet:Winvarrik.

WinsfullenavnvarWindsorHorneLockwoodIII,somi Lock-HorneInvestments&SecuritiesogLock-Horne-bygningenpåParkAvenue.Detvarenfamiliemedgamlepenger,pengeravdetslagetsomstegav Mayflower medrosa poloskjorteogmedlemskapieneksklusivgolfklubb.

Myronklemtesinénmeterognittitrecentimeterlange kroppinngjennomdørentilflyet.Derinnevardetskinnseter,treinventar,ensofa,myke,grønnetepper,sebrastripete vegger–flyetsforrigeeiervarrapper,ogWinhaddefunnetutathanikkevilleinnrededetpånytt,ettersomdet fikkhamtilåføleseg«funky»–storskjerm-tv,sofasengog queensize-sengidetinnerstesoveavlukket.

Myronvaraleneombord.Detgjordehamlittutilpass,

mendetvillenoksnartgåover.Hanfantenplassogspente fastsikkerhetsbeltet.Flyettaksetmotrullebanen.Meigjennomgikksikkerhetsrutinene.Hunbeholdtpilleeskehatten på.MyronvissteatWinliktedenhatten. Tominuttersenerevardeiluften.

Meikombortogsa:«Erdetnoeduharlystpå?» «Hardusettham?»spurteMyron.«Hvorharhan vært?»

«Detharjegikkeanledningtilåsi,»svarteMei. «Hvorforikke?»

«Winmenteduikkevillelikeåhøredet.Vihardinforetruknedrikkombord.»

HunholdtienYoo-hoosjokoladedrikk.

«Ja,jegtarensånn,»saMyron. «Virkelig?»

«Ja.»

«Såleit.Hvamedenkonjakk?»

«Jegklarermeginntilvidere.Hvakandufortellemeg, Mei?»

Meg,Mei.Myronlurtepåomdetvardethunegentlig het.Winhaddeliktdetnavnet.Hanpleidebestandigåta hennemedbakerstiflyetogkommemedoverlagtelendige ordspillsom:«JegtrengerlittMei-tid»,eller:«Jeglikeråha kjønnsligomgangmedbareMei»,eller:«Jeglikerdenpilleeskehatten.DenklerMei.»

DenWin,altså.

«Hvakandufortelle?»spurteMyronigjen.

Meisa:«DetmeldesomregnbygeriLondon.»

«Oi,foretsjokk.MenhvakandufortelleomWin?»

«Godtspørsmål,»sahun.«HvakandufortelleMei» –hunpektepåsegselv–«omWin?»

«Ikkebegynn.»

Hunsmiltetilham.«DesenderKnicks-kampendirekte, hvisduharlysttilåse.»

«Jegserikkepåbasketballlenger.»

Meisendtehametmedlidendeblikksomnestenfikkham tilåvillesnusegbort.«Jegsådensportsdokumentarenom degpåESPN,»sahun.

«Deterikkegrunnen,»saMyron. Hunnikket,mentroddehamikke.

«Hviskampenikkeinteressererdeg,»saMei,«såharvi envideodukansepå.»

«Hvaslagsvideo?»

«Wininstruertemegomåbedegseden.»

«Detteerikke,eh…»

Winlikteåfilmesine,tja,romantiskeeskapader,ogsepå demmenshanmediterte.

Meiristetpåhodet.«Demharhankuntilprivatbruk, Mr.Bolitar.Detvetdugodt.Detinngåridenkontraktenvi måundertegne.»

«Kontrakten?»Myronløftethåndenførhunrakkå svare.«Glemdet.Jegvilikkevitenoe.»

«Hererfjernkontrollen.»Meiraktedentilham.«Erdet sikkertatdetikkeernoejegkanskaffedeg?»

«Jegklarermeg,ellerstakk.»

