Page 1


Helvete_Materie.indd 2

24.04.2019 13:59


Erlend Loe

H E LV E T E

illustrasjoner:

Kim Hiorthøy

Helvete_Materie.indd 3

24.04.2019 13:59


4

Helvete_Materie.indd 4

24.04.2019 13:59


Rakel hadde hatt et tøft år, men hun var ikke lei seg, men hun var litt lei seg likevel. I partallsuker hadde Rakel mye tid som hun ikke visste hva hun skulle gjøre med. Men hage hadde hun. En liten hage, en sliten spade og altfor mye tid. Ingenting av det følgende ville ha skjedd dersom Rakel hadde latt være å grave ut et blomsterbed mellom gjerdet og bringebærbuskene. Men det var hun nødt til. Og derfor måtte det skje. Men det visste hun ikke da hun stakk spaden i jorden. Det er så mye man ikke vet. Dessverre. Og heldigvis. Rekkehusets forrige eiere hadde latt spaden stå igjen. I skjulet i enden av hagen. En spade i det lavere kvalitetssjiktet. Av den typen som ruster litt før man hadde trodd. Før bodde Rakel i hus med mann og stor hage. Men så fortalte mannen, det kunne vel være omtrent et år 5

Helvete_Materie.indd 5

24.04.2019 13:59


siden, at han hadde møtt en annen, Rakel fikk bestemt inntrykk av at det dreide seg om en kvinne, og at forholdet mellom mannen og Rakel fra nå av enten måtte ha plass til en tredjeperson eller termineres helt og holdent. Hun syntes det første alternativet virket både upraktisk og emosjonelt utfordrende, så hun valgte det siste. Stresspregede tilstander dominerte tiden som fulgte. Ungene ble informert og likte naturlig nok situasjonen dårlig. De ville ha foretrukket at alt var som før. En ny partner skaper uro for unger. For voksne også, egentlig. Det blir rikelig med uro til alle. Huset ble solgt på rekordtid. Alt som før ikke hadde flytt, fløt. Gråting. Brannslukking. Alt ordner seg. Dette skjer med folk hele tiden. Alt blir fint igjen. Om en stund. Men det skjønte jo alle at det ikke kom til å bli. Rakel sov ikke. Fikk ikke i seg mat. Surret rundt og ante ikke opp og ned på noe. Jobbet hardt for å slippe å føle. Maniske treningssenterbesøk. Kanskje kunne det dukke opp et annet menneske, tenkte hun, muligens en mann, helst en mann, på sikt, etter hvert, med tid og stunder, i beste fall, hvem vet. Slike tanker rant ut med svetten og nedover ryggen hennes. Men hvis det skulle skje, dersom, så fremt, i fall, gjaldt det 6

Helvete_Materie.indd 6

24.04.2019 13:59


7

Helvete_Materie.indd 7

24.04.2019 13:59


å være klar, rent kroppslig, men også mentalt. I balanse, helst. Plutselig skjer det. Sa venninnene. Hun lengtet etter at noen skulle stryke og knuge henne. Det var lenge siden sist. Stryke henne på huden. På ryggen. På låret også. Eventuelt. Visninger. Visninger. Fine steder hun ikke hadde råd til og stygge som hun kunne få, men ikke ville ha. Meglere med dyre sko. Lister. Budrunder. Hun ble irritert av at meglerne ville være venner med alle. De må velge. Enten liker de kjøperen, eller så liker de selgeren. Å være begges venn er en umulighet.

8

Helvete_Materie.indd 8

24.04.2019 13:59


Til slutt dukket det opp et rekkehus hun ikke ville ha, men med en gang skjønte at hun kom til å kjøpe. Samme postnummer. Samme skolekrets. Riktig antall soverom. En hageflekk. Perfekt uten å være det. Identitetsforskyvning. Fra husmenneske til rekkehusmenneske. To fundamentalt forskjellige størrelser. Som natt og dag. Ingen enkel prosess, men hun måtte gjennom det, på godt og vondt, dog mest på vondt. Kroppen hennes måtte smeltes om og helles i en ny form. Og stivne der. Prosessen tok tid. Ah, prosesser, tenkte Rakel. Alltid prosesser.

