Denne Heldiggrisen tilhører
Til Oscar og Rui. Alltid. Takk for kjærlighet, tålmodighet – og brødskiver under dørsprekken! Takk også til Snr. Augusto som sådde et tankefrø. Jeg er en ekte heldiggris!
Det var en gang en liten landsby som klorte seg fast i en fjellskrent ved havet. De som bodde der, var så fattige at de ikke hadde annet å spise enn sild og kalde poteter – selv på julaften.
Presanger hadde de ikke råd til. Og ingen i landsbyen gledet seg til jul. Men en vakker desembermorgen fikk presten en god idé!
– Hvis alle sammen spleiser, får vi råd til å kjøpe en gris som vi kan slakte og spise til jul, sa han. – Genialt! jublet de andre. De løp hjem for å hente sparebøssene sine. Og da pengene var talt opp, var det akkurat nok til en gris.
Presten skulle kjøpe grisen. Det var tross alt hans idé! Han dro av sted til markedet med det samme.
Kjøp den
STØRSTE purka du finner!
Nå fikk landsbyboerne det travelt, kan du tro.
Alle sammen gledet seg til julens festmåltid!