Myronsnuddesegmotdenveggmontertetv-enog skruddedenpå.HanventetnestenåseWinpåskjermen medetellerannetslagsbudskap,somnoehentetfra Mission:Impossible,menistedetkomenavdekrimdokumentarenedesenderpåkabel-tv.Denhandletselvfølgeligom kidnappingene,ettilbakeblikknåsomguttenehaddevært savnetitiår.

Myronlentesegtilbakeogsåpå.Detvarenbraoppfriskning.Kortsagtvarhovedtrekkeneslik:

FortiårsidenvarseksårgamlePatrickMoorehjemme oglektehosklassekameratenRhysBaldwiniden«fasjonable»–pressenbruktebestandigdetordet–forstaden AlpineiNewJersey,ikkelangtfraManhattan.Hvorfasjonabel?DengjennomsnittligeboligpriseniAlpinesistekvartalvarpåoverfiremillionerdollar.

DetogutteneskullepassesavVadaLinna,enattenår gammelaupairfraFinland.MendaPatricksmor,Nancy Moore,komforåhentesønnen,vardetingensomlukket opp.Dettebekymrethenneikkesåveldig.NancyMoore antokatungeVadahaddetattmedguttenepåturellerfor åkjøpeisellernoeslikt.

TotimersenerekomNancyMooretilbakeogbanketpå dørenigjen.Hellerikkenåvardetnoensomåpnet.Men Nancyvarfortsattbaremiddelsbekymretdahunringte Rhys’mor,Brooke.BrookeringtederetterVadasmobiltelefon,menblestrakssattovertilsvareren.

PådettetidspunktetskyndteBrookeLockwoodBaldwin, Winskusine,seghjem.Hunlåsteseginn.Detokvinnene roptepåbarna.Førstfikkdeikkenoesvar.Såhørtedeen lydfrakjelleren,somvarpussetoppoginnredetsomet stortlekeromforungene.

DetvarderdefantVadaLinnabundettilenstologkneblet.Denungeaupairenhaddesparketenlampeoverende foråfåoppmerksomhetenderes.Hunvarredd,menfysisk uskadd.

Mendetoguttene,PatrickogRhys,varikkeåsenoe sted.

IfølgeVadahaddehunståttpåkjøkkenet,iferdmedå

lagelittmattilguttene,datovæpnedemennstormetinn gjennomglasskyvedøren.Beggevariførtfinlandshetteog svart,høyhalsetgenser.

DeslepteVadanedikjellerenogbandthennefastder. NancyogBrookevarsletstrakspolitiet.Beggefedrene, HunterMoore,lege,ogChickBaldwin,hedgefondforvalter,bletilkaltfraarbeidsplassen.Ifleretimervarde fullstendigivillrede–ingenkontakt,ingenspor,ingenledetråder.Såkomdetetkravomløsepengerviaenanonym e-posttilChickBaldwinsjobbkonto.Meldingenbleinnledetmedenadvarselmotåkontaktemyndighetenehvisde noensinnevillesebarnaigjenilive.

Mendetvarforsent.

Meldingenforlangteatfamilienskulleklargjøretomillionerdollar–«énmillionperbarn»–ogavventevidere instrukser.Deskaffettilveiepengeneogventet.Trepinefulledøgngikkførkidnappernegalydfrasegigjenog instruerteChickBaldwinogkunChickBaldwinomåkjøre alenetilOverpeckParkogleggepengenepåetbestemtsted nedevedbrygga.

ChickBaldwingjordesomdebahamom.

FBIhaddenaturligvisparkenunderfullovervåkning. Alleinngangerogutgangervardekket.Dehaddeogsålagt enGPS-senderibagen,selvomdenteknologienfortiår sidenikkevarkommetsålangtsomidag.

Inntildahaddemyndighetenelyktesgodtmedåholde bortføringenehemmelig.Ingenmedierfantutavdet.Ogpå FBIsinnstendigeoppfordringbleingenvennerellerfamiliemedlemmerkontaktet,ikkeengangWin.Selvdeandre Baldwin-ogMoore-barnableholdtutenfor.