Sekundene, minuttene, månedene gjorde Rakel til et rekkehusmenneske. I en grønn rekke med fire enheter. Rekken burde vært rød, syntes Rakel. Eventuelt blå. Men det var ikke så farlig, men litt. Men ikke nok til at hun kom til å foreslå det på generalforsamlingen i borettslaget. Det var noe med å ligge litt lavt i starten. 9

Helvete_Materie.indd 9

24.04.2019 13:59


Rekkehusmennesker må ligge lavt de første årene. Det står i vedtektene. Tredjepersonen viste seg, ganske riktig, å være en kvinne. Med perlende latter. Ikke så veldig mye penere enn Rakel, men kanskje litt. Men yngre, det var hun. Hun skulle for eksempel ikke snart bli femti. Men det skulle Rakel. Og det gjorde henne livredd. Stiv av skrekk. Treningssenter. Yoga. Turer i skog og mark. Gjennomstiv av angst. Føkkings femti. På datingnettstedene skrev hun førtisju. Noen ganger førtiseks. Hvor hadde årene blitt av? Hvor i all verden hadde de blitt av? Og det at hun hadde brukt dem på en verdiløs mann, gjorde henne rasende. Hun møtte et par menn på kafé, for å teste kjemien, som de hadde skrevet på nettet. Kjemien var midt på treet. Eller litt under. Rakel hadde uansett alltid vært skeptisk til kjemi. Kom opp i det til muntlig på ungdomsskolen. Det hadde gått til helvete. Men tredjepersonen hadde en letthet over seg. Som om alt var greit. Rakel hadde snarere en tyngde. Som om ingenting var greit. Hun skjønte godt at lettheten var mer tiltrekkende. Dessuten var Rakels latter ikke perlende. Men vanlig. Helt uten perler. 10

Helvete_Materie.indd 10

24.04.2019 13:59


Ikke rart mannen hadde gått lei. Når han sa noe morsomt, hadde Rakel ledd med den vanlige latteren sin. Mens tredjepersonen lo med den perlende latteren. Rakel hadde ingen problemer med å forestille seg hvor fint det hørtes ut. Perlende latter åpner for alt mulig. Vanlig latter lukker og låser.

Tiden løste seg opp. Hun måtte lære årstider og måneder på nytt. Ante ikke at det var så mange av dem. Den ene etter den andre. Uten ende. Tanken på bursdagen gjorde henne kvalm. Hun tilbrakte tid foran kvalmehyllen på apoteket. Sliter du med kvalme? Vi har det du trenger mot reisesyke eller kvalme til en fast lav pris. Men det hadde de jo ikke. Hennes kvalme var en kvalme som motsto alt. Multiresistent monsterkvalme. 11

Helvete_Materie.indd 11

24.04.2019 13:59


På den andre siden av femti fantes bare nedoverbakker og kjedeligheter. Krenkelser uten ende. Praktikaliteter. Uelastisk hud. Ekstaseløshet. Rydde for å dø. Ingen morsomheter, ingen letthet eller magi. Null morgener hvor hun ble nødt til å klype seg i armen fordi hun var så lykkelig at hun hadde problemer med å tro det var sant. På toppen av alt ble det jul. Som om det ikke var ille nok fra før. En sånn annenhver-jul-jul hvor ungene skulle være hos faren til en eller annen juledag klokken fjorten. Rakel orket ikke å gjøre noe julete overhodet. Moren trodde hun var hos en venninne. Venninnen trodde hun var hos moren. Pledd. Sofa. Filmer. Serier. Kavalkader. Visesang. Wienervals. Drinker. I rekkehus drikker man. Ikke i hus. Men i rekkehus. Alle som bor i rekkehus drikker. Mest vin, men også noen små drinker. Og noen store. Spesielt i julen. Men egentlig hele året. Døgnet løste seg opp. Ute ble det lyst og mørkt litt når som helst. Tilsynelatende uten noe fornuftig system. Da ungene kom fjerde juledag, hadde Rakel snudd døgnet på hodet. Hun lot dem sitte med pc-ene sine så mye de ville og gikk ikke ut med dem selv om det snødde fint og mykt. Vi som bor i rekkehus går ikke 12

Helvete_Materie.indd 12

24.04.2019 13:59

Profile for Cappelen Damm AS

Helvete  

Nyskilte Rakel har flyttet fra enebolig til rekkehus og har barna i oddetallsuker. I partallsukene har hun mye tid og en dag bestemmer hun s...

Helvete  

Nyskilte Rakel har flyttet fra enebolig til rekkehus og har barna i oddetallsuker. I partallsukene har hun mye tid og en dag bestemmer hun s...