Helt sant!

Page 1



HELT SANT!

HELTSANT_innmat.indd 1

26.07.2019 13:26


HELTSANT_innmat.indd 2

26.07.2019 13:26


ÅSHILD SKADBERG & TARJE HOLTVEDT

HELT SANT!

utrolige hendelser fra verdenshistorien

HELTSANT_innmat.indd 3

26.07.2019 13:26


HELTSANT_innmat.indd 4

26.07.2019 13:26


INNHOLD

HELTSANT_innmat.indd 5

7

dansen som smittet

15

333 år på havets bunn

23

kongen som spiste seg i hjel

29

sauen som kunne fly

35

potemkins kulisser

45

skrekksommeren

51

en sjiraff i paris

59

gutten fra mørket

65

dronningen av niagara

73

verdens vanligste kosedyr

79

juksemakere på hjul

85

da «mona lisa» ble stjålet

91

synkefri sjøkvinne

99

verdens siste vandredue

107

faraoens forbannelse

115

fjellet som fikk fjes

125

trollmannens siste show

133

kriminell kunst

141

dyr i verdensrommet

149

den glemte soldat

26.07.2019 13:26


ieter tneren P vde Da kuns e r le l den eld middelBruege , var 8–1569) emier over. 2 5 1 . a c ( epid s danse ange alderen likevel m ordan e d g la l Bruege viste hv ner som e for seg, jo s a r t s n illu pidemie g deres han så e eo d e t it sm med de e. hjelper

6

HELTSANT_innmat.indd 6

HELT SANT

26.07.2019 13:26


M O S N E S N DA T E T T I SM

151

8

ed ns Europa, rev m re e ld la e d id m om e. pest raste gjenn se n a d g li te til føttene blødd k y se n fr a d En å l ti m e ng d ennesker og tva m se lø e lp je h g se

se for deg middelalderbyen Strasbourg i 1518: En skyhøy katedral til ære for Gud, der prestene snakket strengt om himmel og helvete. Rundt katedralen lå de trange gatene med bindingsverkshus. Her vrimlet det av håndverkere, kjøpmenn, munker, nonner og tiggere. Tilreisende bønder solgte mat på byens torg, men prisene var skyhøye etter flere uår med flom, haglbyger og tørke om hverandre. Overalt kunne man se utmagrede, sultne mennesker, noen av dem ravende sinnssyke, mange med groteske sår og byller.

DANSEN STARTER En varm sommerdag, 14. juli 1518, rammet enda en prøvelse Strasbourg: Den fryktede dansepesten. Det hele startet i huset til familien Troffea, forteller samtidens historieskrivere. Herr Troffea hadde bedt Fru Troffea gjøre noe hun ikke hadde lyst til. Kanskje begynte de å krangle, kanskje smalt fruen døren igjen bak seg uten å si et ord. Det vet vi ikke. Men det som er sikkert, som mange øyevitner har skildret, er at Fru Troffea kom ut på den trange gaten og brått begynte å danse. En underlig, skremmende dans.

Paracelsus (1493–1541) var en berømt lege som levde på tampen av middelalde ren. Han drev også med alkymi (en blanding av kjemi og magi) og astrologi (spådommer basert på stjernehimmelen). Som lege reiste han rundt i verden for å lære av de t han så og hørte. Mye av det vi vet om danseepidemien i Strasb ourg er basert på Paracelsus ’ skrifter.

7

HELTSANT_innmat.indd 7

26.07.2019 13:26


Hun jumpet omkring uten musikk til å styre bevegelsene. Kroppen buktet seg, armene veivet. Det lange skjørtet og forkleet svingte rundt henne. Man kan tenke seg at det tradisjonelle hvite lintørkleet hun hadde på hodet, løsnet og falt av. Og at hun sparket av seg treskoene og fortsatte dansen barbeint på brosteinene. Herr Troffea kom etter og bad henne om å holde opp. På dette tidspunktet, skrev legen Paracelsus, virket det som fruen danset bare for å irritere mannen sin. Dans var nemlig noe av det verste Herr Troffea visste.

