rødt blad. Herman må le høyt. Tønne har ham allerede i kikkerten, løfter pekestokken, skyter underleppen fram og blåser kritt av nesen. – Til tavlen! Herman går sakte mellom pultene. Han lurer på hva Tønne skal spørre om idag; hvor høy Monolitten er, hvor mange mager kua har og hva de er gode for, eller om granens vei fra skogen til møbel. Herman kjenner at han blir mindre og mindre, snart rekker han ikke til sine egne knær, og når han er framme ved kateteret er han så liten at han kan speile seg i Tønnes høyre sko, og han kommer på at idag skal han klippe seg. Herman får et kritt i hånden, det er svært som en tømmerstokk, og hvordan skal han rekke opp til tavlen? Det lukter ikke helt godt der nede ved Tønnes føtter. Kanskje han må tegne Afrika, eller hele Eidsvoldsbygningen med flagget til topps, eller kanskje han må henge ut av vinduet etter venstre øre? Det er i alle fall bra de har klasserom i første etasje. – Skriv en i med prikk over! sier Tønne. Nå hadde han flaks. Herman vokser straks minst en meter, treffer tavlen med krittet, tegner en strøken i og skrur inn en solid prikk. – Og hva er dette? – En i med prikk over, sier Herman fornøyd. – Lyver du? Herman blir svært forvirret, ser fra tavlen til læreren og tilbake igjen. Tønne bøyer seg over ham som et forspist spørsmålstegn. – Jeg ba deg skrive en i med prikk over. Husker du det? – Man er ikke glemsom. – Er du frekk! – Jeg er Herman Fulkt. Tønne gir liksom opp, tar krittet fra ham og lener seg tungt mot tavlen hvor han tegner enda en prikk over i’en. – Når jeg ber dere skrive en i med prikk over, skal det være to prikker over! Glem aldri det! 18
Issuu converts static files into: and more. Sign up and create your flipbook.