ChickBaldwinlevertepengeneogkjørtesinvei.Entime

gikk.Såto.Iløpetavdentredjetimenvardetnoensom hentetbagen,mendetvistesegåværeengodsamaritanavenjoggersomvilleleveredentilhittegodskontoret.

Ingenandrekomforåhenteløsepengene.

FamilienestimletsammenrundtChickBaldwinsdatamaskinogventetpåennye-post.ImellomtidenfulgteFBI oppflereteorier.FørsttokdeengrundigtittpåVadaLinna, denungeaupairen,mendervardetingentingåfinne. Hunhaddekunværtilandetietparmånederogsnakket knaptengelsk.Hunhaddebareénvenn.Degranskete-postenehennes,SMS-ene,netthistorien,menoppdagetingentingmistenkelig.

FBIundersøkteogsådefireforeldrene.Denenestesom fikkvarselklokkenetilåringe,varRhys’far,ChickBaldwin.KraveneomløsepengerhaddekommettilChick,men ikkenokmeddet,Chickvardessutenlittaventvilsomtype. Detvarsnakkomtotilfelleravinnsidehandelogflererettssakersomgjaldtunderslag.Noenhevdetathandreven svindelgeskjeft.Klienter–noenavdemmektige–varblitt opprørt.

Menopprørtnoktilåfinnepånoesomdette?

Dermedventetdepååhørefrakidnapperne.Endaet døgngikk.Såto.Såtre,fire.Ikkeetord.Enukegikk.

Deretterenmåned.Etår.

Tiår.

Tilingennytte.Guttenevarsporløstforsvunnet.

Framtilnå.

Myronlentesegtilbakemensrulletekstenegikkover skjermen.Meikombortogsånedpåham. «Jegtrorjegtardenkonjakkennå,»sahan.

«Skalbli.»

Dahunvendtetilbake,saMyron:«Settdeg,Mei.»

«Jegtrorikkedet.»

«NårsåduWinsist?»

«Diskresjoninngåristillingsbeskrivelsenmin.»

Myronbetisegenspydigkommentar.«Dethargåttnoen rykter,»sahan.«OmWin,menerjeg.Jegharværtbekymret.»

Hunlahodetpåskakke.«Stolerduikkepåham?»

«Fulltoghelt.»

«Dafårdurespektereprivatlivethans.»

«Deterdetjeghargjortheledetsisteåret.»

«Isåfallholderduvelutnoentimertil?»

Hunhadderett,selvfølgelig.

«Dusavnerham,»saMei.

«Såklart.»

«Hanergladideg,vetdu.»

Myronsaingenting.

«Prøvåfådeglittsøvnnå.»

Hunhadderettnårdetgjaldtdetogså.Hanlukket øynene,menvissteathanikkevillefåsove.Ennærvenn haddenyligovertaltMyrontilåprøvetranscendentalmeditasjon,ogselvomhanikkevarheltoverbevistomathan kjøptehelepakka,varenkelhetenogroenperfektforde gangenesøvnenuteble.Hansattemeditasjonsappen–jo da,hanhaddeenpåtelefonen–påtjueminutter,lukket øyneneoglotsegsynkened.

Folktroratmeditasjonklarnerhjernen.Detertull.Det gårikkeanåklarnehjernen.Johardereduprøverikkeå tenkepånoe,destomertenkerdupådet.Manernødttil åslippetankeneinnhvismanvirkeligønskeråslappeav.

Trenesegopptilåobserveredemutenåvurdereellerreagere.OgdetvardetMyrongjordenå.

HantenktepååtreffeWinigjen,påEsperanzaogBig Cyndi,påmorenogfarennedeiFlorida.Hantenktepå broren,Brad,ognevøen,Mickey,ogpåhvorforandrettilværelsenderesvarblitt.HantenktepåTerese,somendelig vartilbakeilivethans,pådetkommendegiftermålet,på detåtafattpåetlivsammenmedhenne,pådetplutselige, reellehåpetomlykke.

Hantenktepåhvorforferdeligskjørtdetvirket,altsammen.