BLODIGE FØTTER Tilskuerne strømmet til, men Fru Troffea enset dem ikke. Det var som om hun var helt i sin egen verden, en dansende kropp uten hemninger. Denne kvinnen som vanligvis hadde travle dager med mange plikter i huset, hadde gitt seg helt over til dansegleden. Eller – var det egentlig glede? Var det ikke heller fortvilelse og desperasjon som pisket henne videre i den ville dansen? Folk som så på, begynte å lure på om Fru Troffea kanskje hadde mistet kontrollen, og rett og slett ikke klarte å stoppe. Kroppen hennes fortsatte å hoppe og sprette mens kveldsmørket krøp inn i bygatene. Til slutt falt hun utslitt sammen. Men det var ikke over. Grytidlig neste morgen våknet hun og fortsatte. Det hele virket mer og mer makabert. Fru Troffea danset mens svetten rant av henne. Føttene hennes hovnet opp og begynte å blø. Øynene var glassaktige, som i transe.

PESTEN SPRER SEG Tilskuerne, som nå hadde samlet seg i store horder, diskuterte seg imellom: Var hun drevet av hevnlyst overfor ektemannen? Var hun besatt av djevelen, eller hadde en av kirkens helgener kastet en velfortjent forban-

8

HELTSANT_innmat.indd 8

nelse over henne? Kunne det være en fysisk, ukjent sykdom som hadde rammet henne? Uansett årsak, dansen viste seg å være smittsom. I løpet av en uke ble 34 mennesker med i den kaotiske «dansetruppen» som herjet i byens gater. Byens myndigheter så seg nå nødt til å gripe inn. Dette måtte stoppes før enda flere ble revet med! Man kjente til at danseepidemier tidligere hadde herjet langs Rhinen og Mosel, og ville for all del unngå lignende oppstandelse. Myndighetene rådførte seg både med prester og leger, og i første omgang var det legenes råd som ble fulgt.

MISLYKKET BEHANDLING Diagnosen som ble satt av Strasbourgs leger i 1518, var «overopphetet blod». Det varme blodet kunne visstnok skape en sterk trang til å danse. Og for å bli kvitt det varme blodet, måtte man rett og slett danse det av seg. «Med ondt skal ondt fordrives», var tanken. Myndighetene satte opp to store plattformer, én på byens hestemarked, den andre på kornmarkedet. Her ble de dansende samlet. Nå var det om å gjøre å få dem til å bevege seg så iherdig at de fikk kvittet seg med sykdommen mest mulig effektivt. Musikere fikk jobben med å holde dem gående. Trommer, feler, fløyter og horn skulle holde tempoet oppe. Profesjonelle dansere ble også leid inn, for å sørge for at ingen tok pauser. «De danset dag og natt med de stakkars menneskene», skrev ett av øyevitnene. Behandlingsmetoden virket helt imot sin hensikt. Stadig flere publikummere kastet seg inn i dansen. Mot slutten av august var 400 mennesker smittet av dansepesten. De danset desperat og fortvilet, og når de kom til seg selv i korte øyeblikk, ropte de om hjelp til å slutte. I en periode døde 15 hver dag av utmattelse, ifølge en av historieskriverne.

HELT SANT

26.07.2019 13:26


En av m iddelalderen s d anseepidem ier, slik Pieter Bruege l d.e. for e stilte seg at d et foreg ikk.

DANSEN SOM SMITTET

HELTSANT_innmat.indd 9

9

26.07.2019 13:26


På 1500 folk at fl -tallet trodde ere ulik kunne k e helgen urere u er frivillig både i fo e beveg rbindels elser, e med d og epile ansesyk psi. Illu e strasjon epileptik en viser e på pileg re og deres hje lp rimsreis e til en s ere av Den t atue hellige Willibr ord i Luxem bourg.