Tilsluttlandetflyet,senketfarten,takset.Dadetstanset helt,droMeiihåndtaketogåpnetdøren.Hunsendteham etbredtsmil.«Lykketil,Myron.» «Takk,detsamme,Mei.» «HilsWinframeg.»

Kapittel3

Bentleyenstoklarpåoppstillingsplassen.DaMyrongikk nedtrappen,blebakdørenåpnet.Winkomut.

Myronsatteoppfarten,kjentetårenepressepå.Dahan vartremeterunnakameraten,stansethanopp,blunketog smilte.

«Myron.» «Win.»

Winsukket.«Duhartenktågjøredettetiletsåntøyeblikknå,harduikke?»

«Hvaervellivetuten?»

Winnikket.Myrongikkfram.Detomenneneomfavnet hverandrehardt,ogklamretsegtilhverandresomomden andrevarenlivbøye.

UtenåslippetaketsaMyron:«Jegharenmillionspørsmål.»

«Menjegharikketenktåsvarepådem.»Beggeslapp taket.«ViernødttilåkonsentrereossomRhysogPatrick.»

«Såklart.»

WinsignaliserteatMyronskullesettesegbaki.Myron gjordedet,ogakteseginnforågiplasstilWin.Den svarteBentleyenvarekstralang.Glassrutenbaksjåføren varoppe.Detvarbaretoseter,massebeinplass,envelut-

rustetbar.Deflestelimousinerharfleresitteplasser.Winså ikkenoebehovfordet.

«Noeådrikke?»spurteWin.

«Neitakk.»

Bilensattesegibevegelse.Meistoiflydøren.Winsenket vinduetogvinket.Hunvinkettilbake.Etvemodiguttrykk gledoverWinsansikt.Myronbarehvilteblikketpåkameraten,hansbestevennsidenførsteåretpåDukeUniversity, reddforatWinskulleforsvinneigjenhvishansåbort.

Winsa:«Hunharenførsteklassesbakende,ikkesant?»

«Joda.Win?»

«Ja.»

«HarduværtiLondonheletiden?»

UtenåtablikketfravinduetsaWin:«Nei.»

«Hvorda?»

«Mangesteder.»

«Dethargåttrykter.»

«Ja.»

«Desaatduvarblittfolkesky.»

«Jegvetdet.»

«Stemmerdetikke?»

«Nei,Myron,detstemmerikke.Jegsatteselvutderyktene.»

«Hvorfor?»

«Senere.HerognåmåvikonsentrereossomPatrickog Rhys.»

«DusadusåPatrick.»

«Jegtrordet,ja.»

«Dutrordet?»

«Patrickvarseksdahanforsvant,»saWin.«Hanvilleha værtsekstennå.»

«Detvaraltsåikkemuligfordegåidentifiserehammed sikkerhet?»

«Korrekt.»

«MenduoppdagetendutroddevarPatrick?»

«Korrektigjen.»

«Også?»

«Ogsåmistetjeghamavsyne.»

Myronlentesegtilbake.

«Detoverraskerdeg,»saWin.

«Detgjørdet.»

«Dutenker:’Detteliknerdaikkedeg.’»

«Detgjørjegfaktisk.»

Winnikket.«Jegfeilberegnet.»Såtilføydehan:«Det oppstoutilsikteteskader.»

DenslagsvaraldriavdetgodenårdetgjaldtWin.

«Hvorstoreskader?»

«Kanskjevibørspolelitttilbakeførst.»Winstakkhåndenidresslommenogdroframetark.«Lesdette.»

Winraktehamdetsomsåutsomenutskriftavene-post. DenvaradresserttilWinspersonligee-postkonto.Myron haddesendtfem–seksmeldingertildenkontoeniløpetav detsisteåret.Utenåfånoesvar.Avsenderenvaroppført somanon5939413.Detsto:

DuleteretterRhysBaldwinogPatrickMoore.Inestentiårhardeværtsammen,menikkeheletiden.De harværtatskiltminsttreganger.Deersammenigjen nå.