NYTT FORSØK Da legene måtte gi opp, tok presteskapet over. De som var verst rammet av dansesyken, ble buntet sammen og fraktet vekk i en hestekjerre. Målet lå tre dagsreiser utenfor Strasbourg: En hellig grotte i Saverne, ved et fjellpass i Vosges-fjellene, viet til helgenen Sankt Vitus. Sankt Vitus var en av «de fjorten nødhjelperne» – kristne helgener man kunne be til for å få hjelp mot ulike sykdommer og plager. Sankt Vitus ble regnet som dansernes, skuespillernes og epileptikernes helgen. Både frivillig dans og spastiske, ukontrollerte bevegelser ble knyttet til Sankt Vitus.

10

HELTSANT_innmat.indd 10

I grotten ble de dansesyke plassert under et bilde av helgenen. De fikk små kors i hendene og røde sko på føttene. Prestene malte kors på skoene med hellig olje, og dynket dem med hellig vann. Luften var tett av røkelse og lavmælte, latinske velsignelser. I denne atmosfæren frisknet de dansesyke til. Da det ryktes at kuren virket, ble flere pasienter sendt fra Strasbourg til Sankt Vitus-helligdommen for å få behandling. Og da sommeren gikk mot slutten, i månedsskiftet august/september 1518, ebbet dansepesten ut. Den dukket opp igjen noen få ganger i tiårene etterpå, men siden midten av 1600tallet har det ikke vært registrert noen utbrudd.

HELT SANT

26.07.2019 13:26


HVORFOR DANSET DE? I ettertid har både historikere og medisinere forsøkt å forstå dansepesten. De fleste er enige om at de dansende har vært i en ufrivillig transe. Men hvorfor? Den moderne forklaringen er at menneskene i Strasbourg i 1518 var under et sterkt psykisk press. Uår, sult og en rekke livsfarlige sykdommer – som syfilis, kopper, spedalskhet og byllepest – hadde rammet dem usedvanlig hardt i tiden før dansepesten brøt ut. Samtidig var de veldig religiøse, og trodde

fullt og fast på at helgener som Sankt Vitus kunne straffe dem hvis de ikke levde etter Guds ord. Flere tidligere tilfeller av dansepest i samme område – langs Rhinen og Mosel – gjorde dessuten at hysterisk, ukontrollert dans var en «forbannelse» man allerede kjente til. I andre tider, på andre steder, får folks sammenbrudd helt andre uttrykk. Historieprofessor John C. Waller forklarer det slik: Selv når folk mister kontrollen, gjør de det på en måte som passer inn i deres egen kultur.

urg var Strasbo ndelsby g ha en livli elalderen. dd i i senm sjonen llustra tten i e n n e D slu yen på viser b 0-tallet. av 140

DRONNINGEN AV NIAGARA

HELTSANT_innmat.indd 11

11

26.07.2019 13:26


De dans som var ende dansepe smittet av st, gikk troli inn i en ufrivilli g g transe.

DANSEEPIDEMIER Det var mange utbrudd av danseepidemier i løpet av middelalderen. Noen er glemt, men disse er blant dem vi kjenner til: 1020-tallet: Bønder begynte å synge og danse rundt en kirke i Bernburg i Tyskland, og forstyrret dermed julegudstjenesten. 1237: En stor gruppe barn reiste fra Erfurt til Arnstadt i Tyskland – en tur på ca. 20 kilometer – mens de hoppet og spratt og danset hele veien. Eventyret «Rottefangeren i Hameln» (om en fløytespiller som lurer med seg barn inn i en grotte) kan ha rot i denne hendelsen. 1278: 200 mennesker danset på en bro over elven Maas, som renner gjennom Tyskland, Frankrike og Belgia. Broen kollapset, men mange av de overlevende ble helt friske igjen etter å ha besøkt en Sankt Vitus-helligdom i nærheten. 1370-tallet: Flere utbrudd, både i England, Tyskland, Frankrike og Nederland. 12