Deerfrieogkandrahvordevil,menønskerkanskjeikke ådrameddeg.Deerikkelengerdemdutror.Deerikkeslik familienehuskerdemheller.Deterikkesikkertduvillike

detdufårse.Hererde.Glemfinnerlønnen.Endagkommerjegtilåbeomengjentjeneste.

Ingenavdemhuskerstortavsittgamleliv.Værtålmodig meddem.

Myronkjenteathanfikkfrysningernedoverryggen.«Jeg antaratduprøvdeåfinneuthvormeldingenkomfra?»

Winnikket.

«Ogjegantarduikkefantutnoe.»

«Virtueltprivatnettverk,»saWin.«Umuligåsporeopp hvorellerhvemdenkommerfra.»

Myronlestemeldingenomigjen.«Detsisteavsnittet.»

«Ja,jegvetdet.»

«Deternoeveddet.»

«Detvirkerpåenmåteekte,»saWin.

«Ogdetvarderfordutokdetpåalvor.»

«Ja,»saWin.

«Hvameddenadressendenevner?»spurteMyron.

«Etganskelite,menlurveteområdeiLondon.Enfotgjengerundergangderalskenslysskyvirksomhetfinner sted.Jegharholdtstedetunderoppsyn.»

«Javel.»

«EnsomliknerveldigpådealdersjustertebildeneavPatrick,dukketopp.»

«Nårda?»

«Entimestidførjegringtedeg.»

«Hørteduhamsnakke?»

«Unnskyld?»

«Sahannoe?Jegprøverådannemegetbedrebilde avidentitetenhans.Kanskjehansnakketmedamerikansk aksent.»

«Jeghørtehamikkesnakke,»saWin.«Dessutenkanvi ikkevitenoeomdet.Hankanhalevdher,idissegatene, helelivet.»

Stillhet.

SågjentokMyron:«Helelivet.»

«Jegvetdet,»saWin.«Menlaossikkedveleveddet.»

«DusåaltsåPatrick.Hvaskjeddeså?»

«Jegventet.»

Myronnikket.«DuhåpteRhysskulleviseseg.»

«Ja.»

«Ogsåda?»

«TremennsomsyntesåværemisfornøydemedPatrick fornoe,overfaltham.»

«Ogdustansetdem?»

ForførsteganggledetsmiloverWinslepper.«Deterden slagsjegdrivermed.»

Detvardetvirkelig.

«Alletre?»spurteMyron.

Winsmilteogtrakkpåskuldrene.

Myronlukketøynene.

«Dissemennenevarråskinnavversteslag,»saWin. «Ingenkommertilåsørgeoverdem.»

«Detvarselvforsvar?»

«Ja,greit,laosssidet.Erdettevirkeligtidspunktetforå stillespørsmålvedmetodenemine,Myron?»

Nei,hanhadderett.

«Hvaskjeddeså?»

«Mensjegvaropptattmeddenevnteråskinnene,stakk Patrickav.Sistjegsåham,varhanpåveiinnpåKing’s Crossstasjon.Rettetterringtejegdegogbaomhjelp.»

Myronlentesegbakover.DenærmetsegWestminster

BridgeogThemsen.LondonEye,detenormepariserhjulet somroterteidetsomraustkunnekallessniletempo,glitret iettermiddagslyset.Myronhaddeværtoppeidetengang formangeårsiden.Hanhaddeomtrentkjedetsegihjel.

«Duforstår,»saWin,«hvorpresserendedetteer?»

Myronnikket.«Dekommertilåsørgeforatgutteneforsvinner.»

«Nettopp.Fraktedemutavlandet,eller,hvisdeerredde foråbliavslørt…»

Winrakkikkeåfullføretanken.

«Hardusagtnoetilforeldrene?»

«Nei.»

«IkkeengangtilBrooke?»

«Nei,»saWin.«Jegsåingengrunntilågihennefalske forhåpninger.»

Devarpåveinordover.Myronkikketut.«Deharvært forsvunnetsidendevarseks,Win.»

Hansaingenting.

«Alletroddeatdeforlengstvardøde.»

«Jegvetdet.»

«Unntattdu.»

«Joda,jegtroddedevardøde.»

«Mendufortsatteålete.»

Winformetfingrenetilettårn.Detvarenvelkjentbevegelse,ensomfikkMyrontilåtenkepåyngredager.«ForrigegangjegtraffBrooke,åpnetvienflaskeveldigdyrvin. Visattpåenterrasseogsåutoverhavet.Forenstundvar hunsittgamlejeg,denBrookejegvoksteoppmed.Enkelte tiltrekkersegelendighet.MedBrookeerdetmotsatt.Hun bringeralltidgledemedseg.Detharhunbestandiggjort. Duvetdenklisjeenomatnoenlyseroppetrom?»

«Joda.»

«Brookekunnegjøredetpålanglei.Detholdtbareå tenkepåhenne,såblemanibedrehumør.Manønsker åverneometsliktmenneske.Ognårmansernoensom hennehadetsåvondt,ønskerman–nei, trenger man–å gilindring.»

Winpressetfingertuppenemothverandre.«Sådersattvi ogdrakkvinogskuetutoverhavet.DeflestebrukeralkoholtilådøyvesmerteravdetslagetBrookevarstiltoverfor. MenmedBrookevardetmotsatt.Alkoholenfikkfasaden tilåforsvinne.Detsmilethunfortsatttvangfram,bleborte. Denkveldentilstohunnoe.»

Hantidde.Myronventet.

«BrookehaddelengefantasertomatRhysskullekomme hjem.Hvergangtelefonenringte,gikklydensometstøt gjennomkroppen.HunhåptedetvarRhyssomringtefor åsiataltstobratil.Hunsåhamitravlegater.Hundrømte omåreddeham,omåmøtehamigjen,omentårevåtgjenforening.Konstantgjenopplevdehundendagenitankene, menhunbleværendehjemmeistedetforådraut,ellerhun tokRhysogPatrickmedsegistedetforåetterlatedemhos aupairen–forandretnoe,hvasomhelst,foråforhindredet somskjedde.Manblirikkekvittdet,saBrooketilmeg.Det ernoemanalltidbærermedseg.Manklarerkanskjeåløpe noenskrittforan,mendendageneralltidtilstede,banker påskulderenens,napperiermet.»

Myronsatthelturørlig.

«Jegvisstealtdette,såklart.Deterikkenoenyttatforeldrelider.Brookeholdersegutroliggodt.Hunersterk. Mentingharforandretseg.»

«Hvamenerdu,’forandretseg’?»

«Detmåtaslutt.»

«Hvamenerdu?»

«DetvarBrookestilståelse.Nårtelefonenringer,vetdu hvahunhåperpå?»

Myronristetpåhodet.

«Atdetskalværepolitiet.Atdeendeligharfunnetliket avRhys.Skjønnerduhvajegsier?Uvitenheten–håpet–er blittvondereenndøden.Ogdetgjørbaredennetragedien destomerforferdelig.Deterillenokåfåenmortilålide pådenmåten.Mendette,tilstohun–åønskeatdetbare skaltaslutt,sammehva–varendaverre.»

Desattistillhetenlitenstund.

SåsaWin:«SådudenKnicks-kampen,eller?»

«Morsomt.»

«Dumåløsnelittpåsnippen.»

«Hvorskalvi?»

«TilbaketilKing’sCross.»

«Derduvirkeligikkekanvisedeg.»

«Jegerusedvanligkjekk.Folkhuskermeg.»

«Altsåtrengerduminhjelp.»

«Deterbrafraværetmittikkeharsløvetdeskarpeetterforskningsredskapenedine.»

«Såfortellmegalt,»saMyron.«Laossleggeenplan.»

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Hjem av Harlan Coben by Cappelen Damm AS - Issuu