HELTSANT_innmat.indd 12

14. juni 1374: Et stort utbrudd i Aachen i Tyskland, som spredde seg til både Frankrike, Italia og Luxembourg. 1418: Et utbrudd i Strasbourg etter at folk hadde fastet (latt være å spise av religiøse årsaker) i en lengre periode. 1428: To utbrudd i Sveits. En munk danset til han døde i byen Schaffhausen, og en gruppe kvinner danset hysterisk i Zürich. 1518: Fru Troffea i Strasbourg utløste det mest kjente utbruddet av dansepest. 1536: En gruppe barn danset som gale i Basel i Sveits. 1551: En enkelt mann danset i Sachsen-Anhalt i Tyskland. 1600-tallet: Flere tilfeller av kvinner som danset til de kollapset i Sankt Vitus-kapellet ved byen Ulm i Tyskland. En kvinne skal ha danset hvert år i mai måned i 20 år, en annen i 32.

DRONNINGEN AV NIAGARA

26.07.2019 13:26


A V H ? Strasbourg: By i Frankrike, ved grensen til Tyskland. Katedral: Viktig kirke. Katedralen i Strasbourg ble påbegynt i ca. 1180 og ble bygget videre på i flere hundre år. I 1518 var denne katedralen verdens nest høyeste bygning med sitt tårn på 142 meter, og fra 1647 til 1874 var den verdens aller høyeste. Bindingsverkshus: Hus bygd med «skjelett» av tre, mens hulrommene er fylt med mur. Byggemåten ble utviklet i Vest-Europa i middelalderen (ca. år 500 til 1500). Uår: År med svært dårlige avlinger av korn, grønnsaker og frukt, oftest på grunn av vanskelige værforhold. Kan føre til matmangel og sult. Parcelsus: Født i Sveits, levde fra 1493 til 1541. En berømt lege som reiste mye omkring i verden og skrev om sine erfaringer. Kom til Strasbourg og skrev om dansepesten seks–syv år etter at den hadde foregått.

HELTSANT_innmat.indd 13

Transe: Halvbevisst eller ubevisst tilstand der man har mindre kontroll over atferd og vilje enn vanlig. Kan utløses av for eksempel hypnose, sterke følelser, religiøse opplevelser og rusmidler. Helgener: Mennesker som levde så gode kristne liv at kirken etter deres død kunne fastslå at det egentlig ikke var han eller hun som hadde levd, men Jesus som hadde levd gjennom dem. Man skriver navnet deres med «sankt» (= hellig) før fornavnet, og dropper etternavnet. Danseepidemier: En epidemi er et utbrudd av en svært smittsom sykdom som rammer mange mennesker. I middelalderen ble ordene «pest» og «epidemi» brukt om hverandre. Før den store danseepidemien i 1518, hadde det vært flere lignende utbrudd av ukontrollert dansing i Vest-Europa, fra 1300-tallet og fremover. Rhinen og Mosel: To store europeiske elver som renner gjennom blant annet Frankrike og Tyskland.

itus Sankt V en kristen er t –303) spesiel (ca. 290 skulle være g som tikere o helgen hjelpe epilep å dansegod til . Under g i 1518 e k y s e r dans rasbou nok ien i St sst m i e v d i e p k e sesy e n a d e ppsøkt ble d da de o llige t e d e r s he helb lgenen et av he eder. st

Sankt Vitus: Personen Vitus skal ha levd rundt år 300 på Sicilia. Han døde som følge av de romerske keisernes forfølgelse av kristne på den tiden, og ble kåret til helgen og «nødhjelper». I Tyskland i senmiddelalderen (1300- til 1500-tallet) var det vanlig å danse foran statuer av Sankt Vitus. Epileptikerne: En epileptiker er en person med epilepsi, en nevrologisk sykdom som gir ulike typer anfall, inkludert krampeanfall med ukontrollerte bevegelser. I Norge har 45.000 mennesker epilepsi.

26.07.2019 13:26


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.